Forskriften fastsetter nasjonale regler for sportsflyging.  Reglene dekker krav til sikkerhetssystem, operative krav, kvalifisering av flygere, luftdyktighet og registrering av slike luftfartøy.

Mikrolett luftfartøy skal kun benyttes etter reglene i denne forskriften.  Sportsluft­fartøy skal benyttes etter reglene i denne forskriften med mindre det er registrert i Norges luftfartøyregister.

Begrepet luftfartøy benyttes som fellesbetegnelse for mikrolett luftfartøy og sports­luftfartøy når dette ut fra sammenhengen passer bedre.

Forskriften gjelder privat bruk av mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy.

Forskriften gjelder ikke for luftfartøy som er registrert i Norges luftfartøyregister.

Forskriften gjelder ikke for bruk av motorisert innretning med maksimal egenvekt som ikke overstiger 70 kg inkludert drivstoff og som er regulert i forskrift 5. januar 2010 nr. 1 om bruk av hangglider og paraglider.

I denne forskriften menes med:

• Mikrolett luftfartøy:  Luftfartøy angitt i forordning (EU) 2018/1139, vedlegg 1 bokstav e eller f, og som ikke er sertifisert etter forordning (EF) nr. 216/2008 eller forordning (EU) 2018/1139, og slik sertifisering heller ikke er påbegynt.
• Sportsluftfartøy:  Luftfartøy angitt i forordning (EU) 2018/1139 artikkel 2 nr. 8, og som ikke er et mikrolett luftfartøy, og som ikke er sertifisert etter forordning (EF) nr. 216/2008 eller forordning (EU) 2018/1139, og slik sertifisering heller ikke er påbegynt.
• Sportsflyging:  Privat bruk av mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy.

Luftfartstilsynet er ansvarlig myndighet og fører tilsyn etter forskriften.

I de tilfellene en organisasjon med sikkerhetssystem treffer enkeltvedtak, inkludert vedtak om kompetansebevis, flygetillatelse eller registrering av luftfartøy, er Luftfarts­tilsynet klageinstans.  Luftfartstilsynets avgjørelse i saken kan ikke påklages.

Luftfartstilsynet gis myndighet til å vedta senere endringer av forskriften med unn­tak av § 1−4 og § 1−5.

Sportsflyging er bare tillatt etter et sikkerhetssystem som er godkjent av Luftfarts­tilsynet.

Luftfartstilsynet kan sette vilkår for godkjenning av sikkerhetssystem.

Kun organisasjoner som er registrert i Enhetsregisteret, kan få godkjent sikker­hetssystem.

Organisasjonen skal være oppbygd og dimensjonert på en måte som sikrer at den kan utføre sine oppgaver og oppfylle sitt ansvar.  Det skal blant annet tas hensyn til luftfartøyenes egenskaper og kompleksitet, flygernes erfaring og kompetanse, samt driftsområde og forventet aktivitetsnivå.

Sikkerhetssystemet skal være et kvalitets- og risikostyringssystem som omfatter all aktivitet med mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy.

Sikkerhetssystemet skal minst inneholde:

• Beskrivelse av organisasjonen med ansvars- og myndighetslinjer.
• Beskrivelse av organisasjonens risikostyringssystem.
• Beskrivelse av hvordan organisasjonen løpende skal legge til rette for at hver flyging gjennomføres etter regelverket og sikkerhetssystemet.
• Beskrivelse av kravene til luftdyktighet, inkludert utstedelse av flygetillatelse.
• Beskrivelse av kravene til opplæring og oppfølging av kompetanse for alt per­sonell som har oppgaver som ivaretar flysikkerheten, inkludert godkjenning av flygere og teknisk personell.  Kompetansekravene for flygere skal være tilpas­set aktuelt luftfartøys egenskaper og kompleksitet.
• Beskrivelse av organisasjonens rapporteringssystem.
• Beskrivelse av hvordan organisasjonen skal sørge for at sikkerhetssystemet etterleves og håndheves.
• Beskrivelse av hvordan organisasjonen skal sørge for at sikkerhetssystemet ut­vikles og forbedres.
• Beskrivelse av hvordan organisasjonen skal arbeide med systematisk sikker­hetsformidling.

Endringer i sikkerhetssystemet skal godkjennes av Luftfartstilsynet før de kan iverk­settes.

Flyging skal skje etter reglene i forskrift 15. februar 2021 nr. 524 om luftfartsopera­sjoner med nasjonalt sertifiserte luftfartøy (BSL D 3−1) kapittel 2, med de tilpasninger som Luftfartstilsynet har godkjent i sikkerhetssystemet.

