Forskrift 20. desember 2007 nr. 1723

om målenheter og måling

(Forskrift om målenheter og måling)

Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet (nå Nærings- og fiskeri­departementet) 20. desember 2007 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid § 4, § 7, § 8, § 10, § 17, § 18, § 19, § 24, § 30, § 31, § 32 og § 35 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvars­vurderingar § 7.

EØS-avtalen vedlegg II kap. IX nr. 27 (direktiv 2009/23/EF), nr. 24 (direktiv 80/181/EØF endret ved direktiv 1999/103/EF og direktiv 2009/3/EF) og nr. 27b (direktiv 2004/22/EF), vedlegg II kap. XIX (beslutning nr. 768/2008/EU) og kap. IX (direktiv 2014/32/EU og direktiv 2014/31/EU).

Endret ved forskrifter 16. desember 2008 nr. 1399, 30. september 2009 nr. 1225, 22. desember 2009 nr. 1811, 15. desember 2010 nr. 1741, 24. januar 2012 nr. 91, 16. november 2012 nr. 1232, 5. desember 2013 nr. 1416, 12. desember 2013 nr. 1554, 11. april 2014 nr. 565, 2. desember 2014 nr. 1515, 17. desember 2015 nr. 1887, 18. desember 2015 nr. 1749, 29. januar 2016 nr. 124, 25. april 2016 nr. 427, 10. august 2016 nr. 981, 5. januar 2017 nr. 19, 22. september 2017 nr. 1629, 11. desember 2017 nr. 1996, 29. juni 2018 nr. 1202, 20. mars 2019 nr. 317, 1. oktober 2019 nr. 1355, 8. januar 2020 nr. 5, 26. august 2020 nr. 1681, 29. august 2020 nr. 1698, 19. desember 2020 nr. 3042, 13. august 2021 nr. 2504, 29. august 2021 nr. 2628, 17. desember 2021 nr. 3744, 21. februar 2022 nr. 300, 19. oktober 2022 nr. 1775, 20. februar 2023 nr. 223, 31. august 2023 nr. 1381, 9. oktober 2023 nr. 1582, 23. oktober 2023 nr. 1702, 19. desember 2023 nr. 2203, 11. september 2024 nr. 2442.

ENDRINGSHISTORIKK   (SISTE 20)

I kraftEndrede paragrafer og andre endringer
11.09.2024

Endringsforskrift 11. september 2024 nr. 2442:

§ 6−3 andre ledd
01.01.2024

Endringsforskrift 19. desember 2023 nr. 2203:

§ 6−1, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9
23.10.2023

Endringsforskrift 23. oktober 2023 nr. 1702:

§ 6−3 andre ledd
09.10.2023

Endringsforskrift 9. oktober 2023 nr. 1582:

Rettelse til endring 31.08.2023:

§ 6−2
31.08.2023

Endringsforskrift 31. august 2023 nr. 1381:

§ 3−1 første ledd ny bokstav s, § 5−1 nytt andre ledd, § 5−5 første til tredje ledd, § 5−8, § 6−2
01.03.2023

Endringsforskrift 20. februar 2023 nr. 223:

§ 6−1, § 6−2, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9
19.10.2022

Endringsforskrift 19. oktober 2022 nr. 1775:

§ 6−3 andre ledd
01.03.2022

Endringsforskrift 21. februar 2022 nr. 300:

§ 6−2
01.01.2022

Endringsforskrift 17. desember 2021 nr. 3744:

§ 6−1, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9
29.08.2021

Endringsforskrift 29. august 2021 nr. 2628:

§ 6−3 andre ledd
13.08.2021

Endringsforskrift 13. august 2021 nr. 2504:

§ 3−1, § 3−2, § 3−3, § 3−4, § 3−5 (opphevet), § 3−6 (opp­hevet), § 4−1, § 4−2, § 4−3, § 4−4, § 4−5, § 4−5a (opp­hevet), § 4−9 sjette ledd, § 4−9a (ny), § 4−14 niende ledd, § 5−4 andre ledd, § 5−5 andre ledd, § 6−4, § 6−5a (ny), § 6−7, § 8−1 (opphevet)
01.01.2021

Endringsforskrift 19. desember 2020 nr. 3042:

§ 6−1, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9
29.08.2020

Endringsforskrift 29. august 2020 nr. 1698:

§ 6−3 andre ledd
26.08.2020

Endringsforskrift 26. august 2020 nr. 1681:

§ 2−4, § 3−1 bokstav l (opphevet) (nåværende bokstav m til o blir bokstav l til n), § 3−4 første ledd bokstav c, § 4−5 første ledd, § 4−5a (ny), § 4−15 andre ledd, § 5−2 første og andre ledd (opphevet) (nåværende tredje til åttende ledd blir første til sjette ledd), § 6−6, § 7−2 første ledd, Vedlegg 1 modul D1 punkt 7.2 siste avsnitt
08.01.2020

Endringsforskrift 8. januar 2020 nr. 5:

§ 6−1, § 6−2, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9
01.10.2019

Endringsforskrift 1. oktober 2019 nr. 1355:

§ 6−3 andre ledd
20.03.2019

Endringsforskrift 20. mars 2019 nr. 317:

§ 6−1, § 6−2, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9
23.07.2018

Endringsforskrift 29. juni 2018 nr. 1202:

§ 6−3
01.01.2018

Endringsforskrift 11. desember 2017 nr. 1996:

§ 6−1, § 6−2, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9
22.09.2017

Endringsforskrift 22. september 2017 nr. 1629:

§ 6−3 andre ledd
1Endringens ikrafttredelsesdato er antedatert i forhold til endringsfor­skriftens dato.

UOFFISIELLE ENDRINGER OG RETTELSER

  1. Feil og mangler o.l. som er oppdaget og endret ved manuell kontroll (ev. utelatte deler av tekst er angitt med «»):

Innhold:

Kapittel 1Innledende bestemmelser
§ 1−1.Virkeområde
§ 1−2.Definisjoner
Kapittel 2Målenheter
§ 2−1.Bruk av målenheter
§ 2−2.Tilleggsangivelser i ikke-gjeldende enheter
§ 2−3.SI-grunnenhetene
§ 2−4.Definisjoner av SI-grunnenhetene
§ 2−5.Avledede SI-enheter
§ 2−6.Desimale multipler av SI-enheter (prefikser)
§ 2−7.Spesielle navn på visse desimale multipler av SI-enheter
§ 2−8.Enheter som er definert ut fra SI-enheter, men som ikke er desimale multipler
§ 2−9.Enheter som er definert uavhengig av SI-enhetene
§ 2−10.Bruk av enhetssymboler i skrift og trykk
Kapittel 3Måleredskaper, målemetoder og bruksformål som det stilles krav til
§ 3−1.Når det stilles krav til måleredskaper
§ 3−2.Produksjon av ferdigpakninger
§ 3−3.Andre former for overdragelse av måleredskaper
§ 3−4.Justervesenets adgang til å vedta presiseringer og unntak under bruk
§ 3−5.OPPHEVETMåleredskaper underlagt krav ved bruk til andre formål enn økonomisk oppgjør
§ 3−6.OPPHEVETJustervesenets adgang til å vedta presiseringer og unntak under bruk
Kapittel 4Krav ved salg av måleredskaper
Avsnitt 1Krav til alle måleredskaper ved salg
§ 4−1.Krav til måleredskaper som gjøres tilgjengelig på markedet
§ 4−2.Krav til type samsvarsvurdering
§ 4−3.Unntak fra krav om samsvarsvurdering
§ 4−4.Opplysninger som skal følge måleredskapet
§ 4−5.Rapporteringsplikt ved salg av måleredskaper
§ 4−5a.OPPHEVETRapporteringsplikt ved salg av måleredskaper
Avsnitt 2Krav til samsvarsvurdering etter EØS-avtalen
§ 4−6.Prosedyrer for samsvarsvurdering etter EØS-avtalen
§ 4−7.Krav ved samsvarsvurdering etter EØS-avtalen
§ 4−8.Virkning av gyldig samsvarsvurdering etter EØS-avtalen
§ 4−9.Krav til merking ved samsvarsvurdering etter EØS-avtalen
§ 4−9a.Samsvarsmerking
§ 4−10.Samsvarsvurdering etter EØS-avtalen
§ 4−11.Krav til EU-samsvarserklæring
§ 4−12.Teknisk dokumentasjon ved samsvarsvurdering etter EØS-avtalen
§ 4−13.Måleredskaper som oppfyller kravene i direktiv 2009/23/EF og 2004/22/EF
Avsnitt 3Krav til økonomiske aktørers forpliktelser ved samsvarsvurdering etter EØS-avtalen
§ 4−14.Produsentens forpliktelser
§ 4−15.Autorisert representants forpliktelser
§ 4−16.Importørs forpliktelser
§ 4−17.Distributørens forpliktelser
§ 4−18.Tilfeller hvor produsentens forpliktelser gjelder for importør og distributør
§ 4−19.Identifisering av økonomiske aktører
Avsnitt 4Krav til tekniske kontrollorgan ved samsvarsvurdering etter EØS-avtalen
§ 4−20.Utpeking av teknisk kontrollorgan
§ 4−21.Krav til søknad om utpeking
§ 4−22.Habilitet og upartiskhet for teknisk kontrollorgan
§ 4−23.Krav til underleverandør og underselskap
§ 4−24.Kompetansekrav for teknisk kontrollorgan
§ 4−25.Krav til det tekniske kontrollorganets utførelse av samsvars­vurdering
§ 4−26.Krav til personale i teknisk kontrollorgan
§ 4−27.Krav til forsikring for teknisk kontrollorgan
§ 4−28.Taushetsplikt for teknisk kontrollorgan
§ 4−29.Krav om å informere andre
Avsnitt 5Krav ved nasjonal samsvarsvurdering
§ 4−30.Nasjonal samsvarsvurdering
§ 4−31.Søknad om typegodkjenning ved nasjonal samsvarsvurdering
§ 4−32.Ansvarlig for samsvarsvurdering
§ 4−33.Omfanget av typegodkjenningen ved nasjonal samsvars­vurdering
Avsnitt 6Avsluttende bestemmelser
§ 4−34.Overtredelsesgebyr
Kapittel 5Krav til målinger og måleredskaper under bruk
§ 5−1.Brukerens ansvar
§ 5−2.Tilsyn
§ 5−3.Dokumentene som skal fremlegges ved tilsynet
§ 5−4.Justervesenets adgang til å pålegge internkontroll
§ 5−5.Plikt til aktsomhet, retting og melding
§ 5−6.Brukerens plikter
§ 5−7.Merking av måleredskapet
§ 5−8.Retting og midlertidig brukstillatelse
§ 5−9.Adgangen til å anvende brukerens utstyr ved tilsynet
§ 5−10.Overtredelsesgebyr
Kapittel 6Gebyrer og avgifter
§ 6−1.Gebyr for behandling av søknad om godkjenning
§ 6−2.Årsavgift for tilsyn
§ 6−3.Årsavgift for tilsyn med fiskemottak
§ 6−4.Gebyrer for tilsyn
§ 6−5.Tilsyn med internkontroll og ferdigpakninger
§ 6−5a.Gebyr for tilsyn med reparatør, installatør osv.
§ 6−6.Gebyr ved funn av brudd på regelverket (avviksgebyr)
§ 6−7.Gebyr for tilsyn etter § 5−5 annet og fjerde ledd for tungvekter og store målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann
§ 6−8.Tilleggskostnader
§ 6−9.Gebyr for manglende oppmøte
§ 6−10.Beregning av timebaserte gebyr
§ 6−11.Krav og purregebyr
Kapittel 7Regler om utmåling og saksbehandling av overtre­delsesgebyr
§ 7−1.Utmåling etter faste satser
§ 7−2.Utmåling basert på kriterier og maksimumsbeløp
§ 7−3.Betaling
Kapittel 8Avsluttende bestemmelser
§ 8−1.OPPHEVETOvergangsbestemmelser for måleredskaper som omfattes av direktiv 2004/22/EF
§ 8−2.Ikrafttredelse og oppheving av andre forskrifter

