Loven skal sikre at fornøyelsesinnretninger blir anlagt, bygget, drevet, vedlikeholdt og fjernet slik at innretninger ikke fører til skade på person, eiendom eller miljø.  Loven skal legge til rette for en stadig forbedring av sikkerheten og forebygging av ulykker gjennom systematisk, risikobasert sikkerhetsarbeid, herunder undersøkelser av ulyk­ker og hendelser.

Loven gjelder den som tilbyr publikum bruk av fornøyelsesinnretninger.

Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak unnta fornøyelsesinnretninger helt eller delvis fra loven.  Enkeltvedtak om unntak for fornøyelsesinnretninger kan ikke påklages.

Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning Kongen bestemmer.

I denne loven menes med

• fornøyelsesinnretning:  installasjon til bruk for fornøyelsesformål som inne­bærer risiko, og som stiller minimale krav til ferdigheter, og hvor brukerne enten bringes i bevegelse eller situasjoner hvor de helt eller delvis ikke har kontroll over egen bevegelse, eller begge deler
• virksomhet:  foretak, enkeltpersonforetak eller forvaltningsorgan som har driftstillatelse for én eller flere fornøyelsesinnretninger
• ulykke:  uønsket eller plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser på fornøyelsesinnretning som fører til død eller alvorlig personskade, betydelige materielle skader på eiendom eller på miljø, og andre lignende ulykker
• alvorlig hendelse:  uønsket hendelse på fornøyelsesinnretning som under andre omstendigheter kunne ha ført til en ulykke
• hendelse:  enhver annen uønsket hendelse enn en ulykke på fornøyelsesinn­retninger, som har sammenheng med driften, og som innvirker på driftssikker­heten.

Departementet er myndighet etter denne loven.

Departementet kan gi forskrifter om:

• bestemmelser om definisjon av fornøyelsesinnretning
• saksbehandlingsregler til driftstillatelse, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse, om vilkår for utstedelse og tilbakekall av driftstillatelse, samt om fjerning av fornøyelsesinnretning
• tekniske og driftsmessige krav, inkludert krav til bemanning, redningsbered­skap, sikkerhetsstyringssystem og erstatnings- og forsikringsplikt samt unntak for krav til sikkerhetsstillelse
• godkjenning eller akkreditering av virksomhet som skal utføre oppgaver av sik­kerhetsmessig betydning, samt bruk av slik virksomhet
• godkjenning eller sertifisering av personell som skal utføre oppgaver av sikker­hetsmessig betydning, samt bruk av slikt personell
• universell utforming av byggverk, innretninger og billettsystemer
• bruk av personlig verneutstyr
• plikt til varsling, rapportering og taushetsplikt, herunder hvilke opplysninger som skal inngå i varslings- og rapporteringsplikten, samt hvordan og til hvem dette skal skje
• behandling av personopplysninger
• tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, inkludert hvordan den skal fastsettes, be­regnes og frafalles
• gebyr, årsgebyr og sektoravgift
• hvem som omfattes av forbudet mot ruspåvirkning og av påbudet om pliktmes­sig avhold, samt om testing av ruspåvirkning
• undersøkelsesmyndighetens oppgaver og kompetanse, inkludert varsling og rap­portering til og fra undersøkelsesmyndigheten, og om samarbeid og utveksling av opplysninger med andre land og internasjonale organisasjoner i den grad det følger av internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Virksomheten skal drive fornøyelsesinnretningen på en sikker måte og sikre at vil­kårene som er satt for fornyelsesinnretningen i eller i medhold av denne loven, er oppfylt.

Virksomheten skal stanse driften dersom hensynet til sikkerheten tilsier det.

I tilfeller hvor den som har driftstillatelse, leier ut innretningen til en leietaker, har leietakeren de samme plikter som innehaveren av driftstillatelsen.

En fornøyelsesinnretning skal ikke tas i bruk før departementet har gitt driftstillat­else.

For søknad om driftstillatelse etter denne loven skal saksbehandlingsfrist være fire uker.  Tjenesteloven § 11 andre ledd gjelder ikke for driftstillatelser etter denne loven.

