Forskrift 20. desember 2007 nr. 1723
om målenheter og måling
(Forskrift om målenheter og måling)
Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet (nå Nærings- og fiskeridepartementet) 20. desember 2007 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid § 4, § 7, § 8, § 10, § 17, § 18, § 19, § 24, § 30, § 31, § 32 og § 35 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar § 7.
EØS-avtalen vedlegg II kap. IX nr. 27 (direktiv 2009/23/EF), nr. 24 (direktiv 80/181/EØF endret ved direktiv 1999/103/EF og direktiv 2009/3/EF) og nr. 27b (direktiv 2004/22/EF), vedlegg II kap. XIX (beslutning nr. 768/2008/EU) og kap. IX (direktiv 2014/32/EU og direktiv 2014/31/EU).
Endret ved forskrifter 16. desember 2008 nr. 1399, 30. september 2009 nr. 1225, 22. desember 2009 nr. 1811, 15. desember 2010 nr. 1741, 24. januar 2012 nr. 91, 16. november 2012 nr. 1232, 5. desember 2013 nr. 1416, 12. desember 2013 nr. 1554, 11. april 2014 nr. 565, 2. desember 2014 nr. 1515, 17. desember 2015 nr. 1887, 18. desember 2015 nr. 1749, 29. januar 2016 nr. 124, 25. april 2016 nr. 427, 10. august 2016 nr. 981, 5. januar 2017 nr. 19, 22. september 2017 nr. 1629, 11. desember 2017 nr. 1996, 29. juni 2018 nr. 1202, 20. mars 2019 nr. 317, 1. oktober 2019 nr. 1355, 8. januar 2020 nr. 5, 26. august 2020 nr. 1681, 29. august 2020 nr. 1698, 19. desember 2020 nr. 3042, 13. august 2021 nr. 2504, 29. august 2021 nr. 2628, 17. desember 2021 nr. 3744, 21. februar 2022 nr. 300, 19. oktober 2022 nr. 1775, 20. februar 2023 nr. 223, 31. august 2023 nr. 1381, 9. oktober 2023 nr. 1582, 23. oktober 2023 nr. 1702, 19. desember 2023 nr. 2203, 11. september 2024 nr. 2442.
ENDRINGSHISTORIKK (SISTE 20)
I kraft | Endrede paragrafer og andre endringer |
11.09.2024 | Endringsforskrift 11. september 2024 nr. 2442: § 6−3 andre ledd |
01.01.2024 | Endringsforskrift 19. desember 2023 nr. 2203: § 6−1, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9 |
23.10.2023 | Endringsforskrift 23. oktober 2023 nr. 1702: § 6−3 andre ledd |
09.10.2023 | Endringsforskrift 9. oktober 2023 nr. 1582: Rettelse til endring 31.08.2023: § 6−2 |
31.08.2023 | Endringsforskrift 31. august 2023 nr. 1381: § 3−1 første ledd ny bokstav s, § 5−1 nytt andre ledd, § 5−5 første til tredje ledd, § 5−8, § 6−2 |
01.03.2023 | Endringsforskrift 20. februar 2023 nr. 223: § 6−1, § 6−2, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9 |
19.10.2022 | Endringsforskrift 19. oktober 2022 nr. 1775: § 6−3 andre ledd |
01.03.2022 | Endringsforskrift 21. februar 2022 nr. 300: § 6−2 |
01.01.2022 | Endringsforskrift 17. desember 2021 nr. 3744: § 6−1, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9 |
29.08.2021 | Endringsforskrift 29. august 2021 nr. 2628: § 6−3 andre ledd |
13.08.2021 | Endringsforskrift 13. august 2021 nr. 2504: § 3−1, § 3−2, § 3−3, § 3−4, § 3−5 (opphevet), § 3−6 (opphevet), § 4−1, § 4−2, § 4−3, § 4−4, § 4−5, § 4−5a (opphevet), § 4−9 sjette ledd, § 4−9a (ny), § 4−14 niende ledd, § 5−4 andre ledd, § 5−5 andre ledd, § 6−4, § 6−5a (ny), § 6−7, § 8−1 (opphevet) |
01.01.2021 | Endringsforskrift 19. desember 2020 nr. 3042: § 6−1, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9 |
29.08.2020 | Endringsforskrift 29. august 2020 nr. 1698: § 6−3 andre ledd |
26.08.2020 | Endringsforskrift 26. august 2020 nr. 1681: § 2−4, § 3−1 bokstav l (opphevet) (nåværende bokstav m til o blir bokstav l til n), § 3−4 første ledd bokstav c, § 4−5 første ledd, § 4−5a (ny), § 4−15 andre ledd, § 5−2 første og andre ledd (opphevet) (nåværende tredje til åttende ledd blir første til sjette ledd), § 6−6, § 7−2 første ledd, Vedlegg 1 modul D1 punkt 7.2 siste avsnitt |
08.01.2020 | Endringsforskrift 8. januar 2020 nr. 5: § 6−1, § 6−2, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9 |
01.10.2019 | Endringsforskrift 1. oktober 2019 nr. 1355: § 6−3 andre ledd |
20.03.2019 | Endringsforskrift 20. mars 2019 nr. 317: § 6−1, § 6−2, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9 |
23.07.2018 | Endringsforskrift 29. juni 2018 nr. 1202: § 6−3 |
01.01.2018 | Endringsforskrift 11. desember 2017 nr. 1996: § 6−1, § 6−2, § 6−4, § 6−5, § 6−6, § 6−9 |
22.09.2017 | Endringsforskrift 22. september 2017 nr. 1629: § 6−3 andre ledd |
1 | Endringens ikrafttredelsesdato er antedatert i forhold til endringsforskriftens dato. |
UOFFISIELLE ENDRINGER OG RETTELSER
Feil ord «en»:
«… en eller flere …» endret til «… én eller flere …»
Feil senking av bokstav:
«… konstant, NA, når …» endret til «… konstant, NA, når …»
Feil eksponentering eller senking av bokstaver:
«… frekvens 540 × 1012 Hz, Kcd, til …» endret til
«… frekvens 540 × 1012 Hz, Kcd, til …»
Overflødig/feil høyreparentes:
«… bokstav b), c) og d), …» endret til
«… bokstav b, c og d, …»
Innhold:
Kapittel 1 | Innledende bestemmelser |
§ 1−1. | Virkeområde |
§ 1−2. | Definisjoner |
Kapittel 2 | Målenheter |
§ 2−1. | Bruk av målenheter |
§ 2−2. | Tilleggsangivelser i ikke-gjeldende enheter |
§ 2−3. | SI-grunnenhetene |
§ 2−4. | Definisjoner av SI-grunnenhetene |
§ 2−5. | Avledede SI-enheter |
§ 2−6. | Desimale multipler av SI-enheter (prefikser) |
§ 2−7. | Spesielle navn på visse desimale multipler av SI-enheter |
§ 2−8. | Enheter som er definert ut fra SI-enheter, men som ikke er desimale multipler |
§ 2−9. | Enheter som er definert uavhengig av SI-enhetene |
§ 2−10. | Bruk av enhetssymboler i skrift og trykk |
Kapittel 3 | Måleredskaper, målemetoder og bruksformål som det stilles krav til |
§ 3−1. | Når det stilles krav til måleredskaper |
§ 3−2. | Produksjon av ferdigpakninger |
§ 3−3. | Andre former for overdragelse av måleredskaper |
§ 3−4. | Justervesenets adgang til å vedta presiseringer og unntak under bruk |
§ 3−5. | OPPHEVETMåleredskaper underlagt krav ved bruk til andre formål enn økonomisk oppgjør |
§ 3−6. | OPPHEVETJustervesenets adgang til å vedta presiseringer og unntak under bruk |
