• Transportklagenemnda skal sikre rimelig, rettferdig og hurtig behandling av tvister mellom passasjerer og tilbydere av tjenester som faller innenfor nemndas kompetanse.
• Transportklagenemnda skal bidra til å spre generell kunnskap om passasjere­nes rettigheter.

• Transportklagenemnda består av følgende organer:

  Styret (kapittel 4).

  Nemnda (kapittel 2).

  Sekretariatet (kapittel 3).

• Samferdselsdepartementet utpeker sekretariatet for transportklagenemnda.

• Transportklagenemnda har rett og plikt til å behandle tvister mellom passasje­rer som klager i medhold av § 1−4 og foretak som nevnt i § 1−7.  Transport­klagenemnda kan likevel avvise saker etter reglene i kapittel 6.
• Når en tvist har tilknytning til mer enn ett land, avgjør de aktuelle rettighets­reglenes innhold, avtalebestemmelser, internasjonale avtaler og forståelser om verneting eller klagemyndighet, og norsk internasjonal privatrett om nemnda er kompetent.

Enhver passasjer som har rettigheter i medhold av

• luftfartsloven med forskrifter, avtale om yting av tjenester som faller innenfor luftfartslovgivningens virkeområde,
• jernbaneloven med forskrifter, avtale om yting av tjenester som faller innenfor jernbanelovens virkeområde,
• yrkestransportlova med forskrifter, avtale om yting av tjenester som faller inn under yrkestransportlovgivningens virkeområde, eller
• regler i sjøloven kapittel 15 romertall IV med forskrifter, avtale om yting av tje­nester som faller innenfor sjøfartslovgivningens virkeområde,

samt andre regler og rettsprinsipper som har betydning for forholdet mellom passasje­ren og tjenesteyteren, har rett til å klage til Transportklagenemnda over antatt brudd på sine rettigheter.

• Passasjerens klagerett etter § 1−4 er ikke avhengig av om passasjeren selv betaler for reisen.
• Betaler en annen enn passasjeren for reisen, avtaler passasjeren og den som betaler seg imellom hvem som skal opptre som klager.

• Ethvert flyselskap som flyr i, til eller fra Norge og som har forpliktelser i med­hold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1−4 bokstav a er underlagt klagenemndas kompetanse.  Det samme gjelder foretak som driver landingsplass i medhold av luftfartsloven, reisebyråer og øvrige foretak som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1−4 bokstav a.
• Ethvert jernbaneforetak som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet i forbin­delse med nasjonal eller internasjonal passasjertransport eller som driver tran­sporttjenester med sporvei, tunnelbane eller forstadsbane og som har forpliktel­ser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1−4 bok­stav b er underlagt klagenemndas kompetanse.  Det samme gjelder infrastruk­turforvalter, reisebyråer og øvrige som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1−4 bokstav b.
• Enhver som driver persontransport med motorvogn i rute i, til eller fra Norge, og som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1−4 bokstav c er underlagt klagenemndas kompetanse.  Det samme gjelder terminaleiere, reisebyråer og øvrige som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1−4 bokstav c.
• Enhver bortfrakter som driver persontransport med fartøy i rute i, til eller fra Norge, og som har forpliktelser i medhold av lov eller forskrift som nevnt i § 1−4 bokstav d er underlagt klagenemndas kompetanse.  Det samme gjelder termina­ler, reisebyråer og øvrige som har forpliktelser i medhold av lov eller forskrift som nevnt i § 1−4 bokstav d.

• Bestemmelsene i § 1−7 første ledd omfatter flygninger til, på og fra Svalbard, og landingsplasser på Svalbard dersom det følger av virkeområdebestemmelsene i de rettighetsbestemmelsene som brukes som grunnlag for klagen.
• Bestemmelsene i § 1−7 fjerde ledd omfatter persontransport til, på og fra Svalbard, og terminaler på Svalbard dersom det følger av virkeområdebestem­melsene i de rettighetsbestemmelsene som brukes som grunnlag for klagen.

