Forskrift 26. oktober 2007 nr. 1181

om kontinentalsokkelflyging
– ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk
på innretninger og fartøy til havs

BSL D 5−1

(Forskrift om kontinentalsokkelflyging)

Fastsatt av Luftfartstilsynet 26. oktober 2007 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7−1, § 9−1 og § 15−4, jf. dele­geringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273.

Endret ved forskrifter 28. januar 2008 nr. 80, 28. januar 2008 nr. 81.

Opphevet ved forskrift 14. mai 2019 nr. 604.

ENDRINGSHISTORIKK

I kraftEndrede paragrafer og andre endringer
01.07.2019OPPHEVET
01.01.2009Vedlegg 3 (opphevet)
01.07.2008Kapittel VIII overskriften, § 31 overskriften, nytt første og andre ledd, § 32 (opphevet), § 33 (opphevet), § 34 (opp­hevet), Vedlegg 1, Vedlegg 2 (opphevet)
28.01.2008Vedlegg 3 punkt 3.1
01.01.2008Ikrafttredelse

UOFFISIELLE ENDRINGER OG RETTELSER

  1. Feil og mangler o.l. som er oppdaget og endret ved manuell kontroll (ev. utelatte deler av tekst er angitt med «»):

Innhold:

Kapittel IFormål, virkeområde og definisjoner
§ 1.Formål
§ 2.Virkeområde
§ 3.Definisjoner
Kapittel IIAnsvar
§ 4.Ansvar
§ 5.Rapportering av ulykker og hendelser
Kapittel IIIDokumentasjon og godkjenning m.m.
§ 6.Dokumentasjon
§ 7.Godkjenning, samtykke og besiktigelse
Kapittel IVPlassering, utførelse og størrelse
§ 8.Plassering
§ 9.Utførelse og konstruksjon
§ 10.Størrelse
§ 11.Belastning
Kapittel VHindringer
§ 12.Hinderfri ut- og innflygingssektor
§ 13.Hindringer i ut- og innflygingssektor
§ 14.Hindringer utenom ut- og innflygingssektor
§ 15.Hinderfri sektor på fartøy
Kapittel VIGenerelle krav
§ 16.Friksjon
§ 17.Maling
§ 18.Sikkerhetsnett
§ 19.Adkomster
§ 20.Fortøyningsfester
§ 21.Sikringskant
§ 22.Renne
Kapittel VIIVisuelle hjelpemidler
§ 23.Vindpølse
§ 24.Merking av helikopterdekk og landingsområde
§ 25.Navnemerking
§ 26.Merking av hinderfri sektor
§ 27.Merking av helikopterdekkets størrelse
§ 28.Merking av hindringer
§ 29.Skilt ved adkomster
§ 30.Belysning
Kapittel VIIIVærinformasjon og meteorologisk utstyr
§ 31.Værinformasjon og meteorologisk utstyr
§ 32.OPPHEVETVærinformasjon og meteorologisk utstyr
§ 33.OPPHEVETRutinemessig observasjonstjeneste (METAR)
§ 34.OPPHEVETKompetanse for værobservatører
Kapittel IXOperativ utrustning
§ 35.Registrering av helikopterdekkets bevegelser
§ 36.Sambandsutstyr
§ 37.Tankingsanlegg for drivstoff
§ 38.Radiofyr
§ 39.Annet utstyr
Kapittel XBrann- og redningsberedskap
§ 40.Brannslukkingsutstyr
§ 41.Redningsutstyr
§ 42.Alarmsystem
§ 43.Brannbeskyttelse, -utstyr og -bemanning
Kapittel XIVedlikehold og operasjon
§ 44.Vedlikeholds- og reservedelssystem
§ 45.Drifts- og beredskapsdokumentasjon
§ 46.Bemanning
Kapittel XIIAvsluttende bestemmelser
§ 47.Pålegg om stans i flygevirksomhet
§ 48.Straff
§ 49.Dispensasjon
§ 50.Ikrafttredelse

Vedlegg og veiledning:

Vedlegg 1Tegninger
Vedlegg 2OPPHEVETKrav til flyværtjeneste på norsk kontinentalsokkel
Vedlegg 3OPPHEVETKrav til kompetanse og godkjenning av flyværobservatører
VeiledningVeiledning til BSL D 5−1
Til § 2Virkeområde
Til § 8Plassering
Til § 10Størrelse
Til § 10 m.fl.(helikopterdata)
Til § 11Belastning
Til § 15Hinderfri sektor på fartøy
Til § 19Adkomster
Til § 23Vindpølse
Til § 35Registrering av helikopterdekkets bevegelser
Til § 46(transport av farlig gods)

Til forskriften er knyttet følgende vedlegg som gjelder som forskrift:

Vedlegg 1.Tegninger
Vedlegg 2.Krav til flyværtjeneste på norsk kontinentalsokkel
Vedlegg 3.Krav til kompetanse og godkjenning av flyværobservatører

Formålet med denne forskriften er å ivareta sikkerheten for ervervsmessig luftfart på norsk kontinentalsokkel.