Kapittel 4 | Krav ved salg av måleredskaper |
Avsnitt 1 | Krav til alle måleredskaper ved salg |
§ 4−1. | Krav til måleredskaper som gjøres tilgjengelig på markedet |
§ 4−2. | Krav til type samsvarsvurdering |
§ 4−3. | Unntak fra krav om samsvarsvurdering |
§ 4−4. | Opplysninger som skal følge måleredskapet |
§ 4−5. | Rapporteringsplikt ved salg av måleredskaper |
§ 4−5a. | OPPHEVETRapporteringsplikt ved salg av måleredskaper |
Avsnitt 2 | Krav til samsvarsvurdering etter EØS-avtalen |
§ 4−6. | Prosedyrer for samsvarsvurdering etter EØS-avtalen |
§ 4−7. | Krav ved samsvarsvurdering etter EØS-avtalen |
§ 4−8. | Virkning av gyldig samsvarsvurdering etter EØS-avtalen |
§ 4−9. | Krav til merking ved samsvarsvurdering etter EØS-avtalen |
§ 4−9a. | Samsvarsmerking |
§ 4−10. | Samsvarsvurdering etter EØS-avtalen |
§ 4−11. | Krav til EU-samsvarserklæring |
§ 4−12. | Teknisk dokumentasjon ved samsvarsvurdering etter EØS-avtalen |
§ 4−13. | Måleredskaper som oppfyller kravene i direktiv 2009/23/EF og 2004/22/EF |
Avsnitt 3 | Krav til økonomiske aktørers forpliktelser ved samsvarsvurdering etter EØS-avtalen |
§ 4−14. | Produsentens forpliktelser |
§ 4−15. | Autorisert representants forpliktelser |
§ 4−16. | Importørs forpliktelser |
§ 4−17. | Distributørens forpliktelser |
§ 4−18. | Tilfeller hvor produsentens forpliktelser gjelder for importør og distributør |
§ 4−19. | Identifisering av økonomiske aktører |
Avsnitt 4 | Krav til tekniske kontrollorgan ved samsvarsvurdering etter EØS-avtalen |
§ 4−20. | Utpeking av teknisk kontrollorgan |
§ 4−21. | Krav til søknad om utpeking |
§ 4−22. | Habilitet og upartiskhet for teknisk kontrollorgan |
§ 4−23. | Krav til underleverandør og underselskap |
§ 4−24. | Kompetansekrav for teknisk kontrollorgan |
§ 4−25. | Krav til det tekniske kontrollorganets utførelse av samsvarsvurdering |
§ 4−26. | Krav til personale i teknisk kontrollorgan |
§ 4−27. | Krav til forsikring for teknisk kontrollorgan |
§ 4−28. | Taushetsplikt for teknisk kontrollorgan |
§ 4−29. | Krav om å informere andre |
Avsnitt 5 | Krav ved nasjonal samsvarsvurdering |
§ 4−30. | Nasjonal samsvarsvurdering |
§ 4−31. | Søknad om typegodkjenning ved nasjonal samsvarsvurdering |
§ 4−32. | Ansvarlig for samsvarsvurdering |
§ 4−33. | Omfanget av typegodkjenningen ved nasjonal samsvarsvurdering |
Avsnitt 6 | Avsluttende bestemmelser |
§ 4−34. | Overtredelsesgebyr |
Kapittel 5 | Krav til målinger og måleredskaper under bruk |
§ 5−1. | Brukerens ansvar |
§ 5−2. | Tilsyn |
§ 5−3. | Dokumentene som skal fremlegges ved tilsynet |
§ 5−4. | Justervesenets adgang til å pålegge internkontroll |
§ 5−5. | Plikt til aktsomhet, retting og melding |
§ 5−6. | Brukerens plikter |
§ 5−7. | Merking av måleredskapet |
§ 5−8. | Retting og midlertidig brukstillatelse |
§ 5−9. | Adgangen til å anvende brukerens utstyr ved tilsynet |
§ 5−10. | Overtredelsesgebyr |
Kapittel 6 | Gebyrer og avgifter |
§ 6−1. | Gebyr for behandling av søknad om godkjenning |
§ 6−2. | Årsavgift for tilsyn |
§ 6−3. | Årsavgift for tilsyn med fiskemottak |
§ 6−4. | Gebyrer for tilsyn |
§ 6−5. | Tilsyn med internkontroll og ferdigpakninger |
§ 6−5a. | Gebyr for tilsyn med reparatør, installatør osv. |
§ 6−6. | Gebyr ved funn av brudd på regelverket (avviksgebyr) |
§ 6−7. | Gebyr for tilsyn etter § 5−5 annet og fjerde ledd for tungvekter og store målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann |
§ 6−8. | Tilleggskostnader |
§ 6−9. | Gebyr for manglende oppmøte |
§ 6−10. | Beregning av timebaserte gebyr |
§ 6−11. | Krav og purregebyr |
Kapittel 7 | Regler om utmåling og saksbehandling av overtredelsesgebyr |
§ 7−1. | Utmåling etter faste satser |
§ 7−2. | Utmåling basert på kriterier og maksimumsbeløp |
§ 7−3. | Betaling |
Kapittel 8 | Avsluttende bestemmelser |
§ 8−1. | OPPHEVETOvergangsbestemmelser for måleredskaper som omfattes av direktiv 2004/22/EF |
§ 8−2. | Ikrafttredelse og oppheving av andre forskrifter |
Tabeller i forskriften:
Tabell 1 | SI-grunnenhetene |
Tabell 2 | Særlig navn og symbol for den avledede SI-enheten for temperatur ved angivelse av celsius-temperatur |
Tabell 3 | Eksempler på avledede SI-enheter uttrykt ved grunnenhetene og supplementenhetene |
Tabell 4 | Avledede SI-enheter som har eget navn og symbol |
Tabell 5 | Eksempler på avledede SI-enheter som kan uttrykkes ved kombinasjoner av grunnenheter og enheter med eget navn |
Tabell 6 | Prefikser i SI |
Tabell 7 | Spesielle navn på desimale multipler av SI-enheter |
Tabell 8 | Enheter som er definert ut fra SI-enheter, men som ikke er desimale multipler |
Tabell 9 | Enheter som er definert uavhengig av SI-enhetene |
Tabell 10 | Prosedyrer for samsvarsvurdering |
Tabell 11 | Årsavgift for tilsyn |
Tabell 12 | Gebyrsatser for tilsyn |
Denne forskriften inneholder utfyllende bestemmelser til lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid. Forskriften fastsetter i hvilke tilfeller det stilles krav til måleredskaper og målinger. Forskriften fastsetter også krav til måleredskaper og regler om målenheter, gebyrer og overtredelsesgebyr.
I denne forskriften menes med
Det er ikke tillatt å bruke andre målenheter enn de gjeldende målenheter som er angitt i forskriften med mindre det er gjort unntak i kapitlet her. Gjeldende målenheter er fastsatt i samsvar med det internasjonale systemet for målenheter (SI-systemet). Definisjonene av SI-enhetene er i samsvar med definisjonene fastsatt av Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM). I tillegg til SI-enhetene gjelder enkelte målenheter som er definert uavhengig av SI-systemet.
Det er likevel tillatt å bruke andre enheter innenfor sjøfart, luftfart og jernbanetrafikk dersom slike enheter er fastsatt i internasjonale konvensjoner eller avtaler som Norge er forpliktet til å følge.