Transportklagenemnda kan samtykke til at også klager fra andre enn de som er omfattet av § 1−4 og § 1−5 tas under behandling dersom vedkommende selv betaler et vederlag til nemnda som minst dekker nemndas kostnader til å behandle saken.

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offent­leglova) gjelder for transportklagenemnda med mindre noe annet følger av denne for­skriften.

Avtaler om at rettstvister skal løses ved voldgift er ikke til hinder for klage til tran­sportklagenemnda.

Så lenge en tvist er til behandling i transportklagenemnda, kan ikke en part bringe den inn til behandling for de alminnelige domstolene, jf. luftfartsloven § 10−47, jern­baneloven § 7c femte ledd og sjøloven § 418a tredje ledd.

• Nemnda skal ha fem medlemmer ved behandlingen av den enkelte sak.  Av disse skal en være nøytral leder, to medlemmer skal representere passasjerinte­ressene, og to skal representere tjenesteyterinteressene.  Minst en av de sist­nevnte skal representere den transportsektor den innklagede tilhører.  Ved be­handling av klager fra passasjerer med funksjonsnedsettelse skal en av nemndas to medlemmer som representerer passasjerinteressene være en representant for en organisasjon for funksjonshemmede.
• Når nemnda behandler saker på luftfartsområdet skal nemnden ha tre medlem­mer ved behandlingen av den enkelte sak.  Av disse skal en være nøytral leder, ett medlem skal representere passasjerinteressene og ett medlem skal represen­tere tjenesteyterne innenfor luftfarten.  Ved behandling av klager fra passasjerer med funksjonsnedsettelse skal representanten for passasjerinteressene være en representant for en organisasjon for funksjonshemmede.  Nemnden kan bestemme at den ved behandling av prinsipielle saker skal ha fem medlemmer og sammen­settes i tråd med hovedregelen i første ledd.
• Lederen av nemnda skal ha juridisk embetseksamen og godkjennes av Sam­ferdselsdepartementet etter forslag fra styret.  De øvrige medlemmene skal god­kjennes av styret etter forslag fra representative organer.  Styret kan utpeke varamedlemmer etter reglene i foregående punktum dersom det er nødvendig.

Nemnda kan bare delegere beslutningsmyndighet i den grad det er uttrykkelig til­latt etter øvrige bestemmelser i denne forskriften.

Nemnda kan utpeke sakkyndige for egen regning eller godkjenne sakkyndige valgt og betalt av partene.

Transportklagenemnda skal ha et sekretariat som betjenes av egne ansatte eller ved kjøp av tjenester fra ekstern leverandør.

• Sekretariatet skal forberede saker for nemndsbehandling, utarbeide sakssam­mendrag og innstilling til vedtak.  Sammendraget skal så langt som mulig gi et fyllestgjørende bilde av saksforholdet og partenes anførsler.  Sekretariatet skal veilede partene i klageprosessen, herunder gi veiledning i forkant av en eventuell klage.
• Sekretariatet har ansvar for innkalling til møte i nemnda.
• Sekretariatet har ansvar for å opprette og drive nemndas side på Internett (jf. § 7−1) og å spre generell kunnskap om passasjerenes rettigheter blant tjeneste­yterne og passasjerene.

• Transportklagenemnda skal ha et styre som består av sju medlemmer.  En nøytral leder utpekes av Samferdselsdepartementet.  To representanter for pas­sasjerinteressene og fire representanter for tjenesteyterne utpekes av foreninger eller andre organer som representerer henholdsvis passasjerene og de tjeneste­yterne som til enhver tid er underlagt klageordningen etter § 1−7.  Forut for ut­pekingen av tjenesteyternes representanter skal departementet påse at de be­rørte bransjene og foretakene involveres.  Det kan utnevnes varamedlemmer etter reglene foran dersom det er behov for det.
• Styremedlemmene velges for maksimalt fire år av gangen.
• Leder skal sørge for at styret holder møte så ofte som oppgaven krever.
• Styret er vedtaksført når representanter med til sammen minst seks stemmer er til stede.
• Hvert medlem som representerer passasjerinteressene har to stemmer, de øvrige medlemmene har én stemme.  Vedtak fattes med vanlig flertall.  Ved stemmelikhet har styreleder dobbeltstemme.

