Formålet med forskriften er å sikre at sivil ikke-ervervsmessig luftfart med helikop­ter utføres slik at sikkerheten for personer om bord og andre ivaretas på en tilfreds­stillende måte.

Denne forskriften gjelder ikke-ervervsmessig luftfart med helikopter, herunder pri­vatflyging og firmaflyging.

Forskriften gjelder ikke for ikke-ervervsmessig flyging som er regulert i forordning (EU) nr. 965/2012 som gjennomført ved forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfarts­operasjoner.

I denne forskrift menes med:

• Fartøysjef:  Den flyger som er ansvarlig for luftfartøyets føring og sikkerhet under flygetiden.
• Flygebesetningsmedlem:  Et besetningsmedlem med luftfartssertifikat som har tjeneste av betydning for et luftfartøys føring under flygetiden.
• Flygehåndbok (aircraft flight manual):  En håndbok som er knyttet til luft­dyktighetsbeviset, og som angir de grenser innenfor hvilke luftfartøyet kan betraktes som luftdyktig, samt de instruksjoner og opplysninger for besetningen som er nødvendige for fartøyets sikre drift.
• Flysikt (flight visibility):  Sikt fremover fra førerrommet i et luftfartøy under flyging.
• Mørkeflyging:  Flyging i den tiden mellom solnedgang og soloppgang når, på grunn av nedsatt dagslys, et fremtredende uopplyst objekt ikke kan sees klart i en avstand av over 8 km.
• Operativ flygeplan:  Fartøysjefens dokumenterte plan for sikker utførelse av flygingen basert på fartøyets ytelser, andre operative begrensninger og forhold som kan ventes på den ruten som skal følges og på de aktuelle landingsplas­sene.
• Sikt:  Sikt i luftfartssammenheng angir luftens gjennomskinnelighet og er den største av:
  • den distanse et sort objekt av egnede dimensjoner, plassert nær bakken, kan ses og gjenkjennes mot en lys bakgrunn,
  • den distanse et lys med rundt 1 000 candela lysstyrke kan ses og identi­fiseres mot en mørk bakgrunn.
• Tettbygd strøk:  Et område som er nyttet til bolig-, rekreasjons- eller til indu­striformål i forbindelse med by.
• ELT (Emergency Locator Transmitter):  Nødpeilesender beregnet for luftfar­tøy.
• Automatisk:  Senderen er konstruert for å aktiviseres ved havari ved hjelp av en mekanisme (for eksempel G-bryter).
• ELT121:  Nødpeilesender som sender analogt signal på 121,5 MHz og 243 MHz.
• ELT406:  Fastmontert nødpeilesender som sender digitalt signal på frekvens­båndet 406,0 til 406,1 MHz samt analogt signal på 121,5 MHz.

• Slippflyging, herunder fallskjermhopping fra helikopter, og slepeflyging tillates ikke i ikke-ervervsmessig luftfart med helikopter.
• Lasteflyging med underhengende last tillates dersom fartøysjefen har tilstrek­kelig kompetanse og trening og operasjonen er sikret gjennom en godkjent stan­dard operasjonsprosedyre (SOP).
• Ikke-ervervsmessig foto- og reklameflyging tillates i den utstrekning det føl­ger av forskrift 26. juni 2003 nr. 863 om fotoflyging m.m. (BSL D 5−6).

• Fartøysjefen har ansvaret for sikker bruk av helikopteret og for sikkerheten til alle personer og last om bord under flyging.
• Dersom en nødssituasjon medfører overtredelse av lovbestemmelser, forskrif­ter og/eller operative prosedyrer, skal fartøysjefen snarest melde dette til politiet og til Luftfartstilsynet.

Flygebesetningen må ikke være mindre i antall enn det som er foreskrevet i flyge­håndboken eller annet dokument som er knyttet til luftdyktighetsbeviset.

For helikopter over 3175 kg skal fartøysjefen ha støtte i en operativ organisasjon godkjent av Luftfartstilsynet.