Tabeller i forskriften:

Tabell 1SI-grunnenhetene
Tabell 2Særlig navn og symbol for den avledede SI-enheten for tempe­ratur ved angivelse av celsius-temperatur
Tabell 3Eksempler på avledede SI-enheter uttrykt ved grunnenhetene og supplementenhetene
Tabell 4Avledede SI-enheter som har eget navn og symbol
Tabell 5Eksempler på avledede SI-enheter som kan uttrykkes ved kombinasjoner av grunnenheter og enheter med eget navn
Tabell 6Prefikser i SI
Tabell 7Spesielle navn på desimale multipler av SI-enheter
Tabell 8Enheter som er definert ut fra SI-enheter, men som ikke er desimale multipler
Tabell 9Enheter som er definert uavhengig av SI-enhetene
Tabell 10Prosedyrer for samsvarsvurdering
Tabell 11Årsavgift for tilsyn
Tabell 12Gebyrsatser for tilsyn

Denne forskriften inneholder utfyllende bestemmelser til lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid.  Forskriften fastsetter i hvilke tilfeller det stilles krav til måleredskaper og målinger.  Forskriften fastsetter også krav til måleredskaper og regler om målenheter, gebyrer og overtredelsesgebyr.

I denne forskriften menes med

  • autorisert representant:  enhver fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS, som har mottatt en skriftlig fullmakt fra en produsent til å opptre på produsentens vegne i forbindelse med spesifikke oppgaver
  • bruker:  en fysisk eller juridisk person som eier eller disponerer måleredska­pet og som ellers er ansvarlig for at målingen blir foretatt.  Nærmere presiser­ing av hvem som er bruker kan foretas i instrumentspesifikke forskrifter
  • CE-merking:  merking hvor produsenten angir at måleredskapet oppfyller alle gjeldende krav i det harmoniserte regelverket som må innfris for å kunne på­føre merket
  • distributør:  enhver fysisk eller juridisk person som gjør et måleredskap til­gjengelig på markedet, med unntak av produsenten eller importøren
  • førstegangsgodkjenning:  vedtak som fastslår at det aktuelle måleredskapet som selges er i overensstemmelse med de krav som er fastsatt i kapittel 4 avsnitt 5 om nasjonal samsvarsvurdering
  • første gang gjøre tilgjengelig på markedet:  første gang det aktuelle måle­redskapet gjøres tilgjengelig på EØS-markedet
  • gjøre tilgjengelig på markedet:  enhver tilgjengeliggjøring av et målered­skap som ledd i næringsvirksomhet for distribusjon eller bruk på EØS-marke­det, uavhengig av om det ytes vederlag
  • harmonisert standard:  harmonisert standard som definert i forordning (EU) nr. 1025/2012 artikkel 2 nr. 1 bokstav c
  • importør:  enhver fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS, som første gang gjør et måleredskap fra et tredjeland tilgjengelig på EØS-markedet
  • instrumentspesifikk forskrift:  forskrift som inneholder tekniske krav og an­dre krav til én eller flere bestemte typer måleredskaper eller målemetoder
  • kontroll:  når det i forbindelse med et tilsyn undersøkes om et måleredskap når det brukes oppfyller kravene til måleredskapet
  • normativt dokument:  dokument som inneholder tekniske spesifikasjoner ved­tatt av Den internasjonale organisasjonen for legal metrologi (OIML)
  • oppfølgingskontroll:  en kontroll av et måleredskap som gjennomføres som følge av en melding fra en bruker eller andre og som fastslår om måleredskapet når det brukes er i overensstemmelse med kravene til måleredskapet
  • ordinær kontroll:  en kontroll av et måleredskap som fastslår om målered­skapet når det brukes er i overensstemmelse med kravene til måleredskapet
  • produsent:  enhver fysisk eller juridisk person som produserer måleredskap eller som får et måleredskap konstruert eller produsert, og som enten markeds­fører dette måleredskapet under sitt navn eller varemerke, eller tar det i bruk til egne formål
  • samsvarsvurdering:  den prosess som påviser hvorvidt et måleredskap opp­fyller de kravene som er fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid
  • teknisk kontrollorgan:  organ som utfører samsvarsvurderingsaktiviteter, og som er utpekt til å foreta samsvarsvurderinger etter bestemmelsene i denne forskriften og i henhold til lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan
  • typegodkjenning:  vedtak som fastslår at en type måleredskap er i samsvar med de kravene som er fastsatt i kapittel 4 avsnitt 5 om nasjonal samsvars­vurdering.

Det er ikke tillatt å bruke andre målenheter enn de gjeldende målenheter som er angitt i forskriften med mindre det er gjort unntak i kapitlet her.  Gjeldende målenheter er fastsatt i samsvar med det internasjonale systemet for målenheter (SI-systemet). Definisjonene av SI-enhetene er i samsvar med definisjonene fastsatt av Generalkon­feransen for mål og vekt (CGPM).  I tillegg til SI-enhetene gjelder enkelte målenheter som er definert uavhengig av SI-systemet.

Det er likevel tillatt å bruke andre enheter innenfor sjøfart, luftfart og jernbane­trafikk dersom slike enheter er fastsatt i internasjonale konvensjoner eller avtaler som Norge er forpliktet til å følge.

En størrelse (måleresultat) kan angis i andre enheter enn de som gjelder etter § 2−1 første ledd dersom angivelsen kommer i tillegg til en angivelse av størrelsen i gjeldende enheter.  Måleredskaper som er angitt i § 3−1 kan likevel ikke vise størr­elser i andre målenheter enn de gjeldende med mindre Justervesenet har fastsatt noe annet i instrumentspesifikk forskrift.

Angivelser i de gjeldende målenheter skal fremheves.  Skriftlige eller trykte tilleggs­angivelser i andre enheter må ikke ha større skriftstørrelse enn den skriftlige angivel­sen i gjeldende målenheter.

Følgende SI-grunnenheter gjelder:

StørrelseGrunnenhet
NavnSymbol
Lengdemeterm
Massekilogramkg
Tidsekunds
Elektrisk strømampereA
Termodynamisk temperaturkelvinK
Stoffmengdemolmol
Lysstyrkecandelacd

SI-grunnenhetene har følgende definisjoner:

  • Enhet for tid:  Sekund, symbol s, er SI-enheten for tid.  Den er definert ved å la den faste numeriske verdien av cesiumfrekvensen vCs, som hyperfin-over­gangsfrekvensen i den uperturberte grunntilstanden i cesium 133 atomet, være 9 192 631 770 når den er uttrykt i enheten Hz, som er lik s−1.
  • Enhet for lengde:  Meter, symbol m, er SI-enheten for lengde.  Den er defi­nert ved å la den faste numeriske verdien av lyshastigheten i vakuum c være 299 792 458 når den er uttrykt i enheten m/s, der sekund er definert ut fra vCs.
  • Enhet for masse:  Kilogram, symbol kg, er SI-enheten for masse.  Det er defi­nert ved å la den faste numeriske verdien av Plancks konstant h være 6,62607015 × 10−34 når den er uttrykt i enheten J s, som er lik kg m2 s−1, der meter og sekund er definert ut fra c og vCs.
  • Enhet for elektrisk strøm:  Ampere, symbol A, er SI-enheten for elektrisk strøm. Den er definert ved å la den faste numeriske verdien av elementærladningen e være 1,602176634 × 10−19 når den er uttrykt i enheten C, som er lik A s, der sekund er definert ut fra vCs.
  • Enhet for termodynamisk temperatur:  Kelvin, symbol K, er SI-enheten for termodynamisk temperatur.  Den er definert ved å la den faste numeriske ver­dien av Boltzmanns konstant k være 1,380649 × 10−23 når den er uttrykt i enheten J K−1, som er lik kg m2 s−2 K−1, der kilogram, meter og sekund er defi­nert ut fra h, c og vCs.
  • Enhet for stoffmengde:  Mol, symbol mol, er SI-enheten for stoffmengde.  Et mol inneholder eksakt 6,02214076 × 1023 elementære enheter.  Dette tallet er den faste numeriske verdien av Avogadros konstant, NA, når den er uttrykt i enheten mol−1 og kalles Avogadros tall.
  • Stoffmengde, symbol n, av et system er et mål på antallet spesifiserte ele­mentære enheter.  En elementær enhet kan være et atom, et molekyl, et ion, et elektron, andre partikler eller spesifiserte grupper av partikler.
  • Enhet for lysstyrke:  Candela, symbol cd, er SI-enheten for lysstyrke i en gitt retning.  Den er definert ved å la den faste numeriske verdien av lysstyrken til monokromatisk stråling med frekvens 540 × 1012 Hz, Kcd, til å være 683 når den er uttrykt i enheten lm W−1, som er lik cd sr W−1, eller cd sr kg−1 m−2 s3, der kilogram, meter og sekund er definert ut fra h, c og vCs.
StørrelseEnhet
NavnSymbol
CelsiustemperaturGrad celsius°C

Celsiustemperatur t er definert som differansen t = T − T0 mellom de to termo­dynamiske temperaturene T og T0, der T0 = 273,15 K.  Et intervall eller en differanse i temperatur kan uttrykkes enten i kelvin eller i grader celsius.  Enheten «grader cel­sius» er lik enheten «kelvin».

