Definisjoner

I denne forskrift menes med:

• ELT (Emergency Locator Transmitter):  Nødpeilesender beregnet for luftfartøy.
• Automatisk:  Senderen er konstruert for å aktiviseres ved havari ved hjelp av en mekanisme (for eksempel G-bryter).
• ELT121:  Nødpeilesender som sender analogt signal på 121,5 MHz og 243 MHz.
• ELT406:  Fastmontert nødpeilesender som sender digitalt signal på frek­vensbåndet 406,0 til 406,1 MHz samt analogt signal på 121,5 MHz.
• PLB406 med GPS (Personal Locator Beacon):  Nødpeilesender med innebygd GPS-mottaker som sender posisjon på frekvensbåndet 406,0 til 406,1 MHz.

Definisjoner

• Disse forskrifter gjelder for ikke ervervsmessig luftfart (privatflyging) in­nenfor norsk område og uten norsk område når dette er forenlig med fremmed rett som skal få anvendelse, jf. luftfartsloven § 21, første ledd, og vedkommende som utfører slik luftfart er innehaver av:
  • Norsk luftsertifikat.  Hvor vedkommende benytter utenlandsk regi­strert luftfartøy kan det med vedkommende utenlandske myndighet avtales at andre forskrifter skal gjelde.
  • Utenlandsk luftfartssertifikat når vedkommende benytter norsk re­gistrert luftfartøy.  Det kan med vedkommende utenlandske myn­dighet avtales at andre forskrifter skal gjelde.
  • Utenlandsk luftfartssertifikat når vedkommende benytter utenlandsk registrert luftfartøy og det spesielt er avtalt med vedkommende utenlandske myndigheter at norske forskrifter skal gjelde.
• Forskriften gjelder ikke for ikke ervervsmessig luftfart som er regulert i forordning (EU) nr. 965/2012 som gjennomført ved forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner.

Generelt

• Fartøysjefen og andre flygebesetningsmedlemmer skal følge de lover, for­skrifter og fremgangsmåter for luftfart som er fastsatt av den stat innen hvis område det drives luftfart.
• Fartøysjefen er ansvarlig for sikker drift av flyet og for sikkerheten til alle ombordværende personer under flyging.
• Hvis en nødssituasjon, som bringer flyet eller personer i fare, nødvendig­gjør en handlemåte som medfører overtredelse av lokale forskrifter og fremgangsmåter, skal fartøysjefen uoppholdelig melde dette til vedkom­mende lokale myndighet og Luftfartstilsynet.  Fartøysjefen skal avgi rap­port angående overtredelsen til vedkommende stats behørige myndighet, hvis dette fordres i den stat hvor hendelsen inntreffer.  I slike tilfeller skal han også avgi utførlig rapport til Luftfartstilsynet.  Rapporten skal innsen­des snarest mulig og normalt innen 10 dager.
• Fartøysjefen er ansvarlig for å melde av til nærmeste behørige myndighet på hurtigst måte om luftfartsulykke med flyet som har til følge at personer kommer alvorlig til skade eller avgår ved døden, eller hvor flyet eller an­nen eiendom påføres betydelig skade.  (Jf. BSL D 1−3 Rapporteringsplikt).
• Medføring av sprengstoff, krigsskytevåpen, krigsammunisjon, eksplosive varer og annet farlig gods, unntatt det som er nødvendig for flyets betjen­ing og navigering eller for ombordværende personers sikkerhet, kan bare finne sted i samsvar med luftfartsloven § 1−12 og tilhørende forskrifter.

  Anm.:

  Brannfarlige væsker og faste stoffer, oksyderende stoffer, ets­ende væsker, brannfarlige og ikke brannfarlige komprimerte gasser, giftgass, giftvæske og giftige flytende og faste stoffer, tåregass, og radioaktive stoffer, skal blant annet betraktes som farlig gods.  Visse stoffer kan bli farlige når de anbringes i nær­heten av andre stoffer.  Forskrift om befordring av gods i luft­fartøy er tatt inn i BSL D 1−7.

