Konsesjonens formål er å sikre et landsdekkende tilbud om formidling av leve­ringspliktige tjenester til rimelig pris og til god kvalitet.

Konsesjonen omfatter postlovens geografiske virkeområde og krav knyttet til det landsdekkende postnettet og de leveringspliktige tjenestene.

Posten skal sikre alle brukere et godt og likeverdig tilbud i alle deler av landet.

Posten skal tilstrebe universell utforming av de leveringspliktige tjenestene, det vil si at tjenestene blir utformet på en slik måte at de kan nyttes av alle brukere.  Posten skal involvere de funksjonshemmedes organisasjoner i arbeid som vil ha betydning for brukernes tilgjengelighet til de leveringspliktige tjenestene.

De leveringspliktige tjenestene, jf. del 3, skal være tilgjengelige for befolkningen i hele landet gjennom et landsdekkende postnett.

Det skal være minst ett fast ekspedisjonssted i hver kommune.  Ekspedisjonsste­dene skal være åpne alle hverdager (alle dager unntatt søn- og helligdager).  Åpnings­tidene skal tilpasses de lokale behov.

Post- og teletilsynet kan gi dispensasjon fra kravene i første ledd dersom de etter en helhetsvurdering vil medføre en urimelig byrde for Posten.  Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til brukernes behov for faste ekspedisjonssteder.

Posten skal sikre god tilgjengelighet gjennom et tilstrekkelig antall innsamlingspost­kasser.

Posten skal, under forutsetning av at mottaker har satt opp utleveringspostkasse eller annen egnet innretning, utlevere leveringspliktige uregistrerte sendinger og hen­temeldinger til alle mottakeres postadresse (bosted/fysiske adresse), jf. postloven § 5 annet ledd bokstav b).  Med uregistrerte sendinger menes sendinger som ikke er regi­strerte, jf. postforskriften § 2 h).

Nærmere regler om utleveringssted følger som vedlegg 1.  Posten skal tilstrebe enighet med mottakeren(e) ved endret plassering av utleveringspostkasser.  Post- og teletilsynet kan gi dispensasjon fra reglene i vedlegg 1 dersom disse etter en helhets­vurdering medfører en urimelig byrde for Posten.

Dersom utleveringspostkasse eller annen egnet innretning ikke er satt opp på sted som Posten anviser, eller mottaker ikke ønsker utlevering der, skal sendingene utleve­res på nærmeste faste ekspedisjonssted.  Posten kan returnere uavhentede postsen­dinger etter to uker.

Funksjonshemmede skal få utlevert sendinger nærmere enn det som følger av punkt 2.4.1 første ledd i den utstrekning den funksjonshemmede har problemer med tilgang til utleveringspostkasse og husstandsmedlemmer ikke kan hente sendingene.  Utleveringspostkasse skal plasseres ved inngangsdør til bolig dersom behovet tilsier det.

Post- og teletilsynet skal varsles om omlegginger av de faste ekspedisjonssteder og vesentlige endringer i landpostruter så snart som mulig og senest innen 2 måneder før de iverksettes.  Det skal dokumenteres at kravene i konsesjonen oppfylles og re­degjøres særskilt for konsekvensene for brukerne med hensyn til tilgjengelighet.

Brukerne skal på hensiktsmessig måte varsles om omlegginger av de faste ekspe­disjonssteder, og vesentlige omlegginger i landpostruter og om mulig innsamlingspost­kasser senest 2 måneder før de iverksettes.  Varsling kan unnlates dersom omlegging åpenbart innebærer bedret tilgjengelighet for alle brukergrupper.

Posten skal tilby formidling av følgende adresserte sendinger ved alle postkontorer, Post i Butikk og i alle landpostruter:

• prioritert brevpost inntil 2 kg,
• uprioritert brevpost inntil 2 kg,
• lettgods inntil 20 kg.

Sendinger som nevnt i første ledd skal tilbys til og fra utlandet.  Posten kan stille krav om et minste antall sendinger ved formidling av uprioritert brevpost.

Formidling av farlige sendinger omfattes ikke av leveringsplikten.

Posten skal tilby formidling av aviser og blad i abonnement inntil 2 kg som priori­tert og uprioritert brevpost.

