Forskrift 20. desember 2011 nr. 1495

om utleiegokart

(Forskrift om utleiegokart)

Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 20. desember 2011 med hjemmel i lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker § 2 tredje ledd og § 3, jf. delegeringsvedtak 1. desember 2011 nr. 1173.

Opphevet ved forskrift 21. juni 2017 nr. 907.

ENDRINGSHISTORIKK

I kraftEndrede paragrafer og andre endringer
01.07.2017OPPHEVET
01.01.2012Ikrafttredelse

UOFFISIELLE ENDRINGER OG RETTELSER

  1. I forbindelse med HTML-validering med automatisk stave-/tegnkontroll har følgende stave-/skrive-/tegnfeil blitt funnet og rettet (ev. utelatte deler av tekst er angitt med «…»):
  2. Feil og mangler o.l. som er oppdaget og endret ved manuell kontroll (ev. utelatte deler av tekst er angitt med «…»):
    • Vedlegg 5, bokstav F, andre og tredje punktum:

      Endret tall til bokstaver:

      «… kan 1 høyde av rør benyttes.  I ytterkurven av svinger og andre om­råder hvor det er påkjøringsfare skal det benyttes 2 høyder av rør. …»
      endret til 
      «… kan én høyde av rør benyttes.  I ytterkurven av svinger og andre om­råder hvor det er påkjøringsfare skal det benyttes to høyder av rør. …»

      Merknad:

      Iht. generelle skriveregler bør/skal lave tall skrives med bokstaver.

Innhold:

I
1.Generelt
1.1Definisjoner, formål og gyldighetsområde
1.1.1Definisjoner
1.1.2Formål
1.1.3Gyldighetsområde
1.1.4Avvik fra forskriften
2.Godkjenning og kontroll
2.1Generelt
2.1.1Sikkerhetsmessig godkjenning
2.1.2Krav om å bruke kvalifiserte konstruktører, fabrikanter etc.
2.1.3Søknad om sikkerhetsmessig godkjenning
2.1.4Avvik fra forskriften
2.2Dokumentasjon
2.2.1Tegninger
2.3Tilsyn og kontroll
2.3.1Generelt
2.3.2Dokumentasjonsgjennomgang
2.3.3Førstegangstilsyn
2.3.4Periodisk besiktelse
2.3.5Ekstraordinære besiktelser
3.Generelle bestemmelser
3.1Generelle krav
3.1.1Generelt
3.2Kjøretøy
3.2.1Generelt
3.2.2Seter
3.2.3Kjørehastigheter og aldersgrenser
3.2.4Måling av hastighet
3.3Skilting/merking
3.3.1Generelt
3.3.2Sikkerhetsskilt
3.4Støy
3.4.1Generelt
3.5Støv og avgasser
3.5.1Generelt
3.6Brannforebygging – slokkeutstyr – evakuering
3.6.1Generelt
3.6.2Brannslokningsutstyr
3.6.3Førstehjelp
3.6.4Evakuering
4.Spesielle bestemmelser
4.1Saktegående kjøretøy med hastighet mindre enn 11 km/t – småbarnskarting
4.1.1Generelt
4.1.2Kjørebane
4.1.3Inngjerding/avskjerming
4.1.4Kjøretøy
4.1.5Skilt
4.2Gokart, kjøretøy med kjørehastighet over 11 km/t
4.2.1Generelt
4.2.2Kjørebane
4.2.3På/avstigningsområde (pitlane)
4.2.4Inngjerding/avskjerming
4.2.5Kjøretøy (karter)
4.2.6Antall startende karter
4.2.7Kjøreutstyr
4.2.8Skilt
4.2.9Bemanning
4.2.10Signalering
5.Drift og vedlikehold – internkontroll
5.1Logg og instrukser
5.1.1Generelt
5.1.2Loggbok for utleiegokart
5.1.3Driftsdagbok
5.1.4Vedlikeholdsjournal
5.1.5Rapportering av drift og vedlikehold
5.1.6Rapportering av uhell og ulykker
5.2Personell og deres oppgaver
5.2.1Eier
5.2.2Personell
5.2.3Driftsleder
5.2.4Betjening i drift – operatør
5.3Driftsrutiner
5.3.1Igangsetting av driften
5.3.2Instruksjon/opplæring av kjørere
5.3.3Innstilling av driften
5.3.4Øvelse i førstehjelp
5.3.5Reparasjoner og arbeid på gokartanlegget
5.3.6Drift utenfor fast anlegg
5.3.7Forsikring og ansvar
5.4Vedlikehold og periodisk kontroll
5.4.1Generelt
5.4.2Daglig kontroll
5.4.3Ukentlig/månedlig kontroll
5.4.4Årlig kontroll
II

Vedlegg:

Vedlegg 1Skjema for søknad om sikkerhetsmessig godkjenning
Vedlegg 2Skjema for registrering av driftsleder for fornøyelsesinnretning
Vedlegg 3Skjema for rapportering av ulykke/hendelse
Vedlegg 4Skjema for årsrapport gokartbane
Vedlegg 5Eksempler på utførelse av sikkerhetsinnretning
1.1 Definisjoner, formål og gyldighetsområde
1.1.1 Definisjoner
1.1.1.1 Forskrift om utleiegokart benevnes i det etterfølgende som «for­skriften».  Lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av inn­retninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker benevnes «tivoliloven» og forskrift 15. mai 1992 nr. 339 til lov om god­kjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelses­parker benevnes «tivoliforskriften».
1.1.1.2 Utgått
1.1.1.3 Utgått
1.1.1.4 I det etterfølgende er anlagt avgrenset bane eller område hvor publikum gis tilbud om kjøring med et kjøretøy som angitt i 1.1.1.6 benevnt som anlegg eller bane.  Forskriften gjelder for baner med fast dekke.
1.1.1.5 Området hvor kjøring foregår er benevnt som kjørebane eller bane.
1.1.1.6 Gokartkjøretøy som stilles til disposisjon for publikum på oven­nevnte anlegg er benevnt som kjøretøy, gokart eller bare kart.  Kjøretøyet skal være utstyrt med dekk og hjulutstyr be­regnet for fast dekke.
1.1.1.7 Kjøring med små gokartlignende kjøretøy med maks. hastighet på 11 km/t beregnet for små barn er benevnt som småbarns­karting.
1.1.1.8 Kjøring med gokartkjøretøy med maks. hastighet på 25 km/t beregnet for mindre barn er benevnt som barnekarting.
1.1.1.9 Kjøring med gokartkjøretøy med maks. hastighet på 50 km/t beregnet for ungdom og voksne er benevnt som karting.
1.1.1.10 Forskriften gjelder for organiserte virksomheter eller enkeltper­soner som driver kommersiell utleievirksomhet av gokartkjøre­tøy beregnet for allmennheten på innendørs eller utendørs ba­ner med fast dekke (f.eks. asfalt, betong eller tilsvarende) i henhold til punktene 1.1.1.6 og 1.1.1.4.
1.1.1.11 Følgende aktiviteter er unntatt fra tivoliloven og kan omfattes av annen lovgiving.:
  • gokartbane som utelukkende drives i henhold til forskrift 15. januar 2001 nr. 26 om motorsport på lukket bane el­ler annet avsperret område, kapittel 1
  • utleie av registreringspliktige kjøretøy
  • tilbud om ikke-kommersiell lån av kjøretøy som beskre­vet i punkt 1.1.1.6
  • tilbud om utleie/lån av kjøretøy utenfor avgrenset områ­de, f.eks. snøscooter og lignende
  • utleie av terrenggående kjøretøy som ATV, funkart, crosskart, snøscooter etc.
  • utleie av to eller trehjulskjøretøy selv om kjøring foregår på fast dekke (pocketbikes etc.)
  • utleie av gokarter med oppnåelig hastighet over 50 km/t.
1.1.2 Formål
1.1.2.1 Forskriftens formål er å sikre at utleiegokart drives på en sikker­hetsmessig forsvarlig måte.  Forskriften er rettet mot sikkerhet for de personer som benytter innretningene (kjører), publikum rundt gokartbanene samt driftspersonalet.
1.1.2.2 Forskriften fastlegger de minimumskrav som stilles til konstruk­sjonen av kjøretøy, anlegg av bane og drift.  Hvor forskriften ikke gir detaljerte krav, skal anerkjente normer og god praksis følges.
1.1.2.3 Forskriften skal ikke være til hinder for at det kan brukes annen utforming av bane, kjøretøy eller at det benyttes andre driftsmå­ter enn angitt.