Flyging skal i tillegg skje etter reglene i forskrift 14. desember 2016 nr. 1578 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer (BSL F 1−1), med de begrensingene som føl­ger av bestemmelsene i dette kapitlet.

Flyging skal kun skje i samsvar med visuelle flygeregler.

VFR nattflyging kan skje dersom det er tillatt og beskrevet i sikkerhetssystemet, inkludert krav til opplæring av flygeren og krav til luftfartøyet.  Luftfartøyet skal ha skrogmontert redningsskjerm.

Flygingen skal skje i samsvar med sikkerhetssystemet og i henhold til bestemmel­sen i forskrift 14. desember 2016 nr. 1578 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer § 14.

Flyging over skylaget slik at bakken ikke er kontinuerlig i sikte (VFR on top) kan skje dersom det er tillatt og beskrevet i sikkerhetssystemet, inkludert krav til opplær­ing av flyger og krav til luftfartøyet.

Flygingen skal skje i samsvar med sikkerhetssystemet og kun i tidsrommet hvor det ikke er «natt», jf. forordning (EU) nr. 923/2012 artikkel 2 nr. 97.

Skoleflyging kan skje dersom det er tillatt og beskrevet i sikkerhetssystemet, inklu­dert krav til instruktør og krav til luftfartøyet.

Luftfartøyet skal minst være utrustet med internkommunikasjonssystem, to seter og kunne betjenes fullt ut fra begge setene.  Luftfartøy med faste vinger, og med flyge­tillatelse utstedt første gang etter forskriftens ikrafttredelse, skal i tillegg være utstyrt med steilevarsel.

Den som flyr skal inneha gyldig kompetansebevis utstedt av organisasjon med sik­kerhetssystem.  I tillegg skal vedkommende ha utført aktuell typeutsjekk med instruk­tør og inneha de rettigheter, privilegier og bevis som er nødvendig for tjenesten etter sikkerhetssystemet.

Innehaver av kompetansebevis skal være fylt 17 år.  Med skriftlig tillatelse fra fore­satte kan eleven fly solo etter fylte 16 år.

Kompetansebevis skal medbringes under flyging.

Et kompetansebevis gjelder bare for flyging innenfor sikkerhetssystemet til organi­sasjonen som har utstedt dette, med mindre annet er godkjent i annen organisasjons sikkerhetssystem for flyging i Norge eller av utenlandsk luftfartsmyndighet for flyging utenfor Norge.

Organisasjon med sikkerhetssystem skal føre et elektronisk register over utstedte kompetansebevis.  Luftfartstilsynet skal ha direkte lesetilgang til registeret.

Følgende krav gjelder ved utstedelse av kompetansebevis:

• Den som søker om kompetansebevis må enten ha flytelefonistsertifikat med påtegning for engelsk språkferdighet utstedt etter forskrift 18. november 2009 nr. 1383 om flytelefonistsertifikat (BSL C 5−2a), eller
• ha gjennomgått og bestått tilsvarende opplæring som etter BSL C 5−2a, som beskrevet i sikkerhetssystemet.

Kvalifikasjonen skal påtegnes i kompetansebeviset ved utstedelsen.  Slik påtegning i kompetansebeviset gir kun rett til bruk av radio ved flyging etter denne forskriften.

Kravet i første ledd gjelder ikke for innehavere av flybesetningssertifikat etter for­ordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg I (del-FCL) med gyldig språkpåtegning i sertifika­tet og integrert rettighet til å bruke flyradio.

Innehavere av flybesetningssertifikat utstedt i samsvar med forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg I (del-FCL) med gyldige rettigheter for samme kategori og klasse som aktuelt luftfartøy, er fritatt fra kravet til å inneha tilsvarende kompetansebevis dersom sertifikatinnehaveren er tilknyttet det aktuelle sikkerhetssystemet og oppfyller sikkerhetssystemets krav til differansetrening eller modellutsjekk.

Sertifikatinnehaveren må etterleve de begrensninger i utøvelsen av privilegiene som sikkerhetssystemet fastsetter.

Flybesetningssertifikatet skal medbringes under flyging.

Flygetid med mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy skal føres i egnet logg og hol­des adskilt fra flytimer med andre luftfartøy.

Utenlandsk kompetansebevis gir kun rett til sportsflyging innenfor et sikkerhetssys­tem i den utstrekning og på de vilkår som sikkerhetssystemet fastsetter.