Post- og teletilsynet kan gi dispensasjon fra kravene i første ledd dersom de etter en helhetsvurdering vil medføre en urimelig byrde for Posten.  Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til brukernes behov for tjenestene.

Når Posten tilbyr én tjeneste som oppfyller kravene i første og annet ledd, kan Post- og teletilsynet i særlige tilfeller gi tillatelse til at en tilsvarende tjeneste ikke skal regnes som leveringspliktig.

For leveringspliktige sendinger jf. punkt 3.1, skal Posten tilby:

• ettersending til midlertidig adresse,
• ettersending i minst 1 år ved varig adresseendring,
• retur av sendinger til avsender ved ukjent adressat eller dersom adressat ikke ønsker å motta sendingene,
• oppbevaring av sendinger i en periode på inntil 3 måneder.  Liggefrister for re­gistrerte sendinger skal overholdes med mindre annet er særskilt avtalt med avsender.

Sendinger som skal ettersendes skal videreformidles straks.  Kravene til fremsen­dingstid, jf. punkt 3.8.3, gjelder.

Post- og teletilsynet kan gi dispensasjon fra kravene i første ledd dersom de etter en helhetsvurdering vil medføre en urimelig byrde for Posten.  Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til brukernes behov for tjenestene.

Posten skal tilby formidling av verdibrev inntil 2 kg.  Posten plikter ikke å tilby for­midling av verdibrev ved kontraktspostkontorer, så lenge tjenesten tilbys ved minst ett annet sted i kommunen.  For sendinger til utlandet skal tjenesten tilbys i den grad Postens samarbeidspartner i mottakerlandet tilbyr slik formidling.

Posten skal tilby postoppkrav for sendinger inntil 20 kg innenlands.

Posten skal tilby formidling av rekommandert sending inntil 2 kg.

Post- og teletilsynet kan gi dispensasjon fra kravene i første og annet ledd dersom de etter en helhetsvurdering vil medføre en urimelig byrde for Posten.  Ved avgjørel­sen skal det tas hensyn til brukernes behov for tjenestene.

Når Posten tilbyr én tjeneste som oppfyller kravene i første og annet ledd, kan Post- og teletilsynet i særlige tilfeller gi tillatelse til at en tilsvarende tjeneste ikke skal regnes som leveringspliktig.

Posten skal for sendinger med blindeskrift, lydbøker og lignende mellom blinde/­svaksynte samt mellom blinde/svaksynte og godkjent institutt for blinde/bibliotek, tilby tjenestene angitt i konsesjonen punkt 3.1 første ledd litra a) og c) og 3.2 første ledd, uten å kreve vederlag fra avsender eller mottaker.  Kravet om vederlagsfrihet gjelder også formidling av uregistrerte prioriterte sendinger opp til 7 kg til utlandet.

Post- og teletilsynet kan gi dispensasjon fra kravene i første ledd dersom de etter en helhetsvurdering vil medføre en urimelig byrde for Posten.  Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til brukernes behov for tjenestene.

Posten skal tilby formidling av leveringspliktige tjenester angitt over i punkt 3.1 – 3.3 til kostnadsbaserte priser og på objektive, oversiktlige og ikke-diskriminerende vil­kår.  Tilsvarende krav gjelder for rabatter.

Prisene skal ikke inkludere betaling for tjenester, funksjoner eller ytelser som er unødvendige for tjenesten det er anmodet om.

Tjenester som kommer inn under enerettsområdet skal ha geografisk enhetsporto, jf. postloven § 5.  Portotakster for prioriterte brev innenlands innenfor enerettsområ­det skal godkjennes av Samferdselsdepartementet, jf. postforskriften § 10.  Forslag til nye priser skal forelegges departementet minst 4 uker før de offentliggjøres etter be­stemmelsene i punkt 3.7.

For leveringspliktige tjenester utenfor enerettsområdet vil kravet om kostnadsba­serte priser ivaretas gjennom en maksimalprisordning, jf. punkt 5.7.

Posten skal informere om leveringsvilkår for de leveringspliktige tjenestene.  Infor­masjonen skal totalt sett gi brukerne tilstrekkelig detaljerte og ajourførte opplysninger, særlig om priser, rabatter, fremsendingstider, frister for innlevering, klageadgang og ansvarsbetingelser.  Informasjonen skal gjøres tilgjengelig for brukerne gjennom faste ekspedisjonssteder, landpostruter, innsamlingspostkasser og på Postens internettsi­der.  Prinsippene i mållova skal følges så langt råd er, men likevel slik at det ikke ut­gjør noen ulempe av betydning i forhold til private konkurrenter.