Forutsetningene for unntak er at:

  • det utarbeides en risikoanalyse for prosjektet,
  • utarbeidelse av anlegget forestås av fagfolk med inngå­ende innsikt og erfaring,
  • det påvises erfaringsmessig eller ved forsøk at kravene til bruksegenskaper og driftsmåte blir oppfylt med samme sikkerhet som forutsatt i forskriften,
  • unntak angis i dokumentasjonen for øvrig.
1.1.3 Gyldighetsområde
1.1.3.1 Forskriften er utarbeidet med hjemmel i tivoliloven og tivolifor­skriften.
1.1.3.2 Forskriften gjelder for gokartbane som definert i pkt. 1.1.1.10.
1.1.3.3 I tillegg til krav satt i forskriften gjelder også krav satt i andre relevante lover og forskrifter.
1.1.3.4 Utgått
1.1.4 Avvik fra forskriften
1.1.4.1 Det kan angis tilleggskrav i forbindelse med utstedelse av sikker­hetsmessig godkjenning dersom Park- og tivolitilsynet vurderer dette som nødvendig for å oppnå den sikkerhetsstandard som andre forskrifter eller forskriften her har som intensjon.
1.1.4.2 Alternativer som er funnet å representere den totalsikkerhet som andre forskrifter og forskriften her har som intensjon kan aksep­teres.  Sikkerhetsmessig godkjenning kan bli inndratt dersom se­nere informasjon viser at det valgte alternativ ikke er tilfredsstil­lende.
1.1.4.3 Park- og tivolitilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra for­skriften her.
2.1 Generelt
2.1.1 Sikkerhetsmessig godkjenning
2.1.1.1 Før en gokartbane som omfattes av tivoliloven kan settes i drift, skal det foreligge en skriftlig sikkerhetsmessig godkjenning ut­stedt av Park- og tivolitilsynet.
2.1.1.2 Gokartbane som omfattes av tivoliloven skal utformes og prøves under tilsyn av Park- og tivolitilsynet, jf. 1.1.1.3.
2.1.1.3 Park- og tivolitilsynet skal utføre tilsyn og stikkprøvekontroll og eventuelt gi de pålegg som er nødvendig for gjennomføring av bestemmelser gitt i tivoliloven.
2.1.1.4 Vedtak truffet av Park- og tivolitilsynet kan påklages til Kommu­nal- og regionaldepartementet (KRD).
2.1.2 Krav om å bruke kvalifiserte konstruktører, fabrikanter etc.
2.1.2.1 Planlegging av gokartbane som omfattes av tivoliloven skal bare utføres av firma eller personer som har de nødvendige teoretiske kunnskaper og praktiske erfaringer i arbeid av denne art.
2.1.2.2 Produsenter av kjøretøy og kjøreutstyr skal være kvalifiserte for de produkter de leverer.
2.1.2.3 Utførende verksteder skal ha etablert et system for å sikre at kvaliteten av de leverte produkter blir i overensstemmelse med de godkjente tegninger og spesifikasjoner.  Sveising av viktige styrkedeler i gokart og eventuelt i baneskillere skal bare utføres av sertifiserte sveisere.  Eventuelt skal det gjennomføres kontroll av sveiser av fagkyndig personell, om nødvendig med egnede NDT metoder, kfr med Park- og tivolitilsynet.
2.1.2.4 Valg av konstruktører, fabrikanter, entreprenører etc. kan under­kjennes av Park- og tivolitilsynet.
2.1.3 Søknad om sikkerhetsmessig godkjenning
2.1.3.1 Sikkerhetsmessig godkjenning gjelder for ett kalenderår, dvs. fra 1. januar til 31. desember.
2.1.3.2 For gokartbane som ikke har hatt sikkerhetsmessig godkjenning tidligere, skal følgende innsendes:
  • Utfylt søknadsskjema, blankett TIV-03, jf. vedlegg 1.
  • Kopi av forsikringspolise vedrørende ansvarsforsikring.
  • Åpningstider.
  • Teknisk dokumentasjon i henhold til punkt 2.2.
2.1.3.3 I god tid – minst 14 dager – før drift igangsettes hvert år skal det søkes om sikkerhetsmessig godkjenning.
2.1.3.4 Medio november hvert år sender Park- og tivolitilsynet forenklet søknadsskjema for kommende år for gokartbane som tidligere har hatt sikkerhetsmessig godkjenning.  Vedlagt søknadsskje­maet følger skjema for årsrapport vedrørende drift og vedlike­hold for foregående år.
2.1.3.5 For gokartbane som tidligere har hatt sikkerhetsmessig godkjen­ning skal følgende innsendes:
  • Avkrysset og underskrevet søknadsskjema, blankett TIV-02, jf. punkt 2.1.3.4.
  • Kopi av forsikringspolise for ansvarsforsikring i henhold til tivolilovens § 7.
  • Utfylt årsrapport vedrørende drift og vedlikehold for siste år, vedlegg 4.
  • Ved ny driftsleder; utfylt blankett TIV-1.6 «Registrering av driftsleder for fornøyelsesinnretning» for registrering av driftsleder for gokartbanen, jf. vedlegg 2.
  • Åpningstider.
2.1.4 Avvik fra forskriften
2.1.4.1 Det kan angis tilleggskrav i forbindelse med utstedelse av sikker­hetsmessig godkjenning dersom Park- og tivolitilsynet vurderer dette som nødvendig for å oppnå den sikkerhetsstandard som andre forskrifter eller forskriften her har som intensjon.
2.1.4.2 Alternativer som er funnet å representere den totalsikkerhet som andre forskrifter og forskriften her har som intensjon kan aksep­teres.  Sikkerhetsmessig godkjenning kan bli inndratt dersom se­nere informasjon viser at det valgte alternativ ikke er tilfredsstil­lende.
2.1.4.3 Park- og tivolitilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra for­skriften her.
2.2 Dokumentasjon
2.2.1 Tegninger
2.2.1.1 Før utleievirksomhet settes i drift første gang på gokartbanen, skal det foreligge godkjent dokumentasjon for anlegget.
2.2.1.2 Eier er ansvarlig for at den dokumentasjon som er angitt neden­for (2.2.1.3) blir sendt Park- og tivolitilsynet i rett tid.
2.2.1.3 Følgende dokumentasjon skal foreligge:
  • Oversiktstegninger av bane i målestokk 1:1000 eller stør­re slik at tegningen fyller et A4-ark, med angivelse av banedekke, terrengutforming utenfor kjørebane med angi­velse av sikkerhetsinnretninger som sjikaner, rekkverk, baneskillere.
  • Prinsipptegninger som viser de arrangementsmessige løs­ninger i tilknytning til pitlane, atkomst, områder der publi­kum skal bevege seg, samt beskrivelse av hvordan at­komsten skal fungere.  Målestokken skal velges slik at tegningen gir god oversikt på et A4-ark.
  • Prinsipptegninger/beskrivelse av banens avskjerming mot publikum og annet offentlig tilgjengelig område dersom dette ikke framkommer på oversiktstegningene.
  • Beskrivelse/tegninger/bilder av kjøretøy med angivelse av motorstørrelse og maksimal hastighet.  Beskrivelse av bremsesystem samt avskjerming av bakaksling, driv­reim/kjede og varme deler skal foreligge.
  • Beskrivelse av kjøreutstyr som hjelm, visir, kjøredress, hansker og lignende.  For hjelm skal vekt oppgis.  For kjø­redress skal type stoff og brannsikring oppgis.

Følgende dokumentasjon i tilknytning til annen lovgivning kan kreves forevist:

  • Dokumentasjon på kommunal tillatelse til bygging og drift av gokartbane.
  • For innendørs baner:  Godkjennelse av brannsikring og evakueringsmuligheter ved brann, samt av ventilasjons­system i forhold til avgasser fra kjøretøy.
  • For utendørs baner:  Konsesjon fra Fylkesmannen vedrø­rende støybelastning.
  • Eventuell godkjenning fra Bilsportforbundet.
2.2.1.4 Ved utskifting av kjøretøy skal ny dokumentasjon iht. 2.2.1.3 pkt. 4 sendes Park- og tivolitilsynet.  Ved større ombygging av bane skal ny dokumentasjon iht. 2.2.1.3 pkt. 1, 2 og 3 sendes Park- og tivolitilsynet.
2.3 Tilsyn og kontroll
2.3.1 Generelt
2.3.1.1 Tilsynet med fornøyelsesinnretning, herunder gokartbane med utleievirksomhet, er basert på at eieren til enhver tid har ansva­ret for at anlegget blir utformet, drevet og vedlikeholdt i henhold til de krav som settes av myndighetene.  For å ivareta dette an­svaret må eieren ha tilfredsstillende rutiner for drift og vedlike­hold, herunder rutiner for den nødvendige egenkontroll.
2.3.1.2 Park- og tivolitilsynets oppgave består i å følge opp at eieren ivaretar sitt ansvar.  Dette gjøres ved gjennomgang av doku­mentasjon og revisjoner (besiktelser) av anlegget.  Revisjonene omfatter gjennomgang av kjøretøy og bane, rutiner for drift og vedlikehold, samt eiers beredskap med hensyn til evakuering, brann, skader og ulykker.
2.3.2 Dokumentasjonsgjennomgang
2.3.2.1 Før en ny gokartbane med utleievirksomhet kan settes i drift, skal all vesentlig dokumentasjon i henhold til punkt 2.2.1.3 være gjennomgått av Park- og tivolitilsynet.
2.3.2.2 Ved ombygging eller forandring av gokartbane med sikkerhets­messig godkjenning, skal eieren på forhånd sende inn tegninger for endringene for gjennomgang.
2.3.2.3 Oversikt over den dokumentasjon som danner grunnlaget for vurdering av anlegget sammenfattes i brev etter førstegangstil­syn fra Park- og tivolitilsynet.
2.3.3 Førstegangstilsyn
2.3.3.1 Før en gokartbane med utleievirksomhet settes i drift, skal det gjennomføres et førstegangstilsyn av Park- og tivolitilsynet.  Eie­ren plikter å gi melding i god tid – minst 14 dager – før anlegget planlegges satt i drift.
2.3.3.2 Før førstegangstilsynet utføres skal:
  • eieren (eventuelt i samarbeid med leverandør) ha overbe­vist seg selv ved prøvekjøring og hastighetsmålinger osv. om at anlegget fungerer tilfredsstillende
  • bane og kjøretøy være utført i henhold til forskriften, og være i overensstemmelse med den innsendte dokumenta­sjon
  • driftspersonellet være opplært i aktuelle former for drift av gokartbanen
  • det foreligge en foreløpig utgave av driftsinstrukser og kjøreregler.
2.3.3.3 Førstegangstilsynet omfatter:
  • kontroll av bane med hensyn til underlag, sikkerhetsinn­retninger, avskjerminger, skilting etc.
  • vurdering av utforming av pitlane med hastighetsreduse­rende tiltak, sikkerhetsinnretninger, avskjerminger, skil­ting etc.
  • kontroll av karter med avskjerminger, bremser, styring, pedaler, ramme, sete etc.
  • vurdering av arrangementsmessige forhold
  • prøvekjøring
  • gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsrutiner
  • gjennomgang av rednings-/evakueringsberedskap
  • gjennomgang av «Loggboken».

Resultatene av førstegangstilsynet rapporteres skriftlig til eie­ren.
2.3.3.4 Dersom Park- og tivolitilsynets inspektør finner det forsvarlig etter besiktelsen, utstedes midlertidig sikkerhetsmessig godkjen­ning for gokartbanen på stedet.
2.3.4 Periodisk besiktelse
2.3.4.1 Gokartanlegg med sikkerhetsmessig godkjenning skal besiktes av Park- og tivolitilsynet med det intervall Park- og tivolitilsynet bestemmer.
2.3.4.2 Periodiske besiktelser vil rette seg mot følgende punkter:
  • om loggboken inneholder de nødvendige dokumenter og at disse etterleves
  • om anleggets drift og vedlikehold skjøttes forsvarlig
  • vurdering av eiers beredskap med hensyn til evakuering, brann, skader og ulykker
  • undersøkelse av deler og systemer som har vesentlig be­tydning for sikkerheten herunder:
    • kontroll av bane med hensyn til underlag, sikker­hetsinnretninger, avskjerminger, skilting etc.
    • vurdering av utforming av pitlane med hastighets­reduserende tiltak, sikkerhetsinnretninger, avskjer­minger, skilting etc.
    • kontroll av karter med avskjerminger, bremser, styring, pedaler, ramme, sete etc.
    • vurdering av arrangementsmessige forhold.
2.3.4.3 Park- og tivolitilsynet kan i tillegg til ordinære besiktelser foreta driftsinspeksjon.  Driftsinspeksjonen retter seg spesielt mot:
  • om vakter og operatører skjøtter sine oppgaver
  • om signalsystemet fungerer hensiktsmessig
  • om inngjerding/avskjerming er tilstrekkelig
  • om vente-/oppholdsområder og dører/porter er hensikts­messige
  • om kjørernes oppførsel kan føre til farlige eller uønskede hendelser
  • generell sikkerhet ved anlegget.
2.3.4.4 Periodiske besiktelser blir normalt avtalt på forhånd med driftsle­deren eller eieren.  Driftslederen eller den eieren bemyndiger, skal delta ved besiktelsen.
2.3.4.5 Dersom den periodiske besiktelsen avdekker feil, mangler, sli­tasje, skader, manglende styring og dokumentasjon av driften, eller andre forhold som kan medføre uakseptabel sikkerhet, vil det bli gitt pålegg om utbedringer.  Om nødvendig gis pålegg om ny besiktelse eller andre foranstaltninger innen en gitt tidsfrist. Dersom det påvises uakseptable forhold, kan Park- og tivolitilsy­net gi pålegg om driftsstans inntil utbedring er foretatt.  I grave­rende tilfeller kan sikkerhetsmessig godkjenning bli inndratt.
2.3.4.6 Resultatene fra den periodiske besiktelsen og eventuelle pålegg vil bli meddelt skriftlig til eieren.
2.3.5 Ekstraordinære besiktelser
2.3.5.1 Dersom særlige forhold tilsier det, kan Park- og tivolitilsynet på eierens bekostning utføre ekstraordinære besiktelser for å sikre at sikkerheten ved anlegget blir tilfredsstillende ivaretatt.
2.3.5.2 Dersom Park- og tivolitilsynet har grunn til å anta at forholdene ved utleiegokart ikke er tilfredsstillende, kan besiktelse foretas uten forhåndsvarsel.  Dersom Park- og tivolitilsynets represen­tant møter de personer som skal være til stede ved periodisk besiktelse og de punkter som periodiske besiktelser omfatter blir gjennomført, kan besiktelsen betraktes som periodisk besiktelse av gokartbanen.
2.3.5.3 Ved uhell og ulykker vil Park- og tivolitilsynet, i den grad det er nødvendig, utføre besiktelser av gokartbanen uten økonomisk belastning for eieren.
3.1 Generelle krav
3.1.1 Generelt
3.1.1.1 Virksomheter med utleiegokart som dekkes av forskriften skal utformes og bygges slik at kjørere, personell for drift og vedlike­hold, publikum samt tredjeperson ikke utsettes for fare.
3.1.1.2 I forbindelse med planlegging bør den som har til hensikt å byg­ge gokartbane for utleie som omfattes av tivoliloven, rådslå med Park- og tivolitilsynet og innhente synspunkter på gokartanlegget ut fra sikkerhetsmessige forhold.
3.1.1.3 Ved utforming av gokartbane skal det legges vekt på at konse­kvensen av enkeltfeil eller svikt av enkeltpersoner, i vedlikehold, rutiner, eller konstruksjon blir minst mulig.  Større personskader eller dødsfall skal ikke kunne oppstå.
3.1.1.4 Det er forbudt for kjører av gokart å være påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende stoffer.  Brudd på denne bestemmelsen kan straffes i henhold til lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven).
3.2 Kjøretøy
3.2.1 Generelt
3.2.1.1 Kjøretøy skal utformes slik at kjørerne ikke utsettes for fare ved på- og avstigning eller under bruk.
3.2.1.2 Bakaksel og kjede/reimoverføringer fra motor skal være av­skjermet.
3.2.1.3 Varme deler skal avskjermes slik at kjører ikke lett kan påføres brannskader fra normal kjørestilling og ved på- og avstigning.
3.2.2 Seter
3.2.2.1 Setene skal være forsvarlig festet til kjøretøyet med minst to fes­tepunkt.  Selv om ett av festepunktene er løst, skal setet likevel være sikkert festet.
3.2.3 Kjørehastigheter og aldersgrenser
3.2.3.1 Aldersgrense for kjørerne skal fastsettes slik at kjørerne passer til kjøretøyet og behersker kjøretøyet mht. bremser og styring. Aldersgrenser og kjørehastigheter for småbarns- og barnekarting gitt i punkt 3.2.3.2.

For småbarns- og barnekarting kan den oppgitte aldersgrense forstås som den alder barnet fyller i løpet av kalenderåret.