Luftfartsulykker, luftfartshendelser og driftsforstyrrelse skal varsles i henhold til forskrift 1. juli 2016 nr. 868 om rapporterings- og varslingsplikt ved luftfartsulykker og luftfartshendelser mv.

Medføring av sprengstoff, krigsskytevåpen, krigsammunisjon, eksplosive varer og annet farlig gods, unntatt det som er nødvendig for fartøyets betjening og navigering eller for ombordværende personers sikkerhet, kan bare finne sted i samsvar med luft­fartsloven § 9−4 og forskrifter gitt i medhold av denne bestemmelsen.

Hvis mer enn en flyger gjør tjeneste om bord skal det avgjøres hvem som er far­tøysjef før flygingen påbegynnes.

En flyging skal ikke påbegynnes før fartøysjefen har forvisset seg om at de hjelpe­midler på land og/eller vann som er nødvendige for en sikker gjennomføring av flygin­gen, er tilgjengelig og tilstrekkelig.

• Fartøysjefen skal sørge for at besetningsmedlemmer og passasjerer er gjort kjent med plasseringen og bruken av:
  • Sikkerhetsbelter, med eventuelle skulderstropp(er),
  • Nødutganger,
  • Redningsvester,
  • Oksygenutstyr, hvis det er bestemt at det skal medføres oksygen,
  • Annet nødutstyr som forefinnes til individuelt eller felles bruk.
• I helikopter med VOR/ADF/ILS/GPS eller annet følsomt elektronisk utstyr skal fartøysjefen gjøre alle personer om bord kjent med at transportable elektroniske apparater (mobiltelefoner, radiosendere og -mottakere etc.) må være avslått under flyging.

En flyging må ikke påbegynnes før fartøysjefen har forvisset seg om at:

• helikopteret er luftdyktig og registrert, og at gyldig luftdyktighetsbevis, registre­ringsbevis, miljødyktighetsbevis – støy, flygehåndbok, radiokonsesjonsbevis samt reisedagbok eller annet tilsvarende godkjent dokument finnes om bord. Innførte anmerkninger i reisedagboken eller tilsvarende skal vurderes for å for­visse seg om at eventuelle gjenstående anmerkninger ikke påvirker luftdyktig­heten,
• installerte instrumenter og utstyr i helikopteret er tilstrekkelig, alle påregnelige flygeforhold tatt i betraktning,
• helikopterets last er fordelt og personer om bord er plassert slik at helikopter­ets tyngdepunkt ligger innenfor tillatte grenser,
• medført last er stuet og sikret slik at helikopteret ikke settes i fare under flygin­gen,
• helikopterets driftsbegrensninger, som fremgår av flygehåndboken eller annet tilsvarende dokument, kan overholdes under den planlagte flyging,
• helikopterets rotorblader og kontrollflater er frie for rim, snø og is, med mindre fabrikanten av helikoptertypen har godkjent noe annet,
• materiell som kan ha vært utsatt for påkjenninger som materiellet ikke er kon­struert for, er undersøkt av godkjent vedlikeholdsinstans for eventuelle skader.

En flyging må ikke påbegynnes før fartøysjefen har gjort seg kjent med alle tilgjen­gelige meteorologiske opplysninger som er nødvendige for den planlagte flyging.  For­beredelse av en flyging skal omfatte:

• gjennomgang av aktuelle værrapporter og værvarsel,
• planlegging av en alternativ fremgangsmåte dersom flygingen på grunn av værforholdene ikke kan gjennomføres slik som planlagt,
• utarbeidelse av en operativ flygeplan etter § 15.