Virksomheten skal etablere et system for å sikre og dokumentere at kravene i eller i medhold av denne loven er oppfylt.

Virksomheten er uansett skyld ansvarlig for skade forårsaket av fornøyelsesinnret­ningen.

Virksomheten skal ha forsikring og sikkerhetsstillelse for erstatningsansvar som kan oppstå på grunn av virksomheten.  Manglende sikkerhetsstillelse medfører tilbake­kall av driftstillatelsen.

Forsikringsselskapet hvor fornøyelsesinnretningen er forsikret, skal varsle tilsyns­myndigheten om bortfall av sikkerhetsstillelsen.

Virksomheten skal straks varsle politiet og undersøkelsesmyndigheten om ulykke eller alvorlig hendelse.

Undersøkelsesmyndigheten skal varsle tilsynsmyndigheten om ulykke eller alvorlig hendelse.

Virksomheten skal rapportere opplysninger om ulykker, alvorlige hendelser og hen­delser til tilsynsmyndigheten og undersøkelsesmyndigheten.

Ulykker og alvorlige hendelser skal rapporteres skriftlig til tilsynsmyndigheten og undersøkelsesmyndigheten så snart som mulig og senest innen 72 timer.  Rapportering skal skje på skjema fastsatt av tilsynsmyndigheten og undersøkelsesmyndigheten i fellesskap.

Hendelser skal rapporteres til tilsynsmyndigheten innen åtte dager.  Rapportering skal skje på skjema fastsatt av tilsynsmyndigheten.

Rapportering kan skje elektronisk.

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for tilsynsmyndigheten, har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det de får kjennskap til under utføring av arbeidet eller tje­nesten.  Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke.

Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert etter § 10, og om opplysninger som er fremkommet under forklaring for undersøkelsesmyndigheten etter § 23 f og § 23 k så langt det passer.  Dette gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre, eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til en ulykke eller hendelse.

Taushetsplikt etter første og andre ledd er ikke til hinder for at opplysningene brin­ges videre i den grad den som har krav på taushet samtykker, eller dersom opplys­ningene har statistisk form eller de er alminnelig tilgjengelig andre steder.

Opplysninger som er taushetsbelagt etter andre ledd, kan gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner når dette følger av internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Opplysninger som tilsynsmyndigheten mottar i medhold av § 10, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak mot den som har gitt opplysningene.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for den som driver virksomhet etter loven her, har taushetsplikt som nevnt i forvaltningsloven §§ 13 flg. om det de får kjennskap til i forbindelse med undersøkelser og rapportering av ulykker og hendelser etter loven her.

Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert etter § 10, og om opplysninger som er fremkommet under forklaring for undersøkelsesmyndigheten etter § 23 f og § 23 k.  Dette gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre, eller opp­lysningene er nødvendige for å forklare årsaken til en ulykke eller hendelse.

Taushetsplikt som nevnt i annet ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den som har krav på taushet samtykker, forutsatt at opplysningene har statistisk form eller de er alminnelig tilgjengelig andre steder.

Departementet, eller den departementet delegerer oppgaven til, skal føre tilsyn med at loven med tilhørende forskrifter overholdes (tilsynsmyndigheten).

Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som om­fattes av loven.  En representant for virksomheten har rett til, og kan pålegges, å være tilstede under tilsynet.  Tilsynsmyndigheten kan likevel bestemme at represen­tanter for virksomheten ikke skal være til stede ved intervjuer av arbeidstakere, hvis tilstedeværelsen ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller hvis formålet med tilsynet kan settes i fare.

Enhver som er underlagt tilsyn, skal uten hinder av taushetsplikt legge frem opp­lysninger som tilsynsmyndigheten mener er nødvendige for å kunne utføre tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.

Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan til­synet gi pålegg om korrigerende tiltak.  Ved utferdigelsen av pålegg skal det settes en frist for oppfyllelse.  Samtidig med utferdigelsen av pålegg kan det fastsettes tvangs­mulkt.

