Forskrift 20. mars 2015 nr. 230

om samvirkningsevnen mellom elektroniske trafikantbetalingssystemer i Europa

(EETS-forskriften)

Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) § 62 og lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtra­fikkloven) § 7a femte ledd.
Fremmet av Samferdselsdepartementet.

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 18b (direktiv 2004/52/EF) og nr. 18ba (vedtak 2009/750/EF).

Opphevet ved forskrift 14. desember 2018 nr. 1917.

ENDRINGSHISTORIKK

I kraftEndrede paragrafer og andre endringer
01.01.2019OPPHEVET
20.03.2015Ikrafttredelse

Innhold:

Kapittel 1Alminnelige bestemmelser
§ 1−1.Formål
§ 1−2.Virkeområde
§ 1−3.Definisjoner
Kapittel 2Registrering av EETS-utstedere
§ 2−1.Vegdirektoratets godkjenningsmyndighet
§ 2−2.Krav for registrering som EETS-utsteder
§ 2−3.Testing av samvirkekomponenter
§ 2−4.Oppfølging av registrerte EETS-utstedere
§ 2−5.Verneklausuler
§ 2−6.Adskilte roller
Kapittel 3Trafikantbetalingsinnkreverens plikter
§ 3−1.Ikke-diskriminering av EETS-utstedere
§ 3−2.Plikt til å benytte EETS-kompatibel teknologi
§ 3−3.Områdeerklæring
§ 3−4.Garantier
§ 3−5.Testing av bruksegnethet
§ 3−6.Reserveløsning
§ 3−7.Klassifisering av kjøretøy
§ 3−8.Takster
§ 3−9.Oppfylling av betalingsplikt
Kapittel 4EETS-utsteders plikter
§ 4−1.Ikke-diskriminering
§ 4−2.Områdedekning
§ 4−3.Personalisering av EETS-brikke
§ 4−4.Uannonserte tester
§ 4−5.EETS-utsteders betalingsplikt
§ 4−6.Krav til EETS-brikke
§ 4−7.Krav til grensesnitt
§ 4−8.Personvern
§ 4−9.Offentliggjøring av avtalevilkår
§ 4−10.Informasjon om områdedekning
§ 4−11.Spesifisert faktura
§ 4−12.Rett til informasjon om manglende betaling
§ 4−13.Håndheving
Kapittel 5EETS-brukerens plikter
§ 5−1.Krav til riktig bruk
Kapittel 6Administrative bestemmelser
§ 6−1.EETS-register
§ 6−2.Tvisteløsningsorgan
§ 6−3.Framgangsmåte for mekling
§ 6−4.Melding om bemyndiget organ
§ 6−5.Forsøkssystem
§ 6−6.Ikrafttredelse

Denne forskriften skal sikre at elektroniske trafikantbetalingssystemer i Norge blir klargjort for å virke sammen med øvrige trafikantbetalingssystemer i Europa.

Forskriften gjelder all elektronisk innkreving av trafikantbetaling på offentlig veg der en elektronisk brikke i kjøretøyet leses av.

Forskriften omfatter ikke små, rent lokale trafikantbetalingssystemer der kostna­dene for å oppfylle kravene i denne forskriften ikke vil stå i rimelig forhold til for­delene.