• For all flyging som skal utføres mer enn 50 NM fra startplassen skal det utar­beides operativ flygeplan.  Planen skal medføres og ajourføres under flygingen og minst inneholde følgende opplysninger:
  • planlagt rute med flygetider og hastighet,
  • kurser med korreksjon for vind og misvisning,
  • minstehøyder og planlagte flygehøyder,
  • drivstoffberegning,
  • masse- og tyngdepunktsberegning,
  • nødvendig kartmateriale for å kunne gjennomføre flygingen.
• For IFR-flyging skal planen i tillegg inneholde minste sikre flygehøyder for den planlagte strekning samt værminima for bestemmelsesstedet og alternative fly­plasser hvis disse ikke framgår av rutehåndbok eller annen dokumentasjon som medfølger under flyging.
• Ved beregning av minste sikre flygehøyder for IFR-flyging gjelder følgende: flygehøydene må ikke ligge under de som måtte være fastsatt av den stat hvor flygingen foretas, med mindre dette er spesielt godkjent,
  • flygehøydene skal beregnes for en korridor, som skal ha en bredde av minst 10 NM på hver side av den planlagte rutetrasé, og strekke seg 10 NM forbi de enkelte ruteavsnitts endepunkter,
  • ved beregning av korridorbredden skal det tas hensyn til de tilgjengelige navigasjonshjelpemidlers sannsynlige feilkilder på en slik måte at helikop­teret når som helst under flyging vil befinne seg innenfor de fastsatte kor­ridorgrenser,
  • flygehøyden skal ikke være mindre enn det høyeste hinder innenfor den beregnende korridors bredde pluss en hinderfrihet på:
    • 1000 fot hvis høyden av hinderet ikke overstiger 6000 fot høyde over havet (MSL).
    • 2000 fot hvis høyden av hindringen overstiger 6000 fot høyde over havet (MSL).
• Ved valg av flygehøyde skal det alltid tas hensyn til de aktuelle og forventede atmosfæriske forhold slik at den foreskrevne hinderfrihet kan overholdes.

• En VFR-flyging som planlegges utført mer enn 50 NM fra startplassen, må ikke påbegynnes dersom det ut fra tilgjengelige meteorologiske opplysninger og vær­observasjoner fremgår at sikten og skydekkehøyden vil være mindre enn 5 km og 1000 fot.
• En VFR-flyging som planlegges utført i mørke og mer enn 50 NM fra startplas­sen, må ikke påbegynnes dersom det ut fra tilgjengelige meteorologiske opplys­ninger og værobservasjoner fremgår at sikten og skydekkehøyden vil være min­dre enn 10 km og 2000 fot.
• VFR-flyging over skydekke er ikke tillatt.

• En IFR-flyging må ikke påbegynnes med mindre de tilgjengelige meteorolog­iske opplysninger viser at værforholdene er slike at begrensningene i forskrift 15. mars 1974 nr. 3203 om værminima for fly (operative begrensninger for start og landing ved IFR-flyging) kan etterfølges.
• Innflyging og landing på en landingsplass som ikke har godkjent innflygings­prosedyre skal utføres i VFR-forhold (VMC).  Kan innflygingen ikke utføres i VFR-forhold, skal nedstigning foretas over et radiohjelpemiddel i nærheten av landingsplassen ned til en høyde av 1000 fot over høyeste hinder innenfor 8 km fra helikopterets beregnede posisjon.  Derfra foretas den videre flyging i VFR-for­hold.
• Flygingen skal avbrytes dersom de siste tilgjengelige meteorologiske opplys­ninger viser at forholdene på bestemmelsesstedet eller på minst en alternativ landingsplass ved beregnet ankomsttid er av en slik art at de operative begrens­ningene i forskrift 15. mars 1974 nr. 3203 om værminima for fly (operative begrensninger for start og landing ved IFR-flyging) ikke vil kunne overholdes.
• For at en landingsplass skal kunne planlegges brukt som alternativ landings­plass, må varslet flysikt (TAF) på landingsplassen og skydekkehøyde være hen­holdsvis minst 400 m bedre og minst 200 fot høyere, enn de publiserte landings­minima for vedkommende landingsbane.  Dette gjelder i tidsrommet fra 2 timer før til 2 timer etter planlagt ankomsttid, eller fra avgangstidspunkt til 2 timer etter planlagt ankomsttid.
• En flyging som skal gjennomføres som en IFR-flyging uten alternativ landings­plass, skal ikke påbegynnes med mindre siste tilgjengelige værvarsel (TAF) for bestemmelsesstedet, fra 2 timer før til 2 timer etter planlagt ankomsttid, eller fra avgangstidspunktet til 2 timer etter planlagt ankomsttidspunkt, tilsier at:
  • skyhøyde minst 400 fot høyere enn publisert landingsminima, og
  • sikt minst 1500 m over publisert landingsminima.