• Hvis mer enn en flyger gjør tjeneste om bord skal det avgjøres hvem som er fartøysjef før flygingen påbegynnes.
• Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra denne forskrift.

Forberedelse og utførelse av flyging

• Bakkeinstallasjoner (Hjelpemidler)

  En flyging skal ikke påbegynnes før fartøysjefen ved hjelp av alle rimelige midler til disposisjon, har forvisset seg om at de hjelpemidler på land og/­eller vann som er nødvendige for en sikker gjennomføring av flygingen, er tilgjengelige.

  Anm.:

  «Rimelige midler» er ment å omfatte opplysninger som er til­gjengelige på avgangsstedet gjennom offisielle publikasjoner fra flygeinformasjonstjenesten eller er lett tilgjengelig fra an­dre kilder.  Tilgjengelige og direkte nødvendige hjelpemidler er ikke ment å omfatte katastrofeutstyr for brann- og redningstje­neste.

• Informasjon til ombordværende personer
  • Fartøysjefen skal sørge for at besetningsmedlemmer og passasje­rer er gjort kjent med plasseringen og bruk av:
    • Sikkerhetsbelter
    • Nødutganger
    • Redningsvester, hvis medføring av slike er påbudt
    • Oksygenutstyret, hvis det er bestemt at det skal medføres oksygen
    • Annet nødutstyr som forefinnes til individuelt eller felles bruk.
  • I fly med fast utstyr for VOR/ADF/ILS skal fartøysjefen gjøre alle personer om bord kjent med at transportable elektroniske appara­ter (radiomottaker, lydbåndopptaker etc.) ikke må anvendes under flyging når navigasjonsutstyret er i bruk.
• Forholdsregler for flyets luftdyktighet og sikkerhet

  En flyging må ikke påbegynnes før fartøysjefen har forvisset seg om at:

  • flyet er luftdyktig og registrert, og at gyldig luftdyktighetsbevis, re­gistreringsbevis, miljødyktighetsbevis – støy, flygehåndbok, radio­konsesjonsbevis samt reisedagbok eller annet tilsvarende godkjent dokument finnes om bord.  Innførte anmerkninger i reisedagboken eller tilsvarende skal vurderes for å forvisse seg om at eventuelle gjenstående anmerkninger ikke påvirker luftdyktigheten.
  • installerte instrumenter og utstyr i flyet er tilstrekkelig, alle ventede flygeforhold tatt i betraktning
  • flyets last er fordelt og ombordværende personer plassert slik at flyets tyngdepunkt ligger innenfor tillatte grenser
  • medført last er stuet og sikret slik at flyet ikke settes i fare under flygingen
  • flyets driftsbegrensninger, som fremgår av flygehåndboken eller an­net tilsvarende dokument, kan overholdes under den påtenkte flyg­ing
  • flyets propeller, vinger, stabilisatorer og rorflater er fri for rim, sne og is, med mindre fabrikanten av angjeldende flytype har godkjent noe annet
  • at fartøysjefen eller annen bemyndiget og kvalifisert person har un­dersøkt luftfartøyet for eventuell skade eller påkjenning som mate­riellet ikke er konstruert for og som kan ha betydning for luftdyktig­heten.  Med undersøkelse av luftfartøyet menes en gjennomgang av luftfartøyet for om mulig å avdekke skade eller påkjenning på luftfartøyet før, under eller etter flyging.  Oppdager man som følge av slik undersøkelse skade eller påkjenning på luftfartøyet, kan luftfartøyet ikke benyttes før luftdyktigheten er bekreftet av god­kjent vedlikeholdsinstans, jf. forskrift om vedlikehold og modifika­sjon av flymateriell, BSL B 3−2.
• Værrapporter og planlegging av flyging
  • En flyging må ikke påbegynnes før fartøysjefen har gjort seg kjent med alle tilgjengelige meteorologiske opplysninger som er nødven­dige for den påtenkte flyging.  Forberedelse for en flyging skal inn­befatte:
    • gransking av aktuelle værrapporter og værvarsel
    • planlegging av en alternativ fremgangsmåte dersom flygin­gen på grunn av værforholdene ikke kan gjennomføres slik som planlagt
    • utarbeidelse av en operativ flygeplan for all IFR-flyging og for VFR-flyging som skal utføres mer enn 50 NM fra start­plassen.
  • Operativ flygeplan i samsvar med pkt. 4.4.1 c) skal medføres og ajourføres under flyging og inneholde følgende opplysninger:
    • For VFR-flyging:

      Det som fremgår av Bilag 1 til disse forskrifter

      Anm.:

      Når reiseplanen innleveres for å oppnå alarm- og redningstjeneste, er det iht. BSL F 1−3 pkt. 3.3.1.3.1 krav om at reiseplanen skal være full­stendig.  Dette gjelder også opplysninger om al­ternativ flyplass for VFR-flygingen.

    • For IFR-flyging:
      • Det som fremgår av Bilag II til disse forskrifter og
      • minste sikre flygehøyde i samsvar med 4.4.3 for den planlagte strekning, samt værminima for be­stemmelsesstedet og alternative flyplasser hvis dis­se opplysninger ikke fremgår av rutehåndbok eller annen dokumentasjon som medfølger under flyg­ing.
  • Ved beregning av minste sikre flygehøyder for IFR-flyginger gjel­der følgende bestemmelser:
    • Flygehøydene må ikke ligge under se som måtte være fast­satt av den stat over hvilken flygingen foretas, med mindre de er spesielt godkjent av denne stat.
    • Flygehøyden skal beregnes for en korridor, som skal ha en bredde av minst 10 NM på hver side på den planlagte rute­trase, og strekke seg 10 NM forbi de enkelte ruteavsnitts endepunkter.
    • Ved beregning av korridorbredden skal det tas hensyn til de tilgjengelige navigasjonshjelpemidlers sannsynlige feilkilder på en slik måte at flyet når som helst under flygingen vil befinne seg innenfor de fastsatte korridorgrenser.
    • Flygehøyden skal ikke være mindre enn det høyeste hinder innenfor den beregnede korridorbredde pluss en hinderfri­het på:
      • 1000 fot hvis høyden av hinderet ikke overstiger 6000 for høyde over havet (MSL)
      • 2000 fot hvis høyden av hinderet overstiger 6000 fot over havet (MSL)
    • Ved salg av flygehøyde skal det alltid tas hensyn til de aktu­elle og forventede atmosfæriske forhold slik at den fore­skrevne hinderfrihet kan overholdes.
• Operative begrensninger som følge av værforholdene
  • For VFR-flyging

    Anm.:

    Sikt og skydekkehøyde som angitt i pkt. 4.5.1.1, 4.5.1.2 og 4.5.1.3 nedenfor gjelder for planlegging av flyging. Det er den dårligste del av tilgjengelige værobserva­sjoner/-informasjoner for beregnet passeringstid/an­komsttid som skal legges til grunn.  Under utførelse av flyging gjelder de minstekrav til flysikt og avstand fra skyer som fremgår av lufttrafikkreglene, BSL F 1−4.