Posten skal tilstrebe universell utforming av de ulike informasjonskanalene, dvs, at informasjonen blir utformet på en slik måte at den kan nyttes av alle brukere i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesiell tilpasning.

Post- og teletilsynet og brukerne skal varsles om prisøkninger for de leveringsplik­tige tjenestene så snart som mulig og senest 2 måneder før de iverksettes.  Post- og teletilsynet skal også informeres om hvordan brukerne varsles.

Innsamlingspostkasser skal tømmes daglig mandag til og med fredag og lørdag eller søndag.

Det skal opplyses om lokalt fastsatte innleveringsfrister alle steder der sendingene kan innleveres.

Prioritert brevpost og hentemeldinger skal utleveres alle hverdager (alle dager unntatt søn- og helligdager).  Kravet gjelder ikke for påskeaften.

Posten kan unnlate levering dersom det foreligger ekstraordinære omstendigheter.  Med ekstraordinære omstendigheter menes forhold som i en begrenset periode gjør det umulig eller urimelig kostnadskrevende å foreta utlevering alle hverdager.  Unnta­ket gjelder så lenge det foreligger ekstraordinære omstendigheter, og Posten skal så langt som mulig foreta utlevering på alternative måter.

Post- og teletilsynet kan gi dispensasjon fra kravene dersom det foreligger særlige geografiske forhold.  Med særlige geografiske forhold menes bosetninger på steder hvor det er umulig eller urimelig kostnadskrevende å foreta utlevering alle hverdager.  Spredt bosetning er som hovedregel ikke å regne som et særlig geografisk forhold.  Det skal kun unntaksvis gis dispensasjon for utlevering færre enn tre dager pr. uke.

Posten skal rapportere særskilt i årsrapporten, jf. punkt 7.2, om mottakere som ikke får utlevert prioritert brevpost og hentemeldinger alle hverdager.  Det skal angis hvilke løsninger som er valgt for hvert tilfelle.

Minst 85 % av innenlandsk prioritert brevpost skal være fremme innen dagen etter innlevering (D+1), mens minst 97 % skal være fremme innen 3 dager etter innleve­ring (D+3).  Kravet gjelder som gjennomsnitt for hvert kvartal.

Minst 85 % av tilsvarende sendinger til/fra land innen EØS skal være fremme innen 3 dager etter innlevering (D+3), mens minst 97 % skal være fremme innen 5 dager etter innlevering (D+5).  Kra­vet gjelder som gjennomsnitt for hvert halvår.

Minst 85 % av innenlandsk uprioritert brevpost og innenlandsk lettgods skal være fremme innen 4 dager etter innlevering (D+4), mens minst 97 % skal være fremme innen 6 dager etter innlevering (D+6).  Kravet gjelder som gjennomsnitt for hvert kvartal.

Sendinger som ankommer fra utlandet til Norge skal formidles innenfor de samme tidsfrister som tilsvarende innenlandske sendinger.  Det samme gjelder for den innen­landske behandlingen m.m. av sendinger til utlandet.

Post- og teletilsynet kan gi dispensasjon fra kravene i særlige tilfeller.

Posten har plikt til løpende å foreta objektive målinger vedrørende oppfyllelse av fastsatte krav til fremsendingstider.  Målingene for prioritert brevpost skal gjennomfø­res i henhold til gjeldende CEN-standarder for måling av fremsendingstid.  Kravet gjel­der ikke for avtalebaserte sendinger.  Posten skal rapportere til Post- og teletilsynet med kopi til Samferdselsdepartementet om måleresultatene herunder statistisk usik­kerhet for hvert kvartal innen utløpet av påfølgende måned, og innen utløpet av tredje måned etter hvert halvår vedrørende grensekryssende sendinger til/fra EØS.  Dersom kravene ikke er innfridd skal det redegjøres for årsakene til dette.  Kvartalsrapportens oversikt over kvalitetsmålinger på enerettsområdet skal være offentlig.  Posten skal betale kostnadene ved slike målinger.