Avledede SI-enheter er samstemte (koherente) kombinasjoner av SI-grunnenhet­ene og/eller supplementenhetene i SI og blir dannet algebraisk ved multiplikasjon eller divisjon av disse.  Dette gjelder blant annet:

StørrelseSI-enhet
NavnSymbol
Arealkvadratmeterm2
Volumkubikkmeterm3
Hastighetmeter pr. sekundm/s
Akselerasjonmeter pr. sekund i annenm/s2
Vinkelhastighetradian pr. sekundrad/s
Densitetkilogram pr. kubikkmeterkg/m3
Kinematisk viskositetmeter i annen pr. sekundm2/s
Massekonsentrasjonkilogram pr. kubikkmeterkg/m3
Konsentrasjonmol pr. kubikkmetermol/m3
Luminanscandela pr. kvadratmetercd/m2

Følgende avledede SI-enheter har egne navn og symboler:

StørrelseSI-enhetUttrykt i
NavnSym-
bol
Avledede enheterGrunnenheter og supplement­enheter
Plan vinkelradianradm·m−1
Romvinkelsteradiansrm2·m−2
FrekvenshertzHzs−1
KraftnewtonNm·kg·s−2
Trykk, spenningpascalPaN/m2m−1·kg·s−2
Energi, arbeid, varmejouleJN·mm2·kg·s−2
EffektwattWJ/sm2·kg·s−3
Elektrisk ladning, elektrisitetsmengdecoulombCA·s
Elektrisk potensial, spenning, potensial­differens, elektro-
motorisk spenning
voltVJ/C = W/Ams·kg·s−3·A−1
KapasitansfaradFC/Vm−2·kg−1·s4·A2
ResistansohmΩV/A = 1/Sm2·kg·s−3·A−2
KonduktanssiemensSA/V = 1/Ohmm−2·kg−1·s3·A2
Magnetisk fluksweberWbV·sm2·kg·s−2·A−1
Magnetisk flukstett­het, magnetisk induksjonteslaTWb/m2kg·s−2·A−1
InduktanshenryHV·s/A = Wb/Am2·kg·s−2·A−2
Lysfluks, lysstrømlumenlmcd·sr
IlluminansLuxlxlm/m2m−2·cd·sr
Aktivitet for en radio­nuklidebecquerelBqs−1
Absorbert dose, spesifikk energi (tildelt), kermagrayGyJ/kgm2·s−2
Doseekvivalent, miljødoseekvivalent, retningsdoseekviva­lent, persondose­ekvivalentsievertSvJ/kgm2·s−2
Katalytisk aktivitetkatalKats−1·mol

De avledede SI-enhetene radian og steradian har følgende definisjoner:

  • Enhet for vinkel:  En radian er den vinkel mellom to radier som avgrenser en bue av sirkelens omkrets med en lengde lik radien
  • Enhet for romvinkel:  En steradian er den romvinkel som med toppunkt i en kules sentrum avgrenser et areal av kuleoverflaten som er lik et kvadrat med sidekanter lik kuleradien.

De avledede SI-enhetene kan igjen brukes til å uttrykke andre avledede enheter på en enklere måte enn ved grunnenhetene.  Dette gjelder blant annet:

StørrelseSI-enhet
NavnSymbolUttrykt i grunnenheter
Dynamisk visko­sitetpascal sekundPa.sm−1·kg·s−1
Kraftmomentmeter newtonm.Nm2·kg·s−2
Varmekapasitetjoule pr. kelvinJ/Km2·kg·s−2·K−1
Spesifikk varme­kapasitetjoule pr. kilogram kelvinJ/(kg.K)m2·s−2·K−1
Elektrisk feltstyrkevolt pr. meterV/mm·kg·s−3·A1
Permittivitetfarad pr. meterF/mm−3·kg−1·s4·A−2
Molar entropijoule pr. mol kelvinJ/(mol.K)m2·kg·s−2·K−1·mol−1

Følgende prefikser brukes for å danne navn og symboler for desimale multipler av SI-enhetene:

Faktorer som enhetene multi­pliseres medPrefiks
NavnSymbol
00 01024yottaY
00 01021zettaZ
00 01018exaE
00 01015petaP
00 01012teraT
00 0109gigaG
00 0106megaM
01 000kilok
00 100hektoh
00 010dekada
00 000,1decid
00 000,01centic
00 000,001millim
00 010−6mikroμ
00 010−9nanon
00 010−12pikop
00 010−15femtof
00 010−18attoa
00 010−21zeptoz
00 010−24yoktoy

Sammensatte prefikser, dvs. prefikser som dannes ved at flere av ovennevnte pre­fikser settes sammen, skal ikke brukes.

Navn og symbol for multipler av grunnenheten for masse dannes ved å føye pre­fiksene til betegnelsen gram (g), for eksempel milligram (mg).

Følgende desimale multipler har spesielle navn:

StørrelseEnhet
NavnSymbolUttrykt i SI-enheter
Volumliterl eller L1 l = 1 dm3 = 0,001 m3
Massetonnt1 t = 1 Mg = 1 000 kg
Flatemålara1 a = 100 m2

SI-prefiksene kan brukes sammen med enhetene i tabell 7.

100 ar = 10 000 m2, kalles hektar (ha).  10 ar = 1 000 m2, kalles dekar (daa).

Følgende enheter er definert ut fra SI-enhetene, men er ikke desimale multipler:

StørrelseEnhet
NavnSymbolUttrykt i SI-enheter
Tidminuttmin1 min = 60 s
timeh1 h = 60 min = 3 600 s
døgnd1 d = 24 h = 86 400 s
Vinkelgraddeg1 deg = /180 rad
minutt1 = 1 deg/60 = /10 800 rad
sekund1 = 1/60 = /648 000 rad
gon (nygrad)gon1 gon = /200 rad

Enhetene i tabell 9 er bare tillatt brukt midlertidig og bare til særskilte formål. Enhetene kan ikke brukes kombinert med SI-enhetene.

StørrelseNavnVerdi
Energielektronvolt (eV)1 eV omtrent lik 0,16021773 aJ
Lengdenautisk mil1 nautisk mil = 1 852 m
Trykkbar1 bar = 100 000 Pa
Hastighetknop1 knop = 1 nautisk mil pr. time
BlodtrykkmmHg1 mmHg = 133,322 Pa
Masse av edelstenerkarat1 karat = 200 mg

Enhetene nautisk mil og knop tillates bare brukt inntil videre i sjø- og luftfart, spesi­elt for navigasjon.

SI-prefiksene kan brukes sammen med enheten elektronvolt (eV).

I trykk settes enhetssymboler med rett (vertikal) skrift uavhengig av hvilken skrift­type som er brukt i den øvrige tekst.  Enhetssymboler skrives uten flertallsendelse og uten etterfølgende punktum.  Verdien av en størrelse skrives med avstand mellom mål­tall og enhet.

Navn og symboler for enheter skrives med små bokstaver, men er enheten basert på et personnavn, skrives første bokstav i symbolet med stor bokstav.  Symbolet for enheten for volum (liter) kan likevel skrives med stor bokstav.

Når en avledet enhet er kvotient mellom enheter og denne skal skrives ut i et data­system med begrenset utvalg av skrifttegn, skal kvotienten angis ved å skille teller og nevner med en skråbrøkstrek (/), eller ved å angi nevneren med negativ eksponent, f.eks. m/s eller ms−1 for meter per sekund.

Et prefiks skrives uten mellomrom foran et enhetssymbol.  Prefikset velges slik at det gir praktiske verdier av måltallene.  Det er vanlig å velge prefiks som gir måltall mellom 0,1 og 1 000.

Det stilles krav ved salg og under bruk til følgende måleredskaper når de gjøres til­gjengelig på markedet, og er underlagt krav under bruk i fjerde eller femte ledd, eller i andre regelverk:

  • automatiske diskontinuerlige summeringsvekter
  • automatiske gravimetriske fyllemaskiner
  • automatiske instrumenter for veiing av kjøretøy i bevegelse og måling av aksel­last
  • automatiske jernbanevekter
  • avgassmålere som brukes til inspeksjon og fagmessig vedlikehold av motorvog­ner i bruk
  • elektrisitetsmålere som måler aktiv energi eller en kombinasjon av aktiv og reak­tiv energi som brukes i lokaler til opphold, i næringsvirksomhet og i lett industri
  • flasker brukt som målebeholdere
  • flerdimensjonsmålere
  • ikke-automatiske vekter
  • instrumenter for automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekt)
  • lengdemål som måler nivået i tanker
  • lengdemålingsinstrumenter
  • materielle lengdemål
  • målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann
  • taksametre
  • transportbåndvekter
  • vannmålere som brukes i lokaler til opphold, i næringsvirksomhet og i lett indu­stri
  • varmeenergimålere som brukes i lokaler til opphold, i næringsvirksomhet og i lett industri.
  • gassmålere

Det stilles krav under bruk til måletanker som brukes til å angi volum enten ved hjelp av fast merke, ved peiling eller på annen måte når måleresultatet brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør.

De økonomiske aktørene skal sørge for at kravene ved salg fastsatt i eller i med­hold av lov om målenheter, måling og normaltid er tilfredsstilt når måleredskapene an­gitt i første ledd første gang gjøres tilgjengelig på markedet eller gjøres tilgjengelig på markedet.

Brukeren skal sørge for at kravene under bruk fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid er tilfredsstilt for måleredskapene angitt i første ledd unntatt avgassmålere, når måleresultatet brukes som grunnlag for beregning av øko­nomisk oppgjør.  Et måleredskap brukes til økonomisk oppgjør når resultatet av en mål­ing danner grunnlaget for beregning av den pengeverdien (prisen) som skal betales eller gjøres opp på annen måte, herunder beregning av verdier ved handelstransak­sjoner og direkte salg til publikum, fastsettelse av innholdet i ferdigpakkede varer, avgift, toll, skatt, premie, bonus, akkord, bøter, vederlag, godtgjørelse, erstatning eller betaling av lignende art.

Brukeren skal sørge for at kravene under bruk fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid er tilfredsstilt for ikke-automatiske vekter som brukes til å

  • bestemme massen med sikte på anvendelsen av en lov eller forskrift
  • bestemme massen ved beregning av tariff
  • bestemme massen for bruk i en sakkyndig uttalelse i forbindelse med rettssa­ker
  • bestemme massen i medisinsk praksis ved veiing av pasienter med sikte på overvåking, diagnostisering og medisinsk behandling
  • bestemme massen ved å fremstille reseptbelagte legemidler i apotek
  • bestemme massen ved analyser utført i medisinske og farmasøytiske laborato­rier
  • fastsette pris etter masse ved direkte salg til publikum og ved produksjon av ferdigpakninger.

Hvis de ikke-automatiske vektene angitt i femte ledd er utstyrt med eller knyttet til innretninger som ikke benyttes til slike formål som nevnt i femte ledd, gjelder ikke kravene i forskriften her for disse innretningene.

Ved produksjon av ferdigpakninger kan kravene i denne forskriften sikres på en av følgende måter:

  • Det brukes et måleredskap som oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid.
  • Innholdet i ferdigpakningen kontrolleres med et egnet måleredskap som oppfyl­ler kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normal­tid.
  • Ved stikkprøver eller andre kontrollsystem som sikrer at innholdet i ferdigpak­ningene tilfredsstiller kravene i forskrift om krav til ferdigpakninger.

Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette at det også skal gjelde krav til måleredskaper som overdras på annen måte enn ved salg.

Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette nærmere når et målered­skap anses å brukes til et angitt bruksformål.

Justervesenet kan i forskrift bestemme at måleredskaper omfattet av § 3−1 fjerde ledd likevel ikke skal være underlagt nærmere krav under bruk.

De økonomiske aktørene skal sørge for at måleredskapene nevnt i § 3−1 første ledd tilfredsstiller kravene i dette kapittelet.

