Formålet med denne forskriften er å regulere utstedervirksomhet for bompenger på det offentlige vegnettet i Norge og elektronisk billettering gjennom AutoPASS Sam­virke i offentlig ferjedrift, forvaltningen av AutoPASS Samvirke, regulering av tviste­løsning mellom AutoPASS-utstederne og operatørene og ivareta brukernes rettigheter i kundeforholdet med AutoPASS-utstederne.

Forskriften skal også sikre at bompengesystemer i Norge virker sammen med den europeiske elektroniske trafikantbetalingstjenesten (EETS) og at Norges forpliktelser etter EØS-avtalen på dette området gjennomføres i norsk rett.

I denne forskrift menes med:

• AutoPASS Samvirke:  nettverket for elektronisk betaling av
  • bompenger på det offentlige vegnettet og
  • ferjebillett på offentlige ferjesamband i Norge
• AutoPASS-utsteder:  selskap eller annen juridisk person som etter godkjen­ning i henhold til § 21 eller driftsgodkjenning i henhold til § 22 inngår avtaler med operatørene og brukerne for å tilby tjenester for betaling av bompasserin­ger og ferjetransport gjennom AutoPASS Samvirke
• avtalepassering:  en bompassering eller en ferjebetaling som er registrert og tilordnet en brukeravtale hos en AutoPASS-utsteder
• bompengeselskap:  et selskap som har inngått avtale med departementet eller Statens vegvesen om å kreve inn bompenger, og som inngår i AutoPASS Samvirke
• bruker:  fysisk eller juridisk person som har en brukeravtale med en Auto­PASS-utsteder
• brukeravtale:  avtale mellom AutoPASS-utsteder og bruker som gjelder betal­ing i AutoPASS Samvirke
• EETS:  det europeiske elektroniske rammeverket for samvirke mellom europe­iske utstedertjenester, jf. kommisjonsvedtak 2009/750/EF av 6. oktober 2009 om utformingen av den europeiske trafikantbetalingsstjenesten
• EETS-beslutningen:  kommisjonsvedtak 2009/750/EF av 6. oktober 2009 om utformingen av den europeiske elektroniske bompengetjenesten med vedlegg
• EETS-område:  områder i Europa, hvor det drives elektronisk innkreving på det offentlige vegnettet og innkrevingen er innenfor virkeområdet etter EETS
• EETS-utsteder:  norsk eller utenlandsk selskap eller annen juridisk person som er godkjent som EETS-utsteder i sitt hjemland
• ferjeselskap:  selskap eller annen juridisk person som i henhold til løyve, eller på vegne av en med løyve driver rutetransport med bilførende fartøy i tilknyt­ning til det offentlige vegnettet jf. yrkestransportloven § 7, og som inngår i AutoPASS Samvirke etter avtale med Statens vegvesen
• operatør:  fellesbetegnelse for bompengeselskaper og ferjeselskaper som inn­går i AutoPASS Samvirke
• utstederavtale:  avtale mellom operatøren og AutoPASS-utstederen, jf. § 5
• utstedervirksomhet:  tjenester for betaling av bompasseringer og ferjetrans­port som drives av AutoPASS-utsteder gjennom AutoPASS Samvirke, inkludert inngåelse og administrasjon av brukeravtaler, utstedelse av elektroniske brik­ker og annen service overfor brukerne og operatører i denne sammenheng.

Utstedervirksomhet i Norge kan bare drives av selskaper eller andre juridiske per­soner som er godkjent etter § 21 eller har fått driftsgodkjenning etter § 22 som Auto­PASS-utstedere.  AutoPASS-utstederne skal inngå avtaler med operatørene og bruk­erne etter § 5 og § 15, og utføre utstedervirksomheten etter bestemmelsene i kapit­tel 2 og 3.  EETS-utstedere som er godkjent etter § 24 skal inngå kontrakter og oppnå full områdedekning mv. etter bestemmelsene i kapittel 5.  EETS-utstedere som ønsker å drive utstedervirksomhet i Norge må ha driftsgodkjenning etter § 22.

Statens vegvesen har godkjenningsmyndighet etter kapittel 4 og 5, kontroll- og til­baketrekkingsmyndighet etter kapittel 6, myndighet til å forvalte registre, utarbeide områdeerklæring og samle inn statistikk etter kapittel 7 og er tvisteløsningsorgan etter kapittel 8.  Statens vegvesen er også myndighetsorgan etter kapittel 2 og 3.