Forskrift om motorsport på lukket bane eller annet avsperret område og om annen bruk av gokart gir ikke tivoliloven anled­ning til å tillate barn under fylte 15 år å kjøre gokart med opp­nåelig hastighet på inntil 50 km/time.
3.2.3.2 Kjørehastigheter:
BetegnelseHastighetNedre aldersgrense
SmåbarnskartingGanghastighet 11 km/t3 år, dog ikke lavere enn i henhold til kjøre­tøyleverandørens anvisninger.
BarnekartingGjennomsnitt 25 km/t8 år med karter med redusert akselavstand tilpasset barn ned til 110 cm høyde.
10 år med karter med normal akselavstand hvor tilpassing skjer med innlegg i setene.  I tillegg skal pedalene være utformet slik at brems og gass kan betjenes sikkert.  Seter og pedaler bør være justerbare.
KartingMaks. 50 km/t15 år.
3.2.3.3 Karter innenfor ulike hastighetsgrupper skal ikke benyttes samti­dig.
3.2.3.4 Med kjøring med Twinkarter med passasjer skal kjører være minst 18 år og passasjer skal være minst 10 år.
3.2.4 Måling av hastighet
3.2.4.1 For barnekarting skal hastigheten kontrolleres ved at en erfaren fører kjører med høyest mulig hastighet rundt banen med flying start.  Anlegget skal på forhånd ha fastsatt en minimum tid for en slik kontrollrunde.
3.2.4.2 For karting med maks. hastighet på 50 km/t skal kartenes mak­simale hastighet måles med radar, GPS eller lignende, eller ved å måle hastigheten over en 50 m lang rettstrekning med flying start.  Tiden skal ikke underskride 3,6 sek. ved måling over 50 m.
3.3 Skilting/merking
3.3.1 Generelt
3.3.1.1 Alle gokartanlegg med sikkerhetsmessig godkjenning skal være merket med Park- og tivolitilsynets merkeskilt med årsoblat for det aktuelle kalenderåret.
3.3.2 Sikkerhetsskilt
3.3.2.1 Begrensinger på kjørere skal bekjentgjøres ved at det monteres lett synlige advarsel/informasjonsskilt for publikum.
3.3.2.2 Flagg og kjøreregler for banen skal bekjentgjøres med skilt ved påkledningsområdet samt ved pitlane.
3.3.2.3 Områder hvor det håndteres bensin skal merkes med «Røyking forbudt»-skilt.
3.3.2.4 Skilt med tekst skal i størst mulig grad illustreres med symbol­skilt.
3.4 Støy
3.4.1 Generelt
3.4.1.1 Lydnivået fra utleiegokart skal ikke overstige 40 dB(A) på nærlig­gende bebyggelses uteareal eller utenfor vindu i oppholdsrom, undervisningsrom og arbeidsrom.
3.4.1.2 For utendørsbaner gjelder dessuten krav til støybelastning satt i konsesjonsvilkårene fra Fylkesmannen.
3.5 Støv og avgasser
3.5.1 Generelt
3.5.1.1 For vurdering av konsentrasjonen av luftforurensning for innen­dørs anlegg henvises det til Arbeidstilsynets administrative nor­mer for forurensning i arbeidsatmosfære.
3.5.1.2 For å redusere avgassmengden skal det på innendørs anlegg be­nyttes drivstoff som er spesielt utviklet for innendørs bruk (miljø­bensin).
3.5.1.3 Det skal finnes utstyr for effektivt renhold/kosting av bane.
3.6 Brannforebygging – slokkeutstyr – evakuering
3.6.1 Generelt
3.6.1.1 Gokartanlegg skal være utformet slik at fare for brann blir minst mulig.
3.6.1.2 Olje, drivstoff og eksplosive materialer skal oppbevares utilgjen­gelig for publikum.  Lagring av drivstoffmengder (A-væsker) ut­over 20 liter skal skje i spesielt tilpassede rom.
3.6.1.3 Tak og hengende romdekorasjoner av lettantennelige materialer skal være plassert minst 2,5 m over gulvet.  Treverk regnes i denne sammenheng som lettantennelig.
3.6.2 Brannslokningsutstyr
3.6.2.1 Brannslokningsutstyr skal finnes ved alle gokartanlegg.
3.6.2.2 Brannslokningsutstyret skal være av godkjent type, være lett til­gjengelig og finnes i tilstrekkelig antall for slokking av branntilløp i anlegget.
3.6.2.3 Brannslokningsutstyret skal være av en type som er egnet for slokning av brann i væsker, det vil si minimum klasse B.
3.6.3 Førstehjelp
3.6.3.1 Det skal forefinnes tilstrekkelig, lett tilgjengelig førstehjelpsutstyr for å håndtere mindre skader som forstuinger, mindre sår, skrubbsår, mindre brannskader eller tilsvarende.  Alt driftsperso­nell skal være kjent med hvor utstyret befinner seg og hvordan det benyttes.
3.6.3.2 I tillegg til eiers egen førstehjelpsberedskap skal det offentliges beredskap benyttes ved større skader.  For rask tilkalling skal det alltid være tilgjengelig telefonforbindelse til offentlig nett.  Bruk av mobiltelefon aksepteres dersom det finnes rutiner på at denne alltid er tilgjengelig.
3.6.4 Evakuering
3.6.4.1 Innendørs baner skal ha tilstrekkelige evakueringsutganger som kan benyttes i tilfelle av brann, strømbrudd eller tilsvarende.
3.6.4.2 Evakueringsutganger skal merkes med lysskilt som lyser ved strømbrudd, utløst brannalarm eller ved manuell utløsning av operatør.  Lysene skal drives med nødstrøm/batteriopplegg som gir nok strøm for nødlys i minst en time.  Om ønskelig kan nød­lysene være tent også under normal drift.
3.6.4.3 Det skal plasseres ut et tilstrekkelig antall nødlysskilt som anvi­ser rømningsveger til nødutganger.
3.6.4.4 Rømningsveger og nødutganger skal være slik at publikum kan ferdes trygt og sikkert.  Det skal anbringes rekkverk og håndlis­ter i nødvendig grad.  Trapper skal ha maksimal trinnhøyde på 40 cm.
4.1 Saktegående kjøretøy med hastighet mindre enn 11 km/t – småbarns­karting
4.1.1 Generelt
4.1.1.1 Etterfølgende punkt omhandler småbarnskarting som definert i pkt. 1.1.1.7.
4.1.2 Kjørebane
4.1.2.1 Banen skal være anlagt med fast dekke eller hardpakket grus­dekke.
4.1.2.2 Helninger i sideretning skal i størst mulig grad unngås.  Helning i lengderetning får ikke være så stor at kjøretøy kan rulle av seg selv eller at kjøretøyet ikke stanser av seg selv når gasspedalen slippes.  Normalt aksepteres helninger inntil 5%.
4.1.2.3 Ved på- og avstigningsplassene skal kjørebanen være horisontal.
4.1.2.4 Kjøreområdet skal avgrenses slik at kjøretøy ikke kan komme utenfor det forutsatte området.
4.1.2.5 Som avgrensning kan det benyttes bildekk, treplanker, stålplater, kantstein eller lignende.  Avgrensningen skal utformes slik at den er mest mulig jevn og glatt, spesielt uten innvendige hjørner min­dre enn 120.  Dersom det benyttes bildekk eller lignende, skal disse festes sammen slik at enkeltdekk ikke kan løsne, gli ut i kjørebanen eller lignende.
4.1.2.6 Dersom forbikjøring er tillatt, skal kjørebanens bredde være minst 3 × kjøretøyenes maksimale bredde.
4.1.2.7 Baner hvor forbikjøring ikke er tillatt, bør være utformet med spesielle plasser/lommer hvor stansede kjøretøy kan hensettes.
4.1.3 Inngjerding/avskjerming
4.1.3.1 Banen skal være avskjermet, om nødvendig med gjerder, slik at publikum ikke lett kan komme inn på trafikkert område.  Natur­lige terrengformasjoner kan fungere som avskjerming.
4.1.4 Kjøretøy
4.1.4.1 Aldersgrensene skal være tilpasset kjøretøyet slik at kjøreren kan håndtere kjøretøyet på en sikker måte.
4.1.4.2 Kjørehastigheten skal ikke overstige ganghastighet, det vil si 11 km/t.
4.1.4.3 Kjøretøyets egenvekt skal ikke overskride 50 kg.
4.1.4.4 Varme deler på motor og bremser skal være avskjermet slik at barna ikke kan brenne seg, verken fra normal kjøreposisjon eller ved av- og påstigning.
4.1.4.5 Roterende deler skal være avskjermet slik at løse snorer, skjerf eller hår ikke kan sette seg fast.
4.1.4.6 Kjøretøy skal konstrueres for å tåle de kreftene som normalt forekommer, herunder kollisjon med kjørebanekanter og andre kjøretøy.
4.1.4.7 Kjøretøy bør være utstyrt med støtkanter/fangere.  Kjøretøy som benyttes samtidig skal ha like høye støtkanter.  Støtkantene skal være avrundet rundt kjøretøyenes hjørner slik at fastkjøring i andre kjøretøy og i eventuell avgrensning unngås.
4.1.5 Skilt
4.1.5.1 Ved inngang til gokartbanen skal det settes opp skilt om:
  • minste, eventuelt største alder eller høyde, jf. kjøretøyle­verandørens anvisninger.
4.1.5.2 Ved kjørebanen skal det være anvisningsskilt for kjøreretning og lignende.
4.2 Gokart, kjøretøy med kjørehastighet over 11 km/t
4.2.1 Generelt
4.2.1.1 Etterfølgende punkt omhandler karting definert i pkt. 1.1.1.9 og barnekarting definert i pkt. 1.1.1.8.
4.2.2 Kjørebane
4.2.2.1 Kjørebanen skal utformes slik at kjøring er mest mulig forutsige­lig og sikker.  Det skal spesielt legges vekt på:
  • å redusere konsekvens ved kjørerfeil, herunder:
    • utforkjøring
    • bråbremsing på rett bane og i sving
    • plutselig retningsendringer på rett bane.
  • at baneunderlaget gir jevne og forutsigelige friksjonsfor­hold også ved nedbør
  • at banemannskaper har best mulig oversikt over hele banen og gis mulighet til å gripe inn ovenfor kjørere som viser uønsket atferd.
4.2.2.2 Banens bredde skal aldri være mindre enn 2 × den benyttede kartens bredde.  I områder der forbikjøring er tillatt, skal banens bredde være minimum 3 × den benyttede kartens bredde.
4.2.2.3 Banen skal utformes slik at kartene ikke kan lette fra bakken.
4.2.2.4 Banen skal utføres med sikkerhetsinnretninger (baneskillere) som hindrer ulykker ved kjøring ut av kjørebanen.  Sikkerhets­innretning skal utføres slik at følgende funksjoner er ivaretatt:
  • karten skal stanse raskt, men ikke momentant
  • karten skal ikke kunne hekte fast i sikkerhetsinnretningen
  • karten skal ikke kunne passere over sikkerhetsinnretnin­gen
  • karten skal ikke kunne klatre opp på sikkerhetsinnretnin­gen.