I denne forskriften menes med

  • EETS:  den europeiske elektroniske trafikantbetalingstjenesten
  • EETS-område:  et trafikantbetalingsområde som faller inn under forskriftens virkeområde
  • EETS-utsteder:  en juridisk person som oppfyller kravene i § 2−2, som er re­gistrert som EETS-utsteder i et medlemsland, og som gir en EETS-bruker til­gang til den europeiske elektroniske trafikantbetalingstjenesten
  • EETS-bruker:  en fysisk eller juridisk person som inngår en kontrakt med en EETS-utsteder for å få tilgang til den europeiske elektroniske trafikantbetalings­tjenesten
  • samvirkekomponenter:  alle grunnleggende komponenter, grupper av kom­ponenter, delenheter eller fullstendige enheter som inngår i eller er ment for å inngå i den europeiske elektroniske trafikantbetalingstjenesten, og som samvir­keevnen til tjenesten er direkte eller indirekte avhengig av.  Samvirkekompo­nentene kan være både materielle og immaterielle, slik som programvare.
  • EETS-brikke:  en fullstendig samling av maskinvare- og programvarekompo­nenter som gjør det mulig å yte den europeiske elektroniske trafikantbetalings­tjenesten, og som er installert i et kjøretøy for å samle inn, lagre, håndtere og overføre data
  • trafikantbetalingsinnkrever:  en virksomhet som krever inn trafikantbeta­ling
  • innkrevingsdata:  de opplysningene som den ansvarlige trafikantbetalingsinn­kreveren har definert som nødvendige for å fastsette taksten for et kjøretøy og sluttføre trafikantbetalingstransaksjonen
  • trafikantbetalingsdeklarasjon:  informasjon fra en EETS-brikke til en trafi­kantbetalingsinnkrever som slår fast at kjøretøyet har kjørt i et trafikantbeta­lingsområde, og som er utarbeidet i et format som EETS-utstederen og trafi­kant­betalingsinnkreveren er enige om
  • trafikantbetalingsområde:  et område eller et enkeltstående vegprosjekt innenfor EØS der det blir krevd inn trafikantbetaling
  • trafikantbetalingstransaksjon:  en handling eller en rekke handlinger som utføres for å sende trafikantbetalingsdeklarasjon til trafikantbetalingsinnkreve­ren
  • trafikantbetaling:  en avgift for bruk av offentlig veg, slik som bompenger med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) § 27 eller vegpri­sing med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 7a.

Vegdirektoratet har myndighet til å godkjenne norskregistrerte selskap som EETS- utstedere.  Vegdirektoratet skal ikke holdes ansvarlig for registrerte EETS-utstederes handlinger.

Et selskap registrert i Norge kan etter søknad til Vegdirektoratet registreres som EETS-utsteder dersom det

  • er sertifisert etter EN ISO 9001 eller annen standard av likeverdig kvalitet
  • har teknisk utstyr og den samsvarserklæring eller attesten for samvirkekompo­nenter det er krav om i vedlegg IV nummer 1 i Kommisjonsavgjørelse 2009/­750/EF av 6. oktober 2009 om utformingen av den europeiske trafikantbeta­lingstjenesten og de tilhørende tekniske aspekter
  • har kompetanse innenfor elektronisk trafikantbetaling eller andre relevante om­råder
  • har tilfredsstillende økonomisk evne
  • har en overordnet risikohåndteringsplan som skal revideres minst annet hvert år
  • har et godt omdømme.

Vegdirektoratet kan ikke nekte bruk av eller kreve tester som allerede er gjen­nomført av CE-merkede samvirkekomponenter i henhold til vedlegg IV i Kommisjons­avgjørelse 2009/750/EF av 6. oktober 2009 om utformingen av den europeiske trafi­kantbetalingstjenesten og de tilhørende tekniske aspekter.

EETS-utstedere som er registrert i Norge, skal hvert år rapportere til Vegdirektora­tet om de tilfredsstiller kravene i § 2−2 bokstav a, d, e og f og i § 4−2.

Dersom EETS-utstederen ikke tilfredsstiller kravene som er nevnt i første ledd, kan Vegdirektoratet sette inn nødvendige tiltak for å rette opp i situasjonen.  Dersom avvi­ket ikke rettes opp, kan Vegdirektoratet frata EETS-utstederen sin status som EETS-ut­steder.  Vegdirektoratet skal informere ESA om forholdet.

Dersom det er grunn til å tro at CE-merkede samvirkekomponenter ikke oppfyller de grunnleggende tekniske kravene som er nevnt i § 4−6 og § 4−7, skal Vegdirektora­tet avgrense bruken, forby bruken eller få samvirkekomponentene trukket fra marke­det.

Vegdirektoratet skal melde fra til ESA om hvilke tiltak som er satt inn.  I meldingen skal direktoratet redegjøre for grunnen til avviket.

Dersom komponentene ikke oppfyller kravene til samvirkningsevne, skal Vegdirek­toratet kreve at produsenten sørger for at kravene blir oppfylt.  Vegdirektoratet skal informere ESA om forholdet.

En trafikantbetalingsinnkrever kan ikke bli registrert som EETS-utsteder.

Trafikantbetalingsinnkreveren skal akseptere EETS-utstedere som oppfyller de al­minnelige vilkårene som er fastsatt i områdeerklæringen, jf. § 3−3.  Trafikantbeta­lingsinnkreveren kan likevel sette opp spesifikke kontraktsvilkår, så fremt disse er objektive og ikke-diskriminerende.