En størrelse (måleresultat) kan angis i andre enheter enn de som gjelder etter § 2−1 første ledd dersom angivelsen kommer i tillegg til en angivelse av størrelsen i gjeldende enheter. Måleredskaper som er angitt i § 3−1 kan likevel ikke vise størrelser i andre målenheter enn de gjeldende med mindre Justervesenet har fastsatt noe annet i instrumentspesifikk forskrift.
Angivelser i de gjeldende målenheter skal fremheves. Skriftlige eller trykte tilleggsangivelser i andre enheter må ikke ha større skriftstørrelse enn den skriftlige angivelsen i gjeldende målenheter.
SI-grunnenhetene har følgende definisjoner:
Celsiustemperatur t er definert som differansen t = T − T0 mellom de to termodynamiske temperaturene T og T0, der T0 = 273,15 K. Et intervall eller en differanse i temperatur kan uttrykkes enten i kelvin eller i grader celsius. Enheten «grader celsius» er lik enheten «kelvin».
Avledede SI-enheter er samstemte (koherente) kombinasjoner av SI-grunnenhetene og/eller supplementenhetene i SI og blir dannet algebraisk ved multiplikasjon eller divisjon av disse. Dette gjelder blant annet:
Størrelse | SI-enhet | |
Navn | Symbol | |
Areal | kvadratmeter | m2 |
Volum | kubikkmeter | m3 |
Hastighet | meter pr. sekund | m/s |
Akselerasjon | meter pr. sekund i annen | m/s2 |
Vinkelhastighet | radian pr. sekund | rad/s |
Densitet | kilogram pr. kubikkmeter | kg/m3 |
Kinematisk viskositet | meter i annen pr. sekund | m2/s |
Massekonsentrasjon | kilogram pr. kubikkmeter | kg/m3 |
Konsentrasjon | mol pr. kubikkmeter | mol/m3 |
Luminans | candela pr. kvadratmeter | cd/m2 |
Følgende avledede SI-enheter har egne navn og symboler:
Størrelse | SI-enhet | Uttrykt i | ||
Navn | Sym- bol | Avledede enheter | Grunnenheter og supplementenheter | |
Plan vinkel | radian | rad | m·m−1 | |
Romvinkel | steradian | sr | m2·m−2 | |
Frekvens | hertz | Hz | s−1 | |
Kraft | newton | N | m·kg·s−2 | |
Trykk, spenning | pascal | Pa | N/m2 | m−1·kg·s−2 |
Energi, arbeid, varme | joule | J | N·m | m2·kg·s−2 |
Effekt | watt | W | J/s | m2·kg·s−3 |
Elektrisk ladning, elektrisitetsmengde | coulomb | C | A·s | |
Elektrisk potensial, spenning, potensialdifferens, elektro- motorisk spenning | volt | V | J/C = W/A | ms·kg·s−3·A−1 |
Kapasitans | farad | F | C/V | m−2·kg−1·s4·A2 |
Resistans | ohm | Ω | V/A = 1/S | m2·kg·s−3·A−2 |
Konduktans | siemens | S | A/V = 1/Ohm | m−2·kg−1·s3·A2 |
Magnetisk fluks | weber | Wb | V·s | m2·kg·s−2·A−1 |
Magnetisk flukstetthet, magnetisk induksjon | tesla | T | Wb/m2 | kg·s−2·A−1 |
Induktans | henry | H | V·s/A = Wb/A | m2·kg·s−2·A−2 |
Lysfluks, lysstrøm | lumen | lm | cd·sr | |
Illuminans | Lux | lx | lm/m2 | m−2·cd·sr |
Aktivitet for en radionuklide | becquerel | Bq | s−1 | |
Absorbert dose, spesifikk energi (tildelt), kerma | gray | Gy | J/kg | m2·s−2 |
Doseekvivalent, miljødoseekvivalent, retningsdoseekvivalent, persondoseekvivalent | sievert | Sv | J/kg | m2·s−2 |
Katalytisk aktivitet | katal | Kat | s−1·mol |
De avledede SI-enhetene radian og steradian har følgende definisjoner:
De avledede SI-enhetene kan igjen brukes til å uttrykke andre avledede enheter på en enklere måte enn ved grunnenhetene. Dette gjelder blant annet:
Størrelse | SI-enhet | ||
Navn | Symbol | Uttrykt i grunnenheter | |
Dynamisk viskositet | pascal sekund | Pa.s | m−1·kg·s−1 |
Kraftmoment | meter newton | m.N | m2·kg·s−2 |
Varmekapasitet | joule pr. kelvin | J/K | m2·kg·s−2·K−1 |
Spesifikk varmekapasitet | joule pr. kilogram kelvin | J/(kg.K) | m2·s−2·K−1 |
Elektrisk feltstyrke | volt pr. meter | V/m | m·kg·s−3·A1 |
Permittivitet | farad pr. meter | F/m | m−3·kg−1·s4·A−2 |
Molar entropi | joule pr. mol kelvin | J/(mol.K) | m2·kg·s−2·K−1·mol−1 |
Følgende prefikser brukes for å danne navn og symboler for desimale multipler av SI-enhetene:
Faktorer som enhetene multipliseres med | Prefiks | |
Navn | Symbol | |
00 01024 | yotta | Y |
00 01021 | zetta | Z |
00 01018 | exa | E |
00 01015 | peta | P |
00 01012 | tera | T |
00 0109 | giga | G |
00 0106 | mega | M |
01 000 | kilo | k |
00 100 | hekto | h |
00 010 | deka | da |
00 000,1 | deci | d |
00 000,01 | centi | c |
00 000,001 | milli | m |
00 010−6 | mikro | μ |
00 010−9 | nano | n |
00 010−12 | piko | p |
00 010−15 | femto | f |
00 010−18 | atto | a |
00 010−21 | zepto | z |
00 010−24 | yokto | y |
Sammensatte prefikser, dvs. prefikser som dannes ved at flere av ovennevnte prefikser settes sammen, skal ikke brukes.
Navn og symbol for multipler av grunnenheten for masse dannes ved å føye prefiksene til betegnelsen gram (g), for eksempel milligram (mg).
Følgende desimale multipler har spesielle navn:
Størrelse | Enhet | ||
Navn | Symbol | Uttrykt i SI-enheter | |
Volum | liter | l eller L | 1 l = 1 dm3 = 0,001 m3 |
Masse | tonn | t | 1 t = 1 Mg = 1 000 kg |
Flatemål | ar | a | 1 a = 100 m2 |
SI-prefiksene kan brukes sammen med enhetene i tabell 7.
100 ar = 10 000 m2, kalles hektar (ha). 10 ar = 1 000 m2, kalles dekar (daa).
Enhetene i tabell 9 er bare tillatt brukt midlertidig og bare til særskilte formål. Enhetene kan ikke brukes kombinert med SI-enhetene.
Størrelse | Navn | Verdi |
Energi | elektronvolt (eV) | 1 eV omtrent lik 0,16021773 aJ |
Lengde | nautisk mil | 1 nautisk mil = 1 852 m |
Trykk | bar | 1 bar = 100 000 Pa |
Hastighet | knop | 1 knop = 1 nautisk mil pr. time |
Blodtrykk | mmHg | 1 mmHg = 133,322 Pa |
Masse av edelstener | karat | 1 karat = 200 mg |
Enhetene nautisk mil og knop tillates bare brukt inntil videre i sjø- og luftfart, spesielt for navigasjon.
SI-prefiksene kan brukes sammen med enheten elektronvolt (eV).