Når helikoptre brukes under forhold og på steder hvor det er rapportert isingsfare eller hvor ising kan ventes, skal helikopteret være utstyrt med avisingsutstyr eller annet utstyr som fremgår av flygehåndboken.

• En flyging må ikke påbegynnes uten at det medføres tilstrekkelig drivstoff og olje til at flygingen kan gjennomføres på en sikker måte.  Det skal tas hensyn til de meteorologiske forhold og forsinkelser som kan forventes under flygingen.
• For VFR-flyging skal det medføres minst tilstrekkelig drivstoff og olje til at heli­kopteret kan fly til bestemmelsesstedet og deretter i 20 minutter og deretter i 10% av planlagt flygetid.
• Når det ved IFR-flyging er planlagt bruk av alternativ landingsplass, skal det medføres minst tilstrekkelig drivstoff og olje til at helikopteret kan:
  • fly til bestemmelsesstedet, og
  • gjennomføre en innflyging, og
  • gjennomføre en avbrutt innflyging, og
  • fly til den alternative landingsplassen som er angitt i reiseplanen, og
  • fly i 30 min i anbefalt hastighet for ventemønster i 1500 fot over bestem­melsesstedet under standard atmosfæriske forhold (ISA), og
  • gjennomføre en innflyging, og
  • gjennomføre en landing, og
  • ha tilstrekkelig drivstoff for å ivareta økt forbruk som følge av mulige uventede forhold.
• Når en IFR-flyging skal gjennomføres uten planlagt bruk av alternativ land­ingsplass, skal det medføres minst tilstrekkelig drivstoff og olje til at helikopteret kan:
  • fly til bestemmelsesstedet, og
  • fly i 30 min i anbefalt hastighet for ventemønster i 1500 fot over bestem­melsesstedet under standard atmosfæriske forhold (ISA), og
  • gjennomføre en innflyging, og
  • gjennomføre en landing, og
  • ha tilstrekkelig drivstoff for å ivareta økt forbruk som følge av mulige uventede forhold.

• Fartøysjefen skal sørge for at det ved flyging som skal utføres i høyder over 10 000 fot medføres tilstrekkelige mengder oksygen til å forsyne:
  • besetningsmedlemmene for en hvilken som helst periode når flygehøyden er mellom 10 000 og 13 000 fot, og
  • besetningsmedlemmer og andre personer om bord så lenge flygehøyden er mer enn 13 000 fot.
• Ved flyging over 10 000 fot skal flygebesetningsmedlemmer som skal utføre tjeneste om bord alltid benytte oksygen.

Hvis en nødssituasjon oppstår under flyging skal fartøysjefen sørge for at alle per­soner om bord instrueres i de nødprosedyrer og tiltak som situasjonen krever.

Fartøysjefen er ansvarlig for at de til en hver tid gjeldende sjekklister anvendes under flyging.

Når farlige flygeforhold påtreffes underveis, skal det snarest mulig sendes melding om dette til nærmeste luftkontrollenhet.  Slike meldinger skal inneholde alle opplysnin­ger som kan være av betydning for andre luftfartøyers sikkerhet.

Fartøysjefen er ansvarlig for at en flyging:

• ikke påbegynnes hvis et flygebesetningsmedlem er ute av stand til å utføre sine plikter på grunn av skade, sykdom, tretthet eller påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel,
• ikke fortsetter forbi den nærmeste sikre landingsplass hvis besetningsmedlem­mers evne til å utføre sine funksjoner er vesentlig nedsatt av tretthet, sykdom, mangel på oksygen eller andre årsaker.

