Formålet med forskriften er å sikre forsvarlig og effektiv behandling av saker om erstatning for naturskader etter naturskadeerstatningsloven.

Forskriften gir utfyllende regler til naturskadeerstatningsloven om dokumentasjon, saksbehandling og erstatning.  Forskriften regulerer også statens ansvar ved storm­skader på produktiv skog, og skogeiers rett til erstatning for utgifter til opprydding av vindfall i skog som ikke er økonomisk drivverdig.

Landbruksdirektoratet avgjør søknader om erstatning etter naturskadeerstatnings­loven og denne forskriften.  Vedtak fattet av Landbruksdirektoratet kan påklages til Klagenemnda for naturskadesaker med mindre annet følger av naturskadeerstatnings­loven eller denne forskriften.

Skadelidte skal sende søknad om erstatning for naturskade til Landbruksdirekto­ratet på fastsatt skjema innen tre måneder etter at skaden har skjedd.  Er søknads­fristen oversittet, kan søknaden behandles dersom særlige grunner taler for det.

Skadelidte skal for egen regning dokumentere at det foreligger en naturskade og hvilke kostnader som er nødvendige for å gjenopprette hvert skadeobjekt.  Dokumen­tasjonen skal inneholde en beskrivelse av hvert skadeobjekt før og etter skaden.

Skadelidte kan dokumentere gjenopprettingskostnaden med takst eller anbud.  Ved dokumentasjon gjennom anbud, skal gjenopprettingskostnaden dokumenteres med minimum ett anbud.  Dersom gjenopprettingskostnaden antas å overstige 200 000 kro­ner, skal kostnaden dokumenteres med minimum to anbud.  Anbud skal innhentes fra foretak med ansvarsrett, jf. plan- og bygningsloven § 23−1, når gjenopprettingsarbei­det krever det.

Dersom antatt gjenopprettingskostnad er under 50 000 kroner, kan skadelidte iste­denfor takst eller anbud dokumentere kostnadene med egenoppgave og bildedoku­mentasjon.

Landbruksdirektoratet kan innhente og bekoste takst i saker hvor gjenopprettings­kostnaden er antatt å være over 500 000 kroner, og ellers når det anses nødvendig for sakens opplysning.  Skadelidte plikter å medvirke under befaring når det anses nød­vendig, og gi takstmannen alle opplysninger og dokumenter som er nødvendige for at takstmannen skal kunne utføre oppdraget på en forsvarlig måte.

Dersom hel eller delvis gjenoppretting av skaden ikke kan utsettes i påvente av at dokumentasjon etter andre til fjerde ledd foreligger, kan skadelidte dokumentere gjen­opprettingskostnadene gjennom spesifisert faktura eller egenoppgave.  Dersom det er nødvendig for sakens opplysning, kan Landbruksdirektoratet kreve at skadelidte på egen bekostning må fremlegge takst.

Skadelidte skal i søknaden beskrive bruken og avkastningen av hvert skadeobjekt, jf. naturskadeerstatningsloven § 5 andre ledd.

Skadelidte skal sende inn nødvendig dokumentasjon innen utløpet av søknadsfris­ten, jf. § 4.  Landbruksdirektoratet kan, når særlige grunner taler for det, gi fristutset­telse for innsending av dokumentasjon.  Landbruksdirektoratets avgjørelse om fristut­settelse kan ikke påklages.

Takst innhentet av skadelidte eller Landbruksdirektoratet er kun veiledende for Landbruksdirektoratets erstatningsvedtak.

En takstmann kan ikke påta seg oppdrag for Landbruksdirektoratet dersom han er inhabil, jf. forvaltningsloven § 6 og § 10.  Takstmannen har taushetsplikt om opplys­ninger han får tilgang til i forbindelse med oppdraget, jf. forvaltningsloven § 13.

Takstmenn som Landbruksdirektoratet inngår avtale med, skal være medlemmer av bransjeorganisasjon for takstmenn.  Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravet om medlemskap.

Det kan etter søknad fra skadelidte ytes tilskudd til dekning av merkostnader, jf. naturskadeerstatningsloven § 7.  Tilskuddet skal dekke kostnader som kommer i til­legg til gjenopprettingskostnadene.  § 4 i forskriften her gjelder tilsvarende.

Tilskudd kan ytes dersom skaden kan utbedres på en slik måte at skadeobjektet forsterkes eller faren for naturskade minskes, og utbedringen utføres i tilknytning til gjenopprettingen av skaden.  Skadelidte skal i søknaden dokumentere nytten av tilskud­det.

Merkostnader dekkes med inntil 20 prosent av gjenopprettingskostnaden slik denne skal beregnes etter § 5 i naturskadeerstatningsloven, og oppad begrenset til 30 000 kroner.

Det kan ytes erstatning for rimelige og nødvendige utlegg skadelidte har hatt for å avverge naturskaden eller for å begrense skadens omfang, jf. naturskadeerstatnings­loven § 8.

Det kan kun ytes erstatning for utlegg til leie av hjelp og maskiner, samt til nødven­dige materialer.  Egenarbeid, tapt arbeidsfortjeneste og lignende indirekte tap erstattes ikke.  Bruk av og skade på eget utstyr erstattes ikke.

Det ytes ikke erstatning for den del av redningsomkostningene som ville ha over­steget kostnadene ved en eventuell gjenoppretting av skaden, eller som overstiger skadeobjektets bruksverdi.

Rett til erstatning bortfaller dersom grunnlaget for erstatningsutmåling etter natur­skadeerstatningsloven § 5 er under 20 000 kroner.