I trykk settes enhetssymboler med rett (vertikal) skrift uavhengig av hvilken skrifttype som er brukt i den øvrige tekst. Enhetssymboler skrives uten flertallsendelse og uten etterfølgende punktum. Verdien av en størrelse skrives med avstand mellom måltall og enhet.
Navn og symboler for enheter skrives med små bokstaver, men er enheten basert på et personnavn, skrives første bokstav i symbolet med stor bokstav. Symbolet for enheten for volum (liter) kan likevel skrives med stor bokstav.
Når en avledet enhet er kvotient mellom enheter og denne skal skrives ut i et datasystem med begrenset utvalg av skrifttegn, skal kvotienten angis ved å skille teller og nevner med en skråbrøkstrek (/), eller ved å angi nevneren med negativ eksponent, f.eks. m/s eller ms−1 for meter per sekund.
Et prefiks skrives uten mellomrom foran et enhetssymbol. Prefikset velges slik at det gir praktiske verdier av måltallene. Det er vanlig å velge prefiks som gir måltall mellom 0,1 og 1 000.
Det stilles krav ved salg og under bruk til følgende måleredskaper når de gjøres tilgjengelig på markedet, og er underlagt krav under bruk i fjerde eller femte ledd, eller i andre regelverk:
Det stilles krav under bruk til måletanker som brukes til å angi volum enten ved hjelp av fast merke, ved peiling eller på annen måte når måleresultatet brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør.
De økonomiske aktørene skal sørge for at kravene ved salg fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid er tilfredsstilt når måleredskapene angitt i første ledd første gang gjøres tilgjengelig på markedet eller gjøres tilgjengelig på markedet.
Brukeren skal sørge for at kravene under bruk fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid er tilfredsstilt for måleredskapene angitt i første ledd unntatt avgassmålere, når måleresultatet brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør. Et måleredskap brukes til økonomisk oppgjør når resultatet av en måling danner grunnlaget for beregning av den pengeverdien (prisen) som skal betales eller gjøres opp på annen måte, herunder beregning av verdier ved handelstransaksjoner og direkte salg til publikum, fastsettelse av innholdet i ferdigpakkede varer, avgift, toll, skatt, premie, bonus, akkord, bøter, vederlag, godtgjørelse, erstatning eller betaling av lignende art.
Brukeren skal sørge for at kravene under bruk fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid er tilfredsstilt for ikke-automatiske vekter som brukes til å
Hvis de ikke-automatiske vektene angitt i femte ledd er utstyrt med eller knyttet til innretninger som ikke benyttes til slike formål som nevnt i femte ledd, gjelder ikke kravene i forskriften her for disse innretningene.
Ved produksjon av ferdigpakninger kan kravene i denne forskriften sikres på en av følgende måter:
Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette at det også skal gjelde krav til måleredskaper som overdras på annen måte enn ved salg.
Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette nærmere når et måleredskap anses å brukes til et angitt bruksformål.
Justervesenet kan i forskrift bestemme at måleredskaper omfattet av § 3−1 fjerde ledd likevel ikke skal være underlagt nærmere krav under bruk.
De økonomiske aktørene skal sørge for at måleredskapene nevnt i § 3−1 første ledd tilfredsstiller kravene i dette kapittelet.
Følgende måleredskaper skal oppfylle kravene til EØS-samsvarsvurdering i avsnitt 1 og 2 hvis de er underlagt krav i § 3−1 første ledd:
Følgende måleredskaper skal oppfylle kravene til nasjonal samsvarsvurdering i avsnitt 1 og 5 hvis de er underlagt krav i § 3−1 første ledd:
Flasker brukt som målebeholdere skal oppfylle kravene ved salg i forskrift om krav til måleflasker.
Måleredskaper angitt i første ledd som første gang ble gjort tilgjengelige på markedet før 30. oktober 2006, skal tilfredsstille kravene til nasjonal samsvarsvurdering i avsnitt 1 og 5 hvis disse gjøres tilgjengelig på markedet.
Med unntak for ikke-automatiske vekter kan måleredskaper framvises på messer, utstillinger, demonstrasjoner og lignende uten at samsvarsvurdering er gjennomført dersom tydelig merking klart angir at måleredskapet ikke er i samsvar med fastsatte krav og ikke kan gjøres tilgjengelig på markedet eller tas i bruk før det er brakt i samsvar med de kravene som gjelder for det aktuelle måleredskapet.
Opplysninger som er nødvendige for å sikre korrekt bruk av måleredskapet, skal være på norsk. Justervesenet kan i det enkelte tilfelle tillate at opplysningene er på svensk, dansk eller engelsk.
Samsvarsvurderingen for de enkelte måleredskaper er bare tillatt utført etter prosedyrene i de modulene som fremgår av tabell 10. Innholdet i modulene er fastsatt i vedlegg 1 til forskriften. Produsenten velger selv hvilken av de følgende prosedyrene for samsvarsvurdering som skal benyttes:
Måleredskap | Beskrivelse av prosedyre for samsvarsvurdering | Moduler |
Vannmålere, varmemålere, elektrisitetsmålere, avgassmålere og taksametre | EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon | B + F |
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen | B + D | |
Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse | H1 | |
Målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann | EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon | B + F |
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen | B + D | |
Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse | H1 | |
Samsvar basert på enhetsverifikasjon | G | |
Materielle lengdemål | Samsvar basert på produktverifikasjon | F1 |
Kvalitetssikring av produksjonsprosessen | D1 | |
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen | B + D | |
Samsvar basert på full kvalitetssikring | H | |
Samsvar basert på enhetsverifikasjon | G | |
Mekaniske systemer: Transportbåndvekter, automat- | EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen | B + D |
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av sluttprodukt | B + E | |
EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon | B + F | |
Kvalitetssikring av produksjonsprosessen | D1 | |
Samsvar basert på produktverifikasjon | F1 | |
Samsvar basert på enhetsverifikasjon | G | |
Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse | H1 | |
Elektromekaniske instrumenter: Transportbåndvekter, automat- | EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen | B + D |
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av sluttprodukt | B + E | |
EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon | B + F | |
Samsvar basert på enhetsverifikasjon | G | |
Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse | B + D | |
Elektroniske systemer eller systemer med programvare: Transportbåndvekter, automat- | EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen | B + D |
EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon | B + F | |
Samsvar basert på enhetsverifikasjon | G | |
Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse | H1 | |
Mekaniske eller elektromekaniske instrumenter: Lengdemålingsinstrumenter og flerdimensjonsmålere | Samsvar basert på produktverifikasjon | F1 |
Kvalitetssikring ved inspeksjon og prøving av sluttprodukt | E1 | |
Kvalitetssikring av produksjonsprosessen | D1 | |
EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon | B + F | |
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av sluttprodukt | B + E | |
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen | B + D | |
Samsvar basert på full kvalitetssikring | H | |
Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse | H1 | |
Samsvar basert på enhetsverifikasjon | G | |
Elektroniske instrumenter eller instrumenter som inneholder programvare: Lengdemålingsinstrumenter og flerdimensjonsmålere | EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon | B + F |
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen | B + D | |
Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse | H1 | |
Samsvar basert på enhetsverifikasjon | G | |
Ikke-automatiske vekter med elektroniske innretninger og innretninger for måling av last som ikke benytter fjær å bringe lasten i likevekt | EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon | B + F |
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen | B + D | |
Samsvar basert på enhetsverifikasjon | G | |
Ikke-automatiske vekter uten elektroniske innretninger og innretninger for måling av last som ikke benytter fjær å bringe lasten i likevekt | EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon | B + F |
EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen | B + D | |
Samsvar basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen | D1 | |
Samsvar basert på produktverifikasjon | F1 | |
Samsvar basert på enhetsverifikasjon | G |
Kravene fastsatt i instrumentspesifikke forskrifter anses oppfylt når måleredskapene er i samsvar med
Dersom et måleredskap bare er delvis i samsvar med harmonisert standard eller normativt dokument som nevnt i første ledd, skal det antas samsvar med de grunnleggende kravene som tilsvarer de elementer i standarden eller det normative dokumentet, som måleredskapet samsvarer med.
