Formålet med denne forskriften er å sikre at et fly har betryggende ytelse under alle forhold.

• Denne forskriften gjelder for luftfart med norskregistrerte fly og luftfart med utenlandskregistrerte fly som opereres av en norsk operatør, såfremt bruken ikke er regulert av forordning (EU) nr. 965/2012 som gjennomført ved forskrift 7. au­gust 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner.  Forskriften gjelder heller ikke luftfart som er regulert i forordning (EU) 2018/1976 som gjennomført ved forskrift 15. mai 2019 nr. 663 om luftfart med seilfly.
• Forskriften får anvendelse utenfor norsk område når det er forenlig med fremmed rett som skal få anvendelse i henhold til overenskomst med fremmed stat eller for øvrig ut fra alminnelige rettsgrunnsetninger, jf. luftfartsloven § 1−2.

I denne forskriften menes med:

• Akselerasjonstoppdistanse (accelerate-stop distance):  Den distanse et fly tilbakelegger ved avbrutt start, etter stopp på den kritiske motor ved kritisk hastighet, målt fra det punkt hvor starten påbegynnes til det punkt hvor flyet er brakt til full stopp.
• Alternativ flyplass (alternate aerodrome):  En flyplass som er angitt i rei­seplanen, og som et luftfartøy kan fly til hvis landing på bestemmelsesstedet blir utilrådelig.  En alternativ flyplass kan være startplassen.
• Besetningsmedlem:  En person som av en operatør er pålagt å tjenestegjøre om bord i et luftfartøy under flygetiden.
• Effektiv helling (longitudinal slope):  Differansen i høyde mellom det høy­este og laveste punkt på startbanen eller landingsbanen dividert med lengden av den aktuelle bane.
• Effektiv lengde:  Den delen av tilgjengelig landingsdistanse som effektivt kan utnyttes grunnet f.eks. innflygingssektorenes fysiske beskaffenhet.
• Flygebesetning:  Et besetningsmedlem med luftfartssertifikat som har tje­neste av betydning for et luftfartøys føring under flygetiden.
• Flygehåndbok (aeroplane flight manual):  En håndbok som er knyttet til luftdyktighetsbeviset, og som angir grensene for når flyet kan betraktes som luftdyktig, samt gir de instruksjoner og opplysninger til besetningen som er nødvendige for flyets sikre drift.
• IFR-forhold (instrument, meteorological conditons):  Værforhold uttrykt i sikt, avstand fra skyer og skydekkehøyde som er dårligere enn minstekravene til VFR-forhold.
• Kritisk hastighet V1 (critical engine failure speed):  Flyets hastighet, an­vendt for å beregne minimum lengde av startbanen, i det øyeblikk den kritiske motor er forutsatt å stoppe.  Hvis en motorstopp inntreffer ved denne hastighet, skal det være mulig å fortsette starten og oppnå den foreskrevne høyde ved enden av startbanen eller det hinderfrie stigeområde (clearway), eller å avbryte starten og stanse flyet før enden av startbanen eller stoppbanen.
• Kritisk(e) motor(er) (critical engine(s)):  Den motor som forårsaker den største reduksjon av flyets yteevne ved motorstopp.
• Landingsdistanse:  Distanse fra terskel til full stopp.  Det forutsettes at ters­kel passeres i 15 meters (50 fot) høyde på en normal glidebane (3 grader) og med en hastighet på minst 1.3 steilehastighet i aktuell landingskonfigurasjon ved estimert landingsvekt.
• Netto stigebane (net take-off flight path):  En bane som starter der hvor flyet, med den kritiske motor stoppet ved kritisk hastighet, har oppnådd en høyde av 10,5 m for fly med turbinmotorer og 15 m for fly med stempelmoto­rer, og angir netto høyde flyet oppnår under den videre stigning basert på netto stigegradienter.
• Operatør:  En person, organisasjon eller virksomhet som er engasjert eller til­byr engasjement i operasjon av luftfartøy.
• Startdistanse (take-off distance):  Den horisontale avstand som et start­ende fly tilbakelegger fra det står stille til det oppnår en hastighet og høyde som er forutsatt i bestemmelsene om ytelseskrav.  [I henhold til konstruksjons­bestemmelsene for fly av transportkategori forutsettes det at den kritiske motor stopper ved kritisk hastighet.]
• Startrulledistanse (take-off run):  Den horisontale avstand som et start­ende fly tilbakelegger fra det står stille til det letter fra startbanen, utøket med den halve horisontale avstand fra det letter til det når 10,5 m (35 fot) høyde.  [I henhold til konstruksjonsbestemmelsene for fly av transportkategori forutsettes det at den kritiske motor stopper ved kritisk hastighet.]
• Startmasse:  Med startmassen til et fly skal det forstås dets masse inkludert alt og alle om bord ved på begynnelsen av markrulling ved start.
• Stigegradient:  Høydeøkning i forhold til tilbakelagt horisontal strekning ut­trykt i %.
• Tilgjengelig akselerasjonstoppdistanse (ASDA):  Lengden av tilgjengelig startrulledistanse pluss lengden av stoppebane hvis stoppebane er kunngjort.
• Tilgjengelig startdistanse (TODA):  Lengden av tilgjengelig startrulledis­tanse pluss lengden av tilgjengelig hinderfritt stigeområde (clearway).
• Tilgjengelig startrulledistanse (TORA):  Lengden av rullebanen som er kunngjort tilgjengelig og passende for banerulling ved avgang.
• Trykkhøyde (pressure altitude):  Et atmosfærisk trykk, uttrykt som den høyde over havet som tilsvarer dette trykk i standardatmosfæren.
• Vindkomponent:  Den delen av vinden som blåser langs rullebaneretningen.