Erstatningen fastsettes med utgangspunkt i grunnlaget for erstatningsutmåling, fra­trukket eventuell avkorting, og tillagt eventuelle merkostnader og redningsomkostnin­ger, jf. naturskadeerstatningsloven § 5 til § 8 og § 10 og § 11 i forskriften her.

Av erstatning fastsatt etter første ledd trekkes en egenandel på 15 prosent.  Egen­andelen per sak kan ikke overskride 1 mill. kroner.

Krav på erstatning faller bort dersom gjenoppretting ikke er gjennomført innen tre år regnet fra den dagen skadelidte mottok endelig vedtak om erstatning.  Det kan etter søknad gis utsettelse med inntil ett år dersom skadelidte kan dokumentere at gjenopp­retting av skaden har vært umuliggjort av forhold utenfor skadelidtes kontroll.

Erstatning utbetales når skadelidte har dokumentert at skaden er gjenopprettet i tråd med erstatningsvedtaket ved ferdigattest fra takstmann, entreprenør eller annen fagkyndig.  I saker etter § 5 tredje ledd kan gjenoppretting dokumenteres ved egen­oppgave og bildedokumentasjon fra skadelidte.

Landbruksdirektoratet kan kreve at skadelidte fremlegger dokumentasjon over på­løpte gjenopprettingskostnader før utbetaling skjer.  Landbruksdirektoratet kan ned­sette erstatningen til det beløp som tilsvarer kostnaden ved nødvendige tiltak, jf. naturskadeerstatningsloven § 5 første ledd.

Skadelidte kan etter søknad få utbetalt erstatningen til fri rådighet dersom det fore­ligger særlige grunner, jf. naturskadeerstatningsloven § 14 første ledd andre punktum. Slik søknad må fremmes innen tre år etter at skadelidte mottok endelig vedtak om erstatning.  Dersom søknaden blir innvilget, utbetales erstatningen samtidig.

Dersom erstatningen er vedtatt med grunnlag i verdiforringelsen eller saken gjel­der erstatning for gjenanskaffelse av løsøre, jf. naturskadeerstatningsloven § 5 andre eller tredje ledd, utbetales erstatningen samtidig med vedtaket.

Skadelidte kan søke om forskudd på erstatningsutbetalingen etter at vedtak om erstatning foreligger, jf. naturskadeerstatningsloven § 14 andre ledd.  Utbetalingen kan gjøres betinget av at skadelidte dokumenterer at forskuddet skal anvendes i tråd med erstatningsvedtaket.

Forskudd kan gis for hele eller deler av erstatningen etter hvert som gjenoppret­tingsarbeidet ferdigstilles.  Forskudd på hele erstatningen kan kun gis i særskilte til­feller.

Vedtak om forskudd kan ikke påklages.

Dersom Landbruksdirektoratet søker regress hos tredjeperson etter naturskade­erstatningsloven § 16, skal tredjeperson gis forhåndsvarsel og anledning til å uttale seg før kravet reises.

I tilfeller hvor stormskader på skog innebærer erstatningsutbetalinger utover for­sikringsselskapenes ansvarsgrense, trer staten inn og refunderer forsikringsselskap­ene for utbetalt erstatning over ansvarsgrensen.

Ansvarsgrensen beregnes ut fra andelen skog som er forsikret på landsbasis til enhver tid.  Den øvre ansvarsgrensen for en skadehendelse er 200 millioner kroner forutsatt full forsikringsdekning av landets skogareal.  Ansvarsgrensen reduseres med samme andel av landets skogareal som ikke er forsikret.

Landbruksdirektoratet kan gi nærmere regler om forsikringsselskapenes varsling, dokumentasjon og beregning av statens ansvar etter andre ledd.

Dersom skaden skyldes vindfall etter en naturulykke og det er gitt pålegg om opp­rydding etter skogbruksloven § 10 eller forskrift om berekraftig skogbruk § 14, har skogeier rett til å få erstattet nødvendige utgifter til opprydding i skog som ikke er økonomisk drivverdig.  Skadelidte må i søknaden legge ved kopi av pålegget og doku­mentere nødvendige utgifter.

Klagenemnda for naturskadesaker oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet for fem år av gangen.

Klagenemnda skal bestå av fem medlemmer og ha en faglig sammensetning som sikrer en forsvarlig behandling av klagene.  Klagenemnda skal bestå av to jurister, en landbruksfagkyndig, en med fagkyndighet innen geoteknikk, bygg og anlegg, og en med fagkyndighet innen hydrologi.  Medlemmene i Klagenemnda skal ha en personlig stedfortreder med samme fagkyndighet.  Landbruks- og matdepartementet bestem­mer hvem som skal være leder og nestleder i Klagenemnda.

Det avholdes fem ordinære møter i Klagenemnda årlig.  Møtene skjer for lukkede dører.  Landbruksdirektoratet kan innkalle til ekstraordinære møter dersom særlige forhold tilsier det.  Ekstraordinære møter kan gjennomføres via fjernmøteteknikk.

Klagenemnda må møte fulltallig for å være vedtaksfør, og treffer vedtak med almin­nelig flertall.  Dersom et medlem melder forfall minst 14 dager før møtet, skal per­sonlig stedfortreder innkalles.  Dersom et medlem melder forfall mindre enn 14 dager før møtet, kan vedkommende delta via fjernmøteteknikk.  Møtet må omberammes der­som vedkommende ikke kan delta via fjernmøteteknikk.

Landbruksdirektoratet forbereder sakene for Klagenemnda.  Landbruksdirektoratet har rett og plikt til å møte i Klagenemnda.

Saksbehandlingen i Klagenemnda er skriftlig.  I vedtak fattet av nemnda skal både flertallets og mindretallets syn begrunnes.

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2017.  Samtidig oppheves forskrift 2. juni 1995 nr. 515 om taksering og erstatning av naturskader.