• Under start og landing skal hvert flygebesetningsmedlem som inngår i den minimumsbesetning som fremgår av flygehåndboken, bemanne den plass som er avsatt for denne personen i helikopteret.
• Underveis skal flygebesetningsmedlem, som inngår i den minimumsbesetning som fremgår av bestemmelsene i flygehåndboken, forbli på sin plass.  En av plassene kan være ubemannet for kortere perioder når det er nødvendig av hen­syn til flysikkerheten eller fysiologiske behov.
• Flygebesetningsmedlem skal være fastspent med sikkerhetsbelte inkludert skulderseler når han er på sin plass.

• Ved bruk av landingsplasser gjelder forskrift 17. desember 2001 nr. 1488 om bruk av flyplasser (BSL D 1−2).
• Før man foretar en landing på et sted som ikke er særskilt innrettet for start og landing med luftfartøy skal fartøysjefen foreta en inspeksjon av landingsområ­det ved å overfly dette.  Ved overflygingen skal fartøysjefen bestemme seg for innflygningssektor og utflygingssektor.  Eventuelle løse objekter, hindringer, land­ingsplassens overflate og beskaffenhet skal ved hjelp av overflygingen søkes klarlagt nøye før avgjørelsen om landing tas.  Før landing skal fartøysjefen påse at helikopterets ytelse tilsier at man kan gjennomføre den aktuelle landing, even­tuelt en avbrutt landing, og en etterfølgende avgang på en sikker måte.
• Ved start og landing med helikopter i mørke skal avgangs- og landingsområ­det ha slik belysning at start og landing kan foregå på en betryggende måte.

• Fartøysjefen er ansvarlig for at helikopteret opereres innenfor de driftsbe­grensninger, rutiner og ytelser som fremgår av flygehåndboken.
• Fartøysjefen skal forsikre seg om at helikopteret har tilstrekkelig ytelse for den planlagte flyging.
• Helikopter som skal brukes til start og landing i tettbebyggelse eller fra heli­kopterlandingsplass over bakkenivå eller fra helikopterdekk skal være utstyrt med to eller flere motorer.  Vekten skal være avpasset slik at flygingen kan fore­gå på en betryggende måte med én motor ute av funksjon.  Unntatt fra denne bestemmelsen er flyging som kan følge en trasé hvor helikopteret kan lande uten unødig fare for person eller eiendom på bakken.

• Alle helikoptre skal minst være utstyrt med:
  • lett tilgjengelig medisinsk utstyr i samsvar med forskrift 9. oktober 1975 nr. 3206 om førstehjelpsutstyr i luftfartøy (BSL D 1−9),
  • transportable brannslukkingsapparater av en hensiktsmessig type hvorav minst ett skal være plassert i førerrommet og minst ett skal være plassert i passasjerkabinen hvis denne er adskilt fra førerrommet,
  • faste sitteplasser med sikkerhetsbelte for hver person om bord.  Små barn må sikres på betryggende måte,
  • elektriske reservesikringer av hver type og størrelse som er installert og som kan byttes ut under flyging,
  • flygehåndboken og andre dokumenter som inneholder ytelsesdata nød­vendige for at bestemmelsene i § 27 kan følges, samt eventuelle andre opplysninger som er nødvendig for at helikopteret skal kunne betjenes forskriftsmessig og sikkert,
  • nødvendige kart og navigasjonsinformasjon,
  • nødvendig nød- og redningsutstyr, jf. forskrift 11. januar 2003 nr. 42 om flyging med én-motors luftfartøy i fjell og øde områder i Norge og på Sval­bard (BSL D 1−8).
• Alle helikoptre skal ha fastmontert automatisk ELT406 med unik kode tildelt av Luftfartstilsynet.  ELT406 må tilfredsstille teknisk standard angitt i EASA ETSO 2C126, samt spesifikasjoner i ICAO Annex 10, Aeronautical Telecommunications, Volume III, 2. utgave, juli 2008.  Senderen skal:
  • kunne begynne å sende automatisk ved havari,
  • kunne anvendes manuelt,
  • kunne funksjonere uavhengig av helikopterets batteri,
  • være vanntett, og
  • være tilstrekkelig motstandsdyktig slik at den normalt ikke blir ubrukelig som følge av havari.