Posten skal rapportere særskilt vedrørende andel sendinger som er forsinket.  Det skal bl.a. opplyses om fordelingen av forsinkelsene (andel dager forsinkelse) og årsa­ken til forsinkelsene.

Post- og teletilsynet kan stille krav til hvordan målinger skal utføres og hvem som skal utføre målingene.

Kryssubsidiering fra enerettsområdet til andre tjenester innenfor eller utenfor leve­ringspliktige tjenester er i utgangspunktet ikke tillatt.  Kryssubsidiering forekommer dersom inntektene til en produktgruppe dekker mer enn sine autonomkostnader1 samtidig som inntektene til en annen produktgruppe ikke dekker sine relevante kost­nader (merkostnader2 + alternativkostnader3).

Overskudd fra enerettstjenester i lønnsomme områder skal benyttes til å dekke underskudd i samme tjeneste i ulønnsomme områder.  Annen anvendelse av over­skuddet fra enerettsområdet kan bare gjøres der hvor kryssubsidieringen (sammen med bevilgning fra staten til kjøp av posttjenester) er et ledd i finansieringen av leve­ringspliktige tjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme for Posten.

Reglene i Del 2 "Krav til landsdekkende postnett" og Del 3 "Krav til tjenester", medfører merkostnader for Posten i forhold til en ren bedriftsøkonomisk lønnsom til­pasning.  Disse merkostnadene, samt merkostnader som oppstår som følge av reglene i punkt 3.4, 6.7 og 8.1, dekkes gjennom eventuelt enerettsoverskudd og/eller statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester.

Posten skal føre produktregnskap1 for de selskaper som etter lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap og lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) regnes som en del av selskapet.  Produktregnskapet avlegges på konsernbasis uavhengig av hvilket forretningsområde eller juridisk enhet av konsernet som leverer produktene/tjenestene.  Formålet med reglene er å sikre at Posten utar­beider et produktregnskap som skal kunne gi grunnlag for å vurdere om prisene for leveringspliktige tjenester og ikke-leveringspliktige tjenester innenfor enerettsområdet og leveringspliktige tjenester utenfor enerettsområdet er kostnadsbaserte2, og om ulovlig kryssubsidiering finner sted.

Posten skal utarbeide og vedlikeholde dokumentasjon av systemet for utarbeidelse av produktregnskap, herunder begrepsdefinisjoner, prinsipper som er lagt til grunn for kostnadsfordeling og beregningsmåter.

Produktregnskapet skal baseres på og avstemmes mot finansregnskapet, med unntak av finanskostnader og -inntekter som erstattes med kalkulatorisk rente1 på an­vendt kapital2.

Kalkulatorisk rente skal fastsettes etter anerkjente prinsipper og objektive krite­rier.  Produktregnskapet skal være revidert av ekstern revisor.  Revisor skal avgi en erklæring om at produktregnskapet er avlagt i henhold til kravene til produktregnskap, herunder kontrollere at produktregnskapet balanserer med og er avstemt mot revidert finansregnskap (revisjonsspor) og utføre kontroller av at utvalgte fordelingsnøkler, dataregistreringer og databearbeiding er i samsvar med reglene.

Prisenes forhold til kostnadene må vurderes skjønnsmessig, bl.a. sett i forhold til at Postens enerettsprodukter bør gi et enerettsoverskudd, at staten kjøper bedriftsøkono­misk ulønnsomme posttjenester, at tjenestene produseres i samproduksjon og at det er krav om geografisk enhetsporto for posttjenester innenfor enerettsområdet.

Alle Postens tjenester/produkter skal i produktregnskapet klassifiseres etter føl­gende hovedområder og resultatenheter:

For hver resultatenhet skal det lages oversikter over inntekter og kostnader, inklu­dert kalkulatorisk rente for kapitalbinding etter oppsett beskrevet nedenfor, jf. 5.4.

Post- og teletilsynet kan i tillegg til ovenstående rapportering be om spesifikke pro­duktkalkyler dersom dette er nødvendig for å avgjøre om prisene på leveringspliktige tjenester og enerettstjenester som ikke er leveringspliktige, er kostnadsbaserte.  Slike kalkyler skal settes opp basert på de samme prinsipper som øvrig produktregnskap, men kan bygges opp nedenfra på selvkostbasis og behøver ikke være avstembare mot finansregnskapet.