Følgende måleredskaper skal oppfylle kravene til EØS-samsvarsvurdering i avsnitt 1 og 2 hvis de er underlagt krav i § 3−1 første ledd:

  • automatiske diskontinuerlige summeringsvekter
  • automatiske gravimetriske fyllemaskiner
  • automatiske jernbanevekter
  • avgassmålere
  • elektrisitetsmålere som måler aktiv energi eller en kombinasjon av aktiv og reak­tiv energi som brukes i boliger, næringsvirksomhet og lett industri
  • flerdimensjonsmålere
  • ikke-automatiske vekter
  • instrumenter for automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekt)
  • lengdemålingsinstrumenter
  • materielle lengdemål
  • målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann
  • taksametre
  • transportbåndvekter
  • vannmålere som brukes i boliger, næringsvirksomhet og lett industri
  • varmeenergimålere som brukes i boliger, næringsvirksomhet og lett industri.

Følgende måleredskaper skal oppfylle kravene til nasjonal samsvarsvurdering i av­snitt 1 og 5 hvis de er underlagt krav i § 3−1 første ledd:

  • automatiske instrumenter for veiing av kjøretøy i bevegelse og måling av aksel­last
  • lengdemål som måler nivået i tanker.

Flasker brukt som målebeholdere skal oppfylle kravene ved salg i forskrift om krav til måleflasker.

Måleredskaper angitt i første ledd som første gang ble gjort tilgjengelige på marke­det før 30. oktober 2006, skal tilfredsstille kravene til nasjonal samsvarsvurdering i avsnitt 1 og 5 hvis disse gjøres tilgjengelig på markedet.

Med unntak for ikke-automatiske vekter kan måleredskaper framvises på messer, utstillinger, demonstrasjoner og lignende uten at samsvarsvurdering er gjennomført der­som tydelig merking klart angir at måleredskapet ikke er i samsvar med fastsatte krav og ikke kan gjøres tilgjengelig på markedet eller tas i bruk før det er brakt i samsvar med de kravene som gjelder for det aktuelle måleredskapet.

Opplysninger som er nødvendige for å sikre korrekt bruk av måleredskapet, skal være på norsk.  Justervesenet kan i det enkelte tilfelle tillate at opplysningene er på svensk, dansk eller engelsk.

Justervesenet kan gi forskrift om pålegg om at den som selger eller på annen måte overdrar måleredskaper, skal rapportere dette til Justervesenet.

Samsvarsvurderingen for de enkelte måleredskaper er bare tillatt utført etter pro­sedyrene i de modulene som fremgår av tabell 10.  Innholdet i modulene er fastsatt i vedlegg 1 til forskriften.  Produsenten velger selv hvilken av de følgende prosedyrene for samsvarsvurdering som skal benyttes:

MåleredskapBeskrivelse av prosedyre
for samsvarsvurdering
Moduler
Vannmålere, varmemålere, elek­trisitetsmålere, avgassmålere og taksametreEU-typeprøving og førstegangs­verifikasjonB + F
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessenB + D
Samsvar basert på full kvalitets­sikring og konstruksjonsunder­søkelseH1
Målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vannEU-typeprøving og førstegangs­verifikasjonB + F
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessenB + D
Samsvar basert på full kvalitets­sikring og konstruksjonsunder­søkelseH1
Samsvar basert på enhetsveri­fikasjonG
Materielle lengdemålSamsvar basert på produktverifi­kasjonF1
Kvalitetssikring av produksjons­prosessenD1
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessenB + D
Samsvar basert på full kvalitets­sikringH
Samsvar basert på enhetsverifi­kasjonG
Mekaniske systemer:

Transportbåndvekter, automat-
iske diskontinuerlige beholder­vekter, jernbanevekter, catch­vekter og automatiske gravi­metriske fyllemaskiner

EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessenB + D
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av sluttproduktB + E
EU-typeprøving og førstegangs­verifikasjonB + F
Kvalitetssikring av produksjons­prosessenD1
Samsvar basert på produktverifi­kasjonF1
Samsvar basert på enhetsverifi­kasjonG
Samsvar basert på full kvalitets­sikring og konstruksjonsunder­søkelseH1
Elektromekaniske instrumenter:

Transportbåndvekter, automat-
iske diskontinuerlige beholder­vekter, jernbanevekter, catch­vekter og automatiske gravi­metriske fyllemaskiner

EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessenB + D
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av sluttproduktB + E
EU-typeprøving og førstegangs­verifikasjonB + F
Samsvar basert på enhetsverifi­kasjonG
Samsvar basert på full kvalitets­sikring og konstruksjonsunder­søkelseB + D
Elektroniske systemer eller systemer med programvare:

Transportbåndvekter, automat-
iske diskontinuerlige beholder­vekter, jernbanevekter, catch­vekter og automatiske gravi­metriske fyllemaskiner

EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessenB + D
EU-typeprøving og førstegangs­verifikasjonB + F
Samsvar basert på enhetsverifi­kasjonG
Samsvar basert på full kvalitets­sikring og konstruksjonsunder­søkelseH1
Mekaniske eller elektromekaniske instrumenter:

Lengdemålingsinstrumenter og flerdimensjonsmålere

Samsvar basert på produktverifi­kasjonF1
Kvalitetssikring ved inspeksjon og prøving av sluttproduktE1
Kvalitetssikring av produksjons­prosessenD1
EU-typeprøving og førstegangs­verifikasjonB + F
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av sluttproduktB + E
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessenB + D
Samsvar basert på full kvalitets­sikringH
Samsvar basert på full kvalitets­sikring og konstruksjonsunder­søkelseH1
Samsvar basert på enhetsverifi­kasjonG
Elektroniske instrumenter eller instrumenter som inneholder programvare:

Lengdemålingsinstrumenter og flerdimensjonsmålere

EU-typeprøving og førstegangs­verifikasjonB + F
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessenB + D
Samsvar basert på full kvalitets­sikring og konstruksjonsunder­søkelseH1
Samsvar basert på enhetsverifi­kasjonG
Ikke-automatiske vekter med elektroniske innretninger og inn­retninger for måling av last som ikke benytter fjær å bringe lasten i likevektEU-typeprøving og førstegangs­verifikasjonB + F
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessenB + D
Samsvar basert på enhetsverifi­kasjonG
Ikke-automatiske vekter uten elektroniske innretninger og inn­retninger for måling av last som ikke benytter fjær å bringe lasten i likevektEU-typeprøving og førstegangs­verifikasjonB + F
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessenB + D
Samsvar basert på kvalitets­sikring av produksjonsprosessenD1
Samsvar basert på produktverifi­kasjonF1
Samsvar basert på enhetsverifi­kasjonG

Kravene fastsatt i instrumentspesifikke forskrifter anses oppfylt når måleredskap­ene er i samsvar med

  • harmonisert standard eller deler av denne som det er offentliggjort en henvis­ning til i Den europeiske unions tidende, eller
  • de deler av et normativt dokument som er offentliggjort i en liste i Den europe­iske unions tidende.

Dersom et måleredskap bare er delvis i samsvar med harmonisert standard eller normativt dokument som nevnt i første ledd, skal det antas samsvar med de grunn­leggende kravene som tilsvarer de elementer i standarden eller det normative doku­mentet, som måleredskapet samsvarer med.

Måleredskaper som tilfredsstiller kravene gitt i eller i medhold av lov om målenhe­ter, måling og normaltid, skal ikke hindres gjort tilgjengelig på markedet og/eller tatt i bruk under henvisning til forhold som er regulert i eller i medhold av lov om målenhe­ter, måling og normaltid.

Det er ikke tillatt å gjøre måleredskaper som ikke oppfyller kravene i denne for­skriften og den instrumentspesifikke forskriften tilgjengelig på markedet, uansett om måleredskapet for øvrig oppfyller kravene i de aktuelle instrumentspesifikke forskrift­ene.

CE-merking og supplerende metrologisk merking skal påføres før måleredskapet første gang gjøres tilgjengelig på markedet.  CE-merking og supplerende metrologisk merking kan påføres måleredskapet under produksjonsprosessen hvis det er berettiget. Forrige setning gjelder ikke for ikke-automatiske vekter.  Samsvarsmerkingen består av

  • CE-merking
  • supplerende metrologisk merking
  • identifikasjonsnummeret til det aktuelle tekniske kontrollorganet.

CE-merkingen skal være i overensstemmelse med forordning (EF) nr. 765/2008 ar­tikkel 30, som inntatt i EØS-vareloven.  De generelle prinsippene i artikkel 30 gjelder også, mutatis mutandis, til den supplerende metrologiske merkingen.

Den supplerende metrologiske merkingen består av bokstaven «M» og de siste to sifrene i årstallet for påføring, omgitt av et rektangel.  Rektangelets høyde skal være lik høyden til CE-merkingen.  Den supplerende metrologiske merkingen skal følge umid­delbart etter CE-merkingen.

Identifikasjonsnummeret til det aktuelle tekniske kontrollorgan skal, dersom orga­net er involvert i produksjonskontrollfasen som nevnt i vedlegg 1, følge etter CE-merk­ingen og den supplerende metrologiske merkingen.  Forrige setning gjelder ikke for ikke-automatiske vekter.  Identifikasjonsnummeret skal påføres av det tekniske kon­trollorganet, eller av produsent eller dennes representant etter instruksjon av det tek­niske kontrollorganet.

Dersom måleredskapet består av en rekke komponenter som virker sammen, men som ikke er underenheter, skal CE-merking og supplerende metrologisk merking påfø­res på målerens hovedkomponent.  Dette avsnittet gjelder ikke for ikke-automatiske vekter.

CE-merkingen og den supplerende metrologiske merkingen skal påføres målered­skapet eller måleredskapets merkeskilt, og være synlig, uutslettelig og varig.  Dersom det ikke er mulig eller ønskelig på grunn av måleredskapets art å påføre CE-merking og supplerende metrologisk merking, skal merkingene påføres på eventuell emballasje og i følgedokumenter.  Dette gjelder likevel ikke for ikke-automatiske vekter.  Det be­rørte tekniske kontrollorgans identifikasjonsnummer skal være uutslettelig eller selv­destruerende ved fjerning.

Måleredskaper der det er besluttet samsvar etter EØS-avtalen, skal samsvarsmer­kes med CE-merking og tilhørende metrologisk merking som angitt i § 4−9.  Det er ikke tillatt å påføre samsvarsmerking hvis kravene til måleredskapet ikke er oppfylt.

Samsvarsvurdering skal foretas av teknisk kontrollorgan.  Produsenten kan fritt velge mellom tekniske kontrollorgan som er utpekt til å kunne utføre samsvarsvurder­inger for den aktuelle typen måleredskap.

  • EU-samsvarserklæringen skal erklære at kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid er påvist oppfylt.
  • EU-samsvarserklæringen skal ha oppbygging som angitt i vedlegg 2, inneholde de elementer spesifisert i de relevante moduler angitt i vedlegg 1 og kontinu­erlig oppdateres.  EU-samsvarserklæringen skal oversettes til norsk, svensk, dansk eller engelsk.
  • Dersom et måleredskap omfattes av mer enn én rettsakt hvor EU-samsvars­erklæring er påkrevd, skal det utarbeides kun én EU-samsvarserklæring for alle slike rettsakter.  EU-samsvarserklæringen skal identifisere de relevante retts­aktene og hvor disse er publisert.
  • Ved å utarbeide EU-samsvarserklæringen, påtar produsenten seg ansvaret for at måleredskapet oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målen­heter, måling og normaltid når det første gang gjøres tilgjengelig på EØS-mar­kedet.