Ved VFR-flyging skal alle helikoptre minst være utstyrt med:

• magnetkompass,
• en klokke som viser timer, minutter og sekunder,
• en trykkhøydemåler,
• en fartsmåler,
• kommunikasjons- og navigasjonsutstyr i henhold til § 32, § 33 og § 34.

• Ved IFR-flyging skal alle helikoptre være utstyrt med:
  • magnetkompass,
  • klokke som viser timer, minutter og sekunder,
  • følsom barometrisk høydemåler,
  • fartsmåler med pitotsystem som kan avises,
  • krengningsviser («Slip indicator»),
  • to horisontgyroer, hvorav den ene kan erstattes av en svingeviser,
  • retningsgyro,
  • midler til å vise om energitilførselen til gyroinstrumentene er tilstrekkelig,
  • utvendig lufttemperaturmåler,
  • vertikalfartsmåler,
  • kommunikasjons- og navigasjonsutstyr i henhold til § 32, § 33 og § 34,
  • rutehåndbok som gir opplysninger om kommunikasjons- og navigasjons­hjelpemidler, samt flyplasser og innflygingshjelpemidler for den reiserute som skal flyges,
  • holder for IAL-kart.
• Instrumentene som nevnt i første ledd bokstav e, f og g kan erstattes av kombinasjonsinstrumenter eller integrert flight director-systemer forutsatt at sys­temet har en likeverdig beskyttelse mot feil som individuelle instrumenter.

Ved VFR-flyging i mørke skal alle helikoptre være utstyrt med:

• utstyret som nevnt i § 30 første ledd bokstav a) til k),
• navigasjonslanterner som angitt i driftsforskrift 25. april 1974 nr. 4166 om er­vervsmessig luftfart med fly (BSL D 2−1) bilag IV,
• landingslyskaster som bør være bevegelig,
• belysning for alle instrumenter og alt utstyr som brukes av flygebesetningen og som er nødvendig for en sikker betjening av helikopteret,
• lys i passasjerkabinen,
• håndlykt plassert ved plassen til hvert tjenestegjørende besetningsmedlem.

• Helikopter skal være utstyrt med kommunikasjonsutstyr som gjør det mulig å holde toveis forbindelse med angjeldende enhet av lufttrafikktjenesten på de frekvenser som er foreskrevet.  Hvis det behøves mer enn ett sett kommunika­sjonsutstyr for å kunne oppfylle kravet i første ledd, skal settene kunne virke uavhengig av hverandre.
• All radiokommunikasjon i høyder under 10 000 fot og på bakken skal foregå ved bruk av hodetelefon med bøylemikrofon eller tilsvarende.

• Helikopter skal være utstyrt med navigasjonsutstyr i henhold til forskrift 3. februar 1998 nr. 113 om medføring og bruk av radionavigasjonsutstyr og SSR- transponder i luftfartøy (BSL D 1−14).
• I tillegg skal helikopteret ha utstyr som gjør det mulig å utføre flygingen i samsvar med den operative flygeplan og i samsvar med instruksjoner fra flyge­kontrolltjenesten.
• Helikopter som brukes over havområder hvor det ifølge regional overens­komst foreligger krav til spesiell navigasjonsnøyaktighet, skal dessuten ha navi­gasjonsutstyr som gir flybesetningen løpende informasjon med angitt nøyaktighet om helikopterets posisjon i forhold til den planlagte rutetrasé.  Utstyret må være godkjent av Luftfartstilsynet for bruk ved flyginger over slike havområder.
• Helikopter skal ha navigasjonsutstyr som det gjør det mulig å fortsette navi­geringen selv om det oppstår feil i utstyret nevnt i første og annet ledd.
• Ved flyging hvor hensikten er å foreta instrumentlanding, skal helikopteret ha radioutstyr som gjør det mulig å motta signaler som kan lede det til et punkt hvorfra landing kan gjennomføres visuelt med sikt til bakken.  Utstyret skal kunne benyttes ved instrumentinnflyging til bestemmelsesstedet og til de alterna­tive flyplasser.

