Forskrift 27. februar 2004

om vilkår for
transport med rutegående busstrafikk i Norge

(Vilkår for transport med rutegående busstrafikk i Norge)

Fastsatt av Samferdselsdepartementet med hjemmel i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) § 33 første ledd.
Godkjent av Samferdselsdepartementet 27. februar 2004.

UOFFISIELLE ENDRINGER OG RETTELSER

  1. Feil og mangler o.l. som er oppdaget og endret ved manuell kontroll (ev. utelatte deler av tekst er angitt med «»):

Innhold:

Kap. IReisende
§ 1.Hvem vilkårene gjelder for
§ 2.På- og avstigning
§ 3.Takster – refusjoner
§ 4.Billett
§ 5.Opptreden
§ 6.Røyking og rusmidler
§ 7.Forstyrrelser
§ 8.Ansvarsregler for den reisende
Kap. IIReisegods
§ 9.Håndbagasje
§ 10.Annet reisegods
§ 11.Levende dyr
§ 12.Ansvar og erstatning for tap av eller skade på reisegods
§ 13.Reklamasjon
Kap. IIIAnsvar og erstatning
§ 14.Selskapets ansvar ved forsinkelser og innstillinger
§ 15.Ansvar for skade på person
Kap. IVSluttbestemmelser
§ 16.Klager
§ 17.Informasjon om vilkårene
§ 18.Gyldighet

Vilkårene gjelder for reiser med rutegående busstrafikk i Norge og er å anse som kontraktsbetingelser mellom den reisende og den transportør som forestår transpor­ten.

Har myndighetene fastsatt stoppesteder, skal på- og avstigning foregå på disse. Dersom det er sikkerhetsmessig forsvarlig og i tråd med trafikkreglene kan slike opp­hold også foregå utenfor de faste stoppesteder.

Transportør skal benytte takstregler, herunder moderasjonsordninger, godkjent av den myndighet som Samferdselsdepartementet har fastsatt som takstmyndighet for vedkommende rute eller rutebilselskap.  Takstreglene kan også inneholde forutsetnin­ger om refusjon for periodebilletter som ikke blir benyttet.

Opplysninger om takster og moderasjoner skal være tilgjengelig for de reisende, herunder opplysninger om refusjonsordninger og hvor man skal henvende seg om dette.

Rett til befordring gis ved kjøp av billett eller kort.  Billett skal løses eller kort frem­vises/klippes ved påstigning, dersom det ikke er truffet særskilt ordning for betaling. Den reisende må selv kontrollere at det er mottatt riktig billett og vekslepenger.  Rek­lamasjon må så vidt mulig skje på stedet.

Får en reisende ikke løst billett til rett tid, skal dette gis tilkjenne overfor vognbe­tjeningen snarest mulig og før rutebilen forlates.

Billetten/kortet skal oppbevares under hele reisen og skal på anmodning forevises for vognbetjening eller kontrollør.

Reisende som ved kontroll ikke kan vise gyldig billett eller kort, skal betale tilleggs­takst tilsvarende det dobbelte av taksten for enkeltbillett for distansen, men ikke i noe tilfelle mindre enn kr 300.  Kort som misbrukes eller forsøkes misbrukt, inndras av vogn­betjeningen eller kontrolløren mot kvittering.

Reisende som nekter å betale tilleggsavgift eller som nekter å levere fra seg kort, kan anmeldes til politiet, jf. straffeloven § 4031.

I henhold til lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy av 21. juni 2002 nr. 45 § 33 kan passasjerer uten gyldig billett holdes tilbake.  Vilkår om å holde tilbake reisende må godkjennes konkret av Samferdselsdepartementet hva gjelder det en­kelte selskaps transportvilkår.

1Henvisning til paragraf i tidligere straffelov av 1902, som den 1. oktober 2015 ble opphevet og erstattet av ny straffelov av 2005.

Reisende plikter å ta tilbørlig hensyn til andre reisende og innrette seg etter vanlige sikkerhetsregler.  Bilbelte og annet sikringsutstyr skal benyttes der dette er tilgjenge­lig.1

Under fart er det ikke tillatt å samtale med eller på annen måte forstyrre føreren.

Forbud mot røyking skal overholdes.  Nytelse av alkoholholdige drikkevarer eller andre rusmidler er forbudt.

Vognbetjeningen kan nekte å ta med reisende som er synlig påvirket av rusmidler eller som på annen måte kan bli til ulempe eller ubehag for de øvrige reisende.  Rei­sende som opptrer usømmelig eller som på annen måte sjenerer de øvrige passasje­rer, kan vises bort dersom de ikke etterkommer anmodning fra vognbetjeningen.