Vedlegg 5 gir eksempler på aksepterte utførelser av sikker­hetsinnretninger (baneskillere).  Det er fullt mulig og anbefalt å kombinere de forskjellige typene baneskillere.
4.2.2.5 I områder der avkjøring i høy hastighet kan forekomme samt i forbindelse med 180° svinger skal banen utstyres med ekstra sikkerhetsinnretning, f.eks. flere rekker med dekkbarrierer eller lignende.  Det skal spesielt legges vekt på sikkerhetsinnretninge­nes støtdempende virkning i slike svinger.
4.2.2.6 Rundt faste gjenstander som søyler, trær eller lignende som er plassert slik at kollisjoner med kjøretøy kan oppstå, skal det i til­legg til overnevnte sikring være skjermet med tykke matter, bil­dekk eller lignende i minimum 2 m høyde.
4.2.2.7 Objekter som belysning, tavler, skilt eller lignende som er hengt opp over kjørebanen skal være festet forsvarlig og ha en minste høyde over kjørebanen på 1,75 m.
4.2.3 På/avstigningsområde (pitlane)
4.2.3.1 I forbindelse med på- og avstigning (pitlane) skal banen utformes slik at hastighet til og fra dette området begrenses.  Maksimal hastighet i dette området skal tilsvare gangfart (ca. 11 km/t). Dette kan utføres med hjelp av breddebegrensninger, sjikaner etc. og ved en betydelig retningsendring i kjørebanen inn til pit­lane.
4.2.3.2 Ved utkjøringen fra pitlane til banen skal baneskillerne utformes slik at ventende karter ikke kan bli truffet av karter på avveie på banen.
4.2.3.3 For innendørs anlegg skal atkomst til pitlane skjermes med dør eller port, alternativt kan vakt overvåke atkomsten.
4.2.4 Inngjerding/avskjerming
4.2.4.1 Oppholds- og venteområder for publikum skal avskjermes fra banen med faste gjerder med minimum høyde 1,2 m.  Gjerdet skal være utformet slik at det ikke lett kan klatres over/under/­gjennom.
4.2.4.2 Gjerder for avskjerming skal være utformet slik at de kan motstå påkjørsel av karter og ev. kombineres med sikkerhetsinnretnin­ger som frisoner, dekkbarrierer og lignende.
4.2.4.3 For utendørs baner kan publikum tillates opphold på jordvoller og lignende langs banen.  Dersom det ikke benyttes gjerder skal publikum minst ha en sikkerhetsavstand til sikkerhetsområdet utenfor kjørebanen iht. vedlegg 5, punkt A på minst 5 m.  Ved større arrangement skal det benyttes sperrebånd eller midlerti­dige gjerder som avskjerming for å sikre baneområdet.  Konfe­rer med stedlig politimyndighet.
4.2.5 Kjøretøy (karter)
4.2.5.1 Karter skal være utformet slik at kjører kan betjene ratt og pe­daler på en hensiktsmessig og sikker måte.  Om nødvendig skal det settes begrensinger på kjører (høyde, alder).
4.2.5.2 Karter som skal benyttes av barn under 10 år skal ha redusert lengde på ramme og seter slik at de passer for små barn uten bruk av seteinnlegg.
4.2.5.3 For øvrig skal karter for barn være tilpasset barn mht. utforming av sete, regulering av sete og pedaler, høyde på ratt etc.
4.2.5.4 Ratt med innfesting og rattstamme skal være utformet slik at ut­stikkende deler som eiker eller lignende ikke kan forekomme dersom rattet løsner, ved kollisjoner eller lignende.  Sveiserepa­rasjon av ratt aksepteres med maksimalt en sveis på hver eike og slik at det alltid er en eike som ikke er reparasjonssveist.
4.2.5.5 Bevegelige deler som kjede/reim og bakaksling skal være av­skjermet med hele plater.
4.2.5.6 Varme deler som motor, eksosanlegg og lignende skal avskjer­mes med hele plater slik at kjører ikke kan brennes ved normal kjørestilling samt ved inn- og utstigning av kjøretøyet.  For venti­lasjon kan det benyttes hull dersom diameteren ikke er større enn 9 mm.
4.2.5.7 Overføring fra gasspedal til forgasser, skal være utstyrt med minst to uavhengige returfjærer slik at karten alltid vil stanse når kjører slipper gasspedalen.
4.2.5.8 Karter skal minst være utstyrt med bremser på bakhjulene.
4.2.5.9 Overføring fra bremsepedal til bremsebakkene skal skje med bremsehydraulikk eller med stålwire.  Ved bruk av stålwire skal denne være fintrådet og ha diameter på minst 2,5 mm.  Ved bruk av to wirer skal wirene ha diameter på minst 2,0 mm.
4.2.5.10 Wireoverføring fra pedaler til motor og bremser skal i størst mulig grad være skjermet.
4.2.5.11 Slanger for hydrauliske bremsesystem skal i størst mulig grad være skjermet.
4.2.5.12 Under kjøretøyet skal det være hel plate mellom kjører og veg­bane.
4.2.5.13 Utenfor hjulene skal karten være utført med ramme (støtbøyle) i metall eller kunststoff som hindrer hjulene fra et kjøretøy å klatre opp på et annet kjøretøy.  Rammen bør være hel rundt hele karten slik at fasthekting ikke kan skje.
4.2.5.14 Kjørerens føtter skal være forhindret fra å kunne komme ufor­varende utenfor karosseriet under kjøring.
4.2.5.15 Kartene skal ha permanent nummerering for entydig identifika­sjon.
4.2.5.16 For tilpassing til forskjellige person- og skostørrelser skal setet eller gass- og bremsepedaler lett kunne justeres.
4.2.5.17 Dersom kartene ikke er tilstrekkelig justerbare skal det finnes egnede ryggputer eller innleggsseter for tilpassing til kjørere av forskjellig størrelse.
4.2.5.18 Twinkarter hvor passasjerplassen er plassert ved siden av kjø­rer skal på grunn av faren for velt kun benyttes med passa­sjer.
4.2.5.19 Følgende andre sikkerhetsinnretninger anbefales:
  • Bremselys
  • Sikkerhetsbelter
  • Nakkestøtte
  • Sikkerhetsbøyle.
4.2.6 Antall startende karter
4.2.6.1 Maksimalt antall karter samtidig på banen skal beregnes etter følgende prinsipp:
  • På baner med lengde 300 m eller mindre tillates maksi­malt 8 karter samtidig.
  • Antallet kan økes med 2 karter for hver 100 m lengde ut­over 300 m.
4.2.6.2 For barnekarting skal maksimalt antall karter begrenses til halv­parten av antall karter beregnet i henhold til pkt. 4.2.6.1.
4.2.6.3 Ved heat hvor det benyttes Twinkarter sammen med vanlige kar­ter skal maksimalt antall karter begrenses til halvparten av antall karter beregnet i henhold til pkt. 4.2.6.1.
4.2.7 Kjøreutstyr
4.2.7.1 Kjører skal være utstyrt med følgende sikkerhetsutstyr:
  • E-merket helhjelm med visir med maksimal vekt på 1500 gram.
  • Kjøredress eller kjeledress i brannhemmende materiale. Dersom det ikke benyttes CIK godkjente kjøredresser, skal dressen tilfredsstille og være merket i henhold til NS-EN 531.
  • Faste sko.
4.2.7.2 Utstyret skal i størrelse og utforming være tilpasset brukerne.
4.2.7.3 Hjelm som er skadet skal ikke benyttes.  Likeledes skal hjelm brukt ved skade, uhell/ulykke ikke benyttes videre.
4.2.7.4 Anlegget bør kunne tilby lån eller kjøp av hansker og nakkekra­ge.
4.2.8 Skilt
4.2.8.1 I tillegg til krav til skilt i pkt. 3.3 skal det settes opp skilt om at kjøring ikke anbefales for gravide eller personer med rygg- og nakkelidelser samt aldersgrense for kjørerne.
4.2.9 Bemanning
4.2.9.1 Anlegget skal bemannes med minimum en vakt/operatør.  I til­legg skal det normalt benyttes hjelpepersonell i nødvendig grad som flaggvakter og for billettering, opplæring samt tilpassing av utstyr.  Ved normal drift av kommersielle baner skal det minst være to personer til stede.
4.2.9.2 Dersom banen går gjennom flere atskilte områder, f.eks. gjen­nom flere rom/etasjer, skal banens bemanning tilpasses dette.
4.2.9.3 Ved videoovervåkning av banen kan antall banemannskap re­duseres.
4.2.10 Signalering
4.2.10.1 Det skal finnes et system som banemannskapet kan benytte for signalering til kjørerne, f.eks. med bruk av flagg, blink­ende/roterende varsellys, trafikklys, håndsignaler eller lignen­de.
4.2.10.2 Signalsystemet skal være enkelt å forstå, selv for uerfarne kjørere.  Antall ulike tegn eller flagg bør begrenses til maksi­malt 3 i tillegg til ev. blinkende/roterende varsellys.
4.2.10.3 For innendørs baner skal det benyttes blinkende/roterende varsellys når det har oppstått situasjoner som krever at kjø­rerne kjører med redusert hastighet og økt oppmerksomhet. Dette kan være situasjoner som kollisjoner, karter som har stanset, eller ved heatslutt.
5.1 Logg og instrukser
5.1.1 Generelt
5.1.1.1 Drift, vedlikehold og kontroll skal tilpasses det enkelte anlegg med hensyn til utforming og driftsbetingelser.  Nødvendige in­strukser for dette skal utarbeides og samles i en loggbok eller gies referanse fra loggboken.
5.1.1.2 Instrukser og prosedyrer skal utformes og redigeres slik at inn­holdet blir lett tilgjengelig for drifts- og vedlikeholdspersonellet. Instrukser og prosedyrer skal gjøres kjent for alt relevant perso­nell og skal være tilgjengelig for drifts- og vedlikeholdspersonel­let.
5.1.1.3 Alle instrukser skal foreligge på norsk.
5.1.1.4 Alle anlegg skal ha dokumentert beskrivelse av nødvendig kon­troll og vedlikehold og hvordan dette skal utføres.  For kjøretøy­ene er dette normalt leverandørens håndbok for kontroll og ved­likehold.
5.1.2 Loggbok for utleiegokart
5.1.2.1 Det skal utarbeides en loggbok for anlegget.  Loggboken skal være et hjelpemiddel for eier og driftspersonale til å dokumen­tere at anlegget blir drevet og vedlikeholdt på en forsvarlig og forskriftsmessig måte.  Loggboken skal normalt omfatte følgende hovedpunkter:
  • Nødvendige dokumenter
  • Tilsynsrapporter
  • Tekniske data med banebeskrivelse og tegninger
  • Instrukser og sjekklister
  • Personell med opplæring
  • Logg; Vedlikehold
  • Logg; Hendelser/Uhell
  • Gamle sikkerhetsmessige godkjenninger.