Produktregnskapet skal settes opp i henhold til oppsettet i vedlegg 2.

Avregningspriser mellom de ulike regnskapsmessige resultatenhetene skal identifi­seres, og internt salg/kjøp skal spesifiseres i noter til produktregnskapet.

Alle kostnader og inntekter skal fordeles fullt ut til de respektive resultatenheter.  Unntatt fra dette er eventuelle inntekter og kostnader som er av ekstraordinær karak­ter eller på annen måte gir et misvisende bilde av lønnsomheten ved driften1.  Slike eventuelle ekstraordinære poster skal fremgå av avstemmingen mot finansregnskapet og redegjøres for særskilt.  Det skal også gis en særskilt redegjørelse for anvendelse av enerettsoverskudd.

Kostnadene skal fordeles til de respektive resultatenhetene ved analyse av sam­menhengen mellom ressursbruk og resultatenhet.  Ved fordeling av ressursbruk skal årsaken til ressursbruken være retningsgivende2.  Så langt det er mulig skal kostna­der henføres direkte til resultatenhetene.  Der analyse av årsakssammenheng ikke gir grunnlag for dette, skal henføringen av kostnadene til resultatenhetene foretas ut fra allerede fordelte kostnader.  Felleskostnader skal fordeles på resultatenhetene ut fra allerede fordelte kostnader.  Kapital og kalkulatorisk rente skal beregnes og fordeles etter anerkjente prinsipper.

Interne ytelser på tvers av resultatenhetene skal inngå på samme måte som ytel­ser overfor tredjemann, eller til selvkost der hvor det ikke gir mening å bruke mar­kedspris.  Slike salg skal redegjøres for særskilt, og være dokumentert ved særskilte avtaler.  Inntekter fra leveringspliktig(e) tjeneste(r) som selges sammen med tjenes­te(r) ikke omfattet av leveringsplikt, skal godskrives leveringspliktig(e) tjenesten(e) med den listepris som ville være oppnådd dersom denne/disse hadde blitt solgt enkelt­vis.  Restbeløpet skal godskrives tjenesten(e) som ikke er omfattet av leveringsplikt.

Produktregnskapet skal følge kalenderåret og skal sammen med underliggende do­kumentasjon, herunder avstemming mot finansregnskapet og revisorerklæring, over­sendes Post- og teletilsynet innen tre måneder etter at finansregnskapet er fremlagt.  Årsrapporten skal ledsages av revisorerklæring.  Rapporten skal inneholde aktuelle kommentarer, herunder redegjørelse for eventuelle endringer i metoder eller grunn­lagsmaterialet for føring av produktregnskapet.

Oppstillingene for produktregnskapets hovedområder skal være offentlige.  Det er ikke krav om at resultatenhetenes oppstillinger skal være offentlige.

For leveringspliktige tjenester utenfor enerettsområdet skal kravet om kostnadsba­serte priser ivaretas gjennom en maksimalprisordning som tar utgangspunkt i pris­nivået ved konsesjonens ikrafttredelse.

Tjenester som er omfattet av ordningen, er listet i vedlegg 3.  Tjenestene skal vek­tes med tjenestens omsetningsandel for forutgående år.  Massesendinger omfattes ikke av ordningen.

Den nominelle prisendringen for tjenester omfattet av ordningen skal, totalt sett, ikke overstige endringene i Statistisk sentralbyrås lønnsindeks for heltidsansatte i samferdselssektoren (per 1. oktober hvert år).  Maksimalprisene tillates likevel bereg­net kumulativt i konsesjonsperioden.

For den enkelte tjeneste som omfattes, kan prisene maksimalt økes med lønns­indeksen pluss 7 prosentpoeng per år.  Posten kan i særlige tilfeller søke Post- og tele­tilsynet om tillatelse til å gjennomføre større prisendringer.

Posten skal dokumentere årlig til Post- og teletilsynet at kravene er oppfylt, jf. punkt 7.2.  Post- og teletilsynet følger opp ordningen løpende, herunder vurdere om tjenester kan tas ut av ordningen som følge av økt konkurranse eller som en tilsva­rende tjeneste etter bestemmelsene i punktene 3.1 og 3.3, og kan fastsette nærmere krav til maksimalprisordningen.