AutoPASS-utstederne skal inngå utstederavtale med alle operatørene i AutoPASS Samvirke.  Avtalene skal være basert på en standard utstederavtale som er fastsatt av Statens vegvesen.  Statens vegvesen skal bistå partene ved inngåelsen av avtal­ene.

Vilkårene i utstederavtalene skal være likelydende på alle vesentlige punkter.  Den enkelte operatøren skal ikke uten saklig grunn forskjellsbehandle AutoPASS-utstedere. Partene skal ikke inngå andre avtaler som er i strid med utstederavtalen.

Utstederavtalen skal som et minimum regulere følgende forhold:

• utsteders rett og plikt til å kreve inn betaling for avtalepasseringer med frigjør­ende virkning for bruker etter § 6 første ledd
• utsteders betalingsplikt overfor operatøren etter § 6 andre ledd og betingelser for oppgjøret
• utsteders krav på utstedergodtgjørelse etter § 7
• AutoPASS-utstederens plikt til å stille finansielle garantier og innretningen av disse garantiene etter § 8
• AutoPASS-utstederens plikt til å gjøre korrekt informasjon om brukerens kjøre­tøy tilgjengelig for operatøren, jf. § 6 fjerde ledd
• tekniske og operasjonelle krav til partene etter § 13 og § 21 første ledd bokstav a), inkludert krav om testing, jf. § 10 og § 11
• partenes behandling av brukernes personopplysninger, inkludert bruk av data­behandleravtaler etter personopplysningsloven
• mekling og tvisteløsning, jf. § 34.

AutoPASS-utstederen skal kreve betaling fra brukeren for alle avtalepasseringer gjennom AutoPASS samvirke i henhold til de gjeldende takstvedtakene.  Brukeren be­taler med frigjørende virkning til AutoPASS-utstederen for slike avtalepasseringer.

AutoPASS-utstederen skal betale operatøren i henhold til de gjeldende takstvedtak­ene for alle avtalepasseringer som er foretatt av brukere med gyldig brukeravtale. Dette gjelder uansett om AutoPASS-utstederen har fått betaling fra brukeren eller ikke.

Passeringer som ikke kan tilordnes en AutoPASS-utsteder, skal kreves inn av ope­ratøren.

AutoPASS-utstederen er ansvarlig for å gjøre korrekt informasjon om brukerens kjøretøy tilgjengelig for operatøren slik at operatøren kan fastsette riktig takst.

AutoPASS-utstederen har rett til utstedergodtgjørelse fra operatøren tilsvarende 1,75 prosent av netto akseptert transaksjonsbeløp mellom AutoPASS-utsteder og ope­ratør.

Departementet kan fastsette endringer i satsen for utstedergodtgjørelse.  Departe­mentet skal varsle alle operatørene og AutoPASS-utstederne minst tre måneder før satsene for utstedergodtgjørelsen endres.

AutoPASS-utstedere skal stille finansiell garanti for betalingene overfor den enkelte operatøren.  Garantien skal stå i rimelig forhold til den aktuelle økonomiske risikoen og kostnadene forbundet med selve garantistillelsen.  Der den aktuelle økonomiske risikoen samlet sett vurderes som lav, kan kravet til garanti fravikes av operatøren. Operatørene kan ikke stille krav til finansiell garanti som diskriminerer mellom Auto­PASS-utstedere.

Garantien skal ikke overstige det gjennomsnittlige transaksjonsbeløpet AutoPASS-utstederen håndterer for operatøren hver måned, basert på AutoPASS-utstederens to­tale transaksjonsbeløp for operatøren i forrige kalenderår, eller AutoPASS-utstederens forretningsplan der det ikke foreligger relevant historikk.  Ved stor endring i en Auto­PASS-utsteders transaksjonsvolum kan utsteder eller operatør kreve en ny garanti som gjenspeiler endringen.

AutoPASS-utstederen må stille sitt utstyr til rådighet for at operatøren skal kunne identifisere lokale avtaler.  Med lokale avtaler menes det avtaler med trafikanter om forskudd, rabatter og fritak som tilbys av den enkelte operatør i henhold til de gjel­dende takstvedtakene.  Operatøren er ansvarlig for administrasjon og innkreving av betaling for passeringer som omfattes av lokale avtaler.