Park- og tivolitilsynets mønster for loggboken utleveres ved førstegangstilsynet.
5.1.2.2 De respektive kapittel skal minst inneholde:
Kapittel 1: Nødvendige dokumenter
  • Sikkerhetsmessig godkjenning
  • Forsikringspolise
  • Registrering av driftsleder
Kapittel 2: Tilsynsrapporter
  • Kontrollskjema
  • Påleggslister
  • Brev etter førstegangstilsyn
Kapittel 3: Tekniske data med banebeskrivelse og tegninger
  • Generelle dimensjoner for bane
  • Tekniske data for karter og kjøreutstyr
  • Tegning av bane
  • Tegning av arrangement for pitlane
Kapittel 4: Instrukser og sjekklister
  • Instruks for driftsleder
  • Instruks for operatør
  • Instruks for kontroll og vedlikehold
  • Sjekkliste for periodiske kontroller
  • Nødprosedyrer og evakuering
  • Forskrift for utleiegokart
Kapittel 5: Personell med opplæring
  • Liste over operatører, banemannskap og hjelpepersonell
  • Opplæringsplaner
  • Dokumentasjon på kurs og opplæring, f.eks førstehjelp, sveisesertifikater etc.
Kapittel 6: Logg; vedlikehold

Her skal det føres inn dato for gjøremål/end­ringer av betydning for driften som utskifting av karter, endringer av bane, forbedring av bane­skillere, asfaltering etc.
Kapittel 7: Logg; hendelser/uhell
  • Logg av hendelser og uhell
  • Instruks for håndtering av uhell og skader
  • Skjema for rapportering av hendelser og uhell til Park- og tivolitilsynet
Kapittel 8: Gamle sikkerhetsmessige godkjenninger

Gamle sikkerhetsmessige godkjenninger lag­res i min. 10 år.  Her kan det også arkiveres søk­nader, årsrapporter, brev etc. av betydning.  I til­legg kan ev. godkjenninger fra andre myndighe­ter vedrørende bygg, brann, støy, forurensing, bilsportforbundet etc. lagres.
5.1.3 Driftsdagbok
5.1.3.1 Det skal føres en journal over den daglige drift.  Følgende innfø­ringer skal foretas
  • Dato
  • Navn på operatør og hjelpepersonell
  • Tidspunkt for begynnelse og avslutning av kjøringen
  • Værforhold (ved utendørs baner)
  • Kvittering for at den daglige kontrollen av bane, kjøretøy og kjøreutstyr er utført
  • Antall heat eller antall kjørere.
5.1.4 Vedlikeholdsjournal
5.1.4.1 Det skal føres en journal over det løpende kontroll- og vedlike­holdsarbeidet.  Det skal angis dato for utførte kontroller og ved­likeholdsarbeider, hvilke deler som er kontrollert og delenes til­stand.  Utskifting av deler skal angis.
5.1.4.2 Den som har utført kontroll- eller vedlikeholdsarbeider skal sig­nere/datere i vedlikeholdsjournalen.
5.1.4.3 Vedlikeholdsjournalen skal klart dokumentere at det nødvendige vedlikehold i henhold til leverandørens håndbok for vedlikehold av kjøretøy samt vedlikehold og periodiske kontroller i henhold til kapittel 5.4 er utført, og at det er utført til korrekt tid.
5.1.5 Rapportering av drift og vedlikehold
5.1.5.1 Årsrapport på fastsatte skjema sendes til Park- og tivolitilsynet sammen med søknad om sikkerhetsmessig godkjenning hvert år.  Rapporten skal dekke siste kalenderår.  For anlegg som har helårsdrift kan rapporten dekke perioden fra 1. desember til 30. november.
5.1.6 Rapportering av uhell og ulykker
5.1.6.1 Ulykker i gokartanlegget som medfører personskade, nesten­ulykker samt tekniske uhell, etc. som vedrører anlegget og som åpenbart kunne medført personskade, inndeles i 3 kategorier og skal rapporteres til Park- og tivolitilsynet som følger:

Kategori 1:

Ulykker med mindre alvorlig personskade samt mindre tek­niske uhell som det er liten sannsynlighet for at kunne med­ført slik personskade.

Med mindre alvorlig personskade menes eksempelvis:  skrubbsår, småsår, hodeskader med svimmelhet, mindre brannskader, brudd av finger, tå, tann (AIS1).

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 1 skal skaderap­porter sendes senest sammen med søknad om godkjenning for neste år.  Dersom hendelsen kan føre til medieoppmerk­somhet bør hendelsen likevel rapporteres som for kategori 3.

Kategori 2:

Ulykker med middels alvorlig personskade samt mindre tek­niske uhell som kunne medført slik personskade.

Med mindre alvorlig personskade menes eksempelvis:  større kutt, hodeskader med besvimelse mindre enn 15 min., enkle brudd av lange knokler (AIS2).

Med mindre alvorlige tekniske uhell menes uhell som kunne medført mindre alvorlig personskade, og hvor det er aktuelt å iverksette tiltak mot tilsvarende uhell i fremtiden. Eksempel på slike uhell er velt, personer som blir kastet ut av karten samt sammenbrudd i forstilling, styring eller hjulopp­heng under kjøring selv om det ikke har oppstått person­skade.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 2 skal skaderap­port være sendt til Park- og tivolitilsynet senest 2 dager etter ulykken/uhellet.  Dersom hendelsen kan føre til medieopp­merksomhet bør hendelsen likevel rapporteres som for kate­gori 3.

Kategori 3:

Ulykke med alvorlig personskade samt alvorlige tekniske uhell som åpenbart kunne medført alvorlig personskade.