Tilsynsmyndigheten kan pålegge øyeblikkelig stans av driften helt eller delvis eller opphør av bruk med øyeblikkelig virkning dersom det avdekkes forhold som kan med­føre fare for helse, miljø eller sikkerhet.  Slikt pålegg kan gis uten forhåndsvarsel.  Om nødvendig kan tilsynsmyndigheten kreve bistand av politiet for gjennomføring av på­legg om stans eller opphør av bruk.

Tilsynsmyndigheten kan trekke tilbake driftstillatelse ved brudd på vilkår eller krav som er satt for fornøyelsesinnretningen.

Tilsynsmyndigheten skal trekke tilbake driftstillatelsen dersom virksomheten går konkurs.

Tilbakekall av driftstillatelse gjelder inntil virksomheten ved ny søknad kan doku­mentere at det forhold som forårsaket tilbakekallet er rettet, og vilkårene for drifts­tillatelse for øvrig er oppfylt.

Tilsynsmyndigheten kan fastsette en tvangsmulkt dersom et pålegg ikke er oppfylt innen den fastsatte fristen.  Tvangsmulkten kan varsles i pålegget.  Tvangsmulkten starter når den fastsatte fristen er utløpt og løper fram til pålegget er oppfylt.

Tvangsmulktens størrelse skal beregnes ut fra hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det vil ha.

Tvangsmulkt påløper ikke dersom etterlevelse blir umulig og årsaken til dette ikke ligger hos den ansvarlige.

Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt.

Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en virksomhet som overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.

Når tilsynsmyndigheten skal avgjøre om et overtredelsesgebyr skal ilegges, og når sanksjonen skal utmåles, skal den særlig legge vekt på disse forholdene:

• overtredelsens grovhet og omfang
• om overtrederen kunne forebygget overtredelsen ved retningslinjer, instruk­sjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak
• om overtredelsen er gjentatt
• om overtrederen har eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen
• overtrederens økonomiske evne.

Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen.

Den som forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelser i eller i medhold av denne loven, straffes med bøter hvis forholdet ikke går under en strengere straffebestem­melse.

Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer forbudet i § 21, straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.

Personell med oppgaver som kan påvirke sikkerheten for fornøyelsesinnretningen, må ikke bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler i tjenestetiden.

Tjenestetiden omfatter tidsrommet fra den tid da personell i henhold til sine tjenes­teplikter påbegynner sitt arbeid, og til det avsluttes.  Forbudet gjelder også i et tidsrom av åtte timer før tjenestetiden begynner.

Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om en person er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel når det er grunn til å tro at per­sonen har overtrådt bestemmelsene i § 21, eller personen med eller uten skyld er inn­blandet i en ulykke eller alvorlig hendelse eller det blir krevd som ledd i kontroll med virksomheten.

Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i § 21 er overtrådt, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning, og fremstille personen for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen.  Slik fremstil­ling skal i alminnelighet finne sted når personen nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om personen er påvirket av annet berusende eller bedøvende mid­del.  Utåndingsprøve tas av politiet.  Blodprøve og spyttprøve kan tas av lege, syke­pleier, helsesekretær eller bioingeniør.  Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.

Departementet fastsetter hvilket organ som skal være undersøkelsesmyndighet etter denne loven.

Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge hendelsesforløp og årsaksfaktorer, utrede forhold av betydning for å forebygge ulykker og avgi undersøkelsesrapport som nevnt i § 23 m.

Undersøkelsesmyndigheten skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.  Undersøkelsen skal foregå uavhengig av annen etterforskning eller under­søkelse som helt eller delvis har slikt formål.

Undersøkelsesmyndigheten skal hvert år offentliggjøre en rapport om de undersøk­elser som er gjennomført året før, inkludert sikkerhetstilrådinger og tiltak som er truf­fet i samsvar med disse.

Tilsynsmyndigheten skal vurdere rapportene som undersøkelsesmyndigheten avgir, for å kunne identifisere og iverksette tiltak som kan bedre sikkerheten for fornøyelses­innretninger.

Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om oppfølging av sikkerhetstilrådinger til den som driver virksomhet etter loven her.