Operatørene skal ikke forskjellsbehandle AutoPASS-utstedere ved formidling av lokale avtaler.  Departementet kan fastsette satser for operatørens bruk av AutoPASS-utstederens utstyr etter første ledd.

Operatørene må samarbeide med AutoPASS-utsteder om å teste at det tekniske utstyret har en bestemt ytelsesgrad når det er i drift og er integrert i systemet til en operatør.  Testene skal utføres i samsvar med kravene i vedlegg IV i EETS-beslutnin­gen.

AutoPASS-utstederen plikter å orientere Statens vegvesen innen rimelig tid før tek­nisk utstyr skal skiftes ut eller oppgraderes.  Statens vegvesen kan i slike tilfeller stille krav om nye tester etter første ledd.

Operatøren kan kreve at AutoPASS-utstederne samarbeider med operatøren ved uanmeldte og detaljerte tester av innkrevingssystemet, som omfatter kjøretøy som passerer eller nylig har passert operatørens anlegg.  Omfanget av slike tester skal stå i rimelig forhold til antallet passeringer som en AutoPASS-utsteder har ansvar for å fakturere i operatørens område.

Operatøren må sørge for å opprettholde en reserveløsning som kan benyttes der det oppstår en feil i tjenesten som operatøren er ansvarlig for, slik at brukerne kan passere med minst mulig ulempe og uten at det blir regnet som unndragelse av beta­lingsplikten.

Operatøren plikter å benytte innkrevingsutstyr og grensesnitt som er i samsvar med kravene i EETS-beslutningens vedlegg II og III.

Operatøren kan ikke klassifisere kjøretøyene etter andre parametere enn det som tillates i vedlegg VI i EETS-beslutningen.  Dersom AutoPASS-utstederen og operatøren klassifiserer kjøretøyet ulikt, gjelder operatørens klassifisering, med mindre det kan påvises en feil i denne.

For å sikre teknologisk utvikling kan Statens vegvesen gi midlertidig godkjenning til forsøkssystemer for innkreving av bompenger og ferjebilletter.  Forsøkssystemet skal omfatte ny teknologi eller nye konsept som ikke er i samsvar med en eller flere av bestemmelsene i denne forskriften.  Forsøkssystemet skal prøves ut på avgrensede deler av operatørens anlegg og parallelt med det systemet som samsvarer med denne forskriften.

Statens vegvesen kan ikke gi godkjenning etter første ledd uten samtykke fra EFTAs overvåkningsorgan.  Den første godkjenningsperioden skal ikke vare lenger enn tre år.  Det skal ikke kreves at en AutoPASS-utsteder tar del i slike forsøkssystemer.

Brukeravtalen skal gi AutoPASS-utsteder rett og plikt til å kreve inn betalinger for brukerens avtalepasseringer i AutoPASS Samvirke.  Avtalevilkårene skal være offent­lig tilgjengelige og skal oppfylle minstekravene fastsatt av Statens vegvesen for føl­gende forhold:

• hvilke områder avtalen gjelder og fra hvilket tidspunkt
• hvordan bompengetakster og ferjeregulativ blir fastsatt og endret, og informa­sjon om rabatter som følge av avtalen
• brukers plikt til å gi AutoPASS-utsteder riktig og fullstendig informasjon som grunnlag for korrekt prising av passeringer
• brukers betalingsplikt ovenfor utsteder og at betaling til utsteder er frigjørende
• brukers plikt til å følge de instruksjoner som gjelder for riktig bruk av avtalen og teknisk utstyr
• informasjon om lokale avtaler, jf. § 9
• informasjon om hvordan feil hos operatør og AutoPASS-utsteder håndteres, jf. § 16,
• informasjon om behandling av personopplysninger, inkludert hvilke rettigheter brukeren har etter den til enhver tid gjeldende personvernlovgivningen
• informasjon om bruk av data til statistiske formål, jf. § 32
• informasjon om brukers rettigheter knyttet til klageadgang
• informasjon om AutoPASS-utsteders rett til å foreta endringer i avtalen
• brukerens rett til å si opp avtalen
• informasjon om AutoPASS-utsteders rett til å overføre brukeravtalen til annen AutoPASS-utsteder
• AutoPASS-utsteders rett til å heve avtalen.

AutoPASS-utstederen skal varsle brukeren minst 14 dager før AutoPASS-utstede­ren hever avtalen, avtalen faller bort, ved overføring av avtalen til annen AutoPASS-utsteder, eller lignende.

