Brev 14. oktober 1997
fra Miljøverndepartementet
vedr. kjøring og parkering inntil 300 meter
ut fra godkjent snøscooterløype
Utsendt av Miljøverndepartementet 14. oktober 1997.
Retningslinjer som fremkommer av dette skrivet gjelder KUN for snøscooterløyper opprettet i Troms og Finnmark fylke, dvs. alle kommuner i tidl. Finnmark fylke og kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i tidl. Troms fylke!
Etter endring av motorferdselloven og motorferdselforskriften fra 2015 har departementet tillatt videreføring av denne praksisen, hvorved kommunene nevnt ovenfor kan fortsette å tillate rasting inntil 300 meter fra løypetraséen dersom den enkelte kommune ønsker det, og dette fastsettes i løypeforskriften.
Miljøverndepartementet |
14. oktober 1997 |
ÅRSRAPPORT 1996: POLITITJENESTE KNYTTET TIL REINDRIFTSNÆRING OG NATUROPPSYN I FINNMARK – HENVENDELSE VEDR. SNØSCOOTERKJØRING I FORBINDELSE MED LØYPE
Vi viser til brev av 16.5.97 fra Vadsø politidistrikt. I brevet er spørsmålet om håndheving i forbindelse med de særskilte snøscooterløypene for rekreasjonskjøring i Finnmark og Nord-Troms tatt spesielt opp:
«Det er pekt på at det ofte vil være uhensiktsmessig og kanskje heller ikke forsvarlig å telte så nær løypene som 15 meter, og i praksis har det blitt akseptert parkering i vesentlig større avstand fra snøscooterløypene enn 15 meter. Det anses ikke tilfredsstillende ut fra et kontrollsynspunkt å måtte henvise til Miljøverndepartementets rundskriv T-1/96, der det gis anvisning på en avstand av inntil 15 meter på hver side av merkestikkene.»
Miljøverndepartementet har i brev av 24.6.97 forelagt spørsmålet for Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannen i Finnmark og fylkesmannen i Troms.
Fylkesmannen i Finnmark har gitt sin vurdering i brev av 8.7.97:
«Fylkesmannen påpeker at det i Finnmark i praksis ikke er noen som parkerer snøscooteren så nært som 15 meter fra løypa, og politiet har i alle år godtatt at det kjøres lenger ut fra løypene for parkering/leirslagning. Fylkesmannen er enig med Vadsø politikammer i at det er ønskelig med et tillegg til den anvisningen av løypebredden som er gjort i rundskriv T-1/96 på dette punktet, da det er uheldig med stort sprik mellom reglene og håndhevingen.
Fylkesmannen anbefaler at det i snaufjellsområder og på isdekt vann aksepteres parkering inntil 300 meter fra løypa ved leirslagning, mens det i skogsområder aksepteres å kjøre inntil 150 meter ut fra løypa.»
Direktoratet for naturforvaltning har gitt sin vurdering i brev av 8.7.97:
«Direktoratet peker på at det antakelig ikke er nødvendig å fravike løypa i større grad når det bare er snakk om å unnvike hindringer. Det bør imidlertid av sikkerhetshensyn være mulig å parkere lenger unna enn 15 meter fra snøscooterløype i forbindelse med leirslagning, overnatting i telt, fiske og andre aktiviteter.
Direktoratet mener det bør være terrenget som bestemmer hvor langt det er nødvendig å kjøre ut for å finne leirplass, men med en øvre grense, som bør vurderes av lokale forvaltningsmyndigheter.»
Fylkesmannen i Troms har gitt sin vurdering i brev av 22.9.97:
«Det gis tilslutning til forslaget fra fylkesmannen i Finnmark vedr. muligheten for parkering og leirslagning inntil 300 meter fra fast snøscooterløype i snaufjellet og på isdekte vann og inntil 150 meter fra fast snøscooterløype i skog.»
Miljøverndepartementet vil peke på at utgangspunktet er at snøscooterkjøringen skal skje i den løypetraséen som er godkjent for snøscooterkjøring etter motorferdsellovens § 5 tredje ledd, jf nasjonal forskrift § 4. I enkelte situasjoner vil det imidlertid oppstå behov for å kjøre utenom selve løypetraséen. Denne situasjonen er kommentert i Miljøverndepartementets rundskriv T-1/96 punkt 7.6.3. (s. 46), der det står følgende:
«Løypene bør som regel bestå av ett eller to spor som går nær merkestikkene. I forbindelse med forbikjøring og kjøring utenom oppståtte hindringer, f.eks. snøfonner, bør det være anledning til å kjøre i en sone på inntil 15 meter på hver side av merkestikkene.»
Ved henvendelser om muligheten for avvik fra løypetraséen har departementet hittil holdt seg til det som står i rundskrivet.
Den nevnte omtalen av rundskrivet knytter seg til situasjoner med forbikjøring og hindringer i løypa, der man er nødt til å vike utenom. Seinere har det blitt reist spørsmål om avvik fra løype i forbindelse med leirslagning o.l. som pga. sikkerhet må skje i en viss avstand fra selve løypetraséen, jf brev av 16.5.97 fra Vadsø politidistrikt.
Miljøverndepartementet ser at det av sikkerhetsmessige grunner her er nødvendig å anvende reglene med en viss smidighet. Vi viser til den vurdering som er gitt av direktoratet og de to berørte fylkesmenn. Departementet vil allikevel peke på at det er den enkelte snøscooterkjører som primært har ansvaret for å ivareta sikkerheten i forhold til leirplasser i nærheten av løypetraséen. På denne bakgrunn synes en generell regel om parkering inntil 300 meter fra løypetraséen noe for liberal.
Miljøverndepartementet vil påpeke at det bør parkeres så nær løypa som det er sikkerhetsmessig tilrådelig; snøscooteren bør ikke parkeres lenger unna løypa enn det som er strengt nødvendig. Hvilken avstand som er nødvendig å holde i forbindelse med slik parkering i det enkelte tilfellet, vil kunne variere og vil være avhengig av bl.a. terrengforholdene. Miljøverndepartementet legger likevel etter en nærmere vurdering til grunn at det bør aksepteres parkering i forbindelse med leirslagning og lignende aktiviteter i en avstand av inntil 300 meter fra selve løypetraséen.
Miljøverndepartementet har derfor kommet fram til følgende:
Når det gjelder Finnmarks største innsjø, Iesjavri, har fylkesmannen i Finnmark i brevet 8.7.97 foreslått at det på dette ene vannet i Finnmark praktiseres generell tillatelse til å kjøre ut fra løypene for leirslagning og parkering, uten avstandsbegrensninger.
Miljøverndepartementet kan ikke se at gjeldende regelverk gir rom for en slik løsning, som i praksis innebærer fri snøscooterkjøring på vannet.