Ved flyging med passasjer må flygeren kunne dokumentere å ha fløyet minst 10 timer som fartøysjef med luftfartøy av tilsvarende luftfartøykategori etter at kompe­tansebeviset ble utstedt.  I tillegg må flygeren ha gjennomført minst 3 avganger og landinger som fartøysjef i løpet av de siste 90 dager.

Luftfartøyet kan bare benyttes til luftfart dersom det er luftdyktig og enten har fly­getillatelse eller særskilt flygetillatelse utstedt av en organisasjon med sikkerhets­system.

Flygetillatelse kan utstedes når luftfartøyet er i samsvar med en akseptabel kon­struksjonsstandard, oppfyller kravene i § 5−5 til og med § 5−10, og oppfyller kravene for utstedelse av flygetillatelse i sikkerhetssystemet.

Flygetillatelsen gjelder bare for flyging innenfor sikkerhetssystemet til organisasjo­nen som har utstedt denne.

En konstruksjonsstandard er akseptabel når den er fastsatt eller anerkjent for til­svarende luftfartssegment av luftfartsmyndighet i stat tilsluttet EU eller EFTA, eller i annen stat som Norge har luftfartsavtale med som inkluderer luftdyktighet.  Standar­den må være tilgjengelig på et skandinavisk språk eller engelsk.

Dersom luftfartøyet ikke samsvarer med en akseptabel konstruksjonsstandard, kan det utstedes særskilt flygetillatelse når luftfartøyet oppfyller kravene i § 5−5 til og med § 5−10, og i tillegg oppfyller kravene for utstedelse av særskilt flygetillatelse i sikkerhetssystemet.

Den særskilte flygetillatelsen gjelder bare for flyging innenfor sikkerhetssystemet til organisasjonen som har utstedt denne.

Luftfartøyet skal ha en maksimal avgangsmasse som ikke overstiger:

• 600 kg for en- eller toseters fly, helikopter med landunderstell og gyrokopter, uavhengig av antall seter,
• 650 kg for en- eller toseters fly og helikopter med sjø-/amfibieunderstell,
• 300 kg for enseters motordrevet fallskjerm uten redningsskjerm,
• 315 kg for enseters motordrevet fallskjerm med redningsskjerm,
• 450 kg for toseters motordrevet fallskjerm uten redningsskjerm, eller
• 475 kg for toseters motordrevet fallskjerm med redningsskjerm.

For ethvert luftfartøy skal tillatt nyttelast utgjøre en del av luftfartøyets maksimale avgangsmasse i flygeklar tilstand.  Tillatt nyttelast skal beregnes etter verdier angitt i sikkerhetssystemet.  Med nyttelast menes beregnet vekt av flyger, bagasje og even­tuell passasjer, drenerbare væsker og minimum drivstoff for luftfartøy med forbren­ningsmotor.

Tillatt nyttelast for luftfartøyet skal dokumenteres og være enkelt tilgjengelig for brukeren av luftfartøyet.

Fly med maksimal avgangsmasse opp til og med 475 kg skal ha en minste stabil flygehastighet i landingskonfigurasjon på høyst 35 knop kalibrert flygehastighet (CAS) ved maksimal avgangsmasse.

Fly med maksimal avgangsmasse over 475 kg skal ha en minste stabil flyge­hastighet i landingskonfigurasjon på høyst 45 knop kalibrert flygehastighet (CAS) ved maksimal avgangsmasse.

Luftfartøyet skal være utrustet slik at det samsvarer med grunnlaget for flygetilla­telsen eller den særskilte flygetillatelsen, og ellers slik at kravene til utrusting i forord­ning (EU) nr. 965/2012 vedlegg VII (del-NCO), kapittel D, som gjennomført i forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner, er oppfylt for den aktuelle flyvningen.

Helikopter skal være utrustet med instrument som gir varsel om for høyt og for lavt rotorturtall.

Luftfartøyet skal være tydelig merket etter kravene i sikkerhetssystemet.  I tillegg skal:

• alle håndtak eller låser for åpning og lukking av cockpit og kabin være merket innvendig og utvendig, inkludert med operasjonsretning for nødbruk.
• fyllingspunkter for drivstoff være merket og angi drivstofftype.
• tillatt nyttelast være merket på et lett synlig sted for flyger og eventuell passa­sjer.

Dersom luftfartøyet har skrogmontert redningsskjerm skal plasseringen av denne være merket.  Halepartiet skal i tillegg ha minst ett merke om at luftfartøyet er utrus­tet med slik redningsskjerm.