• Styret skal påse at nemnda og sekretariatet utfører sine oppgaver i henhold til denne forskriften.  Herunder skal styret fastsette retningslinjer for nemndas og sekretariatets virksomhet, og påse at disses oppgaver etter retningslinjene blir utført på en tilfredsstillende måte.
• Styret skal vurdere fortløpende om nemnda, sekretariatet og styret selv er i stand til å løse sine oppgaver etter forskriften på en tilfredsstillende måte.  Styret skal underrette Samferdselsdepartementet skriftlig dersom det mener at det er behov endringer i forskriften eller andre forhold styret selv ikke har myndighet til å endre på.
• Styret vedtar nemndas, sekretariatets og styrets budsjett, samt gebyrer og godtgjørelser som nevnt i kapittel 8.
• Transportklagenemndas regnskap skal revideres av revisor utpekt av styret.

• Klage skal fremsettes skriftlig til transportklagenemndas sekretariat.
• Klager må på forhånd ha reklamert skriftlig overfor tjenesteyteren uten at tvisten har løst seg i minnelighet.  Kravet gjelder ikke dersom tjenesteyteren ikke har kjent kontaktadresse og heller ikke har lagt til rette for andre måter å klage på som klageren er i stand til å nyttiggjøre seg.
• Dersom klageren ikke mottar endelig skriftlig svar fra tjenesteyteren innen fire uker fra klagen er mottatt, kan klageren bringe klagen inn for nemnda.  Før­ste punktum gjelder ikke dersom tjenesteyteren innen fire uker gir klageren et midlertidig skriftlig svar om at behandlingen av saken vil ta lengre tid, og i så fall hvor lang tid.  Frist etter annet punktum kan ikke settes lenger enn åtte uker. Klageren kan uansett klage til nemnda dersom endelig svar ikke er mottatt innen åtte uker.

• Klager som skal behandles i nemnda må sendes inn senest ett år etter at kla­geren har fremmet skriftlig reklamasjon til tjenesteyteren.

• Før saken behandles i nemnda skal partene hatt mulighet til å uttale seg om både faktiske og rettslige sider av saken.
• Sekretariatet innhenter de nødvendige opplysningene i saken, og forelegger klagen for den innklagede tjenesteyteren.  Sekretariatet kan sette en rimelig tids­frist for tjenesteyterens rett til å uttale seg om foreleggelsen (tilsvar).
• Dersom partene ikke benytter seg av sin rett til å uttale seg, kan nemnda likevel treffe vedtak på grunnlag av de opplysningene som er fremkommet tid­ligere i saken.

• Sekretariatet skal innta en nøytral og uhildet stilling.
• Sekretariatet kan sette frem forslag til minnelig ordning i saken, eller legge frem sin vurdering av den på bakgrunn av vedtak som tidligere er truffet i tilsva­rende saker.
• Dersom partene ikke kan akseptere sekretariatets eventuelle forslag, skal sekretariatet forberede saken for behandling i nemnda.