    • En VFR-flyging som planlegges utført under skyer mer enn 50 NM fra startplassen, må ikke påbegynnes hvis det fra de tilgjengelige værobservasjoner/-informasjoner langs ruten som skal flyges VFR, fremgår at sikten og skydekkehøyden vil være mindre enn 5 km og 1000 fot.
    • En VFR-flyging over skyer – «on top» – er kun tillatt i dagslys og må ikke påbegynnes med mindre det forelig­ger værobservasjoner/-informasjoner som viser at føl­gende krav kan oppfylles under den aktuelle flyging:
      • Langs den rute eller del av ruten som skal flyges VFR, skal skyenes utstrekning og skikt være slik at det er mulig å gjennomføre flygingen i VFR-for­hold.
      • Ved bestemmelsesstedet eller i området rundt lan­dingsplassen, skal skymengden ikke overstige 4/8 i de skikt som flygingen planlegges utført over.
      • Ved bestemmelsesstedet eller i området rundt lan­dingsplassen, skal sikten og skydekkehøyden ikke være mindre enn 5 km respektive 1000 fot.
    • En VFR-flyging som planlegges utført i mørke og mer enn 50 NM fra startplassen, må ikke påbegynnes hvis det fra de tilgjengelige værobservasjoner/-informasjoner langs ruten som skal flyges VFR, fremgår at sikten og skydek­kehøyden vil være mindre enn 10 km og 2000 fot.
  • For IFR-flyging
    • En IFR-flyging skal med hensyn til tilgjengelige alterna­tive flyplasser planlegges slik at forskriftene i BSL D 1−11 (værminima) kan overholdes.
    • Innflyging og landing på en flyplass som ikke har god­kjent innflygingsprosedyre skal utføres i VFR-forhold (VMC).  Kan innflygingen ikke utføres i VFR-forhold, skal skygjennomgang foretas over et radiohjelpemiddel i nær­heten av flyplassen ned til en høyde av 1000 fot over høyeste hinder innenfor 8 km fra flyets beregnede posi­sjon.  Derfra foretas den videre flyging i VFR-forhold.
    • En flyging må ikke fortsette mot bestemmelsesstedet med mindre de siste foreliggende meteorologiske infor­masjoner viser at forholdene på denne flyplass (bestem­melsesstedet) eller på minst en alternativ flyplass ved beregnet ankomsttid vil være like gode som eller bedre enn de i BSL D 1−11 (værminima) angitte begrensninger for de innflygingsprosedyrer som kan komme til anven­delse.
  • Flyging under isingsforhold

    En flyging som skal utføres i kjente eller ventede isingsforhold må ikke påbegynnes, med mindre flyet har tilstrekkelig avisingsutstyr for slike forhold.

• Drivstoff- og oljeforsyning
  • En flyging må ikke påbegynnes med mindre det – under hensynta­gen til så vel de meteorologiske forhold som slike forsinkelser som kan ventes under flygingen – føres med tilstrekkelig drivstoff og olje til at flygingen kan gjennomføres på en sikker måte.
  • For VFR-flyging

    Det skal medføres minst tilstrekkelig drivstoff og olje til at flyet kan fly til bestemmelsesstedet og deretter i 45 minutter.

  • For IFR-flyging

    Det skal medføres minst tilstrekkelig drivstoff og olje til at flyet kan fly til bestemmelsesstedet og derfra til den alternative flyplass og deretter i 45 minutter.

• Oksygenforsyning

  Fartøysjefen skal sørge for at det ved flyging som skal utføres i høyde over 10 000 fot med fly uten trykkabin medføres tilstrekkelig mengde oksygen til å forsyne:

  • Besetningsmedlemmene for en hvilken som helst periode ut over 30 minutter når flygehøyden er mellom 10 000 og 13 000 fot, og
  • Besetningsmedlemmer og andre ombordværende personer så lenge flygehøyden er mer enn 13 000 fot.
• Nødssituasjon under flyging

  Hvis en nødssituasjon oppstår under flyging skal fartøysjefen sørge for at alle personer om bord instrueres i de nødprosedyrer og tiltak som situa­sjonen måtte kreve.

• Sjekkliste

  Fartøysjefen er ansvarlig for at de til flyet tilhørende sjekklister anvendes under flyging.

• Farlige forhold

  Når farlige forhold påtreffes underveis, skal det snarest mulig sendes melding om dette.  Slike meldinger skal inneholde alle opplysninger som kan være av betydning for andre luftfartøyers sikkerhet.

• Flygebesetningsmedlemmers fysiske og psykiske skikkethet

  Fartøysjefen er ansvarlig for at en flyging:

  • Ikke påbegynnes hvis et flygebesetningsmedlem er ute av stand til å utføre sine plikter på grunn av skade, sykdom, tretthet eller påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende mid­del.
  • Ikke fortsette forbi den nærmeste brukbare flyplass hvis beset­ningsmedlemmers evne til å utføre sine funksjoner er betraktelig nedsatt av tretthet, sykdom, mangel på oksygen eller andre årsa­ker.
• Bemanning i førerrommet
  • Under start og landing skal hvert flygebesetningsmedlem som inngår i den minimumsbesetning som fremgår av bestemmelsen i flygehåndboken, bemanne den plass som er avsatt for ham i førerrommet.
  • Underveis skal flygebesetningsmedlem, som inngår i den mini­mumsbesetning som fremgår av bestemmelsene i flygehåndbo­ken, forbli på sin plass i førerrommet.  En av plassene kan være ubemannet for kortere perioder når det er nødvendig av hensyn til flysikkerheten eller fysiologiske behov.
  • Flygebesetningsmedlem skal være fastspent med sikkerhets­belte når han er på sin plass i førerrommet.  Hvis skulderseler er montert i flyet skal disse benyttes under start og landing, i tillegg til sikkerhetsbelte.

Ytelseskrav og driftsbegrensninger for fly

• Fartøysjefen er ansvarlig for at flyet opereres innenfor de driftsbegrens­inger, betjeningsforskrifter og ytelser som fremgår av flygehåndboken.
• For fly med høyeste tillatte startvekt over 5700 kg gjelder bestemmelsene i BSL D 1−4.
• Start og landing må ikke utføres hvis sidevindskomponenten er større enn det som er angitt i flygehåndboken.  Det skal tas hensyn til vindkast og den aktuelle bremseeffekt.

  Anm.:

  Hvis høyeste tillatte sidevindskomponent ikke fremgår av fly­gehåndboken bør denne begrenses ved at flyets steilehastighet med fulle klaffer multipliseres med 0,2.

Instrumenter og utstyr for fly

• Alle fly for enhver flyging
  • Alle fly skal være utstyrt med:
    • lett tilgjengelig medisinsk utstyr i samsvar med forskriftene i BSL D 1−9.
    • transportable brannslokkingsapparater av en hensiktsmes­sig type hvorav:
      • minst ett skal være anbrakt i førerrommet
      • minst ett skal være anbrakt i passasjerkabinen hvis denne er adskilt fra førerrommet.
    • faste sitteplasser med sikkerhetsbelte for hver person om bord som er mer enn 2 år gammel.  Bestemmelser om plassering av to barn i samme stol fremgår av BSL D 1−6.
    • følgende håndbøker, kart og dokumenter:
      • flygehåndboken og andre dokumenter som innehol­der ytelsesdata nødvendige for at bestemmelsene under pkt. 5 kan følges, og enhver annen opplys­ning som er nødvendig for at flyet skal kunne be­tjenes forskriftsmessig.
      • ajourførte hensiktsmessige kart som dekker den planlagte rute og hvilken som helst annen rute hvortil det med rimelighet kan ventes at flygingen kan bli omdirigert.
    • elektriske reservesikringer av hver type og størrelse som er installert og som kan byttes ut under flyging.
  • Automatisk nødradiopeilesender

    Alle fly i normal- og eksperimentalklassen, med unntak av mikro­lette fly og seilfly, skal ha fastmontert automatisk ELT406 med unik kode tildelt av Luftfartstilsynet.  ELT406 må tilfredsstille teknisk standard angitt i EASA ETSO 2C126, samt spesifikasjoner i ICAO Annex 10, Aeronautical Telecommunications, Volume III, 2. utgave, juli 2008.  Senderen skal:

    • kunne begynne å sende automatisk ved havari,
    • kunne anvendes manuelt,
    • kunne funksjonere uavhengig av flyets batteri,
    • være vanntett, og
    • være tilstrekkelig motstandsdyktig slik at den normalt ikke blir ubrukelig som følge av havari.

    Dersom fly er utrustet på en slik måte at personer om bord vil separere fra flyet i en nødssituasjon, skal samtlige personer utrus­tes med personlig nødpeilesender av typen PLB406 med GPS.  Det er da ikke krav til fastmontert ELT406.

• Flyging i samsvar med VFR-reglene

  Alle fly skal, under flyging i samsvar med VFR-reglene være utstyrt med:

  • magnetkompass
  • et ur som indikerer timer, minutter og sekunder
  • en trykkhøydemåler
  • en fartsmåler
  • det kommunikasjons- og navigasjonsutstyr som kreves av vedkom­mende luftfartsmyndighet.