For samsvarsvurderinger som skal foretas av teknisk kontrollorgan, skal produsen­ten fremlegge teknisk dokumentasjon der det er relevant.

Den tekniske dokumentasjonen skal på en tydelig måte beskrive måleredskapets konstruksjon, produksjon og virkemåte, og skal gjøre det mulig å vurdere om måle­redskapet er i samsvar med relevante krav fastsatt i instrumentspesifikke forskrifter.

Den tekniske dokumentasjonen skal være tilstrekkelig detaljert til å sikre følgende:

  • definisjon av måletekniske egenskaper
  • at de produserte måleredskapenes måleytelser kan reproduseres når de er rik­tig innstilte med høvelige hjelpemidler
  • måleredskapets integritet (f.eks. dokumentasjon om type plombering og identi­fikasjon av programvare).

Den tekniske dokumentasjonen skal i den grad det er relevant for vurdering og identifikasjon av type eller måleredskap, omfatte følgende:

  • en generell beskrivelse av måleredskapet
  • overordnede konstruksjons- og produksjonstegninger og planer over kompo­nenter, underenheter, kretser osv.
  • produksjonsmetoder som sikrer enhetlig produksjon
  • eventuelt en beskrivelse av de elektroniske anordningene med tegninger, dia­grammer, flytskjemaer med logiske og generelle opplysninger om program­vare, som forklarer egenskaper og virkemåte
  • nødvendige beskrivelser og forklaringer for å forstå bokstav b, c og d, herunder måleredskapets virkemåte
  • en liste over de standarder og normative dokumenter, som nevnt i § 4−7, som helt eller delvis skal anvendes
  • beskrivelser av løsninger som benyttes for å oppfylle grunnleggende krav, der­som standardene eller de normative dokumentene nevnt i § 4−7 ikke er an­vendt, inkludert en liste over andre relevante tekniske spesifikasjoner som er benyttet
  • resultater av konstruksjonsberegninger, kontrollundersøkelser osv.
  • EU-typeprøvingssertifikater eller EU-sertifikater for konstruksjonsundersøkelse for måleredskaper som inneholder deler som er identiske med dem som inngår i konstruksjonen
  • relevante testresultater, om nødvendig, for å påvise at type eller måleredskap er i samsvar med
    • kravene fastsatt i instrumentspesifikke forskrifter under angitte driftsbe­tingelser og under angitte miljøforstyrrelser
    • holdbarhetsspesifikasjoner for gassmålere, vannmålere, varmemålere og målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann.

Det skal antas samsvar med de relevante tester nevnt i bokstav j ovenfor dersom tilsvarende tester er utført i samsvar med relevante dokumenter nevnt i § 4−7 og dersom testresultatene sikrer samsvar med de grunnleggende krav.  Dette avsnittet gjelder ikke for ikke-automatiske vekter.

Produsenten skal angi hvor plomberinger og merker er anbrakt.  Produsenten skal også angi vilkårene for kompatibilitet med grensesnitt og underenheter dersom det er relevant.

Dokumenter og korrespondanse i forbindelse med samsvarsvurderingen skal være på norsk, engelsk, svensk, dansk eller annet språk som godtas av det tekniske kon­trollorganet.

Måleredskaper som oppfyller kravene i direktiv 2009/23/EF og direktiv 2004/22/EF og første gang ble gjort tilgjengelig på markedet før 20. april 2016, kan fortsatt gjøres tilgjengelig på markedet og/eller tas i bruk etter denne dato.

Sertifikater utstedt i henhold til direktiv 2009/23/EF og direktiv 2004/22/EF er gyl­dig også etter 20. april 2016.

  • Når produsenten første gang gjør sine måleredskaper tilgjengelige på markedet og/eller tar disse i bruk, skal han/hun sikre at måleredskapene er konstruert og fremstilt i henhold til krav fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid.
  • Produsenten skal utarbeide den tekniske dokumentasjonen som vist til i § 4−12. Produsenten skal gjennomføre eller få gjennomført den relevante samsvarsvur­deringsprosedyren, jf. § 4−6 tabell 10.

    Når produsenten gjennom samsvarsvurderingsprosedyren har fått dokumen­tert at måleredskapet oppfyller de gjeldende krav i eller i medhold av lov om mål­enheter, måling og normaltid, skal produsenten utarbeide en EU-samsvarserklær­ing, og påføre CE-merking og supplerende metrologisk merking.

  • Produsenten skal oppbevare den tekniske dokumentasjonen og EU-samsvarser­klæringen i 10 år etter at måleredskapet første gang ble gjort tilgjengelig på markedet.
  • Produsenten skal sørge for at det finnes prosedyrer som sikrer at serieproduserte måleredskaper er i overensstemmelse med krav fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid.  Det skal tas nødvendig hensyn til endringer ved måleredskapets konstruksjon eller kjennetegn, endringer i harmoniserte standarder, normative dokumenter og andre tekniske spesifikasjoner, som det er henvist til for å dokumentere at måleredskapet oppfyller kravene.

    Når det anses hensiktsmessig med hensyn til måleredskapets yteevne, skal produsenten gjennomføre stikkprøver av måleredskaper som er gjort tilgjenge­lige på markedet, undersøke, og om nødvendig føre et register over klager, over måleredskaper som ikke oppfyller kravene og over måleredskaper som er truk­ket tilbake.  Produsenten skal holde distributørene informert om enhver slik over­våkning.

  • Produsenten skal sørge for at måleredskaper som han/hun første gang har gjort tilgjengelige på markedet, er påført et type-, parti- eller serienummer, eller en annen form for angivelse som gjør det mulig å identifisere måleredskapet.  Der­som dette ikke er mulig på grunn av måleredskapets størrelse eller art, skal opp­lysningene fremgå av et dokument som er vedlagt måleredskapet og på eventu­ell emballasje, i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke forskriftene om «opplysninger som skal påføres eller følge (det aktuelle målered­skapet)».  Forrige setning gjelder ikke for ikke-automatiske vekter.
  • Produsenten skal angi følgende på måleredskapet;
    • produsentens navn,
    • produsentens registrerte firmanavn eller registrerte varemerke, og
    • postadresse hvor produsenten kan kontaktes.

    Dersom dette ikke er mulig, skal opplysningene fremgå av et dokument som er vedlagt måleredskapet og på eventuell emballasje, i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke forskriftene om «opplysninger som skal på­føres eller følge (det aktuelle måleredskapet)».  Adressen skal angi kun ett sted hvor produsenten kan kontaktes.  Kontaktinformasjonen skal være på et språk som lett kan forstås av sluttbrukere og markedstilsynsmyndigheter.

  • Produsenten skal sørge for at en kopi av EU-samsvarserklæringen, samt bruks­anvisning og informasjon i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrument­spesifikke forskriftene om «opplysninger som skal påføres eller følge (det aktu­elle måleredskapet)», er vedlagt når måleredskapet første gang gjøres tilgjenge­lig på markedet.  Opplysninger som er nødvendige for å sikre korrekt bruk av måleredskapet skal være på norsk.  Justervesenet kan i det enkelte tilfelle tillate at opplysningene er på svensk, dansk eller engelsk.  Bruksanvisning, informasjon og merking skal være klar, tydelig og forståelig.

    For ikke-automatiske vekter trenger ikke EU-samsvarserklæring å ligge ved, og bruksanvisning og informasjon trenger ikke å være i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke forskriftene om «opplysninger som skal på­føres eller følge (det aktuelle måleredskapet)».

  • Dersom en produsent anser eller har grunn til å tro at et måleredskap som han første gang har gjort tilgjengelig på markedet, ikke oppfyller kravene i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid, skal produsenten umiddel­bart gjennomføre de korrigerende tiltak som er nødvendige for at måleredskapet oppfyller kravene, og om nødvendig forby måleredskapet omsatt eller trekke det tilbake.  Dersom måleredskapet medfører risiko, skal produsenten videre umid­delbart informere de relevante nasjonale myndigheter i de land hvor han/hun har gjort måleredskapet tilgjengelig på EØS-markedet.  Det skal særlig gis opplysnin­ger om den manglende overensstemmelse og om eventuelle korrigerende tiltak som er truffet.
  • Ved forespørsel fra en relevant nasjonal myndighet, skal produsenten
    • skaffe all informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for å doku­mentere at måleredskapet er i samsvar med kravene ved salg fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid, på et språk som lett kan forstås av myndigheten
    • samarbeide med myndigheten om ethvert tiltak som treffes for å redusere risiko fra de måleredskaper som produsenten har gjort tilgjengelig på markedet første gang.
  • Produsenten kan utpeke en autorisert representant ved skriftlig fullmakt.

    Følgende forpliktelser skal ikke være omfattet av den autoriserte represen­tantens fullmakt;

  • Autorisert representant skal utføre de oppgaver som er spesifisert i fullmakten som er mottatt fra produsenten.  Fullmakten skal pålegge den autoriserte repre­sentanten å gjøre minst følgende oppgaver:
    • oppbevare den tekniske dokumentasjonen og EU-samsvarserklæringen i 10 år etter at måleredskapet første gang ble gjort tilgjengelig på marke­det, til rådighet for de nasjonale markedstilsynsmyndighetene,
    • ved forespørsel, å samarbeide med de relevante nasjonale myndigheter om ethvert tiltak som treffes for å redusere risiko fra de måleredskaper som er omfattet av representantens fullmakt,
    • ved forespørsel gi nasjonale myndigheter alle opplysninger og nødvendig dokumentasjon for å vise at måleinstrumentet er i samsvar med kravene.
  • Importør skal kun første gang gjøre tilgjengelig på markedet måleredskaper som oppfyller kravene i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid.
  • Importøren skal før han/hun gjør et måleredskap første gang tilgjengelig på mar­kedet og/eller tar et måleredskap i bruk, sørge for at
    • produsenten har gjennomført den relevante samsvarsvurderingsprosedy­ren, jf. § 4−6 tabell 10,
    • produsenten har utarbeidet den tekniske dokumentasjonen,
    • måleredskapet er påført CE-merkingen og den supplerende metrologiske merkingen,
    • et eksemplar av EU-samsvarserklæringen og de nødvendige dokumenter er vedlagt måleredskapet, og
    • produsenten har oppfylt kravene i § 4−14 punkt 5 og 6.

    Dersom en importøren anser eller har grunn til å tro at et måleredskap ikke oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og nor­maltid, skal han/hun ikke gjøre måleredskapet tilgjengelig på markedet første gang eller ta det i bruk før det oppfyller kravene.  Dersom måleredskapet medfø­rer risiko, skal importøren informere produsenten og markedstilsynsmyndighetene om dette.