Helikopter skal være utstyrt med automatisk svarsender for sekundærradar – (mo­de C transponder) – når flygingen skal utføres i et område hvor slikt utstyr er obligato­risk, jf. forskrift 3. februar 1998 nr. 113 om medføring og bruk av radionavigasjons­utstyr og SSR-transponder i luftfartøy (BSL D 1−14).

• Fartøysjefen skal ha tilstrekkelig kunnskap om manøvreringsteknikk for nød­landing på vann slik det er beskrevet av helikopterprodusenten, samt ha kunn­skap om bruken av helikopterets nødflyteutstyr og kjennskap til de aktuelle vind- og bølgehøydebegrensninger.
• VFR minima ved all flyging over vann er minimum skydekkehøyde 600 fot, minimum flysikt 1500 m.
• Når det flyges uten visuell referanse til land kreves det kunstig horisont og en retningsgyro.  Samt det samme radioutstyr som kreves ved IFR-flyging.
• Flermotors helikoptre med ytelse til å returnere til land i tilfelle motorstopp skal være utstyrt med nødflyteutstyr når det flyges i en avstand fra land tilsvar­ende mer enn 10 minutters flyging ved marsjfart.
• Andre helikoptre som ikke har ytelse som nevnt i fjerde ledd skal være ut­styrt med nødflyteutstyr når det flyges over vann utover en avstand som gir mulighet for sikker nødlanding på land.  Dette gjelder ikke helikoptre som er kon­struert for landing på vann.
• Alle personer om bord skal være iført redningsvest eller overlevingsdrakt med flyteevne.  Redningsvest eller overlevingsdrakt skal ha lys.
• Redningsflåte og pyroteknisk nødvarslingsutstyr.
• Helikopter som opereres utenfor de avstander fra land som er angitt i fjerde og femte ledd skal være utstyrt med redningsflåte med plass til alle ombordvær­ende samt nødvendig pyroteknisk nødvarslingsutstyr.

Helikopter som skal lande på vann og is- og snølagte flater skal være utstyrt med en vertikal fartsmåler.

Ved flyging over øde områder gjelder bestemmelsene i forskrift 11. januar 2003 nr. 42 om flyging med én-motors luftfartøy i fjell og øde områder i Norge og på Svalbard (BSL D 1−8).

For å medbringe passasjerer skal fartøysjefen ha utført minst 5 avganger og land­inger på aktuell type helikopter i løpet av de siste 90 dager.  Ved flyging i mørke skal fartøysjefen i tillegg ha utført minst 5 avganger og landinger med helikopter i mørke i løpet av de siste 90 dager.

Helikopteret skal ikke manøvreres på en skjødesløs eller hensynsløs måte, slik at det kan bringe andres liv eller eiendom i fare eller medføre ulempe for andre, herun­der unødig støy.

Det er ikke tillatt å foreta tanking av drivstoff med passasjerer om bord eller med motor eller rotor i bevegelse.

Eier/bruker er ansvarlig for helikopterets kontinuerlige luftdyktighet og for at nød­vendig vedlikehold blir utført etter gjeldende bestemmelser.

• Fartøysjefen skal forsikre seg om at flygebesetningsmedlemmene innehar og medfører gyldige luftfartssertifikat.
• Fartøysjefen skal være innehaver av flytelefonistsertifikat.

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften.

Forskriften trer i kraft straks.