Undersøkelsesmyndigheten undersøker ulykker og alvorlige hendelser.

Når undersøkelsesmyndigheten har mottatt varsel om en ulykke eller alvorlig hen­delse etter § 9, skal den straks avgjøre om det er behov for å iverksette umiddelbar undersøkelse.  Når undersøkelsesmyndigheten mottar rapport etter § 10, skal den uten ugrunnet opphold avgjøre om og når det skal iverksettes undersøkelse.

Undersøkelsesmyndigheten avgjør selv omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres.  Ved avgjørelsen skal undersøkelsesmyndigheten blant annet ta hensyn til hvilken lærdom undersøkelsen forventes å gi med sikte på å forbedre sik­kerheten, ulykkens eller hendelsens alvorlighetsgrad, dens innvirkning på sikkerheten generelt og om den inngår i en serie av ulykker eller hendelser.

Undersøkelsesmyndigheten kan uten hensyn til tidligere avgjørelser beslutte å undersøke forhold ved én eller flere ulykker eller hendelser.

Ingen må fjerne eller røre gjenstander eller spor fra ulykken uten samtykke fra undersøkelsesmyndigheten og politiet, med mindre det er nødvendig for å redde eller avverge fare for liv eller eiendom eller for å hindre at noe som kan ha betydning for undersøkelsen, ødelegges eller forsvinner.

Undersøkelsesmyndigheten skal avslutte sine undersøkelser på ulykkesstedet så snart som mulig slik at virksomheten kan bli i stand til å gjenopprette driften.

Enhver plikter på forlangende, og uten hensyn til taushetsplikt, å gi undersøkelses­myndigheten de opplysninger han eller hun sitter inne med om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen.  Enhver som forklarer seg, har rett til å la seg bistå av advokat eller annen person under forklaringen.

Undersøkelsesmyndigheten har rett til å benytte privat grunn og kan kreve å få undersøke og ta i besittelse relevante gjenstander, dokumenter og andre ting i den ut­strekning den trenger det for å kunne utøve sitt verv.  Herunder skal undersøkelses­myndigheten ha rett til

• å kreve en fullstendig obduksjon av de omkomne og til å få umiddelbar adgang til resultatene av slike undersøkelser eller tester av prøver som er tatt, og
• å kreve legeundersøkelse av alle personer involvert i ulykken eller hendelsen, eller be om at det utføres tester på prøver som er tatt av slike personer, og ha umiddelbar tilgang til resultatet av slike undersøkelser eller tester.

Om nødvendig kan undersøkelsesmyndigheten kreve bistand fra politiet.

Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven § 28−3 tredje ledd og § 28−4.  Krav om bevissikring fremmes for den ting­rett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.

Når undersøkelsesmyndigheten iverksetter undersøkelse, skal den så vidt mulig underrette den som driver den aktuelle virksomheten, ofrene og deres familie, eiere av skadede ting, produsenter, berørte beredskapstjenester, representanter for perso­nalet og for brukerne, samt andre som saken angår, om dette.  Slik underretning skal gis så snart som mulig, og skal opplyse om rettighetene etter annet ledd i paragrafen her og etter § 23 n første ledd.

Innen undersøkelsene avsluttes, skal de som er nevnt i første ledd, gis adgang til å gi opplysninger og fremme sine synspunkter om ulykken eller hendelsen og dens årsaksfaktorer.  De skal også underrettes jevnlig om fremdriften av undersøkelsen og gis adgang til å fremme sine synspunkter på undersøkelsen i den grad det er praktisk mulig.  Videre bør de også gis adgang til å være til stede under undersøkelsen og ha rett til å gjøre seg kjent med dokumentene, i den utstrekning undersøkelsesmyndig­heten finner at dette kan skje uten hinder for undersøkelsen.  Tredje punktum gjelder med de begrensninger som følger av taushetsplikten etter § 23 k.