Måleredskaper som tilfredsstiller kravene gitt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid, skal ikke hindres gjort tilgjengelig på markedet og/eller tatt i bruk under henvisning til forhold som er regulert i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid.
Det er ikke tillatt å gjøre måleredskaper som ikke oppfyller kravene i denne forskriften og den instrumentspesifikke forskriften tilgjengelig på markedet, uansett om måleredskapet for øvrig oppfyller kravene i de aktuelle instrumentspesifikke forskriftene.
CE-merking og supplerende metrologisk merking skal påføres før måleredskapet første gang gjøres tilgjengelig på markedet. CE-merking og supplerende metrologisk merking kan påføres måleredskapet under produksjonsprosessen hvis det er berettiget. Forrige setning gjelder ikke for ikke-automatiske vekter. Samsvarsmerkingen består av
CE-merkingen skal være i overensstemmelse med forordning (EF) nr. 765/2008 artikkel 30, som inntatt i EØS-vareloven. De generelle prinsippene i artikkel 30 gjelder også, mutatis mutandis, til den supplerende metrologiske merkingen.
Den supplerende metrologiske merkingen består av bokstaven «M» og de siste to sifrene i årstallet for påføring, omgitt av et rektangel. Rektangelets høyde skal være lik høyden til CE-merkingen. Den supplerende metrologiske merkingen skal følge umiddelbart etter CE-merkingen.
Identifikasjonsnummeret til det aktuelle tekniske kontrollorgan skal, dersom organet er involvert i produksjonskontrollfasen som nevnt i vedlegg 1, følge etter CE-merkingen og den supplerende metrologiske merkingen. Forrige setning gjelder ikke for ikke-automatiske vekter. Identifikasjonsnummeret skal påføres av det tekniske kontrollorganet, eller av produsent eller dennes representant etter instruksjon av det tekniske kontrollorganet.
Dersom måleredskapet består av en rekke komponenter som virker sammen, men som ikke er underenheter, skal CE-merking og supplerende metrologisk merking påføres på målerens hovedkomponent. Dette avsnittet gjelder ikke for ikke-automatiske vekter.
CE-merkingen og den supplerende metrologiske merkingen skal påføres måleredskapet eller måleredskapets merkeskilt, og være synlig, uutslettelig og varig. Dersom det ikke er mulig eller ønskelig på grunn av måleredskapets art å påføre CE-merking og supplerende metrologisk merking, skal merkingene påføres på eventuell emballasje og i følgedokumenter. Dette gjelder likevel ikke for ikke-automatiske vekter. Det berørte tekniske kontrollorgans identifikasjonsnummer skal være uutslettelig eller selvdestruerende ved fjerning.
Måleredskaper der det er besluttet samsvar etter EØS-avtalen, skal samsvarsmerkes med CE-merking og tilhørende metrologisk merking som angitt i § 4−9. Det er ikke tillatt å påføre samsvarsmerking hvis kravene til måleredskapet ikke er oppfylt.
Samsvarsvurdering skal foretas av teknisk kontrollorgan. Produsenten kan fritt velge mellom tekniske kontrollorgan som er utpekt til å kunne utføre samsvarsvurderinger for den aktuelle typen måleredskap.
For samsvarsvurderinger som skal foretas av teknisk kontrollorgan, skal produsenten fremlegge teknisk dokumentasjon der det er relevant.
Den tekniske dokumentasjonen skal på en tydelig måte beskrive måleredskapets konstruksjon, produksjon og virkemåte, og skal gjøre det mulig å vurdere om måleredskapet er i samsvar med relevante krav fastsatt i instrumentspesifikke forskrifter.
Den tekniske dokumentasjonen skal være tilstrekkelig detaljert til å sikre følgende:
Den tekniske dokumentasjonen skal i den grad det er relevant for vurdering og identifikasjon av type eller måleredskap, omfatte følgende:
Det skal antas samsvar med de relevante tester nevnt i bokstav j ovenfor dersom tilsvarende tester er utført i samsvar med relevante dokumenter nevnt i § 4−7 og dersom testresultatene sikrer samsvar med de grunnleggende krav. Dette avsnittet gjelder ikke for ikke-automatiske vekter.
Produsenten skal angi hvor plomberinger og merker er anbrakt. Produsenten skal også angi vilkårene for kompatibilitet med grensesnitt og underenheter dersom det er relevant.
Dokumenter og korrespondanse i forbindelse med samsvarsvurderingen skal være på norsk, engelsk, svensk, dansk eller annet språk som godtas av det tekniske kontrollorganet.
Måleredskaper som oppfyller kravene i direktiv 2009/23/EF og direktiv 2004/22/EF og første gang ble gjort tilgjengelig på markedet før 20. april 2016, kan fortsatt gjøres tilgjengelig på markedet og/eller tas i bruk etter denne dato.
Sertifikater utstedt i henhold til direktiv 2009/23/EF og direktiv 2004/22/EF er gyldig også etter 20. april 2016.
Når produsenten gjennom samsvarsvurderingsprosedyren har fått dokumentert at måleredskapet oppfyller de gjeldende krav i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid, skal produsenten utarbeide en EU-samsvarserklæring, og påføre CE-merking og supplerende metrologisk merking.
Når det anses hensiktsmessig med hensyn til måleredskapets yteevne, skal produsenten gjennomføre stikkprøver av måleredskaper som er gjort tilgjengelige på markedet, undersøke, og om nødvendig føre et register over klager, over måleredskaper som ikke oppfyller kravene og over måleredskaper som er trukket tilbake. Produsenten skal holde distributørene informert om enhver slik overvåkning.
Dersom dette ikke er mulig, skal opplysningene fremgå av et dokument som er vedlagt måleredskapet og på eventuell emballasje, i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke forskriftene om «opplysninger som skal påføres eller følge (det aktuelle måleredskapet)». Adressen skal angi kun ett sted hvor produsenten kan kontaktes. Kontaktinformasjonen skal være på et språk som lett kan forstås av sluttbrukere og markedstilsynsmyndigheter.
For ikke-automatiske vekter trenger ikke EU-samsvarserklæring å ligge ved, og bruksanvisning og informasjon trenger ikke å være i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke forskriftene om «opplysninger som skal påføres eller følge (det aktuelle måleredskapet)».
Følgende forpliktelser skal ikke være omfattet av den autoriserte representantens fullmakt;
Dersom en importøren anser eller har grunn til å tro at et måleredskap ikke oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid, skal han/hun ikke gjøre måleredskapet tilgjengelig på markedet første gang eller ta det i bruk før det oppfyller kravene. Dersom måleredskapet medfører risiko, skal importøren informere produsenten og markedstilsynsmyndighetene om dette.
Dersom dette ikke er mulig, skal opplysningene fremgå av et dokument som er vedlagt måleredskapet og på eventuell emballasje, i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke forskriftene om «opplysninger som skal påføres eller følge (det aktuelle måleredskapet)». Kontaktinformasjonen skal være på et språk som lett kan forstås av sluttbrukere og markedstilsynsmyndigheter.