• Et fly skal brukes i samsvar med bestemmelsene i luftdyktighetsbeviset og innen de rammer som flygehåndboken eller andre dokumenter med tilknytning til luftdyktighetsbeviset setter.
• Bestemmelsene i denne forskrift skal brukes ved planlegging av flyging. Beregningene som skal utføres, skal baseres på de operative forhold som kan forventes under flygingen.
• Korreksjoner som skal utføres for variable forhold som f.eks. vind, tempera­tur, våte og glatte rullebaner m.m., skal baseres på de siste aktuelle informasjo­ner og prognoser som er tilgjengelige.

• Startmassen må ikke overstige den maksimale startmasse som fremgår av flygehåndboken vedrørende rullebanelengder, stigekrav og hinderklaring.  Ved beregning av startmassen skal det tas hensyn til de forhold som er angitt i ellevte ledd.
• Startmassen må ikke være større enn at kravene i § 6 og § 7 kan overholdes.
• Akselerasjonstoppdistansen (ASDA), bestemt ut fra flygehåndboken, må ikke overstige tilgjengelig akselerasjonstoppdistanse (ASDA).
• Startdistansen bestemt ut fra flygehåndboken, må ikke overstige tilgjengelig startdistanse (TODA).
• Startrulledistansen bestemt ut fra flygehåndboken, må ikke overstige tilgjen­gelig startrulledistanse (TORA).
• Forutsatt at den kritiske motoren stopper etter at flyet har nådd den kritiske hastigheten (V1), skal det være mulig å fortsette starten og oppnå den høyde som er angitt i flygehåndboken før flyet passerer startbanens grenser.  Denne høyde er 10,5 m (35 fot) for fly med turbinmotorer og 15 m (50 fot) for fly med stempelmotorer.  Er det et hinderfritt stigeområde i startbanens forlengelse (clearway), kan stigning til den angitte høyde foregå over dette området.
• Etter å ha oppnådd høyde som angitt i sjette ledd, skal netto stigebane være slik at flyet kan passere over alle hindringer innenfor en horisontal avstand på 90 m + 0,125 D på begge sider av flygetraseen med en vertikal klaring på minst 10,5 m for fly med turbinmotorer og minst 15 m for fly med stempelmotorer.
• For å unngå hindringer under utflyging kan det planlegges med en flygetrasé basert på sving med maksimalt 15° krengning, under forutsetning av at sving ikke påbegynnes før netto stigeprofil har en vertikal klaring over hindringer på minst 15 m (50 fot).
• I tilfeller hvor bestemmelsene i sjuende og åttende ledd kommer til anven­delse, kan det ses bort fra hindringer som har en horisontal avstand fra den plan­lagte flygetrasé på mer enn:
  • 300 m når kursendringen er mindre enn 15° og hele utflygingen skjer i dagslys med visuelle referanser, eller når det finnes navigasjonshjelpemid­ler som muliggjør en likeverdig navigasjonsnøyaktighet.
  • 600 m når:
    • kursendringen er mindre enn 15°, og utflygingen skjer i mørke med visuelle referanser eller under IFR-forhold (IMC), og navigasjons­hjelpemidler ikke gjør det mulig å tilfredsstille kravene til naviga­sjonsnøyaktighet i nr. 1,
    • kursendringen er større enn 15° og utflygingen skjer i dagslys med visuelle referanser.
  • 900 m når kursendringen er større enn 15° og utflygingen skjer under IFR-forhold (IMC) eller i mørke med visuelle referanser.
• Bestemmelsene i sjuende, åttende og niende ledd gjelder inntil flyet har nådd en høyde og posisjon som gjør at det kan lande på startflyplassen igjen, eller det har nådd minstehøyden for å fortsette til en annen flyplass hvor landing kan ut­føres.  Bestemmelsene skal likevel alltid gjelde til flyet har nådd en høyde på minst 450 m (1500 fot) over startflyplassens nivå.
• Ved beregning av startmassen i første ledd skal det tas hensyn til:
  • flyplassens trykkhøyde,
  • den aktuelle lufttemperatur ved start,
  • vindkomponenten ved start, hvor det skal regnes med høyst 50% av den rapporterte motvindskomponent og minst 150% av den rapporterte med­vindskomponent.  Disse faktorene er normalt inkludert i flygehåndbokens ytelsesunderlag,
  • den effektive helling av startbanen, stoppbanen og det hinderfrie stigeom­rådet,
  • rullebaneforholdene, slik som vann, snø, sørpe og is,
  • andre faktorer som ifølge flygehåndboken innvirker på startdistansen, som f.eks. bruk av avisingsanlegg m.m.
• Dersom flygehåndboken ikke inneholder noen opplysninger angående korrek­sjon for vann, snø, sørpe og is på startbanen, skal operatøren eller brukeren:
  • utarbeide korreksjoner for forholdene,
  • opprette instruks vedrørende start fra rullebaner med slike forhold, hvor det bl.a. tas hensyn til motorbortfall og avbrutt start av andre årsaker enn motorbortfall, f.eks. varsel om feilfunksjon av systemer eller komponenter.