Undersøkelsesmyndigheten skal ha tilgang til alle data fra overvåkings- og regi­streringssystemer virksomheten har i forbindelse med driften, men har ikke anledning til å utlevere slikt materiale til andre.  Opplysninger fra overvåkings- og registrerings­systemer kan likevel utleveres til bruk som bevis i en straffesak eller sivil sak for domstolene etter rettens kjennelse.  Retten kan bare godkjenne utlevering etter annet punktum dersom behovet for utlevering i den konkrete saken veier tyngre enn faren for at man ved slik utlevering vanskeliggjør undersøkelsesmyndighetens arbeid med den aktuelle saken eller fremtidige nasjonale eller internasjonale undersøkelser.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten har taus­hetsplikt etter forvaltningsloven.

Personer som nevnt i første ledd har også taushetsplikt for alle opplysninger under­søkelsesmyndigheten mottar, får utarbeidet eller selv utarbeider som ledd i undersøk­else av en ulykke eller alvorlig hendelse.

Taushetsplikten etter første og annet ledd er likevel ikke til hinder for

• at opplysninger gjengis i en undersøkelsesrapport som nevnt i § 23 m dersom det er nødvendig for å gi en tilstrekkelig redegjørelse for årsakene til en ulykke eller en alvorlig hendelse med det formålet og innenfor de rammene som følger av § 23 a annet og tredje ledd.  Rapporten skal ikke gjengi
  • opplysninger som avslører identiteten til personer som har avgitt for­klaring etter § 23 f,
  • opplysninger av særlig følsom eller privat art, herunder detaljerte opp­lysninger om en persons helse,
  • opplysninger som innebærer å ta stilling til noens strafferettslige eller sivilrettslige skyld eller ansvar, eller
  • opplysninger som innebærer å ta stilling til om en person tilfredsstiller regelbestemte krav til å inneha en tillatelse som er relevant for under­søkelsen.

  Unntakene i bokstav b til d gjelder selv om personen er anonymisert.

• at opplysninger gis til tilsynsmyndigheten fordi det ellers vil være en vesentlig og nærliggende risiko for tap av liv eller skade på person som følge av at per­sonell med oppgaver som kan påvirke sikkerheten for fornøyelsesinnretningen, har opptrådt på en måte som tilsier at vedkommende er klart uskikket til å inneha oppgaven
• at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning undersøkelsesmyndigheten selv og andre som har krav på taushet samtykker
• at opplysningene deles med andre som arbeider for undersøkelsesmyndigheten med den aktuelle undersøkelsen
• at opplysningene bringes videre i statistisk form
• at opplysningene bringes videre når ingen berettiget interesse tilsier at de hol­des hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjen­gelig andre steder
• at opplysninger gis videre til utenlandsk og internasjonal myndighet og organi­sasjon når dette følger av internasjonale avtaler Norge har inngått.

Taushetsplikten etter første og annet ledd er heller ikke til hinder for at det offent­liggjøres opplysninger i dokumenter som undersøkelsesmyndigheten ikke selv har ut­arbeidet eller fått utarbeidet.  Dette gjelder likevel ikke opplysninger som nevnt i tredje ledd nr. 1 bokstav a til d, opplysninger som er taushetspliktige etter forvalt­ningsloven § 13, og opplysninger som i utgangspunktet er omfattet av en strengere taushetspliktbestemmelse i særlov enn den som følger av tredje ledd nr. 1 bokstav a til d, eller forvaltningsloven § 13.  Opplysningene kan heller ikke offentliggjøres etter første punktum dersom undersøkelsesmyndigheten mener at offentliggjøring kan bli brukt av andre til å vurdere sivilrettslig eller strafferettslig skyld eller ansvar eller dersom undersøkelsesmyndigheten har fått tilgang til dokumentet i tilknytning til for­klaring som nevnt i § 23 f, og undersøkelsesmyndigheten anser opplysninger i doku­mentet som en del av forklaringen.

Undersøkelsesmyndigheten skal fortløpende holde tilsynsmyndigheten underrettet om forhold som avdekkes i løpet av undersøkelsen, og sine egne foreløpige vurder­inger av disse, i den grad dette anses nødvendig for sikkerheten for fornøyelsesinnret­ningen.