I tilfeller ved heving av avtalen skal AutoPASS-utstederen i varselet etter andre ledd opplyse om grunnlaget for heving, og brukeren skal gis anledning til å rette for­holdet før hevingen iverksettes.  AutoPASS-utstederen kan heve avtalen med umiddel­bar virkning og uten forutgående frist til å rette forholdet ved vesentlig mislighold fra brukeren.

AutoPASS-utstederen skal sørge for å holde brukeren skadesløs for tap av rabatter eller økt pris som skyldes feil hos AutoPASS-utstederen eller operatøren.

AutoPASS-utstederen må ikke forskjellsbehandle sine brukere, herunder på bak­grunn av nasjonalitet, bosted eller kjøretøyets registreringsland.

AutoPASS-utstederen kan ikke nekte inngåelse av brukeravtale eller si opp en slik avtale uten saklig grunn.  Brukerens rett til nasjonale eller lokale fritak for bompasse­ringer eller ferjetransport regnes ikke som saklig grunn.

AutoPASS-utstederen kan stille krav om økonomisk sikkerhet fra brukeren så fremt kravet baseres på dokumentasjon om brukerens betalingsvilje og -dyktighet, og står i rimelig forhold til den økonomiske risikoen brukeren utgjør for AutoPASS-utste­deren.

AutoPASS-utstederen skal som en administrativ tjeneste for operatøren utstede salgsdokumentasjon for avtalepasseringen.  AutoPASS-utstederen har ansvar for at salgsdokumentasjonen utarbeides innenfor de til enhver tid gjeldende regler for utste­delse av salgsdokumentasjon.  Utstedt salgsdokumentasjon skal holdes løpende til­gjengelig for operatør.  AutoPASS-utstederen kan samtidig med utstedelse av salgs­dokumentasjon utstede krav om betaling mot bruker etter § 6 første ledd.

AutoPASS-utstedere med en vesentlig markedsandel i Norge skal tilby brukerne en avtale uten å ilegge gebyrer eller andre tilleggskostnader utover følgende:

• gebyrer som følger av forskrift til inkassoloven
• gebyrer knyttet til brukers valg av alternativ betalings- eller faktureringsløsning som står i rimelig forhold til utsteders kostnader forbundet med dette
• gebyrer knyttet til utstedelse eller erstatning av elektronisk brikke som står i rimelig forhold til utsteders kostnader forbundet med dette
• forsinkelsesrenter som følger av forsinkelsesrenteloven
• krav til økonomisk sikkerhet etter § 17 tredje ledd.

Som AutoPASS-utstedere med vesentlig markedsandel etter første ledd regnes AutoPASS-utstedere som har en andel på minst 10 prosent av årlig innkrevd beløp i AutoPASS Samvirke.

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at en AutoPASS-utsteder kan tilby brukeren andre produkter som det kreves særskilt betaling for.

AutoPASS-utsteder kan behandle personopplysninger med det formål å kreve inn betaling fra bruker for avtalepasseringer etter § 6.  Følgende personopplysninger kan behandles, herunder mottas fra operatøren og Statens vegvesen:

• identifikasjonsnummer for elektronisk brikke
• sted, dato og klokkeslett for passering
• prisklasse og pris for passering
• kjøretøyets registreringsnummer
• bilde av kjøretøyet
• registrert eier i Motorvognregisteret.

AutoPASS-utsteder kan i tillegg behandle de personopplysninger som er nødven­dige for å gjennomføre brukeravtalen med den enkelte bruker etter § 15.

AutoPASS-utsteder kan utlevere opplysninger om brukerens kjøretøy og bruker­avtale, herunder personopplysninger, til operatøren og Statens vegvesen i den utstrek­ning som er nødvendig for å:

• fastsette riktig takst
• behandle henvendelser fra brukeren
• overføre ansvaret for betalingen til AutoPASS-utsteder etter § 6.

I tilfeller der en brukeravtale overføres fra en AutoPASS-utsteder til en annen, kan de personopplysninger som er nødvendige for å gjennomføre brukeravtalen utleveres.

Statens vegvesen kan etter søknad godkjenne et selskap eller annen juridisk per­son som AutoPASS-utsteder i AutoPASS Samvirke dersom det:

• har teknisk utstyr som oppfyller gjeldende krav og kan dokumentere tilfredsstil­lende tekniske tester hos alle relevante operatører i AutoPASS Samvirke
• har tilfredsstillende kompetanse innenfor elektronisk trafikantbetaling eller an­dre relevante områder
• har tilfredsstillende økonomisk evne og
• har et godt omdømme.