  Anm.:

  I visse land kan luftfartsmyndighetene ha fastsatt minstekrav til instrumentutstyr for IFR- og VFR-flyging.

• Flyging over vann
  • Sjøfly

    Et hvert sjøfly skal under flyging være utstyrt med:

    • en redningsvest eller likeverdig flyteanordning til hver en­kelt person om bord, anbrakt på et sted som er lett tilgjen­gelig fra vedkommende sitteplass
    • drivanker, når dette er nødvendig som hjelp ved manøvrer­ing
    • padleåre, lensepumpe og tauverk med kasteline.

    Anm.:

    «Sjøfly» innbefatter amfibiefly når disse brukes som sjø­fly.

  • Landfly

    Et hvert enmotors landfly skal ved start og landing over vann og når det underveis flyr over vann i større avstand fra land enn gli­dedistansen, være utstyrt med en redningsvest eller likeverdig fly­teanordning til hver enkelt person om bord, anbrakt på et sted som er lett tilgjengelig fra vedkommende sitteplass.

    Anm.:

    «Landfly» innbefatter amfibiefly når disse brukes som landfly.

  • På langdistanseflyging over vann

    Alle fly på langdistanseflyging over vann skal være utstyrt med:

    • Når flyet kan befinne seg mer enn 50 NM fra landområde:
      • En redningsvest eller likeverdig flyteanordning til hver enkelt om bord, anbrakt på et sted som er lett tilgjengelig fra vedkommende sitte- eller liggeplass.
    • Når flyet kan befinne seg mer enn 100 NM i tilfelle av enmo­tors fly, og 200 NM i tilfelle av flermotors fly fra landom­råde:
      • Redningsflåter i tilstrekkelig antall til å bære alle om bord, anbrakt slik at de er lett tilgjengelig i en nødssituasjon og forsynt med slikt redningsutstyr – inklusive midler til livets opprettholdelse – som må an­ses for passende for den angjeldende flyging og midler til å sende de i lufttrafikkreglene beskrevne nødlyssignaler.
      • Minst en VHF-nødradiosender, som oppfyller ICAO Annex 10s krav til slik utrustning.  Radiosenderen skal være transportabel og anbrakt på et sted som er lett tilgjengelig i en nødssituasjon.  Den skal kunne flyte, være vanntett, ha egen strømforsyning og kunne betjenes av ikke fagfolk.
• Flyging over øde områder

  Rednings- og nødutstyr som skal medbringes ved flyging med enmotors fly over øde områder fremgår av BSL D 1−8.

• Flyging i store høyder
  • Alle fly som ikke har trykkabin og som skal brukes i store høyder, skal være tilstrekkelig med oksygen og masker til å dekke og for­dele oksygenforsyningen som er forlangt i 4.7.
  • Alle fly med trykkabin som skal brukes i store høyder skal med­føre nødforsyning av oksygen og masker til bruk for flygebesetnin­gen.
• Flyging i samsvar med instrumentflygereglene

  Alle fly som brukes i samsvar med instrumentflygereglene skal være ut­styrt med:

  • Krengings- og svingviser
  • Horisontgyro
  • Retningsgyro
  • Midler til å vise om energitilførselen til gyroinstrumentene er til­strekkelig
  • To følsomme barometriske høydemålere
  • Et instrument i førerrommet som viser den utvendige lufts tempera­tur
  • Et ur som indikerer timer, minutter og sekunder
  • Fartsmåler med pitotsystem som kan avises
  • Vertikal fartsmåler
  • Magnetkompass
  • Rutehåndbok som gir opplysninger om kommunikasjons- og navi­gasjonshjelpemidler, samt flyplasser og innflygingshjelpemidler for den rute som skal flyges
  • En holder for IAL-kart.
• Flyging i mørke
  • Alle fly som brukes i tiden mellom solnedgang og soloppgang skal være utstyrt med:
    • Alt det utstyr som er foreskrevet i pkt. 6.6 unntatt f), g), k) og l) samt e) hvor det kun er krav til en høydemåler og h) hvor det ikke er krav til pitotsystem som kan avises
    • Landingslyskaster
    • Belysning for alle instrumenter og alt utstyr som brukes av flygebesetningen og som er nødvendig for en sikker betjen­ing av flyet
    • Lys i passasjerkabinen
    • En elektrisk håndlykt ved hvert tjenestegjørende beset­ningsmedlems plass
    • Navigasjonslanterner som angitt i Bilag V til BSL D 2−1.
• Flyging under isingsforhold

  Fly skal være forsynt med avisingsutstyr når de brukes under forhold og på steder hvor det er rapportert isingsfare eller hvor isingsforhold kan ventes.