• I vindstille ved normal marsjhastighet skal et fly fra et hvilket som helst punkt på planlagt flygetrasé, ikke være mer enn 90 minutters flyging fra en flyplass som oppfyller betingelsene for landing på alternativ flyplass, jf. § 7 sjuende ledd dersom, for tre- og firemotors fly, kravet i § 7 sjette ledd ikke kan følges.
• Flyets startmasse må ikke være større enn at flyet med et vektfradrag lik den drivstoffmengde som forventes brukt i samsvar med den operative flygeplan, ifølge flygehåndbokens oppgaver for netto flygebane med én motor ute av funk­sjon uansett tidspunktet for motorstopp, er i stand til å fortsette flygingen langs den planlagte rutetrasé med en flygebane som oppfyller kravene i tredje eller fjerde ledd.
• Netto flygebane skal ha en positiv stigegradient på en høyde av minst
  • 450 m (1500 fot) over den flyplass hvor det antas at landing vil bli utført etter en motorstopp.
  • 300 m (1000 fot) over enhver hindring som ligger innenfor 5 NM fra den planlagte rutetrasé.
• Netto flygebane skal være slik at flygingen kan fortsette fra marsjhøyde til en flyplass som oppfyller betingelsene for landing på alternativ flyplass.  Enhver hindring som ligger innenfor 5 NM fra den planlagte rutetrasé skal kunne over­flyges med en vertikal klaring på minst 600 m (2000 fot).  Dette skal være basert på følgende forutsetninger:
  • motorstopp skal antas å inntreffe ved det mest kritiske punkt langs rute­traseen,
  • det kritiske punkt skal bestemmes ved hjelp av godkjente navigasjons­hjelpemidler med margin for navigasjonsfeil, f.eks. annen vind enn bereg­net i tillegg til beslutningstid for flygebesetningen,
  • netto flygebane skal korrigeres for vind som kan ha negativ innvirkning,
  • netto flygebane skal korrigeres for lufttemperatur som kan ha negativ inn­virkning,
  • hurtigtømming av drivstoff er tillatt ned til den drivstoffmengde som er nødvendig for den fortsatte flyging med tilfredsstillende reserver, forutsatt at en sikker fremgangsmåte brukes ved tømming,
  • forbruk av drivstoff etter motorstopp skal være basert på oppgaver i fly­gehåndboken for netto flygebane med én motor ute av funksjon,
  • værforholdene ved flyplass for landing skal tilfredsstille kravene i forskrift av 9. april 1992 om værminima for fly, BSL D 1−11.
• Flyets startmasse må ikke være større enn at flyet, ifølge oppgaver i flyge­håndboken for netto flygebane med to motorer ute av funksjon, kan fortsette flygingen og oppfylle kravene satt i bokstavene a t.o.m. c nedenfor.  Kravene gjelder når flyet befinner seg mer enn 90 minutters flyging fra en flyplass som oppfyller betingelsene for landing på alternativ flyplass:
  • netto flygebane skal ha en positiv stigegradient på en høyde av minst 450 m (1500 fot) over den flyplass hvor det antas at landing vil bli utført etter motorstopp på to motorer,
  • netto flygebane skal være slik at enhver hindring som ligger innenfor 5 NM fra den planlagte rutetrasé, kan overflys med en vertikal klaring på minst 600 m (2000 fot),
  • netto flygebane skal være basert på den aktuelle lufttemperatur som kan forventes langs den planlagte rutetrasé.  Det skal tas hensyn til den virk­ning som avisingsanlegget ventes å ha på netto flygebane når anlegget er i bruk.