Med alvorlig personskade menes i denne sammenheng eksempelvis:  hodeskader med besvimelse mer enn 15 min., over 20–30% forbrenning av 2.–3. grad, åpne eller kompli­serte brudd og andre skader som åpenbart kan medføre varig mén (AIS3).

Med alvorlige tekniske uhell menes uhell som kan ha med­ført eller avdekket en nedsatt sikkerhet ved anlegget.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 3 skal skaden meldes omgående pr. telefon til Park- og tivolitilsynet.  Ska­derapport fra anlegget skal sendes til Park- og tivolitilsynet umiddelbart etter uhellet.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 3 og der hendel­sen reiser tvil om sikkerheten ved anlegget skal driften stop­pes og det skal ikke foretas noe med anlegget før omstendig­hetene omkring hendelsen er avklart med Park- og tivolitilsy­net.  Utrykning fra Park- og tivolitilsynet vil være aktuelt.
5.1.6.2 Ved skriftlig rapportering av uhell og ulykker skal blankett TIV-07 eller tilsvarende benyttes, jf. vedlegg 3.
5.1.6.3 Andre ekstraordinære begivenheter som i årsak, forløp eller føl­ger berører Park- og tivolitilsynets virksomhet eller som har be­tydning for innsamling av erfaringsdata, skal også rapporteres til Park- og tivolitilsynet.
5.1.6.4 Ulykker med personskader i henhold til kategori 2 og 3 skal om­gående rapporteres til Politiet.
5.1.6.5 Ulykker hvor driftspersonalet har kommet til skade skal i tillegg omgående rapporteres til Arbeidstilsynet.
5.2 Personell og deres oppgaver
5.2.1 Eier
5.2.1.1 Gokartanleggets eier er definert som det selskap eller den per­son som er ansvarlig for driften av anlegget.
5.2.1.2 Eierens ansvar og plikter er i tillegg til det som framgår av for­skriften definert i tivoliloven med tilhørende forskrifter.
5.2.1.3 Eieren skal, uten at det får innflytelse på hans eget ansvarsfor­hold overfor tredjeperson, utnevne en driftsleder som skal være leder for og ha ansvar for anleggets drift og vedlikehold.
5.2.1.4 Eieren plikter å gi driftslederen de fullmakter som er nødvendig for å gjennomføre forsvarlig drift og vedlikehold.  Driftslederen skal gjennom loggboken dokumentere for eieren hvordan drift og vedlikehold skjøttes.
5.2.1.5 En personlig eier kan selv være driftsleder.  Dette gjelder også for styrets formann eller disponenten i et aksjeselskap.
5.2.1.6 Dersom et gokartanlegg skifter eier, skal dette meldes til Park- og tivolitilsynet før den nye eieren tar anlegget i bruk.  Ved skifte av eier skal det søkes om ny sikkerhetsmessig godkjenning i henhold til punkt 2.1.3.5.  Ny forsikringspolise i ny eiers navn skal legges ved søknaden.
5.2.2 Personell
5.2.2.1 Personellet deles i følgende kategorier:
  • driftsleder
  • operatør/banemannskap
  • hjelpepersonell.
5.2.2.2 Driftsleder skal være minst 20 år.
5.2.2.3 Operatører skal være minst 18 år.  For saktegående innretninger som beskrevet i pkt. 4.1 skal operatør være minst 16 år.
5.2.2.4 Øvrig hjelpepersonell bør være minst 16 år.
5.2.2.5 Det er forbudt for driftspersonellet å opptre i påvirket tilstand når de er i tjeneste.  Forbudet omfatter både alkohol og andre beru­sende eller bedøvende stoffer.
5.2.3 Driftsleder
5.2.3.1 Driftslederen skal ha det daglige ansvaret for at gokartanlegget blir drevet og vedlikeholdt på en forsvarlig måte.
5.2.3.2 Driftslederen skal være faglig kvalifisert og ha de nødvendige personlige egenskaper som trengs for å forestå den daglige drift og vedlikehold av anlegget.  Driftslederen skal også kunne utføre rutinemessige inspeksjons- og vedlikeholdsarbeider.
5.2.3.3 Driftsleder skal være godt kjent med:
  • banens og kartenes utforming og tilstand
  • gjeldende instrukser for drift, kontroll og vedlikehold
  • gjeldende forskrifter for utleiegokart.
5.2.3.4 Driftslederen plikter:
  • å være involvert i daglig drift, kontroll og vedlikehold
  • å holde gokartanleggets loggbok oppdatert
  • å påse at de instrukser og forskrifter som gjelder for drift og vedlikehold følges, herunder oppdatering og implemen­tering av loggboken
  • å påse at gokartanlegget er bemannet med tilstrekkelig og kvalifisert personell, og at ansvarsforholdene er klare
  • å instruere personellet i sine oppgaver og påse at de utfø­rer disse
  • å ta avgjørelser i spørsmål av sikkerhetsmessig betydning for driften.
5.2.3.5 Navn på driftsleder skal registreres hos Park- og tivolitilsynet. Dette gjøres ved at blankett «Registrering av driftsleder for for­nøyelsesinnretning», bl.nr. TIV-1.6 (vedlegg 2) sendes Park- og tivolitilsynet.
5.2.3.6 Ved skifte av driftsleder skal dette meddeles Park- og tivolitil­synet ved bruk av samme skjema som nevnt ovenfor.
5.2.3.7 Driftsleder skal oppbevare den tekniske dokumentasjon for go­kartanlegget og påse at den er oppdatert.  Dokumentasjon skal oppbevares slik at den ikke lett blir ødelagt eller mistes.  Opp­bevaring av dokumentasjon bør skje etter avtale med eier.
5.2.4 Betjening i drift – operatør
5.2.4.1 Ved drift av utleiegokart skal det være en ansvarlig operatør til stede.  Operatøren skal kunne disponere driftspersonell i den ut­strekning som er nødvendig for å oppnå en sikker drift av anleg­get.
5.2.4.2 Operatøren skal:
  • være godt kjent med instrukser for daglig drift av anleg­get, brannslokkeutstyr og eventuelle rømningsveier
  • være ansvarlig for den daglige drift og kontroll
  • foreta den nødvendige journalføring
  • underrette driftslederen om ethvert forhold eller hendelse som nedsetter driftssikkerheten ved anlegget.
5.2.4.3 Operatørenes oppgaver skal være beskrevet i egen instruks. Instruksen skal blant annet beskrive hvordan anlegget skal over­våkes under drift, hvor operatøren skal være plassert, samt be­skrive aktuelle driftsoperasjoner.
5.2.4.4 Operatørens oppgaver:

Før et heat startes skal operatøren påse at:

  • bane, kjøretøy og kjøreutstyr er i driftssikker stand og at alle mangler blir reparert
  • kjørerne tilfredsstiller de minimumskrav som er satt i forskriften, samt i eierens egne rutiner og instrukser (for eksempel høyde/alder/synlige svakheter)
  • kjørerne er skikket til å kjøre, herunder at de ikke er påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedø­vede stoffer
  • kjørerne er opplært og gjort kjent med gjeldende kjø­reregler og sikkerhetsinstrukser
  • kjørerne benytter nødvendig kjøreutstyr
  • kjørerne sitter riktig i kartene
  • det ikke befinner seg uvedkommende innenfor gjerd­ene/avskjermingene.

Under kjøring skal operatøren påse at:

  • nødvendige signaler og informasjon til kjørerne blir gitt i henhold anleggets kjøreregler
  • kjørerne oppfører seg som forutsatt iht. gokartanleg­gets kjøreregler og de signaler som blir gitt i løpet av heatet
  • kjørerne ikke forlater kjøretøyet
  • det ikke kommer uvedkommende innenfor gjerdene/­avskjermingene
  • det ikke oppstår tekniske uregelmessigheter som kan påvirke sikkerheten.