Posten skal ha en klageordning som gjør det mulig for brukerne å få behandlet et­hvert spørsmål om tjenester omfattet av denne konsesjon.  Kravet gjelder ikke grunn­leggende banktjenester (punkt 8.1).

Klageordningen skal være enkel å bruke, og skal sikre at klager behandles på en forsvarlig måte innen rimelig tid.  Postens avgjørelse i klagesaken skal begrunnes.  Posten skal opplyse sine brukere om klageadgangen, og årlig informere Post- og tele­tilsynet om omfanget av klager og om behandlingen av disse, jf. punkt 7.2.

Posten skal ha bestemmelser om klageordningen, herunder om organisering og saksbehandling.  Bestemmelsene skal godkjennes av Post- og teletilsynet, som kan pålegge endringer.

Posten skal ha en utleveringspraksis som oppfyller kravene i markedsføringsloven § 17.

Posten skal ha et system for behandling av sendinger som verken kan formidles til mottaker eller avsender grunnet feilaktig eller mangelfull adressering.  Posten har plikt til å motta ubesørgelige postsendinger fra postoperatører som selv ikke har etablert egen ordning for behandling av slike postsendinger.  Kostnader ved Postens behand­ling skal dekkes av den enkelte postoperatør som overleverer slike sendinger, jf. post­forskriften § 11.

Posten har rett til å bruke kronen i sin logo og til å bruke postflagget, jf. lov av 10. desember 1899 om Norges flag § 2 og kgl. res. av 21. oktober 1927.

Posten har tillatelse til å utgi og godta bruk av frimerker og andre frankeringsmid­ler der Norge eller Noreg forekommer, jf. postloven § 7 og kgl. res. av 31. august 2001.  Posten skal ha en ordning for innbytte av frimerker.

Posten har de rettigheter og plikter som følger av Verdenspostkonvensjonen, i den grad ikke annet er bestemt av Samferdselsdepartementet.

Posten skal bidra til å sikre behovet for posttjenester under beredskap, kriser og krigsforhold.  Samferdselsdepartementet kan stille nærmere krav til tjenestene.

Posten skal på hensiktsmessig måte informere brukerne om standarder som regu­lerer alminnelige vilkår for tilgang til leveringspliktige tjenester, inkludert kvalitetsstan­darder.

Post- og teletilsynet fører tilsyn med at kravene i postloven, postforskriften og denne konsesjonen overholdes, jf. postloven § 18.

Posten skal medvirke til gjennomføring av tilsynet, herunder gi tilsynspersonell uhindret adgang, samt fremskaffe opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre tilsyn.

I tillegg til varsling, jf. punkt 2.5 og 3.7 samt rapportering, jf. punkt 3.8.2, 3.8.4 og 6.1, skal Posten utarbeide en årlig rapport til Post- og teletilsynet over virksomhetens oppfyllelse av konsesjonsvilkårene.  I rapporten skal det også dokumenteres at mak­simalprisordningen, jf. punkt 5.7, oppfylles.  Kopi av årsrapporten skal sendes til Sam­ferdselsdepartementet.

Rapporten skal foreligge senest innen utgangen av første kvartal påfølgende år.

Brudd på konsesjonsvilkårene kan medføre tvangsmulkt, jf. postloven § 23.  Kon­sesjonen kan trekkes tilbake ved gjentatte eller vesentlige brudd på konsesjonsvilkå­rene, eller når andre forhold gjør det nødvendig, jf. postforskriften § 9.

Posten skal tilby grunnleggende banktjenester i sitt landpostnett, jf. lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett.

Konsesjonen gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2016.

Samferdselsdepartementet kan endre konsesjonsvilkårene til ulempe for Posten dersom endring i nasjonal lovgivning eller i Norges internasjonale forpliktelser gjør det nødvendig.  Endring kan videre skje dersom viktige samfunnshensyn tilsier det.

Endringer i konsesjonen gir ikke Posten eller andre rett til erstatning fra staten.

Samferdselsdepartementet kan gjøre vedtak om at konsesjonen skal falle bort tid­ligst ett år fra det er sendt forhåndsvarsel etter forvaltningsloven, jf. postloven § 4.