Ved uenighet mellom trafikantbetalingsinnkreveren og EETS-utstederen har begge parter rett til å henvise saken til et tvisteløsningsorgan.

Trafikantbetalingsinnkreveren må basere sin innkreving på 5,8 GHz mikrobølgetek­nologi som støtter avlesing av brikkestandarden EN 15509.

Trafikantbetalingsinnkreveren skal samarbeide slik at EETS-utstederens databe­handlingssystem kan virke sammen med trafikantbetalingsinnkreverens eget system. Trafikantbetalingsinnkreveren må innføre standardiserte grensesnitt som gjør det mu­lig å

  • utveksle data om trafikantbetalingsdeklarasjon mellom EETS-utstedere og trafi­kantbetalingsinnkrevere, særlig å oversende og godkjenne krav om trafikant­betalingsbetaling basert på trafikantbetalingstransaksjoner
  • fakturere og foreta oppgjør
  • utveksle opplysninger for å kunne håndtere unntak
  • utveksle EETS-svartelister
  • utveksle sikkerhetselementer og
  • oversende innkrevingsdata fra trafikantbetalingsinnkrevere til EETS-utstedere.

Trafikantbetalingsinnkreveren skal utarbeide og ajourføre en EETS-områdeerklæ­ring.  Områdeerklæringen skal være offentlig tilgjengelig og inneholde de alminnelige vilkårene EETS-utstederen må oppfylle for å få tilgang til trafikantbetalingsområdet. Erklæringen skal inneholde følgende informasjon:

  • faste kostnader pålagt EETS-utstederen basert på trafikantbetalingsinnkreve­rens kostnader med å sette opp, drive og vedlikeholde et EETS-kompatibelt system
  • eventuelle krav til EETS-utstederen om bankgarantier eller tilsvarende finansi­elle instrumenter
  • prinsipp for trafikantbetalingstransaksjoner
  • prosedyrer og avtale om tjenestenivå
  • faktureringsvilkår
  • betalingsvilkår
  • forretningsvilkår.

Trafikantbetalingsinnkreveren skal ikke stille krav om finansielle garantier fra EETS-utstederen som overstiger det gjennomsnittlige transaksjonsbeløpet EETS-utste­deren håndterer for trafikantbetalingsinnkreveren hver måned.

Gjennomsnittsbeløpet skal beregnes på grunnlag av EETS-utstederens totale tran­saksjonsbeløp i det foregående året.  For nye EETS-utstedere skal det anslås et gjen­nomsnitt basert på antall avtaler og gjennomsnittlig transaksjonsbeløp per avtale i samsvar med EETS-utstederens forretningsplan.

Trafikantbetalingsinnkreveren må samarbeide med EETS-utstederen og autoriserte representanter for EETS-utstederen om å gjennomføre tester av bruksegnethet i sitt EETS-område.  Bruksegnethet er evnen en samvirkekomponent har til å oppnå og holde vedlike en bestemt grad av ytelse når den er i drift og er integrert i systemet til en trafikantbetalingsinnkrever.

Testene av bruksegnethet skal utføres i samsvar med kravene i vedlegg IV i Kom­misjonsavgjørelse 2009/750/EF av 6. oktober 2009 om utformingen av den europeiske trafikantbetalingstjenesten og de tilhørende tekniske aspekter.

Oppstår det en feil i tjenesten som trafikantbetalingsinnkreveren er ansvarlig for skal trafikantbetalingsinnkreveren sørge for at EETS-bruker kan passere med minst mulig forsinkelse og uten at det blir regnet som unndragelse av betalingsplikten.

Trafikantbetalingsinnkreveren kan ikke klassifisere kjøretøyene etter andre para­metere enn det som tillates i vedlegg VI i Kommisjonsavgjørelse 2009/750/EF av 6. oktober 2009 om utformingen av den europeiske trafikantbetalingstjenesten og de tilhørende tekniske aspekter.

Dersom EETS-utstederen og trafikantbetalingsinnkreveren klassifiserer kjøretøyet ulikt, gjelder trafikantbetalingsinnkreverens klassifisering hvis det ikke påvises en feil i denne.

Taksten som trafikantbetalingsinnkreveren krever fra EETS-brukeren skal ikke overstige tilsvarende takst for lokale brukere.