Luftfartøy som har særskilt flygetillatelse være merket med ordet EXPERIMENTAL i minst 30 mm høye latinske bokstaver uten ornamentering.  Ordet skal være leselig ved ombordstigning.

Luftfartøyet skal være omfattet av et vedlikeholdsprogram utarbeidet av eieren på bakgrunn av fabrikantens vedlikeholdsplan, eller på grunnlag av et minimumsprogram fastsatt av organisasjonen som innehar sikkerhetssystemet som fartøyet skal brukes etter.  Vedlikeholdsprogrammet skal være tilpasset det aktuelle luftfartøyindivid med dets modifikasjons- og reparasjonsstatus.

Ved utarbeidelse av vedlikeholdsprogrammet skal eier skal ta i betraktning aktuelle krav og anbefalinger om vedlikehold fra produsenten av luftfartøyet.  Vedlikeholdspro­grammet kan ikke være mindre restriktivt enn det som er fastsatt i relevant mini­mumsprogram, jf. første ledd.

Luftfartøyets eier eller bruker skal sikre at fartøyet blir vedlikeholdt etter både ved­likeholdsprogrammet, denne forskriften og aktuell del av sikkerhetssystemet.

Utført vedlikehold, reparasjoner og eventuelle modifikasjoner, skal føres inn i luft­fartøyets journalsystem.

Luftfartøyets eier eller bruker skal følge alle aktuelle luftdyktighetspåbud for far­tøyet utstedt av konstruksjonsstaten, Luftfartstilsynet, eller av organisasjonen som innehar sikkerhetssystemet som fartøyet brukes etter.

Modifikasjoner klassifiseres i mindre og større modifikasjoner.  En mindre modifika­sjon er en endring som ikke har noen merkbar virkning på masse, balanse, strukturell styrke, pålitelighet, driftsegenskaper, støy, eksosutslipp eller andre egenskaper som berører fartøyets luftdyktighet eller miljødyktighet.  Alle andre modifikasjoner er større modifikasjoner.

Utføring av en mindre modifikasjon av et luftfartøy kan skje uten krav om ny flyge­tillatelse dersom modifikasjonen utføres etter krav fastsatt i sikkerhetssystemet.

Utføring av en større modifikasjon utløser krav om ny flygetillatelse.

Reparasjoner klassifiseres i mindre og større reparasjoner.  En mindre reparasjon er en reparasjon som ikke har noen merkbar virkning på masse, balanse, strukturell styrke, pålitelighet, driftsegenskaper, støy, eksosutslipp eller andre egenskaper som berører fartøyets luftdyktighet eller miljødyktighet.  Alle andre reparasjoner er større reparasjoner.

Utføring av en mindre reparasjon kan skje uten krav om ny flygetillatelse dersom reparasjonen utføres etter krav fastsatt i sikkerhetssystemet.

Utføring av en større reparasjon av et luftfartøy skal skje etter anvisning fra luft­fartøyets fabrikant.  Dersom anvisning fra fabrikant ikke lar seg framskaffe, kan en større reparasjon utføres dersom kravene for dette er fastsatt i sikkerhetssystemet.

Dersom det etter reparasjonen ikke kan godtgjøres at luftfartøyet samsvarer med en akseptabel konstruksjonsstandard, kan luftfartøyet ikke benyttes med mindre det utstedes særskilt flygetillatelse etter § 5−4.

Veiing eller beregning av vekt skal skje utfra den konfigurasjonen luftfartøyet skal ha ved bruk, og etter fremgangsmåten og kravene som er fastsatt i sikkerhetssys­temet.

Ved modifikasjon, reparasjon eller ved montering av utstyr, som kan påvirke luft­fartøyets vekt og balanse, skal ny veiing eller beregning av vekten gjennomføres.

Materialer, deler og komponenter som benyttes til luftfartøyet må tilfredsstille spe­sifikasjoner fra fabrikant eller spesifikasjoner i en aktuell anerkjent standard, og ellers ha egnethet og holdbarhet som ikke kan påvirke flysikkerheten negativt.

Luftfartøy som brukes etter denne forskriften skal være registrert i registeret for mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøy.

Registrering gir luftfartøyet norsk nasjonalitet, jf. luftfartsloven § 2−2.

Det skal føres et register for mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøy.  Registeret skal inneholde opplysninger om luftfartøyets fabrikant, typebetegnelse, årsmodell, serie­nummer, registreringsmerke, eier og kontaktinformasjon for eier.

Registeret er ikke et register over rettighetsforhold for innførte luftfartøy.

