Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. er endret med virkning fra 16. mars 2013.  Endringene er en gjennomføring av EØS-regler som sva­rer til direktiv 2011/7/EU om kamp mot forsinket betaling i handelsforhold, som erstat­tet EØS-regler som svarer til direktiv 2000/35/EF av 29. juni 2000.  Finansdepartemen­tet vil med dette gi informasjon om hvilke retningslinjer departementet vil følge ved fast­settelsen av rentesatsen etter forsinkelsesrenteloven § 3 og fastsettelsen av en stan­dardkompensasjon i forsinkelsesrenteloven § 3a.

Justisdepartementet foreslo i Ot.prp.nr.3 (2003–2004) å endre forsinkelsesrenteloven i samsvar med direktiv 2000/35/EF om bekjempelse av forsinket betaling ved handels­transaksjoner, som er innlemmet i EØS-avtalen.  Justiskomiteen ga i sin innstilling til Odelstinget i Innst.O.nr.5 (2003–2004) støtte til forslaget og Stortinget har nå vedtatt lovendringene.  Justis- og beredskapsdepartementet foreslo i Prop.150 L (2011–2012) å endre forsinkelsesrenteloven for å gjøre loven i samsvar EØS-regler som svarer til direktiv 2011/7/EU om kamp mot forsinket betaling i handelsforhold, som hadde gjen­nomføringsfrist 16. mars 2013.  Justiskomiteen ga i sin innstilling til Stortinget Innst.100 L (2012–2013) støtte til forslaget.  Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 15. februar 2013, og trådte i kraft 16. mars 2013.

Forsinkelsesrenten skal fastsettes hvert halvår, det vil si med virkning fra 1. januar og 1. juli.  Myndigheten til å fastsette forsinkelsesrenten er delegert til Finansdeparte­mentet, og satsen skal være summen av en referanserente tillagt minst 8 prosent­poeng (mot tidligere minst 7 prosentpoeng).  Referanserenten skal være den pengepo­litiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli i det aktuelle år, jf.  forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd.

Endringen etter EØS-regler som svarer til direktiv 2011/7/EU om kamp mot forsin­ket betaling i handelsforhold innebærer også tillegg av en ny bestemmelse, § 3a om kompensasjon for inndrivelseskostnader.  Kompensasjon for inndrivelseskostnader skal tilsvare 40 euro.  Etter annet ledd kan departementet (delegert Finansdepartementet) i forskrift fastsette kompensasjonen etter første ledd i norske kroner.

Det følger av forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd og § 3a at departementet skal fast­sette størrelsen av henholdsvis forsinkelsesrenten og standardkompensasjon for inn­drivningskostnader hvert halvår.  Et slikt vedtak må gis i form av en forskrift, jf. forvalt­ningsloven § 2 første ledd bokstav a og c.  Dette betyr at forskrift om forsinkelses­rente og om standardkompensasjon for inndrivningskostnader skal fastsettes to gan­ger i året.

Ifølge forvaltningsloven § 37 andre ledd, skal offentlige og private institusjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriften skal gjelde for gis anledning til å uttale seg før forskriften blir utferdiget.

Forhåndsvarsling som beskrevet i forvaltningsloven § 37 andre ledd kan imidlertid unnlates dersom nærmere bestemte vilkår i § 37 fjerde ledd er oppfylte.

Selve endringene i forsinkelsesrenteloven har vært på høring.  Informasjonen som gis nedenfor om beregningsmetoder vil gjelde for Finansdepartementets fremtidige fast­settelser av henholdsvis rentens størrelse og om standardkompensasjon for inndrivings­kostnader.  Videre vil tidspunktet og grunnlaget for eventuelle endringer være kjent på forhånd.  Hvorvidt det skal avholdes høring før de enkelte halvårlige fastsettelsene av forskrift vil bero på en konkret vurdering knyttet til omstendighetene rundt fastsettel­sen.  Finansdepartementet vil imidlertid anta at høring normalt vil være unødvendig i lys av retningslinjene som er gitt her, ettersom både grunnlaget for rentefastsettelsen og tidspunktet for denne er kjent.

Selv om forsinkelsesrenten nå skal fastsettes hvert halvår, er det ikke nødvendigvis slik at rentens nivå endres hvert halvår.  I dette ligger kun en plikt til å fatte nytt vedtak hvert halvår.  Departementet vil fastsette ny forskrift (endringsforskrift) hvert halvår, også dersom det ikke skjer noen endring av rentesatsen.

Som nevnt ovenfor er utgangspunktet at forsinkelsesrenten skal være summen av Norges Banks pengepolitiske styringsrente per 1. januar og 1. juli tillagt minst 8 pro­sentpoeng, jf. § 3 første ledd.  Dette betyr at departementet må avvente fastsettelse av forsinkelsesrentesatsen inntil Norges Banks siste rentemøte før disse datoene er av­holdt hvert år.  Departementet tar sikte på å fastsette renten så snart som mulig etter disse tidspunktene.  I praksis vil dette imidlertid bety at fastsettelsen av forskriften etter omstendighetene vil kunne komme tett opp til ikrafttredelsestidspunktet for for­skriften.

Videre er det den pengepolitiske styringsrenten tillagt minst 8 prosentpoeng som skal være forsinkelsesrenten.  Dette betyr at departementet kan gjøre et større påslag enn 8 prosentpoeng dersom det er grunnlag for dette, men altså ikke lavere enn 8 pro­sentpoeng.  Hensynet bak forsinkelsesrenten er blant annet å motivere til rettidig betal­ing av fordringer.  Departementet vil ved fastsettelsen av rentesatsen ha som utgangs­punkt at påslaget på den pengepolitiske styringsrenten bør ligge på 8 prosentpoeng. Etter det Finansdepartementet kjenner til, gjøres det i Danmark et påslag på 8 pro­sentpoeng på den offisielle utlånsrenten fastsatt av Nationalbanken.  I Sverige gjøres det et påslag på 8 prosentpoeng på referanserenten, som er den renten Riksbanken brukte ved den siste vesentlige refinansieringstransaksjon før det gjeldende kalender­halvår forsinkelsesrenten fastsettes for.

Departementet legger opp til å fastsette satsen for kompensasjon av inndrivelseskost­nader omregnet i norske kroner, jf. lovens § 3a annet ledd, i samme forskrift som fast­settelsen av forsinkelsesrenten, dvs. hvert halvår fra og med 1. juli 2013.

Det legges opp til at departementet vil be Norges Bank om tilråding for hva satsen for kompensasjon bør være hvert halvår i noe tid før forskriften må fastsettes.  Bereg­ningen vil være basert på en gjennomsnittlig valutakurs for norske kroner i euro for hhv. november (første halvår) og mai (annet halvår).  Det vil kunne være variasjoner i kursen innenfor hver periode.

En endring av rutinene for fastsettelse av forsinkelsesrentesatsen stiller krav til at det gis effektiv og god informasjon om forsinkelsesrentens størrelse.  Dette ble også påpekt av Justiskomiteen ved behandlingen av saken (se Innst.O.nr.5 (2003–2004) punkt 9).

Selve forskriftsfastsettelsen vil kunngjøres på Lovdata på vanlig måte.  Departemen­tet vil i tillegg be om at Lovdata tar inn informasjon om fastsettelsen under nyhets­spalten som finnes på åpningssiden.  I tillegg til dette vil Finansdepartementet sørge for at gjeldende rente er tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmeside.  Departe­mentet legger til grunn at det også vil være et behov for lett tilgjengelig informasjon om historiske endringer i satsen, og det vil derfor også legges ut historisk oversikt over utviklingen i rentenivået.