Når en EETS-bruker har betalt et skyldig beløp til sin EETS-utsteder, er betalings­plikten for dette beløpet også oppfylt overfor trafikantbetalingsinnkreveren.

EETS-utsteder kan ikke nekte å inngå avtale med en bruker på bakgrunn av bru­kerens nasjonalitet, bosted eller hvor kjøretøyet er registrert.

EETS-utsteder skal innen to år fra registrering inngå kontrakter som dekker alle EETS-områder.

EETS-utsteder skal opprettholde full geografisk dekning.  Ved endringer i et EETS- område eller andre endringer som påvirker kravet om full dekning skal EETS-utsteder gjenopprette full dekning i løpet av 6 måneder.

EETS-utstederen står ansvarlig for at de faste parameterne som klassifiserer kjø­retøyet for å beregne taksten, er riktige, både i EETS-brikken og i EETS-utstederens databehandlingssystem.  EETS-utstederen skal yte nødvendige kundetjenester og tek­nisk støtte for å sikre at EETS-brikken blir personalisert riktig.

Brukeren skal selv kunne stille inn variable parametere som klassifiserer kjøre­tøyet, ved hjelp av et egnet brukergrensesnitt.

EETS-utstederen skal sørge for at EETS-brikken er personalisert slik at den skal kunne fungere i alle EETS-områder.  EETS-brukeren skal derfor ikke behøve å stille inn parameterne på nytt, så fremt ikke kjøretøyets parametere har blitt endret.

Trafikantbetalingsinnkrever kan kreve at EETS-utsteder samarbeider ved uanmel­dte og detaljerte tester av innkrevingssystemet, som omfatter kjøretøy som trafikke­rer eller nylig har trafikkert hos trafikantbetalingsinnkrever.  Omfanget av slike tester skal stå i rimelig forhold til antall passeringer knyttet til EETS-utstederen i trafikant­betalingsinnkrevers område.

EETS-utstederen skal betale trafikantbetalingsinnkreveren for alle dokumenterte passeringer som er foretatt med en gyldig EETS-brikke utstedt av EETS-utstederen.

Trafikantbetalingsinnkreveren kan også kreve at EETS-utstederen skal betale selv om EETS-brikken ikke er lest av.  Dette gjelder de tilfellene der EETS-brukeren bevise­lig har passert og har en gyldig avtale med EETS-utstederen.

Betalingsplikten gjelder ikke dersom EETS-utstederen i forkant har sendt en svar­teliste til trafikantbetalingsinnkreveren hvor EETS-brukerens EETS-brikke gjøres ugyl­dig.

Trafikantbetalingsinnkreveren og EETS-utstederen skal komme til enighet om antall oppføringer i svartelisten, formatet på den og hvor ofte den skal oppdateres.

EETS-utsteder plikter å tilby en EETS-brikke som tilfredsstiller kravene i vedlegg III i Kommisjonsavgjørelse 2009/750/EF av 6. oktober 2009 om utformingen av den euro­peiske trafikantbetalingstjenesten og de tilhørende tekniske aspekter.

EETS-utsteder plikter å tilby standardiserte administrative grensesnitt i henhold til vedlegg II i Kommisjonsavgjørelse 2009/750/EF av 6. oktober 2009 om utformingen av den europeiske trafikantbetalingstjenesten og de tilhørende tekniske aspekter.

Når det inngås en avtale med en EETS-bruker, skal EETS-utstederen gi tilstrekkelig informasjon om hvordan personopplysningene blir behandlet, og hvilke rettigheter EETS-brukeren har i samsvar med relevant personvernlovgivning.

EETS-utsteders avtalevilkår mot EETS-bruker må være offentlig tilgjengelig.

EETS-utsteder må informere EETS-bruker om sin geografiske dekning av EETS-om­råder og endringer i denne dekningen.

I en faktura til en EETS-bruker skal EETS-utstederen skille tydelig mellom hva som er passeringsavgiften, og hva som er EETS-utstederens egne gebyrer.

EETS-utstederen må som et minimum spesifisere tidspunkt, sted og skyldig passe­ringsavgift.  Dette kravet kan fravikes dersom EETS-brukeren ber om det.