Føringen av registeret skal skje ved elektronisk databehandling.  Registeropplys­ningene skal være åpne for offentligheten.  Luftfartstilsynet skal ha direkte leseadgang til registeret.

Luftfartøyet kan bare registreres når søknaden oppfyller kravene i § 6−5.

Et luftfartøy kan ikke registreres dersom det er registrert i et annet lands register.

Registrering skjer på grunnlag av skriftlig søknad.

Søknaden skal:

• gi opplysning om luftfartøyets fabrikant, typebetegnelse, årsmodell og serienum­mer, og
• opplyse navn og kontaktinformasjon til den som eier luftfartøyet.

Dersom vilkårene er oppfylt innføres luftfartøyet i registeret og tildeles registre­ringsmerke som skal være kombinasjon av tre bokstaver som begynner med bokstav­ene Y eller Z, og som settes etter nasjonalitetsmerket LN.

Etter innføring i registeret skal det utstedes registreringsbevis.  Registreringsmerket skal påføres luftfartøyet slik at det er lett synlig og ellers etter krav fastsatt i sikker­hetssystemet.

Ved endring i hvem som eier et registrert luftfartøy, skal den som registeret identi­fiserer som eier straks melde fra til registeret.  Meldingen skal inneholde navn og kon­taktinformasjon for ny eier.

Et luftfartøy skal avregistreres når:

• det begjæres av den som registeret identifiserer som eier,
• fartøyet er totalt havarert, eller
• fartøyet ikke har hatt gyldig flygetillatelse eller særskilt flygetillatelse siste tre år.

Utenlandsk registrert luftfartøy kan bare brukes i Norge etter tillatelse fra Luftfarts­tilsynet.  Luftfartstilsynet kan sette vilkår for tillatelsen.

Kravet om tillatelse gjelder ikke midlertidig opphold og bruk av luftfartøy fra en EFTA- eller EU-medlemsstat når flygeren har rettighet til å bruke flyradio, og engelsk språk­ferdighet nivå 4 eller bedre etter forordning (EU) nr. 1178/2011.  Med midlertidig opp­hold og bruk menes innførsel av luftfartøy for flyging begrenset til 30 dager innenfor en tolvmåneders periode.

Kravet om tillatelse gjelder uansett ikke for luftfartøy som er sertifisert etter for­ordning (EF) nr. 216/2008 eller forordning (EU) 2018/1139.

Luftfartstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13 a−5 for brudd på bestemmelsene i forskriftens kapittel 2, 3, 4, 5, 6 og 7.

Luftfartstilsynet kan begrense, midlertidig oppheve eller tilbakekalle godkjenning av sikkerhetssystem, dersom innehaveren ikke overholder kravene i denne forskrif­ten, eller dersom sikkerhetssystemet ikke vurderes som egnet til å ivareta flysikker­heten for hele eller deler av aktiviteten som utøves.

Luftfartstilsynet kan også begrense, midlertidig oppheve eller tilbakekalle kompe­tansebevis dersom innehaveren gjør seg skyldig i lovbrudd av betydning for slik tilla­telse.

Luftfartstilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften etter søknad fra organisasjon som innehar sikkerhetssystem.  Dispensasjon kan gis når det forelig­ger spesielle behov som er begrenset i tid og omfang, samt at søkers risikovurdering og eventuelle kompenserende tiltak anses egnet til å ivareta sikkerheten.

Forskriften trer i kraft straks.

Fra samme tidspunkt oppheves

• forskrift 22. november 2007 nr. 1317 om flyging med mikrolette luftfartøy (BSL D 4−8)
• forskrift 19. januar 2007 nr. 58 om tekniske krav mv. for sivile luftfartøy med startmasse (MTOM) inntil 495 kg (BSL B 2−5).

Fra tidspunktet forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer:

• Endringer i forskrift 5. februar 2004 nr. 393 om registrering av luftfartøy m.m.

  § 2 skal lyde:

  § 2. Virkeområde

  Forskriften kommer til anvendelse for sivile luftfartøyer.  Forskriften gjel­der likevel ikke luftfartøy som registreres i registeret for mikrolette luft­fartøy og sportsluftfartøy, jf. forskrift 21. mars 2024 om sportsflyging.

  § 3 oppheves.

• Endring i forskrift 26. juni 2007 nr. 721 om selvbygde luftfartøy (selvbyggerfor­skriften)

  § 2 nytt annet ledd skal lyde:

  Forskriften gjelder likevel ikke selvbygging av luftfartøy som bygges for å skulle anvendes etter forskrift 21. mars 2024 nr. 498 om sportsflyging.