  • Importør skal angi følgende på måleredskapet;
    • importørens navn,
    • importørens registrerte firmanavn eller registrerte varemerke, og
    • postadresse hvor importør kan kontaktes.

    Dersom dette ikke er mulig, skal opplysningene fremgå av et dokument som er vedlagt måleredskapet og på eventuell emballasje, i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke forskriftene om «opplysninger som skal på­føres eller følge (det aktuelle måleredskapet)».  Kontaktinformasjonen skal være på et språk som lett kan forstås av sluttbrukere og markedstilsynsmyndigheter.

  • Importør skal sørge for at det ved måleredskapet er vedlagt bruksanvisning og informasjon i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke for­skriftene om «opplysninger som skal påføres eller følge (det aktuelle målered­skapet)».  For ikke-automatiske vekter trenger ikke bruksanvisning og informa­sjon å være i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke for­skriftene om «opplysninger som skal påføres eller følge (det aktuelle målered­skapet)».  Bruksanvisning og informasjon skal være på norsk.  Justervesenet kan i det enkelte tilfelle tillate at opplysningene er på svensk, dansk eller engelsk.
  • Importør skal sørge for at måleredskaper han/hun har ansvar for, lagres og tran­sporteres på en slik måte at måleredskapets overensstemmelse med kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid ikke settes i fare.
  • § 4−14 punkt 4 andre avsnitt gjelder også for importør.
  • § 4−14 punkt 8 gjelder også for importør.
  • Importør skal oppbevare EU-samsvarserklæringen i 10 år etter at måleredskapet er gjort tilgjengelig på EØS-markedet første gang, til rådighet for markedstilsyns­myndighetene.  Importør skal sørge for at den tekniske dokumentasjonen kan gjøres tilgjengelig til markedstilsynsmyndighetene ved forespørsel.
  • § 4−14 punkt 9 gjelder også for importør.
  • Distributøren skal handle med rimelig aktsomhet med hensyn til kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid når denne gjør et måleredskap tilgjengelig på markedet og/eller tar det i bruk.
  • Før distributøren gjør et måleredskap tilgjengelig på EØS-markedet og/eller tar det i bruk, skal han verifisere at
    • måleredskapet er påført CE-merking og supplerende metrologisk merking,
    • dokumentene nevnt i § 4−14 punkt 7 første setning samt nødvendige doku­menter er vedlagt måleredskapet.  Opplysninger som er nødvendige for å sikre korrekt bruk av måleredskapet skal være på norsk.  Justervesenet kan i det enkelte tilfelle tillate at opplysningene er på svensk, dansk eller engelsk, og
    • produsent og importør har oppfylt kravene i henholdsvis § 4−14 punkt 5 og 6 og § 4−16 punkt 3.

    Dersom en distributøren anser eller har grunn til å tro at et måleredskap som denne har gjort tilgjengelig på EØS-markedet ikke oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid, skal ikke måleredska­pet gjøres tilgjengelig på EØS-markedet eller tas i bruk før det oppfyller kravene. Dersom måleredskapet medfører risiko, skal distributøren videre informere pro­dusenten eller importøren samt markedstilsynsmyndighetene om dette.

  • Distributøren skal sørge for at måleredskaper han har ansvar for, lagres og tran­sporteres på en slik måte at måleredskapets overensstemmelse med kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid ikke settes i fare.
  • Distributøren skal så raskt som mulig sørge for å overholde § 4−14 punkt 8 for de måleredskaper han har gjort tilgjengelige på markedet eller tatt i bruk.
  • § 4−14 punkt 9 gjelder også for distributør.

Importør eller distributør anses som produsent og er underlagt bestemmelsene som gjelder for denne i § 4−14 dersom denne

  • gjør et måleredskap tilgjengelig på markedet første gang under sitt navn eller varemerke, eller
  • gjør endringer på et måleredskap som allerede er gjort tilgjengelig på marke­det første gang, på en slik måte at det kan påvirke måleredskapets overens­stemmelse med kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid

Ved forespørsel skal økonomiske aktører identifisere følgende til markedstilsyns­myndighetene;

  • enhver økonomisk aktør som de har mottatt et måleredskap fra, og
  • enhver økonomisk aktør som de har levert et måleredskap til

Økonomiske aktører skal være i stand til å presentere informasjon nevnt i første ledd i 10 år etter at de har mottatt eller levert måleredskapet.

Virksomheter som skal utføre oppgaver som teknisk kontrollorgan, skal være utpekt til oppgavene av Nærings- og fiskeridepartementet etter lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan eller av utpekende myndighet i et annet EØS-land.  Teknisk kon­trollorgan skal være meldt og offentliggjort i EØS-området og ha et identifikasjons­nummer.

Tekniske kontrollorgan som utpekes, skal oppfylle krav til teknisk kontrollorgan i avsnitt 4 og i lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan.  Organer som opp­fyller kriteriene i relevante harmoniserte standarder eller deler av denne som det er offentliggjort en henvisning til i Den europeiske unions tidende, skal antas å oppfylle kravene i avsnitt 4, såfremt kravene er omfattet av standardene.

Søknad om utpeking skal ha vedlagt

  • beskrivelse av samsvarsvurderingsaktivitetene,
  • den eller de samsvarsvurderingsmoduler og måleredskaper det tekniske kon­trollorganet som organet hevder å være kompetent for, og
  • et akkrediteringsbevis utstedt av et nasjonalt akkrediteringsorgan som bekref­ter at det tekniske kontrollorganet oppfyller kravene i § 4−22 til § 4−29, der­som dette eksisterer.  Dersom et akkrediteringsbevis ikke kan legges frem, skal det tekniske kontrollorganet gi utpekende myndighet all dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere, bekrefte og regelmessig føre tilsyn med at organet oppfyller kravene i §§ 4−22 til 4−29.

Teknisk kontrollorgan skal være et tredjepartsorgan som er uavhengig av den organisasjon eller de måleredskaper det vurderer.

Organet, dets ledelse og personalet som utfører oppgaver i forbindelse med sam­svarsvurderingen, skal ikke være konstruktør, produsent, leverandør, installatør, kjøper, eier, bruker eller vedlikeholder av måleredskapene som de inspiserer, og ikke represen­tant for noen av disse.  Dette hindrer ikke nødvendig bruk av vurderte måleredskaper for det tekniske kontrollorganet eller bruk av måleredskaper for personlige formål. Organet skal heller ikke tilhøre en fag- eller bransjeforening som representerer fore­tak som er involvert i konstruksjon, produksjon, anskaffelse, montering, bruk eller vedlikehold av måleredskaper som organet vurderer, med mindre det kan påvises at organet er uavhengig og at det ikke foreligger interessekonflikter knyttet til oppgaven som teknisk kontrollorgan.

Organet og deres personal, skal være frie fra alle påvirkninger og motiver, særlig finansielle, som kan påvirke deres vurdering eller resultatene av samsvarsvurderin­gen, særlig fra personer eller grupper av personer med interesse i resultatene av vur­deringene.

Det skal sikres at organet, dets leder og personale er upartiske.  Godtgjøringen til organets ledelse og personale som er ansvarlig for å utføre oppgaver i forbindelse med samsvarsvurderingen, skal ikke avhenge av antallet oppgaver som utføres, eller resultatet av slike oppgaver.

Et teknisk kontrollorgan, dets ledelse og personale som er ansvarlig for å gjennom­føre samsvarsvurderingsaktiviteter, skal ikke være direkte involvert i konstruksjon, pro­duksjon, markedsføring, installasjon, bruk eller vedlikehold av måleredskapene, eller representere parter involvert i slike aktiviteter.  De skal ikke delta i aktiviteter som kan være i strid med deres objektivitet og integritet i forbindelse med de samsvars­vurderingsaktiviteter som de er utpekt til å gjøre.  Med unntak av for ikke-automatiske vekter, utelukker ikke dette muligheten for utveksling av tekniske opplysninger mellom produsenten og organet i forbindelse med samsvarsvurderingsaktiviteter.

Dersom et teknisk kontrollorgan overdrar bestemte oppgaver i forbindelse med sam­svarsvurderingen til en underleverandør eller et underselskap, skal det sikre at under­leverandøren eller underselskapet oppfyller kravene i § 4−22, § 4−23 femte ledd, § 4−24, § 4−26, § 4−27 og § 4−28.  Det tekniske kontrollorganet skal underrette utpekende myndighet om dette.

Tekniske kontrollorgan skal påta seg det fulle ansvar for de oppgaver som blir ut­ført av underleverandør eller underselskap, uansett hvor disse er etablert.

Oppgaver kan bare overdras til underleverandør eller underselskap dersom kun­den har gitt sitt samtykke.

Tekniske kontrollorgan skal oppbevare de relevante dokumenter angående vurder­ing av underleverandørens eller underselskapets kvalifikasjoner og arbeidet utført av dem i henhold til vedlegg 1, til rådighet for utpekende myndighet.

Organet skal sikre at virksomheten til deres underleverandører eller undersel­skaper ikke påvirker organets taushetsplikt, objektivitet eller upartiskhet i forbindelse med deres samsvarsvurderingsaktiviteter.

Samsvarsvurderingen skal utføres i henhold til vedlegg 1 og med høyeste grad av faglig integritet og nødvendig kompetanse innen måleteknikk.  Organet skal kunne stille de relevante dokumenter om vurdering av underleverandørens kvalifikasjoner og arbeidet vedkommende utfører i henhold til forskriften her, til rådighet for utpekende myndighet.

Organet skal være i stand til å utføre alle de samsvarsvurderingsoppgaver som det er utpekt for, enten disse oppgavene utføres av organet selv eller på vegne av det og under dets ansvar.  Det skal ha til rådighet nødvendig personale med teknisk kompe­tanse og nødvendig erfaring for å gjennomføre samsvarsvurderingen, samt egne pro­sedyrer for hvordan samsvarsvurderingen gjennomføres, som sikrer transparente og reproduserbare vurderinger.  Teknisk kontrollorgan skal ha nødvendige midler til å ut­føre de tekniske og administrative oppgavene som samsvarsvurderingen innebærer på en tilfredsstillende måte, og tilgang til nødvendig utstyr eller lokaler.

Samsvarsvurderingene skal utføres på en måte som står i forhold til målet, slik at økonomiske aktører ikke pålegges unødvendige byrder.  Det tekniske kontrollorganet skal utøve sin virksomhet slik at det tas behørig hensyn til

  • foretakets størrelse,
  • i hvilken sektor det driver sin virksomhet,
  • dets struktur,
  • kompleksiteten ved det aktuelle måleredskapets teknologi, og
  • produksjonsprosessens masse- eller seriepreg.

I den forbindelse skal de likevel overholde den grad av strenghet og beskyttelse som kreves for at måleredskapet skal være i samsvar med denne forskriften og den instrumentspesifikke forskriften.

Det tekniske kontrollorganet skal kreve at produsenten skal treffe egnede korriger­ende tiltak, og skal ikke utstede et samsvarssertifikat dersom det finner at produsen­ten ikke har oppfylt

  • kravene i de instrumentspesifikke forskriftene eller
  • korresponderende harmoniserte standarder, normative dokumenter eller andre tekniske spesifikasjoner.