Dersom en distributøren anser eller har grunn til å tro at et måleredskap som denne har gjort tilgjengelig på EØS-markedet ikke oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid, skal ikke måleredskapet gjøres tilgjengelig på EØS-markedet eller tas i bruk før det oppfyller kravene. Dersom måleredskapet medfører risiko, skal distributøren videre informere produsenten eller importøren samt markedstilsynsmyndighetene om dette.
Importør eller distributør anses som produsent og er underlagt bestemmelsene som gjelder for denne i § 4−14 dersom denne
Ved forespørsel skal økonomiske aktører identifisere følgende til markedstilsynsmyndighetene;
Økonomiske aktører skal være i stand til å presentere informasjon nevnt i første ledd i 10 år etter at de har mottatt eller levert måleredskapet.
Virksomheter som skal utføre oppgaver som teknisk kontrollorgan, skal være utpekt til oppgavene av Nærings- og fiskeridepartementet etter lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan eller av utpekende myndighet i et annet EØS-land. Teknisk kontrollorgan skal være meldt og offentliggjort i EØS-området og ha et identifikasjonsnummer.
Tekniske kontrollorgan som utpekes, skal oppfylle krav til teknisk kontrollorgan i avsnitt 4 og i lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan. Organer som oppfyller kriteriene i relevante harmoniserte standarder eller deler av denne som det er offentliggjort en henvisning til i Den europeiske unions tidende, skal antas å oppfylle kravene i avsnitt 4, såfremt kravene er omfattet av standardene.
Søknad om utpeking skal ha vedlagt
Teknisk kontrollorgan skal være et tredjepartsorgan som er uavhengig av den organisasjon eller de måleredskaper det vurderer.
Organet, dets ledelse og personalet som utfører oppgaver i forbindelse med samsvarsvurderingen, skal ikke være konstruktør, produsent, leverandør, installatør, kjøper, eier, bruker eller vedlikeholder av måleredskapene som de inspiserer, og ikke representant for noen av disse. Dette hindrer ikke nødvendig bruk av vurderte måleredskaper for det tekniske kontrollorganet eller bruk av måleredskaper for personlige formål. Organet skal heller ikke tilhøre en fag- eller bransjeforening som representerer foretak som er involvert i konstruksjon, produksjon, anskaffelse, montering, bruk eller vedlikehold av måleredskaper som organet vurderer, med mindre det kan påvises at organet er uavhengig og at det ikke foreligger interessekonflikter knyttet til oppgaven som teknisk kontrollorgan.
Organet og deres personal, skal være frie fra alle påvirkninger og motiver, særlig finansielle, som kan påvirke deres vurdering eller resultatene av samsvarsvurderingen, særlig fra personer eller grupper av personer med interesse i resultatene av vurderingene.
Det skal sikres at organet, dets leder og personale er upartiske. Godtgjøringen til organets ledelse og personale som er ansvarlig for å utføre oppgaver i forbindelse med samsvarsvurderingen, skal ikke avhenge av antallet oppgaver som utføres, eller resultatet av slike oppgaver.
Et teknisk kontrollorgan, dets ledelse og personale som er ansvarlig for å gjennomføre samsvarsvurderingsaktiviteter, skal ikke være direkte involvert i konstruksjon, produksjon, markedsføring, installasjon, bruk eller vedlikehold av måleredskapene, eller representere parter involvert i slike aktiviteter. De skal ikke delta i aktiviteter som kan være i strid med deres objektivitet og integritet i forbindelse med de samsvarsvurderingsaktiviteter som de er utpekt til å gjøre. Med unntak av for ikke-automatiske vekter, utelukker ikke dette muligheten for utveksling av tekniske opplysninger mellom produsenten og organet i forbindelse med samsvarsvurderingsaktiviteter.
Dersom et teknisk kontrollorgan overdrar bestemte oppgaver i forbindelse med samsvarsvurderingen til en underleverandør eller et underselskap, skal det sikre at underleverandøren eller underselskapet oppfyller kravene i § 4−22, § 4−23 femte ledd, § 4−24, § 4−26, § 4−27 og § 4−28. Det tekniske kontrollorganet skal underrette utpekende myndighet om dette.
Tekniske kontrollorgan skal påta seg det fulle ansvar for de oppgaver som blir utført av underleverandør eller underselskap, uansett hvor disse er etablert.
Oppgaver kan bare overdras til underleverandør eller underselskap dersom kunden har gitt sitt samtykke.
Tekniske kontrollorgan skal oppbevare de relevante dokumenter angående vurdering av underleverandørens eller underselskapets kvalifikasjoner og arbeidet utført av dem i henhold til vedlegg 1, til rådighet for utpekende myndighet.
Organet skal sikre at virksomheten til deres underleverandører eller underselskaper ikke påvirker organets taushetsplikt, objektivitet eller upartiskhet i forbindelse med deres samsvarsvurderingsaktiviteter.
Samsvarsvurderingen skal utføres i henhold til vedlegg 1 og med høyeste grad av faglig integritet og nødvendig kompetanse innen måleteknikk. Organet skal kunne stille de relevante dokumenter om vurdering av underleverandørens kvalifikasjoner og arbeidet vedkommende utfører i henhold til forskriften her, til rådighet for utpekende myndighet.
Organet skal være i stand til å utføre alle de samsvarsvurderingsoppgaver som det er utpekt for, enten disse oppgavene utføres av organet selv eller på vegne av det og under dets ansvar. Det skal ha til rådighet nødvendig personale med teknisk kompetanse og nødvendig erfaring for å gjennomføre samsvarsvurderingen, samt egne prosedyrer for hvordan samsvarsvurderingen gjennomføres, som sikrer transparente og reproduserbare vurderinger. Teknisk kontrollorgan skal ha nødvendige midler til å utføre de tekniske og administrative oppgavene som samsvarsvurderingen innebærer på en tilfredsstillende måte, og tilgang til nødvendig utstyr eller lokaler.
Samsvarsvurderingene skal utføres på en måte som står i forhold til målet, slik at økonomiske aktører ikke pålegges unødvendige byrder. Det tekniske kontrollorganet skal utøve sin virksomhet slik at det tas behørig hensyn til
I den forbindelse skal de likevel overholde den grad av strenghet og beskyttelse som kreves for at måleredskapet skal være i samsvar med denne forskriften og den instrumentspesifikke forskriften.
Det tekniske kontrollorganet skal kreve at produsenten skal treffe egnede korrigerende tiltak, og skal ikke utstede et samsvarssertifikat dersom det finner at produsenten ikke har oppfylt
Et teknisk kontrollorgan som i forbindelse med kontroll av samsvar etter utstedelsen av et sertifikat finner at måleredskapet ikke lengre er i samsvar med kravene, skal kreve at produsenten gjennomfører hensiktsmessige korrigerende tiltak, og om nødvendig midlertidig oppheve eller trekke tilbake sertifikatet.
Dersom korrigerende tiltak ikke gjennomføres eller ikke har den nødvendige effekt, skal det tekniske kontrollorganet begrense, midlertidig oppheve eller trekke tilbake eventuelle sertifikater, avhengig av hva som er hensiktsmessig.
Organets personale som er ansvarlig for å utføre oppgaver i forbindelse med samsvarsvurderingen skal ha
Organet skal delta i, eller sørge for at personalet som er ansvarlig for å utføre oppgaver i forbindelse med samsvarsvurderingen, er informert om
Organets personale er bundet av taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger som innhentes i forbindelse med utøvelsen av plikter i henhold til denne forskriften, unntatt de relevante norske myndigheter.