• Ved anvendelse av bestemmelsene i femte ledd, skal det tas hensyn til:
  • motorstopp på to motorer skal antas å inntreffe ved det mest kritiske punkt langs den del av rutetraseen som er angitt i femte ledd,
  • flyets vekt ved tidspunktet for motorstopp skal ikke være mindre enn at den omfatter tilstrekkelig drivstoffmengde for fortsatt flyging til et punkt 450 m (1500 fot) over en flyplass hvor landing tenkes utført.  Drivstoff­reservene ved en flyplass som nevnt ovenfor skal minst tilsvare 15 minut­ters flyging på marsjeffekt,
  • hurtigtømming av drivstoff er tillatt ned til en drivstoffmengde som angitt i bokstav b, forutsatt at en sikker fremgangsmåte brukes ved tømmingen,
  • forbruk av drivstoff etter motorstopp skal være basert på oppgaver i fly­gehåndboken for netto flygebane med to motorer ute av funksjon.

• Flyets vekt ved start må ikke være større enn at kravene i annet og tredje ledd kan oppfylles når flyet ankommer bestemmelsesstedet.
• Ved landing på bestemmelsesstedet eller alternative flyplasser, må flyets vekt ikke overstige den høyeste tillatte landingsvekt som etter flygehåndboken svarer til plassens høyde over havet og den lufttemperatur som ventes på landingstids­punktet.
• Landingsdistansen i vindstille må ikke overstige 60% av tilgjengelig landings­distanse av den lengste landingsbanen, jf. sjuende ledd.  Hvis det ved ankomst til bestemmelsesstedet kan ventes å råde vindforhold eller andre forhold som gjør det sannsynlig at den lengste landingsbanen ikke vil kunne brukes eller at landing på denne vil bli foretatt i medvind, skal landingsdistansen beregnet for den vent­ede vindsituasjonen ikke overstige 60% av den tilgjengelige landingsdistansen (LDA) av den landingsbane en regner med å bruke.  Ved beregningen av land­ingsdistansen skal det videre tas hensyn til flyets manøvreringsegenskaper ved utrulling etter landing og andre forhold, slik som landingshjelpemidler, terreng etc.
• Ved beregning av landingsdistansen iht. annet og tredje ledd skal det korrige­res for:
  • flyplassens høyde over havet,
  • den ventede vindkomponent ved tidspunktet for landing.  Korreksjon for vind kan foretas for høyst 50% av en ventet motvindskomponent og skal foretas for minst 150% av en ventet medvindskomponent,
  • den effektive helling av landingsbanen når flygehåndboken inneholder opplysninger for korreksjon av denne,
  • baneforholdene, slik som vann, snø, sørpe og is.
• Dersom flygehåndboken ikke inneholder noen opplysninger angående korrek­sjon for våt eller glatt landingsbane, skal operatøren eller privatbrukeren:
  • utarbeide korreksjoner for forholdene,
  • opprette instruks vedrørende landing på rullebaner under slike forhold.
• Dersom forholdene på bestemmelsesstedet er slike at kravene i første og an­net ledd ikke kan følges, tillates likevel start under forutsetning av at det i den operative flygeplanen er oppført en alternativ flyplass der kravene kan følges.
• For landing på alternativ flyplass kan landingsdistansen for fly med stempel­motorer tilsvare 70% av tilgjengelig landingsdistanse (LDA) av landingsbanen. For fly med turbinmotorer gjelder 60%-regelen også for alternative flyplasser.