Når undersøkelsesmyndigheten har undersøkt en ulykke eller alvorlige hendelser, skal den utarbeide en rapport som redegjør for hendelsesforløpet og inneholder under­søkelsesmyndighetens uttalelse om årsaksforholdene.  Rapporten skal opplyse om for­målet med undersøkelsen, jf. § 23 a.  Rapporten skal også så langt det er formåls­tjenlig, inneholde undersøkelsesmyndighetens eventuelle tilrådinger om tiltak som bør treffes eller vurderes for å hindre lignende ulykker eller alvorlige hendelser i frem­tiden.

Rapporten skal ikke inneholde referanser til enkeltpersoners navn eller adresse. Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse etter denne paragrafen kan ikke påklages.

Før undersøkelsesmyndigheten sluttbehandler rapporten, skal et utkast til rapport etter anmodning forelegges for personer som nevnt i § 23 i første ledd, med en rimelig frist for vedkommende til å gi uttalelse, med mindre særlige forhold tilsier at dette ikke gjøres.  Tilsynsmyndigheten skal forelegges utkastet til rapport, med rimelig frist til å uttale seg.  Plikten til foreleggelse etter første punktum gjelder bare de delene av ut­kastet til rapport som vedkommende på grunn av sin tilknytning til saken eller under­søkelsen har særlige forutsetninger for å uttale seg om.

Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse etter denne paragrafen kan ikke påklages.

Undersøkelsesmyndighetens utkast til rapport er ikke offentlig etter offentleglova.

Opplysninger undersøkelsesmyndigheten mottar etter §§ 10 og 23 f kan ikke bru­kes som bevis i en senere straffesak mot den som har gitt opplysningene.  Det samme gjelder alle opplysninger som er mottatt med hjemmel i lov om elektronisk kommu­nikasjon § 2−9.

Departementet kan kreve gebyrer for å behandle søknader om å få eller opprett­holde tillatelser o.l. i eller i medhold av denne loven, og for tilsyn som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt.  Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger tilsynsmyndighetens kostnader med saksbehandlingen eller tilsynet.

Departementet kan kreve gebyr som skal dekke kostnader knyttet til godkjenning av virksomhet etter § 4 andre ledd bokstav d) og godkjenning eller sertifisering av personell etter § 4 andre ledd bokstav e).

Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan fastsette en generell sektoravgift som skal dekke tilsynskost­nadene til tilsynsmyndigheten dersom det ikke anses hensiktsmessig å pålegge den enkelte virksomhet gebyr direkte.

Fornøyelsesinnretninger som ikke lenger er i drift, skal fjernes.

Virksomheten som har eller hadde den siste driftstillatelsen for fornøyelsesinnret­ningen, er ansvarlig for fjerningen.

Departementet kan fjerne fornøyelsesinnretningen for virksomhetens regning og risiko hvis den ikke er fjernet innen en fastsatt frist.  Utgiftene til fjerning er tvangs­grunnlag for utlegg.

En arbeidstaker som avgir rapport etter § 10 eller forklaring etter § 23 f, skal ikke som følge av dette utsettes for noen form for sanksjoner fra arbeidsgiverens side. Første punktum gjelder ikke tiltak som arbeidsgiveren iverksetter med hovedformål å forbedre arbeidstakerens kvalifikasjoner.

Første ledd gjelder ikke dersom de mottatte opplysningene viser at arbeidstakeren ikke oppfyller helsemessige krav til å inneha sin stilling, eller at arbeidstakeren selv har opptrådt grovt uaktsomt i forbindelse med den rapporterte ulykken eller hen­delsen.  Første ledd gjelder heller ikke omstendigheter knyttet til arbeidstakeren eller dennes handlinger og unnlatelser som er blitt kjent på annen måte enn gjennom arbeidstakerens rapportering eller forklaring som nevnt i første ledd.

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.1

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, oppheves lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjen­ning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker.

Forskrifter og vedtak gitt i medhold av bestemmelser i lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker, gjelder i den utstrekning de ikke strider mot bestemmelser i eller i medhold av denne loven.