Tekniske kontrollorganer skal informere utpekende myndighet om
Tekniske kontrollorganer skal gi de andre organer som er utpekt i henhold til direktiv 2014/32/EU og direktiv 2014/31/EU og som utfører lignende samsvarsvurderingsaktiviteter for de samme måleredskaper, relevant informasjon knyttet til negative og, ved forespørsel, positive samsvarsvurderingsresultat.
Nasjonal samsvarsvurdering innebærer at måleredskaper skal være typegodkjent og førstegangsgodkjent av Justervesenet før de tilbys for salg eller selges med mindre Justervesenet har fastsatt noe annet i instrumentspesifikk forskrift. Ny type måleredskap eller måleredskap i ny eller forandret konstruksjon krever egen typegodkjenning.
Førstegangsgodkjenning kan likevel foretas etter at måleredskapet er installert, dersom
Førstegangsgodkjenning skal uansett gjennomføres før måleredskapet tas i bruk. Justervesenet kan gi unntak fra dette kravet i enkelttilfeller dersom det anses forsvarlig.
Skriftlig søknad om typegodkjenning sendes til Justervesenet. Søknaden skal inneholde nødvendig dokumentasjon slik at Justervesenet kan behandle søknaden.
Dersom det er nødvendig for å behandle søknaden, kan Justervesenet be om at søker fremviser et eksemplar av måleredskapet for undersøkelse og testing. Måleredskapet skal i så fall framvises med alt det utstyr som normalt er bestemt for det. Gjelder søknaden et måleredskap som etter sin størrelse, montering eller av annen grunn kun kan undersøkes på det stedet hvor den ifølge søknaden befinner seg, skal undersøkelsen foretas der. Søker plikter å besørge eventuelle demonteringer og monteringer og å stille nødvendig arbeidshjelp til disposisjon hvis Justervesenet ber om det.
Produsenten eller dennes representant er ansvarlig for at måleredskaper som gjøres tilgjengelig på markedet har gyldig samsvarsvurdering og samsvarsmerking etter kravene i forskriften.
Enhver som gjør måleredskaper tilgjengelig på markedet, er ansvarlig for at de bare omsetter måleredskaper med samsvarsmerking etter kravene i forskriften.
Typegodkjenningen kan for hver måleredskapsgruppe begrenses til å gjelde
Typegodkjenningen kan også begrenses til bare å gjelde anvendelse av måleredskapet til bestemt bruk eller handel, til angitte bedrifter, til visse deler av landet eller i begrenset tid.
Overtredelse av bestemmelsene i dette kapittelet kan medføre pålegg av overtredelsesgebyr utmålt etter bestemmelsene i kapittel 7.
En bruker er ansvarlig for at et måleredskap oppfyller kravene i forskriften, samsvarserklæringen, instrumentspesifikk forskrift og andre krav gitt i og med hjemmel i lov om målenheter, måling og normaltid. Måleredskapet kan bare brukes dersom det er godkjent etter bestemmelsene i kapittel 4 før det ble solgt.
Bruker er ansvarlig for at måleredskapet til enhver tid er sikret slik som beskrevet i samsvarsvurderingen.
Justervesenet avgjør hvor tilsynet skal finne sted. Måleredskapet skal kontrolleres der det er installert når
For mobile måleredskap kan Justervesenet bestemme at tilsynet skal foretas på angitt sted. Bruker skal da varsles om stedet og tidspunktet for tilsynet minst to uker før tilsynet skal finne sted.
Tilsynet kan ellers foretas i Justervesenets lokaler, og måleredskapet fremstilles da i fullt ferdig stand til å kontrolleres.
Brukeren skal skaffe det tarermaterialet og den arbeidshjelpen som Justervesenet trenger i tilsynsarbeidet.
Dersom brukeren ikke medvirker til eller hindrer tilsynet, er måleredskapet ulovlig å bruke som grunnlag for beregning av et økonomisk oppgjør eller til andre formål som er underlagt krav etter kapittel 3.
Brukeren eller eieren av et måleredskap er ansvarlig for at utstyret som Justervesenet bruker under en kontroll oppbevares og behandles forsvarlig frem til Justervesenet selv tar hånd om utstyret.
Ved tilsynet skal brukeren legge frem samsvarserklæringen eller den nasjonale typegodkjenningen og annen dokumentasjon som Justervesenet krever. Fremlegger ikke brukeren dokumentene, kan Justervesenet fastsette at måleredskapet ikke kan brukes som grunnlag for beregning av et økonomisk oppgjør eller andre formål som er underlagt krav etter kapittel 3.
Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak pålegge brukeren krav til internkontroll, når forholdene ligger til rette hos brukeren.
Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak pålegge reparatør, installatør, den som vedlikeholder og andre som har oppgaver i forhold til målinger og måleredskaper som er underlagt krav fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid § 18 krav til internkontroll når forholdene ligger til rette hos denne.
Er det grunn til å tro at et måleredskap ikke lenger oppfyller gjeldende krav, skal brukeren straks klarlegge forholdet og sørge for at feil blir rettet så raskt som mulig. Dersom brudd på kravene kan medføre vesentlig målefeil og ikke straks kan rettes, skal brukeren ta måleredskapet ut av bruk og sikre det slik at det ikke kan forveksles med måleredskaper som oppfyller kravene.
Er plomberingen brutt, kan måleredskapet ikke brukes til formål som nevnt i § 3−1 før brukeren har meldt fra til Justervesenet om plombebruddet og måleredskapet er plombert. Brukeren skal kunne dokumentere at meldingen er mottatt av Justervesenet. Etter at Justervesenet har mottatt meldingen kan Justervesenet gjennomføre en oppfølgingskontroll.
Når en beslutning om at et måleredskap er i samsvar med fastsatt krav, er falt bort, jf. lov om målenheter, måling og normaltid § 9 andre ledd, kan ikke måleredskapet brukes til formål som nevnt i § 3−1.
Den som reparerer, vedlikeholder eller utfører annet arbeid på et måleredskap, skal melde fra til Justervesenet dersom arbeidet bryter en plombering eller gir risiko for at måleredskapet ikke lenger tilfredsstiller kravene til måleredskapet. Justervesenet kan i forskrift gjøre unntak fra paragrafen her.
Brukeren plikter å forsikre seg om at måleredskapet kun brukes innenfor den angitte minimums- og maksimumsbelastningen. Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra paragrafen her.
Et måleredskap kan ikke brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør eller andre formål etter kapittel 3 når måleredskapet eller utstyret som er tilknyttet måleredskapet er endret slik at det er mulig å manipulere måleresultatet.
Justervesenet kan merke måleredskapet med et merke som gir uttrykk for om måleredskapet oppfyller kravene i regelverket.
Justervesenet kan merke måleredskapet med et merke som identifiserer måleredskapet.
Dersom måleredskapet ikke tilfredsstiller fastsatte krav, kan Justervesenet fastsette en frist for retting, jf. lov om målenheter, måling og normaltid § 26. Måleredskapet kan midlertidig brukes frem til denne fristen. For å kunne bruke måleredskapet etter fristens utløp, må feilen være rettet og melding om retting være sendt til Justervesenet innen fristen.
Det kan avtales at Justervesenet anvender brukerens utstyr for gjennomføringen av tilsynet dersom Justervesenet anser det hensiktsmessig. Justervesenet setter de nødvendige krav.
Overtredelse av bestemmelsene i dette kapittelet kan medføre pålegg av overtredelsesgebyr utmålt etter bestemmelsene i kapittel 7.