• Nemndas behandling skjer for lukkede dører.  Saksbehandlingen er skriftlig, og partene har ikke møterett på nemndsmøtene.
• Nemnda behandler saken på grunnlag av de utsendte saksdokumentene, sakssammendraget og forslaget til vedtak, supplert med originaldokumentene i saken.  Dersom den innklagede tjenesteyteren ikke har avgitt tilsvar i saken, kan saken avgjøres på grunnlag av klagerens fremstilling.
• Nemnda kan beslutte å utsette behandlingen av klagen for å innhente ytterli­gere informasjon i saken.
• En representant for sekretariatet skal være til stede på nemndas møter.  Rep­resentanten for sekretariatet sørger for at det nedtegnes hvem som er til stede, hvilke saker som er til behandling, nemndas vedtak og eventuelle dissenser.
• Nemnda må være fulltallig for at vedtak skal kunne fattes.  Unntak kan gjøres dersom ett av medlemmene i nemnda får uventet forfall og de resterende med­lemmene finner det forsvarlig å behandle saken.
• Nemnda avgjør saken med alminnelig flertall.  Lederen har likevel dobbel­stemme dersom regelen i femte ledd annet punktum ellers fører til stemmelikhet.

• Nemnda skal avgjøre klagen blant annet på grunnlag av de til enhver tid gjel­dende lover, forskrifter, avtalevilkår og relevante internasjonale avtaler.
• Nemndas avgjørelse skal være skriftlig og begrunnet.  Det skal opplyses om avgjørelsen er enstemmig, og hvilke medlemmer som eventuelt er uenige.  Min­dretallets standpunkt skal begrunnes.
• Nemnda kan i enkeltsaker, eller på generelt grunnlag, avgi generelle uttalelser som er foranlediget av tilbakevendende problemstillinger i konkrete saker.
• Nemnda kan i spesielle tilfeller be den innklagede tjenesteyteren om å dekke nødvendige saksomkostninger for klageren.
• Nemndas avgjørelser skal sendes til partene innen to uker etter nemndsmøtet hvor saken ble behandlet.

• Nemndas avgjørelser er rådgivende.
• Tjenesteyter som kommer til at vedkommende ikke kan etterleve en avgjø­relse, skal sende skriftlig redegjørelse som nevnt i luftfartsloven § 10−44 (2) nr. 5, jernbaneloven § 7c fjerde ledd og sjøloven § 418a tredje ledd til nemndas sekretariat.  Begrunnelsen skal redegjøre for om standpunktet skyldes uenighet om faktiske eller rettslige forhold, og om hva uenigheten i så fall består i.  Nemn­da kan be om en utfyllende begrunnelse.

• Sekretariatets leder kan treffe vedtak i klagesaker hvor det foreligger en fast nemndspraksis eller er truffet vedtak av prinsipiell betydning i tilsvarende saker. I tvilstilfelle skal sekretariatet konferere med nemndas leder.
• Har sekretariatets leder avgjort klagen, kan klageren likevel kreve klagen lagt frem for nemnda.  Slik anmodning må være skriftlig og innlevert til sekre­tariatet senest tre uker etter at underretning om vedtak er mottatt.  Dersom nemndas leder er enig i sekretariatslederens vurdering, og ikke av andre grunner mener at nemnda bør behandle saken, kan lederen beslutte med endelig virkning at saken ikke skal behandles i nemnda.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for transportklagenemnda skal bevare taushet om navnet og identiteten til dem som klager.

Klagenemnda skal informere partene så snart den har mottatt nødvendige og rele­vante dokumenter fra begge parter og saksbehandlingen kan begynne.  Resultatet av klagebehandlingen skal gjøres tilgjengelig for partene innen 90 dager fra dette tids­punktet.  I særlig komplekse saker kan fristen forlenges.  Partene skal informeres om forlengelsen og om ny frist.

Sekretariatets leder kan avvise en klage dersom

• saken åpenbart faller utenfor nemndas kompetanse etter § 1−3,
• hele eller deler av klagen hører mest naturlig inn under et annet klageorgan,
• klagen åpenbart ikke kan tas til følge,
• saken er til behandling ved de alminnelige domstolene eller er endelig avgjort ved dom, rettsforlik eller bindende voldgiftsavgjørelse, eller
• saken har tidligere vært behandlet av nemnda, jf. dog § 6−5,
• saken ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad går utover nemndas effektivitet.