EETS-utstederen skal informere EETS-brukeren om manglende betalinger knyttet til EETS-brukerens konto.  Hvis det er mulig, skal EETS-brukeren få mulighet til å rette opp i forholdet før straffereaksjoner iverksettes eller avtalen blir sagt opp.

Trafikantbetalingsinnkreveren kan kreve at EETS-utsteder samarbeider om hånd­heving og inndrivelse av krav.

EETS-brukeren skal påse

  • at alle bruker- og kjøretøydata som oppgis til EETS-utstederen, er korrekte
  • at EETS-brikken fungerer og er i drift når kjøretøyet passerer et EETS-område, og
  • at EETS-brikken brukes i samsvar med EETS-utstederens instrukser.

Vegdirektoratet skal føre et elektronisk register over EETS-områder og EETS-utste­dere.  Vegdirektoratet skal sørge for at alle opplysninger i registeret er oppdaterte og nøyaktige.  Registeret skal være offentlig tilgjengelig.

Ved utgangen av hvert kalenderår skal Vegdirektoratet på elektronisk vis sende registeret til ESA og medlemslandene.

Registeret skal inneholde opplysninger om:

  • norske trafikantbetalingsinnkrevere som omfattes av denne forskrift
  • innkrevingsteknologi
  • innkrevingsdata
  • trafikantbetalingsinnkrevernes områdeerklæringer
  • hvilke EETS-utstedere som har kontrakter med norske trafikantbetalingsinnkre­vere
  • registrerte norske EETS-utstedere
  • konklusjon fra revisjon av norske EETS-utstedere.

Samferdselsdepartementet skal utnevne et tvisteløsningsorgan som kan mekle mellom trafikantbetalingsinnkreveren og EETS-utstederen ved uenighet om hvordan en avtale skal utformes eller tolkes.

Tvisteløsningsorganet skal særlig ha fullmakt til å undersøke om kontraktsvilkårene innebærer en diskriminering av EETS-utstedere, og om vilkårene står i rimelig forhold til kostnader og risiko for partene i kontrakten.

Samferdselsdepartementet skal sikre at tvisteløsningsorganet i sin juridiske og organisatoriske struktur er uavhengig av de økonomiske interessene til trafikantbeta­lingsinnkreverne og EETS-utstederne.

Tvisteløsningsorganene i de ulike medlemslandene skal utveksle opplysninger om sitt arbeid, sine retningslinjer og sine metoder.

Tvisteløsningsorganet skal opplyse partene om det har mottatt alle dokumentene som er nødvendige for meklingen, innen en måned etter anmodningen om å gripe inn.

Tvisteløsningsorganet skal uttale seg om en tvist senest seks måneder etter an­modningen om å gripe inn.

Tvisteløsningsorganet kan be om relevante opplysninger fra trafikantbetalingsinn­kreveren, EETS-utstederen og eventuelle tredjeparter som medvirker til den europe­iske elektroniske trafikantbetalingstjenesten.

Vegdirektoratet skal melde til ESA og andre medlemsland hvilke norske bemyndi­gede organer som har fullmakt til å sertifisere EETS-utstedere i samsvar med kravene i vedlegg V i Kommisjonsavgjørelse 2009/750/EF av 6. oktober 2009 om utformingen av den europeiske trafikantbetalingstjenesten og de tilhørende tekniske aspekter.

Dersom et bemyndiget organ ikke lenger møter disse kravene, skal Vegdirektora­tet trekke fullmakten tilbake.  Vegdirektoratet skal melde om dette til ESA og med­lemslandene.

For å sikre teknisk utvikling av den europeiske elektroniske trafikantbetalingstje­nesten kan Vegdirektoratet gi midlertidig godkjenning til forsøkssystemer for innkrev­ing av trafikantbetaling.  Forsøkssystemet skal omfatte ny teknologi eller nye konsept som ikke er i samsvar med en eller flere av bestemmelsene i denne forskriften.  For­søkssystemet skal prøves ut på avgrensede deler av et trafikantbetalingsområde og parallelt med det systemet som samsvarer med den europeiske elektroniske trafikant­betalingstjenesten.

En slik godkjenning må gis på forhånd av ESA.  Den første godkjenningsperioden skal ikke vare lenger enn tre år.

Det skal ikke kreves at en EETS-utsteder tar del i slike forsøkssystemer for trafi­kantbetaling.

Denne forskriften trer i kraft straks.