• Flyging til og fra vann, is- og snølagte flater
  • Fly som skal lande på vann, is- og snølagte flater skal være utstyrt med en vertikal fartsmåler.
  • For start og landing med sjøfly i mørke eller om natten skal av­gangs- og landingsområdet ha slik belysning at start og landing kan foregå på en betryggende måte.

Kommunikasjons- og navigasjonsutstyr i fly

• Kommunikasjonsutstyr
  • Fly skal være utstyrt med kommunikasjonsutstyr som gjør det mu­lig å holde to-veis forbindelse med angjeldende enhet av lufttra­fikktjenesten på de frekvenser som er foreskrevet.  Det kan dis­penseres fra denne bestemmelse.

    Anm.:

    Kravet anses oppfylt hvis mulighetene for å utveksle de foreskrevne meddelelser er til stede under normale radiomessige forhold på strekningen.

    • Hvis det behøves mer enn et sett kommunikasjonsutstyr for å kunne etterfølge 7.1.1 skal hvert enkelt sett være uavhengig av det/de andre på en slik måte at hvis det oppstår feil i ett sett, så skal dette ikke resultere i feil­funksjon i et annet sett.
• Navigasjonsutstyr
  • Fly skal være utstyrt med navigasjonsutstyr i henhold til BSL D 1−14 og skal ha utstyr som gjør det mulig å utføre flygingen:
    • I samsvar med den operative flygeplan
    • I samsvar med instruksjoner fra flygekontrolltjenesten, med mindre flygingen utføres i samsvar med de visuelle fly­ge­regler og navigasjonen kan gjennomføres med referanse til landemerker for minst hvert 60 NM og vedkommende luftfartsmyndighet ikke stiller krav til navigasjonsutstyr for VFR-flyging.
  • Fly som brukes over havområder hvor det ifølge regional overens­komst foreligger krav til spesiell navigasjonsnøyaktighet, skal dessuten ha navigasjonsutstyr som:
    • gir flybesetningen løpende informasjon med angitt nøyaktig­het om flyets posisjon i forhold til den planlagte rutetrasé, og
    • er godkjent av Luftfartstilsynet for bruk av flyginger over slike havområder.

    Anm.:

    Krav til ovennevnte navigasjonsnøyaktighet kalles av ICAO: Minimum Navigation Performance Specifications (MNPS).

  • Fly skal ha navigasjonsutstyr som det gjør det mulig, hvis feil opp­står i noen enhet av utstyret under flyging, å fortsette navigerin­gen i samsvar med kravene i 7.2.1.

    Anm.:

    Dette krav kan oppfylles på en annen måte enn ved dublering av utstyret.

  • Ved flyging hvor det er hensikten å foreta instrumentlanding, skal flyet ha radioutstyr som gjør det mulig å motta signaler som kan lede til et punkt hvorfra landing kan gjennomføres visuelt med bakkesikt.  Dette utstyr skal kunne benyttes ved instrumentinn­flyging til så vel bestemmelsesstedet som de alternative flyplasser.
• Transponderutstyr

  Fly skal være utstyrt med automatisk svarsender for sekundærradar – transponder – når flygingen skal utføres i et område eller ved en flyplass hvor slikt utstyr er obligatorisk.

  Anm.:

  Transponderutstyr anbefales om man flyr ofte til og fra flyplas­ser eller i områder hvor flygekontrolltjenesten benytter sekun­dærradar selv om transponder ikke er obligatorisk.  Med hen­blikk på den forventede utvikling bør transponder ha mulighet for fremtidig innkopling av automatisk høyderapportering hvis dette ikke installeres fra begynnelsen av.