Nemnda kan avvise en klage dersom

• saken faller utenfor nemndas kompetanse etter § 1−3,
• hele eller deler av klagen hører mest naturlig inn under et annet klageorgan,
• saken er av en slik art at vedtak ikke kan fattes på forsvarlig vis uten at part­ene avgir muntlig forklaring,
• saken for øvrig reiser bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under saks­behandlingen eller av andre grunner ikke egner seg for behandling i nemnda,
• saken har tidligere vært behandlet av nemnda, eller er til behandling eller er avgjort av utenlandsk klageorgan, jf. dog § 6−5, eller
• saken ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad går utover nemndas effektivitet.

Dersom en klage avvises etter reglene i § 6−1 b) eller § 6−2 b) skal nemnda vide­reformidle klagen til det kompetente klageorganet dersom dette ikke allerede har mot­tatt klagen.  Oversendelsen skal ledsages av en engelsk oversettelse eller et engelsk sammendrag dersom dette følger av internasjonale regler eller overenskomster.

• Har sekretariatets leder avvist klagen, kan klageren likevel kreve at saken legges frem for nemnda.  En slik anmodning må være skriftlig og leveres innen tre uker etter at avvisningen er meddelt klageren.
• Dersom nemndas leder er enig i sekretariatslederens vurdering og heller ikke av andre grunner finner at nemnda bør behandle saken, kan nemndas leder be­slutte med endelig virkning at saken skal avvises fra nemnda.

• Avvisningen skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse som gjengir de rettslige betingelsene for avvisning.  Avvisning besluttet av sekretariatets leder skal i tillegg inneholde informasjon om adgangen til å påklage avgjørelsen til nemnda.
• Partene skal gis innsyn i saken selv om den avvises.

• En avsluttet sak kan gjenopptas dersom en av partene fremlegges nye opp­lysninger som nemndas leder antar ville hatt betydning for utfallet av den tidli­gere behandlingen dersom de hadde vært kjent.  Dette gjelder ikke dersom den part som krever gjenopptagelse kan bebreides for ikke å ha lagt frem opplys­ningene ved den opprinnelige behandlingen.
• Avgjørelsen tas av nemndas leder.  Lederen kan i tvilstilfeller velge å legge spørsmålet frem for nemnda.

• Klagenemnda skal ha en egen side på Internett.  Nemnda skal ha tydelige og lett forståelige opplysninger på sine nettsider og etter anmodning på et varig me­dium, om:
  • nemndas kontaktopplysninger, herunder post- og e-postadresse,
  • hvilke fysiske personer som har ansvar for klagebehandlingen (ledere, nemndsmedlemmer, ansatte i sekretariatet, meklere, og andre som be­handler klagene), og på hvilken måte de er oppnevnt, og for hvor lang tid,
  • sakkunnskap, upartiskhet og uavhengighet hos de fysiske personene med ansvar for klagebehandlingen, og om disse er ansatt av eller mottar vederlag utelukkende fra den næringsdrivende,
  • nemndas eventuelle deltagelse i nettverk av klageorganer som skal gjøre det enklere å løse tverrnasjonale tvister,
  • hvilke type saker nemnda har kompetanse til å behandle, herunder nedre og/eller øvre beløpsgrense som vilkår for å ta en klage til behandling,
  • nemndas saksbehandlingsregler og dens adgang til å avvise en sak,
  • språkkrav til klagen og hvilke språk som benyttes under klagebehandlin­gen,
  • hvilke typer regler nemnda kan bruke i klagebehandlingen (f.eks. lovbe­stemmelser, rimelighetsvurderinger og atferdsregler),
  • eventuelle forhåndskrav som partene må oppfylle før klagen behandles, f.eks. ha prøvd å løse saken med motparten,
  • hvorvidt partene kan trekke seg fra klagebehandlingen,
  • eventuelle kostnader partene må dekke, herunder reglene for fordeling av kostnader ved endt klagebehandling,
  • gjennomsnittlig klagebehandlingstid,
  • rettsvirkningene av resultatet av klagebehandlingen, herunder eventuelt sanksjonene ved manglende etterlevelse av en bindende beslutning,
  • avgjørelsens tvangskraft, dersom det er relevant,
  • nemndas årsrapport, jf. § 9−1,
  • denne forskriften og retningslinjene som er nevnt i § 4−2 (1),
  • EU-kommisjonens liste over klageorganer.  Listen skal også gjøres tilgjen­gelig på varig medium i klageorganets lokaler, dersom dette er praktisk mulig.
• Alle avgjørelser nemnda fatter skal i sin helhet publiseres på klagenemndas internettside.  Unntak gjelder for de delene av avgjørelsen som er taushetsbelagt i lov.  Navn på personer som nevnt i § 5−9 skal likevel ikke publiseres med min­dre vedkommende selv samtykker.