Et teknisk kontrollorgan som i forbindelse med kontroll av samsvar etter utstedel­sen av et sertifikat finner at måleredskapet ikke lengre er i samsvar med kravene, skal kreve at produsenten gjennomfører hensiktsmessige korrigerende tiltak, og om nødvendig midlertidig oppheve eller trekke tilbake sertifikatet.

Dersom korrigerende tiltak ikke gjennomføres eller ikke har den nødvendige effekt, skal det tekniske kontrollorganet begrense, midlertidig oppheve eller trekke tilbake eventuelle sertifikater, avhengig av hva som er hensiktsmessig.

Organets personale som er ansvarlig for å utføre oppgaver i forbindelse med sam­svarsvurderingen skal ha

  • solid teknisk og faglig opplæring som omfatter alle samsvarsvurderingsoppga­ver som organet er utpekt til,
  • tilfredsstillende kunnskap og forståelse om reglene som gjelder for de oppgaver det utfører, og tilstrekkelig erfaring for å gjennomføre disse oppgavene, samt om de relevante harmoniserte standarder og normative dokumenter, og
  • nødvendig evne til å utarbeide sertifikater, protokoller og rapporter som viser at oppgavene er utført.

Organet skal delta i, eller sørge for at personalet som er ansvarlig for å utføre opp­gaver i forbindelse med samsvarsvurderingen, er informert om

  • den relevante standardiseringsvirksomhet og
  • virksomheten til den etablerte koordineringsgruppen for tekniske kontrollorgan. Organet skal anvende de administrative avgjørelser og dokumenter som koor­dineringsgruppen utarbeider som veiledning.

Organet skal tegne ansvarsforsikring dersom dets erstatningsansvar ikke dekkes av staten.

Organets personale er bundet av taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger som innhentes i forbindelse med utøvelsen av plikter i henhold til denne forskriften, unntatt de relevante norske myndigheter.

Tekniske kontrollorganer skal informere utpekende myndighet om

  • ethvert avslag, begrensning, midlertidig opphevelse og forbud mot omsetning av et sertifikat,
  • enhver omstendighet som påvirker omfanget av eller vilkårene for utpeking,
  • enhver forespørsel om informasjon som organet har mottatt fra markedstil­synsmyndigheter angående samsvarsvurderingsaktiviteter,
  • ved forespørsel, gjennomførte samsvarsvurderingsaktiviteter.

Tekniske kontrollorganer skal gi de andre organer som er utpekt i henhold til direk­tiv 2014/32/EU og direktiv 2014/31/EU og som utfører lignende samsvarsvurderings­aktiviteter for de samme måleredskaper, relevant informasjon knyttet til negative og, ved forespørsel, positive samsvarsvurderingsresultat.

Nasjonal samsvarsvurdering innebærer at måleredskaper skal være typegodkjent og førstegangsgodkjent av Justervesenet før de tilbys for salg eller selges med mindre Justervesenet har fastsatt noe annet i instrumentspesifikk forskrift.  Ny type målered­skap eller måleredskap i ny eller forandret konstruksjon krever egen typegodkjenning.

Førstegangsgodkjenning kan likevel foretas etter at måleredskapet er installert, dersom

  • måleredskapets egenskaper og konstruksjon ikke gjør det mulig å utføre kon­troll før de er montert,
  • måleredskapet er typegodkjent eller selger har søkt om typegodkjenning, og
  • selger sørger for nødvendig kontroll og godkjenning så snart som mulig.

Førstegangsgodkjenning skal uansett gjennomføres før måleredskapet tas i bruk. Justervesenet kan gi unntak fra dette kravet i enkelttilfeller dersom det anses forsvar­lig.

Skriftlig søknad om typegodkjenning sendes til Justervesenet.  Søknaden skal inne­holde nødvendig dokumentasjon slik at Justervesenet kan behandle søknaden.

Dersom det er nødvendig for å behandle søknaden, kan Justervesenet be om at søker fremviser et eksemplar av måleredskapet for undersøkelse og testing.  Målered­skapet skal i så fall framvises med alt det utstyr som normalt er bestemt for det.  Gjel­der søknaden et måleredskap som etter sin størrelse, montering eller av annen grunn kun kan undersøkes på det stedet hvor den ifølge søknaden befinner seg, skal under­søkelsen foretas der.  Søker plikter å besørge eventuelle demonteringer og monter­inger og å stille nødvendig arbeidshjelp til disposisjon hvis Justervesenet ber om det.

Produsenten eller dennes representant er ansvarlig for at måleredskaper som gjø­res tilgjengelig på markedet har gyldig samsvarsvurdering og samsvarsmerking etter kravene i forskriften.

Enhver som gjør måleredskaper tilgjengelig på markedet, er ansvarlig for at de bare omsetter måleredskaper med samsvarsmerking etter kravene i forskriften.

Typegodkjenningen kan for hver måleredskapsgruppe begrenses til å gjelde

  • bestemte typer eller konstruksjoner i sin alminnelighet eller kun slike fra en nærmere angitt tilvirker, eller
  • kun ett enkelt eller et bestemt antall måleredskaper av en bestemt type.

Typegodkjenningen kan også begrenses til bare å gjelde anvendelse av målered­skapet til bestemt bruk eller handel, til angitte bedrifter, til visse deler av landet eller i begrenset tid.

Overtredelse av bestemmelsene i dette kapittelet kan medføre pålegg av overtre­delsesgebyr utmålt etter bestemmelsene i kapittel 7.

En bruker er ansvarlig for at et måleredskap oppfyller kravene i forskriften, sam­svarserklæringen, instrumentspesifikk forskrift og andre krav gitt i og med hjemmel i lov om målenheter, måling og normaltid.  Måleredskapet kan bare brukes dersom det er godkjent etter bestemmelsene i kapittel 4 før det ble solgt.

Bruker er ansvarlig for at måleredskapet til enhver tid er sikret slik som beskrevet i samsvarsvurderingen.

Justervesenet avgjør hvor tilsynet skal finne sted.  Måleredskapet skal kontrolleres der det er installert når

  • måleredskapet er faststående eller vanskelig å flytte på grunn av sin størrelse, vekt eller ømfintlighet
  • måleredskapet må være plassert der det skal brukes for at tilsynet skal kunne gjennomføres.

For mobile måleredskap kan Justervesenet bestemme at tilsynet skal foretas på angitt sted.  Bruker skal da varsles om stedet og tidspunktet for tilsynet minst to uker før tilsynet skal finne sted.

Tilsynet kan ellers foretas i Justervesenets lokaler, og måleredskapet fremstilles da i fullt ferdig stand til å kontrolleres.

Brukeren skal skaffe det tarermaterialet og den arbeidshjelpen som Justervesenet trenger i tilsynsarbeidet.

Dersom brukeren ikke medvirker til eller hindrer tilsynet, er måleredskapet ulovlig å bruke som grunnlag for beregning av et økonomisk oppgjør eller til andre formål som er underlagt krav etter kapittel 3.

Brukeren eller eieren av et måleredskap er ansvarlig for at utstyret som Juster­vesenet bruker under en kontroll oppbevares og behandles forsvarlig frem til Juster­vesenet selv tar hånd om utstyret.

Ved tilsynet skal brukeren legge frem samsvarserklæringen eller den nasjonale typegodkjenningen og annen dokumentasjon som Justervesenet krever.  Fremlegger ikke brukeren dokumentene, kan Justervesenet fastsette at måleredskapet ikke kan brukes som grunnlag for beregning av et økonomisk oppgjør eller andre formål som er underlagt krav etter kapittel 3.

Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak pålegge brukeren krav til intern­kontroll, når forholdene ligger til rette hos brukeren.

Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak pålegge reparatør, installatør, den som vedlikeholder og andre som har oppgaver i forhold til målinger og måleredskaper som er underlagt krav fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og nor­maltid § 18 krav til internkontroll når forholdene ligger til rette hos denne.

Er det grunn til å tro at et måleredskap ikke lenger oppfyller gjeldende krav, skal brukeren straks klarlegge forholdet og sørge for at feil blir rettet så raskt som mulig. Dersom brudd på kravene kan medføre vesentlig målefeil og ikke straks kan rettes, skal brukeren ta måleredskapet ut av bruk og sikre det slik at det ikke kan forveksles med måleredskaper som oppfyller kravene.

Er plomberingen brutt, kan måleredskapet ikke brukes til formål som nevnt i § 3−1 før brukeren har meldt fra til Justervesenet om plombebruddet og måleredskapet er plombert.  Brukeren skal kunne dokumentere at meldingen er mottatt av Justervese­net.  Etter at Justervesenet har mottatt meldingen kan Justervesenet gjennomføre en oppfølgingskontroll.

Når en beslutning om at et måleredskap er i samsvar med fastsatt krav, er falt bort, jf. lov om målenheter, måling og normaltid § 9 andre ledd, kan ikke måleredskapet brukes til formål som nevnt i § 3−1.

Den som reparerer, vedlikeholder eller utfører annet arbeid på et måleredskap, skal melde fra til Justervesenet dersom arbeidet bryter en plombering eller gir risiko for at måleredskapet ikke lenger tilfredsstiller kravene til måleredskapet.  Justervesenet kan i forskrift gjøre unntak fra paragrafen her.

Brukeren plikter å forsikre seg om at måleredskapet kun brukes innenfor den an­gitte minimums- og maksimumsbelastningen.  Justervesenet kan i forskrift eller enkelt­vedtak gjøre unntak fra paragrafen her.

Et måleredskap kan ikke brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør eller andre formål etter kapittel 3 når måleredskapet eller utstyret som er tilknyttet måleredskapet er endret slik at det er mulig å manipulere måleresultatet.

Justervesenet kan merke måleredskapet med et merke som gir uttrykk for om måleredskapet oppfyller kravene i regelverket.

Justervesenet kan merke måleredskapet med et merke som identifiserer målered­skapet.

Dersom måleredskapet ikke tilfredsstiller fastsatte krav, kan Justervesenet fast­sette en frist for retting, jf. lov om målenheter, måling og normaltid § 26.  Måleredska­pet kan midlertidig brukes frem til denne fristen.  For å kunne bruke måleredskapet etter fristens utløp, må feilen være rettet og melding om retting være sendt til Juster­vesenet innen fristen.

Det kan avtales at Justervesenet anvender brukerens utstyr for gjennomføringen av tilsynet dersom Justervesenet anser det hensiktsmessig.  Justervesenet setter de nødvendige krav.

Overtredelse av bestemmelsene i dette kapittelet kan medføre pålegg av overtre­delsesgebyr utmålt etter bestemmelsene i kapittel 7.

Den som søker om typegodkjenning eller førstegangsgodkjenning etter § 4−30, skal betale gebyr til Justervesenet med kr 5 5901 per oppmøte på brukerstedet og kr 2 5901 per time Justervesenet bruker på stedet.  Behandles søknaden om godkjen­ning i Justervesenets lokaler, er gebyret kr 2 2201 per time.

1Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 1. januar 2024.