Vedlikehold av fly

• Ansvarsforhold
  • Eieren eller brukeren av et fly er ansvarlig for at det vedlikeholdes slik at kravene i luftfartsloven § 431 om luftdyktighet er oppfylt.

    For fly med høyeste tillatte startvekt over 2000 kg skal den som står ansvarlig for vedlikeholdet være en autorisert mekaniker, eller en godkjent vedlikeholdsorganisasjon.  Melding om ansvarlig person eller organisasjon skal sendes til Luftfartstilsynet.

    For fly med høyeste tillatte startvekt over 5700 kg skal vedlike­holdsordningen være godkjent av Luftfartstilsynet.

    Anm.:

    Er flyet leiet ut skal det av leiekontrakten fremgå om vedlikeholdsansvaret er overført til brukeren.

  • Eieren eller brukeren av fly er ansvarlig for at:
    • Vedlikehold, ettersyn og reparasjon utføres i samsvar med Luftfartstilsynet bestemmelser.
    • Vedlikeholdspersonell gjør de nødvendige notater i flyets journaler eller tilsvarende dokumenter om at flyet er luft­dyktig.
    • Vedlikeholdsattest er utfylt og undertegnet av godkjent per­sonell.  Attesten skal inneholde forsikring om at vedlike­holdsarbeidet er tilfredsstillende utført på foreskrevet måte.

    Anm.:

    De utførlige bestemmelser om ansvarsfordelingen fin­nes i KfL nr. 1/Tekn./1964 2. utgave av 1. juli 1975.

• Luftdyktighetserklæring

  Enhver person som skal undertegne erklæringer om flys luftdyktighet, skal være i besittelse av gyldig sertifikat eller bevis herfor.

• Dokumentasjon av vedlikeholdsarbeider
  • Flyeieren skal sørge for at det føres oppgave over følgende:
    • For hele flyet:
      • Tomvekten og tyngdepunktet for tomt fly
      • Tillegg eller fjerning av utstyr
      • De forskjellige vedlikeholdsreparasjoner og forand­ringer, som er utført med angivelse av gangtid og datoen for utførelsen
      • Kronologisk oppgave over og metoden for oppfyl­lelse av luftdyktighet.
    • For flyets hoveddeler:
      • Total gangtid
      • Gangtid siden siste overhaling og datoen for denne
      • Datoen for siste ettersyn.
    • For instrumenter og utstyr hvor gangtiden er avgjørende for brukbarheten:
      • Nødvendige oppgaver over gangtiden for å kunne utstyrets brukbarhet og levetid
      • Datoen for siste ettersyn.
  • Bruker eller eier av fly skal oppfylle kravene i 8.3 i samsvar med bestemmelsene i BSL B.
  • Oppgavene i 8.3.1 og 8.3.2 skal oppbevares i minst 90 dager etter at den enhet de gjelder for, er endelig tatt i bruk.

Flygebesetningen

• Sertifikatkrav

  Flygebesetningsmedlemmene skal under utøvelse av flygetjeneste være innehaver av og medføre gyldige luftfartssertifikat, som gir rett til utøvelse av tjenesten i samsvar med sertifikatforskriftene (BSL C).

  Fartøysjefen skal være innehaver av flytelefonsertifikat.

• Flygebesetningens sammensetning

  Flygebesetningen må ikke være mindre i antall enn det som er foreskrevet i flygehåndboken eller annet dokument som er knyttet til luftdyktighets­beviset.

• Flyging med passasjerer

  For å medbringe passasjerer skal sertifikatinnehaveren har utført minst 5 avganger og landinger på aktuell klasse av fly i løpet av de siste 90 dager.

  Anm.:

  Avganger og landinger utført på en modell gjelder også for annen modell innen samme klasse.  For fly som kommer inn under betegnelsen «type», kreves ovennevnte antall avganger og landinger for hver enkelt type.  Det vises til BSL C 2−1, bilag 1.

Operativ organisasjon

For fly over 5700 kg skal fartøysjefen ha støtte i en operativ organisasjon god­kjent av Luftfartstilsynet.

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.