• Transportklagenemndas sekretariat skal sørge for at opplysninger som nevnt i § 5−7 (2) gjengis på egnet måte på internettsiden.
• Transportklagenemnda kan utarbeide lister og statistisk pregede oversikter over hvilke tjenesteytere som ikke har etterlevd nemndas avgjørelser og publi­sere disse på internettsiden.

Kostnadene ved etablering og drift av klagenemnda dekkes gjennom kostnads­baserte gebyrer som beregnes særskilt for de transportsektorene som er omfattet av klageordningen.  Som grunnlag for gebyrene for den enkelte sektor, fordeles først nemndas samlede kostnader, medregnet offentlige avgifter, etter hvor stor andel av kostnadene som kan henføres til den enkelte sektor.  Dernest beregnes de respektive gebyrene etter reglene i § 8−2 til § 8−5.

• Den sektorkostnaden som er beregnet for luftfarten («luftfartskostnaden») etter reglene i § 8−1 dekkes gjennom et gebyr som kreves inn fra flyselskapene etter regelen i annet ledd og fra de foretakene som driver landingsplass etter reglene i tredje ledd.  Gebyret beregnes og fastsettes normalt per kalenderår.
• Gebyr beregnes og innkreves bare for flygninger som gir passasjerene rettig­heter overfor flyselskapet (tjenesteyteren) i henhold rettsgrunnlag som nevnt i § 1−4 første ledd.  Gebyret som skal betales av flyselskapene for den enkelte flygningen beregnes slik:
  • Luftfartskostnaden multipliseres med en faktor som gjenspeiler hvor stor andel av samlet antall klager som er rettet mot flyselskapene.
  • Summen fra a) divideres med forventet antall gebyrpliktige passasjerav­ganger fra norske lufthavner i vedkommende kalenderår.
  • Summen fra b) multipliseres med antall passasjerer på den aktuelle flyg­ningen.

  Flygninger på eller fra Svalbard utløser ikke betalingsplikt for flyselskapene, og inngår heller ikke i beregningen etter bokstav c) ovenfor.

• Gebyret som skal betales av foretak som driver landingsplass fastsettes skjønnsmessig av nemndas styre (jf. § 4−2 (3)) slik at de samlede årlige innbeta­lingene dekker differansen mellom summene beregnet etter reglene i annet ledd bokstav a) og b).  I tillegg skal gebyret dekke kostnadene ved å foreta innkrev­ing etter fjerde ledd.  Foretak som driver landingsplass på Svalbard betaler ikke gebyr etter første punktum.
• De foretakene som driver landingsplass krever inn gebyret fra passasjerene for de flygningene som foretas fra vedkommende foretaks lufthavner, og betaler dette videre til nemndas sekretariat.  Nemnden dekker de kostnadene foretakene pådras etter første punktum.  Foretakene kan velge å kreve inn gebyret sammen med avgifter hjemlet i luftfartsloven § 7−26, men i så fall skal det fremgå hvor stor del av beløpet som utgjør gebyr etter bestemmelsen her.  Foretakene skal sørge for at gebyret holdes regnskapsmessig atskilt fra øvrige inntekter.