Bompengeselskaper eller selskaper som et bompengeselskap er deltaker i, kan ikke godkjennes som AutoPASS-utsteder.

Statens vegvesen kan gi nærmere retningslinjer om vilkårene i første ledd.

Ved vurderingen av om et selskap har et godt omdømme etter første ledd bokstav d, kan Statens vegvesen sidestille feil eller overtredelser begått av en person i selska­pets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan, eller som har kompetanse til å representere, kontrollere eller treffe beslutninger i slike organer, med feil eller overtre­delser begått av selskapet selv.

Statens vegvesens avgjørelse etter første ledd er et enkeltvedtak som kan påkla­ges etter forvaltningslovens bestemmelser.

Statens vegvesen skal godkjenne EETS-utstedere for drift som AutoPASS-utsteder i Norge når EETS-utstederen krever dette.  EETS-utstedere skal bestå tekniske tester hos alle relevante operatører i AutoPASS Samvirke som en forutsetning for å få drifts­godkjenning.  Statens vegvesens avgjørelse er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser.

Dersom EETS-utstedere som er driftsgodkjent etter første ledd mister sin godkjen­ning som EETS-utsteder i sitt hjemland, må selskapet godkjennes etter § 21 for fort­satt å kunne drive utstedervirksomhet i Norge.

Operatørene i AutoPASS Samvirke plikter å bistå Statens vegvesen ved godkjen­ning og driftsgodkjenning av AutoPASS-utstedere etter § 21 og § 22 og bidra til at lokale tester av det tekniske utstyret kan gjennomføres.

Statens vegvesen kan etter søknad godkjenne et norsk selskap og andre norske juridiske personer som EETS-utsteder, dersom det:

• er sertifisert etter EN ISO 9001 eller annen standard av likeverdig kvalitet
• har teknisk utstyr og samsvarserklæringen eller attesten for Samvirkekompo­nenter det er krav om i vedlegg IV nummer 1 i EETS-beslutningen
• har tilfredsstillende kompetanse innenfor elektronisk trafikantbetaling eller an­dre relevante områder
• har tilfredsstillende økonomisk evne
• har en overordnet risikohåndteringsplan som skal revideres minst annet hvert år
• har et godt omdømme.

Bompengeselskaper eller selskaper som et bompengeselskap er deltaker i, kan ikke godkjennes som EETS-utsteder.

Statens vegvesen kan gi nærmere retningslinjer om vilkårene i første ledd.

Ved vurderingen av om et selskap har et godt omdømme etter første ledd bokstav f, kan Statens vegvesen sidestille feil eller overtredelser begått av en person i selska­pets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan, eller som har kompetanse til å representere, kontrollere eller treffe beslutninger i slike organer, med feil eller overtre­delser begått av selskapet selv.

Statens vegvesens avgjørelse etter første ledd er et enkeltvedtak som kan påkla­ges etter forvaltningslovens bestemmelser.

EETS-utsteder som er godkjent etter § 24 skal innen to år fra godkjenningen inngå kontrakter som dekker alle EETS-områder.  EETS-utstederen skal opprettholde slik full geografisk dekning.

Ved endringer i et EETS-område eller andre endringer som påvirker kravet om full dekning skal den godkjente EETS-utstederen gjenopprette full dekning i løpet av seks måneder.

EETS-utsteder som er godkjent etter § 24 plikter å tilby standardiserte grensesnitt i henhold til vedlegg II i EETS-beslutningen, og utstyr i henhold til vedlegg III.

AutoPASS-utstedere som er godkjent etter § 21 og EETS-utstedere som er god­kjent etter § 24 skal innen 1. august hvert år avgi en rapport og dokumentasjon som viser at vilkårene for godkjenning fortsatt er oppfylt.  Rapporten skal underskrives av styret eller av andre med signaturrett.  Vedlagt rapporten skal følge godkjent årsregn­skap og årsberetning sammen med revisors beretning.

Statens vegvesen kan til enhver tid kreve at AutoPASS-utstedere som er godkjent etter § 21 og EETS-utstedere som er godkjent etter § 24 fremlegger informasjon som er nødvendig for å kontrollere om vilkårene for å være AutoPASS-utsteder eller EETS-utsteder er oppfylt.