Skade som den reisende påfører rutebil eller innretninger skal erstattes etter van­lige erstatningsregler.

Reisende kan fritt ta med lett håndterlige gjenstander (håndbagasje) med samlet vekt inntil 20 kg for hver billett.  Bagasjen må anbringes slik at den ikke sjenerer de reisende eller hindrer på- og avstigning.

Mot fraktgodtgjørelse kan det medtas tyngre eller større gjenstander eller bagasje i den utstrekning plassen tillater det og vognbetjeningen finner det forsvarlig.  Slike gjenstander skal anbringes etter anvisning av vognbetjeningen.

Barnevogner kan medtas i den utstrekning plassen tillater det og skal anbringes etter anvisning av vognbetjeningen.

Sykler som kan demonteres eller legges sammen kan medtas i bagasjerom.  An­dre sykler medtas kun på rutebiler med sykkelstativ eller annen egnet plassering, så langt plassen rekker og føreren finner det forsvarlig.

Transportøren har ikke plikt til å ta med levende dyr.  Vognbetjeningen avgjør i hvilken utstrekning dyr kan tas med i rutebilen.  Hunder skal holdes i bånd under tran­sporten og plasseres slik at de ikke sjenerer andre reisende.  Dyr som er aggressive eller sjenerer de reisende på annen måte, kan settes av under transporten.

Transportøren er ikke ansvarlig for tap av eller skade på gjenstander som tas med fraktfritt med mindre det kan påvises forsett eller grov uaktsomhet fra betjeningens side.  For øvrig reguleres selskapets ansvar av bilansvarslova av 3. februar 1961.

For reisegods som det er betalt godtgjørelse for etter § 9, er transportør ansvarlig for tap eller skade som rammer godset fra det anbringes i bussen frem til bestemmel­sesstedet.  Dette gjelder likevel ikke dersom tapet eller skaden skyldes feil eller for­sømmelse fra den reisende som har med seg godset.  Ved fastsettelse av erstatning­ens størrelse kommer lov om vegfraktavtaler av 20. desember 1974 til anvendelse. Lovens § 32, 2. ledd bestemmer at ved innenriks befordring kan erstatningen ikke over­stige 17 SDR1 for hvert kilogram av det tapte gods i bruttovekt.

1SDR («Special Drawing Rights»), også kalt «IMF Spesielle trekkrettigheter», er en inter­nasjonal valutaenhet med valutakode XDR som ble opprettet i 1969 av Det internasjonale pengefondet (IMF = International Monetary Fund).

Den som vil kreve erstatning etter bestemmelsene i § 11, må gjøre dette innen rimelig tid og uten ugrunnet opphold.

Transportøren skal så vidt mulig informere passasjerene om innstillinger, forsinkel­sene og andre driftsforstyrrelser og angi hvordan passasjerene skal forholde seg i den enkelte situasjon.  Mindre forsinkelser må påregnes.

Forsinkelser som allerede foreligger når avtalen om befordring ble inngått anses akseptert av passasjeren.

Innstilles eller avbrytes en rute underveis, skal transportør ut fra forutsetningene i det aktuelle tilfelle sørge for viderebefordring innen rimelig tid.  Hva som er å betrakte som «innen rimelig tid», vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Hvor viderebefordring ikke finner sted eller ikke har funnet sted innen rimelig tid, har den reisende krav på å få erstattet det tap vedkommende blir påført hvis transpor­tøren har opptrådt uaktsomt.

Det tap som oppstår, må dokumenteres overfor transportør.  Det er kun det direkte tap som dekkes.  Kunden har plikt til å begrense sitt tap.

Ved skade på person har trafikkselskapet ansvar etter bestemmelsene i bilansvars­lova.

Eventuelle klager på transportør, betjeningen eller rutens avvikling rettes til tran­sportørens kontor.  Dette gjelder også klager over at kort er blitt inndratt i henhold til bestemmelsene i § 4.

Befordringsvilkårene skal følge med i hvert enkelt kjøretøy ved gjennomføring av den type transporter vilkårene gjelder for.  Vilkårene skal også være tilgjengelig for de reisende eller det skal gå frem på annen måte hvor vilkårene er tilgjengelig.  Tran­sportørens navn og hvorledes selskapet kan kontaktes, skal også angis.

Den enkelte transportør kan anvende supplerende befordringsvilkår såfremt disse ikke innskrenker de reisendes rettigheter i forhold til reglene i § 117 ovenfor.