• Den sektorkostnad for etablering og drift som er beregnet for jernbanen etter reglene i § 8−1, dekkes gjennom et gebyr som kreves inn fra jernbaneforetak­ene etter reglene i annet ledd.  Gebyret beregnes og fastsettes normalt for­skuddsvis for hvert kalenderår.
• Gebyr beregnes og innkreves bare for jernbanereiser som gir passasjerene rettigheter overfor jernbaneforetaket (tjenesteyteren) i henhold til rettsgrunn­laget som nevnt i § 1−4 bokstav b.  Gebyret skal betales av jernbaneforetak som nevnt i § 1−7 annet ledd første alternativ (jernbaneforetak som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet) og fastsettes på grunnlag av nemndas budsjett for jernbanesektoren, forholdsmessig fordelt mellom jernbaneforetakene etter antall klageberettigede passasjerer.
• Nemnda krever inn gebyrer fra jernbaneforetakene i henhold til annet ledd.

• Den sektorkostnad for etablering og drift som er beregnet for sporvei, tunnel­bane, forstadsbane og buss etter reglene i § 8−1, dekkes gjennom et gebyr som kreves inn fra tjenesteyterne etter reglene i annet ledd.  Gebyret beregnes og fastsettes normalt forskuddsvis for hvert kalenderår.
• Gebyret beregnes og innkreves for reiser som gir passasjerene rettigheter overfor den som yter transporttjeneste i henhold til rettsgrunnlaget som nevnt i § 1−4 bokstav b og c.  Gebyret skal betales av den som yter transporttjenesten som nevnt i § 1−7 annet ledd annet alternativ (jernbaneforetak som driver transporttjenester med sporvei, tunnelbane eller forstadsbane) og tredje ledd, og fastsettes på grunnlag av nemndas budsjett for sektoren, forholdsmessig fordelt mellom tjenesteyterne etter antall klageberettigede passasjerer.  Tjenesteyterne plikter å gi slike opplysninger til nemnda.
• Nemnda krever inn gebyrer fra tjenesteyterne i henhold til annet ledd.

• Den sektorkostnad for etablering og drift som er beregnet for sjøfarten etter reglene i § 8−1, dekkes gjennom et gebyr som kreves inn fra tjenesteyterne etter reglene i annet ledd.  Gebyret beregnes og fastsettes normalt forskuddsvis for hvert kalenderår.
• Gebyr beregnes og innkreves bare for transportytelser som gir passasjerene rettigheter overfor bortfrakter (tjenesteyteren) i henhold til rettsgrunnlag som nevnt i § 1−4 bokstav d.  Gebyret som skal betales av bortfrakter for den enkelte transportytelse skal beregnes særskilt for den del av sektoren hvor transporten har avgang- eller ankomsthavn utenfor norsk territorium (sjøfart utenriks) og den delen av sektoren hvor både avgang- og ankomsthavn er innenfor norsk territo­rium (sjøfart innenriks), slik:
  • Sektorkostnaden for sjøfart utenriks eller innenriks etter § 8−1 multiplise­res med en faktor som gjenspeiler hvor stor andel av samlet antall klager som er rettet mot bortfrakterne.
  • Summen etter bokstav a divideres med forventet antall gebyrpliktige tran­sportytelser fra norske havner i vedkommende kalenderår.
  • Summen etter bokstav b multipliseres med antall passasjerer på den aktu­elle fergetransporten.
• Transport på eller fra Svalbard utløser ikke betalingsplikt for bortfrakterne, og inngår heller ikke i gebyrberegningen etter annet ledd.  Tilsvarende gjelder for transportytelser som etter pakkereiseloven § 10−1 gir passasjeren adgang til nemndbehandling.
• Nemndas styre kan bestemme at foretak som driver terminaler skal betale et gebyr, av størrelse som fastsettes skjønnsmessig av styret.  Dersom et slikt gebyr er fastsatt, skal sektorkostnaden for bortfrakterselskapet etter annet ledd reduseres tilsvarende.  Foretak som driver terminaler på Svalbard betaler ikke gebyr etter første punktum.
• Nemnda krever inn gebyrer fra tjenesteyterne i henhold til annet og tredje ledd.  Bortfraktere som nevnt i annet ledd plikter å gi nemnda de opplysninger som er nødvendig for å kunne beregne gebyr etter annet ledd.

