Forskriften gjelder sivil luftfart med bemannet luftfartøy på Svalbard og på Jan Mayen.  Forskriften gjelder ikke overflyging av disse områdene, eller flyging mellom fastlandet og lufthavner på disse øyene.

Forskriften gjelder også for sivil luftfart med bemannet norsk luftfartøy i polare om­råder utenfor Norge når det er forenlig med fremmed rett som skal få anvendelse i henhold til overenskomst med fremmed stat eller for øvrig ut fra alminnelige retts­grunnsetninger.  Forskriften gjelder likevel ikke overflyging av slike områder.

Forskriften gjelder ikke for militær luftfart.

I forskriften menes med:

• Flyging over åpent vann:  Flyging over ikke-islagt vann hvor luftfartøyet ikke kan nå land eller fast is ved å glidefly eller autorotere.
• Passasjerflyging:  Flyging med personer om bord som ikke er del av beset­ningen.
• Polare områder:  Områdene nord for polarsirkelen og sør for 60 grader sydlig breddegrad, samt på Bouvetøya.

Alle besetningsmedlemmer skal ha gjennomført vinteropplæring som er godkjent av Luftfartstilsynet.

Fartøysjef skal gjøre en risikovurdering av den planlagte operasjonen før flygingen påbegynnes.

Ervervsmessige luftfartsoperatører skal utarbeide standard operasjonsprosedyrer som dekker den aktuelle operasjonen.  Slike operasjonsprosedyrer skal være basert på en risikovurdering.

Før flyging skal det sendes reiseplan til lufttrafikktjenesten, dersom slik tjeneste er tilgjengelig for området det skal flys i.

Besetningsmedlemmer og passasjerer skal ha med seg hensiktsmessige klær og øvrig utstyr i samsvar med ventede vær- og temperaturforhold.

Besetningsmedlemmer skal ha refleksvest eller ytterklær med refleks som gir god kontrast til terrenget.

Ved flyging skal følgende tilleggsutstyr medbringes:

• utstyr for å sende nødlyssignaler,
• ekstra kommunikasjonsutstyr med nødfrekvenser og ekstra batteri,
• personlig nødpeilesender (PLB) til hvert besetningsmedlem,
• tilstrekkelig overlevelsesutstyr og proviant,
• detaljkart som dekker det aktuelle området, såfremt dette finnes.

Alt utstyr skal være tydelig merket og plassert samlet på et hensiktsmessig sted i luftfartøyet.  Før flygingen påbegynnes skal fartøysjefen informere alle om bord om utstyret og hvor det er plassert.  Fartøysjefen skal forsikre seg om at alle om bord er kjent med bruk av kommunikasjonsutstyret.

Luftfartøyet skal enten ha en farge som gir god kontrast mot terrenget, eller være påmalt markering med rød, gul eller oransje fluorescerende maling, eller ha påheftet folie i en av disse fargene.

På fly skal markeringen finnes på over- og undersiden av vinger, og kroppen eller halepartiet.  Den samlede markeringsflaten må ikke være mindre enn to kvadrat­meter.

På helikopter kan markeringen tilpasses skrogets størrelse og fasong, men skal så langt som mulig være synlig fra alle hold.

Ved passasjerflyging skal passasjerene kunne motta beskjeder fra besetningen enten gjennom fastmontert høyttaleranlegg eller ved å være tilknyttet luftfartøyets internkommunikasjonsanlegg.

Flyging i mørketiden skal kunne utføres etter instrumentflygereglene, eller ved bruk av nattbriller (NVIS).

Dersom flygingen ikke spores av lufttrafikktjenesten, skal ervervsmessige operatø­rer etablere rutiner for alarmtjeneste og om mulig sørge for at flygingen spores konti­nuerlig fra start til landing på bestemmelsesstedet.

Helikopter som brukes til flyging under instrumentforhold eller i mørketiden skal være utstyrt med værradar med bakkemodus (groundmapping) som er egnet for bruk til innflyging ved hjelp av radar.

Luftfartøy som brukes til ervervsmessig flyging, skal være utrustet med radiohøy­demåler.

Ved passasjerflyging over åpent vann, skal nødutgangene være merket.  Merkin­gen skal tydelig vise nødutgangenes plassering ved flyging under nattforhold.

Ved flyging over åpent vann skal alle om bord være iført overlevingsdrakt, og ha hensiktsmessige klær etter værforholdene.  Redningsvest skal benyttes dersom over­levingsdrakten ikke har nødvendige flyteegenskaper.

Redningsvest eller annet hensiktsmessig flyteutstyr kan benyttes istedenfor over­levingsdrakt dersom passasjerens tilstand gjør bruk av overlevingsdrakt uhensikts­messig.

Ved flyging over åpent vann, skal luftfartøyet være utstyrt med en redningsflåte med kapasitet til å bære besetningen og passasjerene.  Ved flere enn 12 personer om bord, skal luftfartøyet være utrustet med minst to redningsflåter.  Hver flåte skal ha overlastkapasitet til å bære samtlige personer om bord.

Hver redningsflåte skal være utrustet med egnet overlevelsesutstyr og minst en overlevelses ELT (ELT(S)).

Redningsflåter skal være plassert slik at de enkelt kan benyttes ved en evakuering av luftfartøyet.

Helikopter som brukes til flyging over åpent vann skal være utstyrt med nødflyte­utstyr med mindre helikopteret enten er konstruert for landing på vann, eller er serti­fisert for nødlanding på vann.

Luftfartstilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften dersom kravene til sikkerhet etter en konkret vurdering kan anses ivaretatt.  Søknaden skal inneholde en risikovurdering sammen med en beskrivelse av eventuelle risikoreduser­ende tiltak og forventet effekt av disse.  Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Forskrift 11. januar 2003 nr. 42 om flyging med én-motors luftfartøy i fjell og øde områder i Norge og på Svalbard (BSL D 1−8) oppheves.

Forskriften trer i kraft 27. januar 2022, med unntak av bestemmelsen i § 3 som trer i kraft 6. oktober 2022.