Den som bruker måleredskap eller utfører målinger som angitt i tabellen, og som dri­ver virksomhet per 1. mars, skal betale følgende årsavgift:

Måleredskap/målingerKategoriÅrsavgift i kr
Vekter i dagligvarebutikker
(per butikk)
1 0801
Vekter i post i butikk og post­kontor (per butikk/postkontor)3382
Taksametre (per måleredskap)1 1801
Målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av flytende
gass (LPG) (per måleredskap)
6 0001
Elektrisitetsmålere (per nett­selskap)med under 10 000 målepunkter10 6401
med 10 000–50 000 målepunkter37 2701
med over 50 000 målepunkter79 8601
Små og mellomstore målesys­temer for kontinuerlig og dyna­misk måling av andre væsker enn vann på bensinstasjoner og lignende (per drivstoffanlegg)med under 500 000 l omsatt drivstoff per år (unntatt LPG)2801
med 500 000–2 000 999 l omsatt drivstoff per år (unntatt LPG)1 4301
med 2 001 000–4 000 000 l om-
satt drivstoff per år (unntatt LPG)
3 5301
med mer enn 4 000 000 l omsatt drivstoff per år (unntatt LPG)7 1701
Vannmålere (per vann-
leverandør)
3 7453

Bestemmelsen gjelder ikke for måleredskaper som brukes på Svalbard.  For måle­redskaper som angitt i tabell 11 og som brukes på Svalbard, betales gebyr i henhold til § 6−4.

1Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 1. mars 2023.
MERKNAD:Gebyrsatsen var feilaktig blitt endret til en tidligere og lavere gebyr­sats den 31. august 2023 ved endringsforskrift 31. august 2023 nr. 1381, som ble korrigert den 9. oktober 2023 ved endringsforskrift 9. oktober 2023 nr. 1582.
2Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 8. januar 2019.
3Gebyrsats innført og gjeldende fra 31. august 2023.

Mottaker skal betale avgift for tilsyn med målinger i forbindelse med mottak av fisk på fiskemottak.

Avgiften er 0,725 promille1 av omsetning, dvs. pris per vektenhet multiplisert med veiet kvantum fisk slik pris og veiet kvantum fremkommer av forrige års utfylte slutt­sedler.  Avgiften skal likevel ikke være mer enn 300 000 kroner.  Årsavgift på mindre enn 1 000 kroner kreves ikke inn.

For foretak stiftet i løpet av avgiftsåret legges omsetning av fisk som er landet hos mottaker slik det fremkommer av utfylte sluttsedler per 30. november i stiftelsesåret, til grunn for beregning av tilsynsavgift i stiftelsesåret.

Foretak som avvikles i løpet av tilsynsåret, plikter å umiddelbart informere Juster­vesenet om dette.  Avgiften etter annet ledd avkortes forholdsmessig, slik at den måne­den melding om avvikling kom inn til Justervesenet, er den siste måneden som inngår i grunnlaget for avgiften.

Med mottaker menes tilsvarende som definert i landingsforskriften § 3 femte ledd første setning.

Med fisk menes tilsvarende som definert i landingsforskriften § 3 første ledd, med unntak av tang og tare.

Med landing menes tilsvarende som definert i landingsforskriften § 3 andre ledd, med unntak av landing til fartøy.

Med sluttseddel menes tilsvarende som i landingsforskriften.

1Promillesats senest endret og gjeldende fra 11. september 2024.

Historikk over endringer av promillesatsen:

EndretPromillesats
11.09.20240,725
23.10.20230,82
19.10.20220,915
29.08.20210,779
29.08.20200,833
01.10.20190,892
23.07.20180,58
22.09.20170,19
01.09.20160,5

Den som bruker vekter med kapasitet over 5 000 kg (tungvekter), skal betale føl­gende gebyr:

  • kr 13 6801 per oppmøte på brukerstedet
  • kr 3 8401 per time Justervesenet bruker på tilsynet der det er behov for vogn­tog for transport av lodd, og
  • timeprisen som følger av § 6−1 andre punktum per time Justervesenet bruker på tilsynet dersom det ikke er behov for vogntog for transport av lodd.

Den som bruker måleredskap og utfører målinger som angitt i tabellen skal betale følgende gebyr per oppmøte på brukerstedet og gebyr per time Justervesenet bruker på tilsynet:

Måleredskap/målingerKapasitetGebyr
per opp-
møte
i kr
Time­gebyr
i kr
Mellomstore vekterFra 500 kg til 5 000 kg10 42012 5901
Store målesystemer for konti­nuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vannOver 400 l/min6 09012 8201
Andre måleredskaper og mål-
inger, og tilsyn som ikke med-
fører transport og bruk av spesielt måleutstyr
5 59012 5901
1Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 1. januar 2024.

For tilsyn med internkontroll og tilsyn med krav til ferdigpakninger skal brukeren betale gebyr til Justervesenet med kr 5 5901 per oppmøte på brukerstedet og kr 2 5901 per time Justervesenet bruker på tilsynet.  Utføres tilsynet i Justervesenets lokaler, er gebyret kr 2 2201 per time.

1Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 1. januar 2024.

For tilsyn med reparatør, installatør, den som vedlikeholder og andre som har opp­gaver i forhold til målinger og måleredskaper som er underlagt krav fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid § 18, skal denne betale gebyr til Justervesenet som fastsatt i § 6−5.

Avdekker et tilsyn brudd på kravene i eller med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid som brukeren kan lastes for, skal brukeren betale gebyr for

  • målinger i forbindelse med fremstilling av ferdigpakninger i fiskemottak og vek­ter i fiskemottak med kr 6 6301 per pakkelinje og per måleredskap
  • taksametre, vekter i dagligvarebutikker, vekter i post i butikk, mellomstore vek­ter og tungvekter, målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av flytende gass (LPG), små og mellomstore målesystem for kontinuerlig og dynamisk mål­ing av andre væsker enn vann på bensinstasjoner, store målesystem for konti­nuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann og andre måleredska­per og målinger med kr 3 5001 per måleredskap.
1Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 1. januar 2024.

Dersom Justervesenet mottar melding etter § 5−5 annet og fjerde ledd for tung­vekter eller store målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann, skal bruker betale gebyr når bruker eller den som har utført reparasjonen, vedlikeholdet eller annet arbeid på måleredskapet, ikke har nødvendig utstyr for å kon­trollere at måleredskapet tilfredsstiller kravene til måleredskapet.  Gebyret skal beta­les per oppmøte på brukerstedet og per time Justervesenet bruker på tilsynet, som angitt i § 6−4.

Dersom brukerens virksomhet gjør at Justervesenet blir påført kostnader med å føre tilsyn som gebyret eller avgiften er ment å dekke, kan Justervesenet i tillegg til fastsatt gebyr og/eller avgift i enkeltvedtak pålegge bruker å dekke disse kostnadene.

Unnlater en bruker å møte opp til et pålagt tilsyn, skal brukeren betale gebyr på kr 3 0901.

1Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 1. januar 2024.

Ved beregning av timebaserte gebyr etter § 6−1, § 6−4 og § 6−5 betales gebyret for en påbegynt time per påbegynte kvarter.

Gebyrer og avgifter skal betales etter krav fra Justervesenet.

Betales avgiften eller gebyret for sent og det blir purret på betalingen, påløper det purregebyr etter lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav § 19 og forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven § 1−2.

Justervesenet kan pålegge overtredelsesgebyr på 10 ganger timegebyret i § 6−1 andre punktum ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av følgende bestemmelser i lov om målenheter, måling og normaltid eller bestemmelser gitt med hjemmel i disse bestemmelsene:

  • § 17 tredje ledd om informasjons- og rapporteringsplikt
  • § 18 om plikter for de som har oppgaver med måleredskaper og målinger
  • § 19 om krav til merking når bruker overtrer kravene
  • § 22§ 24 om uhindret adgang, opplysningsplikt og praktisk bistand og tilrette­legging for tilsynet.

Ved overtredelse av lov om målenheter, måling og normaltid § 25 om opplysnings­plikt kan Justervesenet pålegge et overtredelsesgebyr på fem ganger rettsgebyret.

Justervesenet kan pålegge et overtredelsesgebyr på inntil 10 prosent av virksom­hetens omsetning, men uansett ikke mindre enn 10 ganger timegebyret fastsatt i § 6−1 andre punktum ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av lov om målenheter, måling og normaltid

Det samme gjelder for overtredelse av enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i para­grafene.

Med omsetning menes virksomhetens salgsinntekter siste regnskapsår.  Med virk­somhet menes ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner som foretar eller er ansvarlig for en aktivitet som omfattes av lov om målenheter, måling og normaltid.

Ved utmålingen skal det blant annet legges vekt på:

  • Overtredelsens art
  • Årsaken til eller motivet for overtredelsen
  • Virkningene av overtredelsen
  • Økonomisk fortjeneste eller andre fordeler som følge av overtredelsen
  • Om det foreligger gjentatte overtredelser.

Fristen for å betale overtredelsesgebyr er fire uker fra pålegget med mindre annet er fastsatt.  Dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall, påløper forsink­elsesrenter i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

Fra samme tidspunkt oppheves

  1. forskrift 10. juni 1977 nr. 1 om målenheter
  2. forskrift 23. desember 1994 nr. 4120 om justergebyrer mv.
  3. forskrift 24. august 1999 nr. 964 om justering
  4. forskrift 5. desember 2001 nr. 1339 om depotnormaler for justering
  5. forskrift 8. juni 1995 nr. 550 om alkoholtabeller
  6. forskrift 8. juni 1995 nr. 551 om e-merking av ferdigpakninger
  7. forskrift 8. juni 1995 nr. 552 om måling av hektolitermassen av korn
  8. forskrift 25. november 1996 nr. 1173 om flasker brukt som målebeholdere
  9. forskrift 26. april 2006 nr. 454 om krav til transportbåndvekter
  10. forskrift 26. april 2006 nr. 455 om krav til automatiske diskontinuerlige sum­meringsvekter (summerende beholdervekter)
  11. forskrift 26. april 2006 nr. 466 om krav til gjennomstrømningsmålere (for væsker unntatt vann)
  12. forskrift 26. april 2006 nr. 467 om krav til materielle lengdemål
  13. forskrift 26. april 2006 nr. 468 om krav til elektrisitetsmålere som selges
  14. forskrift 26. april 2006 nr. 469 om krav til lengdemålingsinstrumenter
  15. forskrift 26. april 2006 nr. 470 om krav til automatiske jernbanevekter
  16. forskrift 26. april 2006 nr. 481 om krav til instrumenter for automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekter)
  17. forskrift 26. april 2006 nr. 482 om krav til varmemålere
  18. forskrift 26. april 2006 nr. 497 om krav til avgassmålere
  19. forskrift 26. april 2006 nr. 498 om krav til vannmålere
  20. forskrift 26. april 2006 nr. 499 om krav til instrumenter til flerdimensjonale målinger (flerdimensjonsmålere)
  21. forskrift 26. april 2006 nr. 500 om krav til automatiske gravimetriske fyllemas­kiner
  22. forskrift 24. mars 2006 nr. 368 om utvidelse av virkeområdet for lov 31. okto­ber 1946 nr. 2 om mål og vekt.