Den som søker om typegodkjenning eller førstegangsgodkjenning etter § 4−30, skal betale gebyr til Justervesenet med kr 5 5901 per oppmøte på brukerstedet og kr 2 5901 per time Justervesenet bruker på stedet. Behandles søknaden om godkjenning i Justervesenets lokaler, er gebyret kr 2 2201 per time.
1 | Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 1. januar 2024. |
Den som bruker måleredskap eller utfører målinger som angitt i tabellen, og som driver virksomhet per 1. mars, skal betale følgende årsavgift:
Måleredskap/målinger | Kategori | Årsavgift i kr |
Vekter i dagligvarebutikker (per butikk) | — | 1 0801 |
Vekter i post i butikk og postkontor (per butikk/postkontor) | — | 3382 |
Taksametre (per måleredskap) | — | 1 1801 |
Målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av flytende gass (LPG) (per måleredskap) | — | 6 0001 |
Elektrisitetsmålere (per nettselskap) | med under 10 000 målepunkter | 10 6401 |
med 10 000–50 000 målepunkter | 37 2701 | |
med over 50 000 målepunkter | 79 8601 | |
Små og mellomstore målesystemer for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann på bensinstasjoner og lignende (per drivstoffanlegg) | med under 500 000 l omsatt drivstoff per år (unntatt LPG) | 2801 |
med 500 000–2 000 999 l omsatt drivstoff per år (unntatt LPG) | 1 4301 | |
med 2 001 000–4 000 000 l om- satt drivstoff per år (unntatt LPG) | 3 5301 | |
med mer enn 4 000 000 l omsatt drivstoff per år (unntatt LPG) | 7 1701 | |
Vannmålere (per vann- leverandør) | — | 3 7453 |
Bestemmelsen gjelder ikke for måleredskaper som brukes på Svalbard. For måleredskaper som angitt i tabell 11 og som brukes på Svalbard, betales gebyr i henhold til § 6−4.
1 | Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 1. mars 2023.
| ||
2 | Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 8. januar 2019. | ||
3 | Gebyrsats innført og gjeldende fra 31. august 2023. |
Mottaker skal betale avgift for tilsyn med målinger i forbindelse med mottak av fisk på fiskemottak.
Avgiften er 0,725 promille1 av omsetning, dvs. pris per vektenhet multiplisert med veiet kvantum fisk slik pris og veiet kvantum fremkommer av forrige års utfylte sluttsedler. Avgiften skal likevel ikke være mer enn 300 000 kroner. Årsavgift på mindre enn 1 000 kroner kreves ikke inn.
For foretak stiftet i løpet av avgiftsåret legges omsetning av fisk som er landet hos mottaker slik det fremkommer av utfylte sluttsedler per 30. november i stiftelsesåret, til grunn for beregning av tilsynsavgift i stiftelsesåret.
Foretak som avvikles i løpet av tilsynsåret, plikter å umiddelbart informere Justervesenet om dette. Avgiften etter annet ledd avkortes forholdsmessig, slik at den måneden melding om avvikling kom inn til Justervesenet, er den siste måneden som inngår i grunnlaget for avgiften.
Med mottaker menes tilsvarende som definert i landingsforskriften § 3 femte ledd første setning.
Med fisk menes tilsvarende som definert i landingsforskriften § 3 første ledd, med unntak av tang og tare.
Med landing menes tilsvarende som definert i landingsforskriften § 3 andre ledd, med unntak av landing til fartøy.
Med sluttseddel menes tilsvarende som i landingsforskriften.
1 | Promillesats senest endret og gjeldende fra 11. september 2024. Historikk over endringer av promillesatsen:
|
Den som bruker vekter med kapasitet over 5 000 kg (tungvekter), skal betale følgende gebyr:
Den som bruker måleredskap og utfører målinger som angitt i tabellen skal betale følgende gebyr per oppmøte på brukerstedet og gebyr per time Justervesenet bruker på tilsynet:
Måleredskap/målinger | Kapasitet | Gebyr per opp- møte i kr | Timegebyr i kr |
Mellomstore vekter | Fra 500 kg til 5 000 kg | 10 4201 | 2 5901 |
Store målesystemer for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann | Over 400 l/min | 6 0901 | 2 8201 |
Andre måleredskaper og mål- inger, og tilsyn som ikke med- fører transport og bruk av spesielt måleutstyr | 5 5901 | 2 5901 |
1 | Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 1. januar 2024. |
For tilsyn med internkontroll og tilsyn med krav til ferdigpakninger skal brukeren betale gebyr til Justervesenet med kr 5 5901 per oppmøte på brukerstedet og kr 2 5901 per time Justervesenet bruker på tilsynet. Utføres tilsynet i Justervesenets lokaler, er gebyret kr 2 2201 per time.
1 | Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 1. januar 2024. |
For tilsyn med reparatør, installatør, den som vedlikeholder og andre som har oppgaver i forhold til målinger og måleredskaper som er underlagt krav fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid § 18, skal denne betale gebyr til Justervesenet som fastsatt i § 6−5.
Avdekker et tilsyn brudd på kravene i eller med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid som brukeren kan lastes for, skal brukeren betale gebyr for
1 | Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 1. januar 2024. |
Dersom Justervesenet mottar melding etter § 5−5 annet og fjerde ledd for tungvekter eller store målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann, skal bruker betale gebyr når bruker eller den som har utført reparasjonen, vedlikeholdet eller annet arbeid på måleredskapet, ikke har nødvendig utstyr for å kontrollere at måleredskapet tilfredsstiller kravene til måleredskapet. Gebyret skal betales per oppmøte på brukerstedet og per time Justervesenet bruker på tilsynet, som angitt i § 6−4.
Dersom brukerens virksomhet gjør at Justervesenet blir påført kostnader med å føre tilsyn som gebyret eller avgiften er ment å dekke, kan Justervesenet i tillegg til fastsatt gebyr og/eller avgift i enkeltvedtak pålegge bruker å dekke disse kostnadene.
Unnlater en bruker å møte opp til et pålagt tilsyn, skal brukeren betale gebyr på kr 3 0901.
1 | Gebyrsats senest endret og gjeldende fra 1. januar 2024. |
Ved beregning av timebaserte gebyr etter § 6−1, § 6−4 og § 6−5 betales gebyret for en påbegynt time per påbegynte kvarter.
Gebyrer og avgifter skal betales etter krav fra Justervesenet.
Betales avgiften eller gebyret for sent og det blir purret på betalingen, påløper det purregebyr etter lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav § 19 og forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven § 1−2.
Justervesenet kan pålegge overtredelsesgebyr på 10 ganger timegebyret i § 6−1 andre punktum ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av følgende bestemmelser i lov om målenheter, måling og normaltid eller bestemmelser gitt med hjemmel i disse bestemmelsene:
Ved overtredelse av lov om målenheter, måling og normaltid § 25 om opplysningsplikt kan Justervesenet pålegge et overtredelsesgebyr på fem ganger rettsgebyret.
Justervesenet kan pålegge et overtredelsesgebyr på inntil 10 prosent av virksomhetens omsetning, men uansett ikke mindre enn 10 ganger timegebyret fastsatt i § 6−1 andre punktum ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av lov om målenheter, måling og normaltid
Det samme gjelder for overtredelse av enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i paragrafene.
Med omsetning menes virksomhetens salgsinntekter siste regnskapsår. Med virksomhet menes ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner som foretar eller er ansvarlig for en aktivitet som omfattes av lov om målenheter, måling og normaltid.
Ved utmålingen skal det blant annet legges vekt på:
Fristen for å betale overtredelsesgebyr er fire uker fra pålegget med mindre annet er fastsatt. Dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall, påløper forsinkelsesrenter i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.
Fra samme tidspunkt oppheves