Statens vegvesen skal trekke tilbake godkjenningen eller driftsgodkjenningen for AutoPASS-utstedere som ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for § 21 eller § 22, eller som for øvrig vesentlig misligholder kravene i denne forskriften eller utstederavtalene.

Statens vegvesen skal trekke tilbake godkjenningen for EETS-utstedere som ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for godkjenning etter § 24 eller kravene etter § 25 og § 26.

Før en godkjenning eller driftsgodkjenning etter første eller annet ledd trekkes til­bake, skal Statens vegvesen gi den det gjelder en rimelig frist til å rette forholdet. Statens vegvesens avgjørelse er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltnings­lovens bestemmelser.

Statens vegvesen forvalter AutoPASS Samvirke og fastsetter de tekniske og ope­rasjonelle vilkårene.

Før Statens vegvesen endrer disse vilkårene, skal operatørene og AutoPASS-utste­derne som er en del av AutoPASS Samvirke konsulteres.

Statens vegvesen skal utarbeide og ajourføre en områdeerklæring for AutoPASS Samvirke som omfatter samtlige av operatørene som er en del av samvirket.  Områ­deerklæringen skal være offentlig tilgjengelig og skal inneholde følgende informasjon:

• prinsipper for kostnadsfordeling forbundet med utsteders tilknytning til og del­takelse i AutoPASS Samvirke
• krav til utsteder om bankgarantier eller tilsvarende finansielle instrumenter
• prinsipper for håndtering av passeringer
• tekniske og operasjonelle krav, herunder eventuelle tjenestenivåavtaler (SLA)
• fakturerings- og betalingsvilkår
• forretningsvilkår, herunder utstedergodtgjørelse.

Statens vegvesen skal føre et elektronisk register over alle operatørene og Auto­PASS-utstederne og EETS-utstedere som er godkjent eller driftsgodkjent etter kapittel 4 og 5.  Registeret skal være offentlig tilgjengelig og inneholde oppdaterte og riktige opplysninger om:

• innkrevingsteknologi
• innkrevingsdata
• områdeerklæringen, jf. § 30
• informasjon om oppfølgingen av EETS-utstederne, jf. § 27.

AutoPASS-utstederne skal årlig avgi aggregert og anonymisert statistikk til Statens vegvesen til bruk til offentlig planlegging og analyse.

Statens vegvesen fastsetter det nærmere formatet og innholdet for statistikken.

AutoPASS-utstederne skal stille informasjon og systemer til rådighet i den utstrek­ning som er nødvendig for at myndighetene skal kunne gjennomføre kontroller og behandle klager som følger av forskrift 10. oktober 2014 nr. 1276 om krav til bruk av elektronisk brikke i motorvogner over 3 500 kg § 5.

Statens vegvesen skal, der en av partene krever det, mekle i saker mellom opera­tør og AutoPASS-utsteder der det er uenighet om inngåelse eller forståelse av utste­deravtalen eller andre forhold som utledes av, eller har tilknytning til utstederavtalen.

Statens vegvesen kan be om relevante opplysninger fra operatøren, AutoPASS-utstederen og eventuelle andre som saken berører.  Statens vegvesen skal innen 30 dager etter at anmodningen om å behandle saken ble mottatt, orientere partene der­som det ikke har mottatt dokumentene som er nødvendige for meklingen.

Med mindre det foreligger særlige grunner, skal Statens vegvesen uttale seg om tvisten senest seks måneder etter at anmodningen om å behandle saken ble mottatt.

Rettslige tvister mellom AutoPASS-utsteder og bruker reguleres av tvistelovens bestemmelser, jf. tvisteloven kap. 4.

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2019.  Fra det samme tidspunktet oppheves forskrift 20. mars 2015 nr. 230 om samvirkningsevnen mellom elektroniske trafikant­betalingssystemer i Europa.

Statens vegvesen kan gi selskaper eller andre juridiske personer som ved forskrif­tens ikrafttredelse driver utstedervirksomhet, tidsbegrenset dispensasjon fra kravene i forskriften kapittel 2, 3 og 4.

Statens vegvesen kan fastsette vilkår for dispensasjonen.  Dispensasjonen kan gjelde til 31. desember 2021.  Dispensasjonen er et enkeltvedtak etter forvaltnings­lovens bestemmelser.

For Svinesundsforbindelsen AS kan departementet gi dispensasjon etter første ledd frem til selskapet avvikles.

Departementet kan fastsette endringer i denne forskriften.