Samferdselsdepartementet skal godkjenne gebyr fastsatt av styret etter reglene foran før det kan innkreves.  Styrets forslag for kommende kalenderår må oversendes departementet innen 1. november hvert år.

Styret fastsetter godtgjørelsen til nemndas leder.  Styret kan bestemme at også de øvrige nemndsmedlemmene og styrets leder skal ha godtgjørelse for sitt arbeid.

Transportklagenemnda skal innen 1. mars hvert år avgi en årsberetning om virk­somheten det foregående kalenderåret.  Beretningen skal ikke inneholde taushetsbe­lagte opplysninger som umuliggjør at den i sin helhet publiseres i overensstemmelse § 7−1 (2) eller gjøres offentlig på annen måte.  Årsberetningen skal inneholde opp­lysninger om:

• antall mottatte klager og hva klagene gjelder,
• eventuelle systematiske eller vesentlige problemer som forekommer ofte og fø­rer til tvister mellom forbrukere og næringsdrivende.  Opplysningene kan følges av anbefalinger om hvordan slike problemer kan unngås eller løses i framtiden,
• antall avviste klager, og hvordan de avviste sakene prosentvis fordeler seg på de ulike avvisningsgrunnene,
• prosentandel av klagebehandlingene som er foreslått eller pålagt til fordel for henholdsvis forbruker og næringsdrivende, og prosentandel av klagebehand­lingene som har endt med minnelig løsning,
• prosentandelen av klagebehandlingene som ble avbrutt og årsakene til dette, hvis slik informasjon foreligger,
• gjennomsnittlig saksbehandlingstid,
• antall saker som behandles innen saksbehandlingsfristen på 90 dager, og antall saker som har fått forlenget saksbehandlingsfrist,
• i hvilket omfang resultatene av klagebehandlinger er blitt etterlevd, hvis slik informasjon foreligger,
• klageorganets eventuelle deltagelse i nettverk av klageorganer som skal gjøre det enklere å løse tverrnasjonale tvister,
• klageorganets eventuelle opplærings- og kompetansetiltak,
• en evaluering av klageorganets effektivitet, samt forslag til forbedringstiltak.

Forskriften trer i kraft 1. februar 2012.

Fra samme tidspunkt

• oppheves forskrift 31. oktober 2008 nr. 1168 om klagenemnd for flypassasje­rer.
• gjøres følgende endringer i forskrift 3. september 2010 nr. 1241 om gjennom­føring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1371/2007 av 23. ok­tober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser (jernbanepas­sasjerrettighetsforskriften):

  § 6, § 7, § 8, § 9 og § 10 oppheves, men gjelder for klager som Statens jernbanetilsyn plikter å behandle etter § 10−2 (2).

• Transportklagenemnda starter sin behandling av klager etter § 1−5 fra 1. feb­ruar 2012.
• Nemnda plikter å behandle alle klager som ikke er mottatt av Statens jern­banetilsyn etter tidspunktet fastsatt i første ledd.  Statens jernbanetilsyn plikter å behandle klager det har mottatt før 1. februar 2012.