Forskriften fastsetter Statens jernbanetilsyns gebyrer for tilsynsoppgaver med for­nøyelsesinnretninger.

Den som har driftstillatelse fra Statens jernbanetilsyn for fornøyelsesinnretninger per 1. januar, skal betale et årlig gebyr per fornøyelsesinnretning.  Årsgebyret gjelder for perioden 1. januar til og med 31. desember.  Gebyret skal fastsettes slik innretnin­gen var 1. januar.

Årsgebyret skal dekke Statens jernbanetilsyns kostnader med tilsyn med eksiste­rende fornøyelsesinnretninger, administrasjon, skadeundersøkelse, reisekostnader og andre felleskostnader.

Ved utstedelse av driftstillatelse betales årsgebyr.

Ved utstedelse av driftstillatelse for innretninger der årsgebyret for inneværende år er betalt, skal det ikke betales nytt årsgebyr før neste kalenderår.

Ved tilbakekall eller innlevering av driftstillatelse refunderes ikke betalt årsgebyr.

Følgende klasser med tilhørende satser skal legges til grunn for årsgebyret:

Fornøyelsesinnretninger skal klassifiseres etter kriteriene nedenfor.

Fornøyelsesinnretningen klassifiseres i den øverste klassen hvor innretningen til­fredsstiller minst to av kriteriene for klassen.

Fornøyelsesinnretningen klassifiseres minst i klassen under det øverste nivået hvor innretningen tilfredsstiller minst ett av kriteriene.

Den øverste klassen er «Ekstra stor innretning» og den nederste klassen er «Liten innretning».

Fotavtrykket er det arealet en innretning opptar av terrenget uttrykt i kvadratme­ter.  Fotavtrykket inkluderer ikke kø- og venteområder.  Ved fastsettelsen av størrelsen av fotavtrykket skal sikkerhetssonen rundt innretningen regnes med.

Den som søker driftstillatelse for fornøyelsesinnretning skal betale gebyr.

Gebyret for søknad om driftstillatelse skal dekke Statens jernbanetilsyns kostnader med saksbehandlingen og omfatter tid til forberedelse, dokumentgjennomgang, besikt­else, rapportering, prøver og utsendelse av nødvendige dokumenter m.m.

Saksbehandlingen av driftstillatelse for ny fornøyelsesinnretning og flytting av faste fornøyelsesinnretninger skal faktureres med et beløp tilsvarende to ganger årsgebyret, jf. § 2 sjette ledd.  Saksbehandling av driftstillatelse ved endring av eksisterende for­nøyelsesinnretning faktureres med et beløp tilsvarende 1 ganger årsgebyret, jf. § 2 sjette ledd.

Gebyret for behandling av søknad om driftstillatelse fastsettes ut ifra klassifise­ringsreglene i § 2 syvende ledd.  Saksbehandlingen av driftstillatelse for ny fornøyel­sesinnretning eller flytting av faste fornøyelsesinnretninger faktureres med et beløp tilsvarende to ganger årsgebyret, jf. § 2 sjette ledd.  Saksbehandling av driftstillatelse ved endring av eksisterende fornøyelsesinnretning faktureres med et beløp tilsvarende en ganger årsgebyret, jf. § 2 sjette ledd.  Gebyret for søknad om driftstillatelse etter endring av innretning skal fastsettes ut ifra slik innretningen fremstår etter at den end­ringen det er søkt om er gjennomført.

Ekstra arbeid som oppstår som en følge av at virksomheten ikke legger til rette for gjennomføringen av tilsynsmyndighetens arbeid, faktureres etter medgått tid med time­sats kr 1 470,–1.

Ekstra kostnader, reisetid og reisekostnader som påløper etter denne bestemmel­sen dekkes ikke av årsgebyret og faktureres i sin helhet.

Statens jernbanetilsyn skal kreve inn gebyr etter denne forskrift.

Forfallsdato er en måned etter tidspunkt for utstedelse av gebyr.

Pålegg om gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Forskrift trer i kraft straks.

Fra samme tid oppheves forskrift 19. januar 2012 nr. 82 om gebyr til Statens jern­banetilsyn for godkjenning av og tilsyn med innretninger til bruk i tivoli og fornøyelses­parker.

Saker som er eller kommer til behandling per 1. januar 2024, skal behandles og avgjøres etter denne forskriften.

Statens jernbanetilsyn kan ved enkeltvedtak fastsette gebyr og årsgebyr individu­elt dersom gebyrets størrelse etter denne forskriften er åpenbart urimelig.  Det skal blant annet legges vekt på om det har inntrådt spesielle omstendigheter etter søknads­tidspunktet som søker ikke kan lastes for og som det vil være urimelig at søker bærer risikoen for.