Ved normal stans/avstigning skal operatøren påse at:

  • kjørerne kommer seg ut av kjøretøyet og kjørebanen på en sikker måte
  • kjørerne får nødvendig hjelp til å ta av seg kjøreutsty­ret og at det blir tatt vare på forsvarlig måte slik at ut­styret ikke tar skade.
5.2.4.5 Når operatøren forlater gokartanlegget skal uautorisert drift ikke kunne forekomme.  Kjøretøy og drivstoff skal være innelåst eller gjort utilgjengelig på annen måte.
5.3 Driftsrutiner
5.3.1 Igangsetting av driften
5.3.1.1 Daglig, før driften settes i gang, skal det kontrolleres at kartene og anlegget ellers er i driftssikker stand.
5.3.1.2 Omfanget av den daglige kontrollen fastsettes i samråd med Park- og tivolitilsynet og er avhengig av banens type og drifts­betingelser.  Jf. for øvrig punkt 5.4.2.
5.3.2 Instruksjon/opplæring av kjørere
5.3.2.1 Omfanget av den instruksjon/opplæring som gis skal være tilpas­set alder og ferdigheter.
5.3.3 Innstilling av driften
5.3.3.1 Ordinær drift skal stanse når det oppstår driftsmessige forhold som reduserer anleggets funksjonssikkerhet under et akseptabelt sikkerhetsnivå.
5.3.3.2 Ved personskader eller andre hendelser eller tekniske skader som kunne ha ført til personskader, skal drift av gokartanlegget stanse.  Før driften kan gjenopptas, skal dette avklares med Park- og tivolitilsynet og eventuelle lokale myndigheter som har vært involvert i beslutningen om å stanse gokartanlegget (politi, brannvernmyndigheter, eller kommunale myndigheter).  Jf. for øvrig punkt 5.1.6.
5.3.4 Øvelse i førstehjelp
5.3.4.1 Alt driftspersonell skal delta i øvelse i førstehjelp minst en gang pr år.  Dokumentasjon på gjennomført øvelse skal være plassert i loggbokens kapittel 5.
5.3.5 Reparasjoner og arbeid på gokartanlegget
5.3.5.1 Prøvekjøring etter reparasjoner eller endringer av kjøretøy og bane skal utføres under tilsyn av driftslederen.  Driften skal bare gjenopptas etter uttrykkelig bestemmelse av driftslederen etter at denne har overbevist seg om at driftssikkerheten kan anses for betryggende.
5.3.5.2 Dersom kjøretøy eller bane kan ha fått større skader, skal drifts­leder forvisse seg om at det er i driftssikker stand ved at det gjennomføres en spesielt grundig kontroll av gokartanlegget. Samråd med produsent samt Park- og tivolitilsynet skal foretas for bestemmelse av nødvendige tiltak før ny oppstart.  Etter ut­bedring av mangler eller etter vesentlige endringer kan Park- og tivolitilsynet bestemme at anlegget skal besiktes før oppstart.
5.3.6 Drift utenfor fast anlegg
5.3.6.1 Drift utenfor fast anlegg omfatter utleie av kjøretøy og drift i for­bindelse med arrangementer av begrenset varighet.
5.3.6.2 Ved drift utenfor fast anlegg er anleggets eier fremdeles ansvar­lig for at aktiviteten blir drevet forsvarlig og i henhold til gjel­dende lover og forskrifter.
5.3.6.3 Eier skal påse at kjørebane og avskjerming av denne alltid utfø­res i henhold til gjeldende forskrifter.
5.3.6.4 Eier skal påse at nødvendig kvalifisert driftspersonell følger med kjøretøyene og at etablerte instrukser for drift blir fulgt.
5.3.6.5 Eier skal innhente bekreftelse på at ansvarsforsikring gjelder for drift utenfor det faste anlegget.
5.3.7 Forsikring og ansvar
5.3.7.1 Eier plikter uten hensyn til skyld å erstatte skade som voldes av drift av tilsynspliktige gokartanlegg.  Eier plikter å tegne forsik­ring som dekker dette ansvaret, jf. tivolilovens § 7.
5.3.7.2 Det er ikke tillatt å sette opp skilt om kjøring på eget ansvar.
5.3.7.3 Eier har ikke anledning til å tilby frivillig skadeforsikring mot eks­tra betaling.  All kjøring skal være dekket av gokartanleggets obligatoriske forsikring.
5.3.7.4 Eier har ikke anledning til å kreve at kjører skriver under på noen form for ansvarsfraskrivelse for skade på seg selv eller an­dre.  Eneste unntak er at gokartanlegget gis anledning til å kreve at skade på kjøretøy og bane for øvrig blir erstattet som følge av uaktsom kjøring i strid med kjørereglene og gokartanleggets anvisninger.  For slike forhold gjelder vanlig erstatningsrett.
5.4 Vedlikehold og periodisk kontroll
5.4.1 Generelt
5.4.1.1 Vedlikeholdet og den periodiske kontrollen av kjøretøy og bane skal være lagt opp slik at uhell og unormal slitasje forebygges.
5.4.1.2 Vedlikehold, kontroll og eventuell etterkontroll skal utføres av personer med tilstrekkelig kjennskap til gokartanleggets utfor­ming og kjøretøyenes konstruksjon samt til drift og vedlikehold.
5.4.1.3 Arbeidene skal ledes av gokartanleggets driftsleder.
5.4.1.4 Omfanget av vedlikeholds- og kontrollarbeider for kjøretøyene fastlagt i leverandørens håndbok for kontroll og vedlikehold skal etterleves.
5.4.1.5 Den løpende kontroll og vedlikehold av innretningen inndeles i 3 typer:
  • Daglig kontroll
  • Ukentlig/Månedlig kontroll
  • Årlig kontroll.
5.4.2 Daglig kontroll
5.4.2.1 Omfanget av den daglige kontroll av kjøretøyene skal minst om­fatte følgende punkt:
  • kontroll av avskjerminger for bevegelige og varme deler
  • kontroll av bremser og wireoverføringer eller hydraulikk­system
  • kontroll av ratt med innfesting
  • kontroll av støtbøyle med innfestinger.
5.4.2.2 Daglig kontroll av bane og kjøreutstyr skal minst omfatte:
  • kontroll av banens sikkerhetsinnretninger mht. tilstand, plassering, løse fester, skruer etc.
  • kontroll av kjørebane med hensyn på fremmedlegemer og andre uregelmessigheter
  • kontroll av inngjerdinger og avskjerminger
  • kontroll av lys- og andre signaler
  • kontroll av skilting
  • kontroll av hjelmer
  • kontroll av at brannslokkeutstyr er til stede.
5.4.3 Ukentlig/månedlig kontroll
5.4.3.1 Omfang av ukentlig eller månedlig kontroll skal minst omfatte:
  • visuell kontroll av ramme, chassis og støtbøyle
  • visuell kontroll av akslinger og forstilling
  • kontroll av motor, bremsesystem og overføringer
  • kontroll av dekk og pedaler
  • kontroll av at brannslokkeutstyr er i orden
  • kontroll av hjelmer med spenner og reimer samt kjøre­dresser.

Anleggets driftsintensitet avgjør om disse kontrollene skal gjøres ukentlig eller månedlig.
5.4.4 Årlig kontroll
5.4.4.1 Årlig kontroll vil normalt omfatte samme punkter som nevnt i ukentlig/månedlig kontroll.  Omfanget og graden av demontering skal økes.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.

VEDLEGG
  • Et fritt område utenfor kjørebanen på minst 10 m ved kjørehastighet inntil 80 km/t, 6 m ved kjørehastighet inntil 50 km/t og 3 m ved kjørehastighet inntil 25 km/t.  Området skal være mest mulig jevnt uten hindringer.  Underlaget bør være utformet som gressbakke.  Det frie området kan begrenses av skråninger opp­over eller lignende.
  • Helt, glatt vant som er konstruert for å kunne kjøres på med kjøretøyenes maksi­male hastighet uten at vantet blir varig deformert eller skadet.  Vantet skal være minst 30 cm høyt og starte helt nede ved kjørebanen.  Vantet skal ikke være fjærende.  Starten på vantet skal utformes ved at vantet vris vekk fra kjøreba­nen (minst 2,0 m), eller at enden polstres forsvarlig.
  • Bildekk utformet i minst to høyder (minste høyde ca. 30 cm).  Dekkene skal være festet forsvarlig sammen med skruer, nylontau, krympeplast eller lignende og skal normalt ikke være festet til bakken slik at dekkene sammen danner en elastisk kjede ved påkjørsel.  Dekkene skal likevel være festet slik at de ikke skal kunne komme ut i kjørebanen tilfeldig eller ved påkjørsel.  Mot kjørebanen skal det festes glatte plater av plast eller lignende som kjøretøy kan gli langs. Platene skal være festet slik at det ikke kan oppstå løse ender mot kjøreretnin­gen.  Ved bruk av bolter skal hodet være forsenket.
  • Fender/rekkverk (autovern) i metall tillates bare brukt for anlegg der kartene er tilpasset denne typen avskjerming gjennom utforming av front og støtdemper. Høyden skal være tilpasset kjøretøyet, ellers krav som for vant.
  • Sjikaneelement av mykplast med minste høyde på 30 cm (glassfiber eller andre materialer som lett kan sprekke er ikke tillatt).  Elementene skal være festet sammen på en forsvarlig måte og festes til bakken på en slik måte at de danner en elastisk kjede ved påkjørsel.  Ellers gjelder krav som for bildekk.
  • Rør i plast med minste diameter på minst 20 cm.  På langsider med liten påkjø­ringsfare kan én høyde av rør benyttes.  I ytterkurven av svinger og andre om­råder hvor det er påkjøringsfare skal det benyttes to høyder av rør.  I utsatte punkter, f.eks. i yttersvinger i 180 grader svinger og der hvor det er viktig med sikkerhetsinnretningens støtdempende virkning, bør det i tillegg benyttes bane­skillere iht. alternativ C.