• Start må planlegges i samsvar med kravene i forskrift av 9. april 1992 om værminima for fly, BSL D 1−11, og de ytelsesopplysninger som fremgår av flyge­håndboken.
• For fly med høyeste tillatte startmasse mindre enn 5700 kg og med ni eller færre godkjente passasjerseter, må startmassen ikke være større enn at
  • flyet med alle motorer i funksjon kan oppnå en høyde av 15 m (50 fot) på en strekning som ikke overstiger 80% av tilgjengelig startdistanse (TODA).  Faktor 1.25.  Startrulledistansen må ikke overskride tilgjengelig startrulledistanse (TORA).
  • flyet kan akselerere til V1 og deretter bringes til full stopp innenfor tilgjen­gelig akselerasjonstoppdistanse (ASDA), eller at det med alle motorer i funksjon kan oppnå en høyde av 15 m (50 fot) innenfor tilgjengelig start­distanse (TODA).  Den største distansen er avgjørende.
• Flyets hastighet når det passerer 15 m høyde forutsettes å være minst den høyeste av:
  • 120% av steilehastigheten (1.20 × Vsl), eller
  • 110% av minste styrehastighet (1.10 × Vmc).
• Ved beregningen av en startdistanse på 15 m skal det tas hensyn til:
  • flyplassens trykkhøyde,
  • den aktuelle lufttemperaturen ved start,
  • vindkomponenten ved start, hvor det skal regnes med høyst 50% av den rapporterte motvindskomponent og minst 150% av den rapporterte med­vindskomponent.  Disse faktorene er normalt ikke inkludert i flygehånd­bokens ytelsesunderlag for fly av denne kategorien,
  • rullebaneforholdene, slik som gress, vann, snø og sørpe,
  • andre faktorer som ifølge flygehåndboken innvirker på startdistansen, som f.eks. bruk av avisingsanlegg m.m.

• Startmassen må ikke være større enn at flyet med én motor ute av funksjon og med fungerende motorer på maksimum kontinuerlig effekt kan stige med 15 m (50 fot) pr. minutt i en høyde av 300 m (1000 fot) i standardatmosfæren over den høyeste hindring innenfor en avstand av:
  • 10 NM på begge sider av den planlagte rutetrasé ved IFR-flyging,
  • 0,5 NM på begge sider av den planlagte rutetrasé ved VFR-flyging.

  Stigekravet må alltid kunne oppfylles på 1500 m (5000 fot) høyde i standardat­mosfæren ved IFR-flyging.

• Flyet skal fra et hvilket som helst punkt på rutetraseen ikke være mer enn 90 minutters flyging i vindstille og med normal marsjhastighet fra en landingsplass som kan brukes for normal landing.

Startmassen må ikke være større enn at flyets masse ved ankomst til bestemmel­sesstedet eller til alternativ flyplass er slik at landingsdistansen i vindstille ikke over­skrider 70% av tilgjengelig landingsdistanse (LDA).  Ved beregning av landingsdistan­sen skal det i tillegg til plassens høyde over havet tas hensyn til følgende forhold:

• baneforhold, f.eks. gressbane eller glatt bane på grunn av vann, snø, eller is,
• andre faktorer som kan innvirke på landingsdistansen i henhold til flygehånd­boken.

Luftfartstilsynet kan, når spesielle grunner tilsier det, ved enkeltvedtak gjøre unn­tak fra bestemmelsene i denne forskrift.

• Denne forskrift gjelder fra 1. juni 2003.
• Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 8. november 1984 om ytelseskrav og driftsbegrensninger for fly (BSL D 1−4).