  • Denne forskrift gjelder for innehaver av tillatelse gitt med hjemmel i luftfarts­loven § 8−8 til å foreta ervervsmessig flyging til og fra helikopterdekk på innret­ninger og fartøy som anvendes til undersøkelse/boring, utvinning og annen virk­somhet tilknyttet utnyttelsen av petroleumsforekomster på den del av kontinen­talsokkelen som er undergitt den norske stats høyhetsrett (kontinentalsokkel­flyging).  Forskriften gjelder også for luftfart til og fra helikopterdekk på innret­ninger langs rørledninger i områder utenfor den norske del av kontinentalsok­kelen, dersom dette følger av særskilt avtale med vedkommende stat eller av folkeretten forøvrig.
  • For innretninger og fartøy uten fast bemannet helikopterdekk kan Luftfartstil­synet kreve at flygingen pålegges særlige operasjonelle begrensninger.
  • For innretninger bygd før 1. juni 1993 og fartøy bygd før denne forskrifts ikrafttreden kreves ikke kapitlene IV og V gjennomført.  Kravet i § 10 gjelder heller ikke for innretning bygd mellom 1. juni 1993 og denne forskrifts ikrafttre­den.  Ved endringer på innretninger og fartøy nevnt i dette ledd skal forskriften følges så langt det er mulig, og det skal dokumenteres at endringene ikke fører til at sikkerhetsnivået senkes.

I denne forskrift menes med:

  • Bevegelig helikopterdekk:  Et helikopterdekk montert på en innretning eller fartøy med en bevegelseskarakteristikk som er slik at langskips- (pitch) og tverrskips- (roll) bevegelsene overstiger 1 grad i forhold til horisontalplanet eller hvis den vertikale bevegelsen overstiger 2 meter.
  • «D»:  Den største lengde eller bredde av et helikopter inklusive rotorer.
  • Helikopterdekk:  Et dekk på innretning eller fartøy som er beregnet for start og landing med helikopter.
  • Innretning:  Installasjon, anlegg og annet utstyr for petroleumsvirksomhet, likevel ikke forsynings- og hjelpefartøy eller skip som transporterer petroleum i bulk.  Innretning omfatter også rørledning og kabel når ikke annet er bestemt.
  • Leder helikopterdekk:  Den person som forestår den daglige ledelse av ar­beidet på helikopterdekket (Helicopter Landing Officer – HLO).
  • Et luftfartsforetak kan kun operere til og fra helikopterdekk på innretninger og fartøy som tilfredsstiller kravene i denne forskrift, og som har samtykke eller godkjennelse fra den myndighet som har tilsyn med innretningen eller fartøyet.
  • Luftfartsvirksomhet til og fra innretning eller fartøy forutsetter at det på inn­retningen eller fartøyet foreligger følgende:
    • Et system for internt tilsyn og kontroll med og driften av helikopterdekket, samt for vedlikehold av utstyr.
    • Funksjonsbeskrivelser og prosedyrer for plattformsjef, leder helikopter­dekk, radiooperatør, værobservatør, og brannvakter.
    • Prosedyrer som dekker forholdsregler i nødsituasjoner og ved havarier.
    • Nødvendig opplæring av det personell som utfører tjeneste på helikopter­dekket under helikopteranløp, herunder tilstrekkelig kjennskap til gjel­dende prosedyrer og krav.  Leder på helikopterdekk (Helicopter Landing Officer/HLO) skal ha opplæring som fastsatt i denne forskrift § 46.
  • Er det inntrådt forhold som gjør at helikopterdekket med tilhørende anlegg ikke lenger tilfredsstiller fastsatte krav eller vilkår, plikter luftfartsforetaket å gi melding til Luftfartstilsynet og oppdragsgiver.  Kan det medføre fare for person­skade å benytte helikopterdekket, skal flygevirksomheten straks innstilles til for­holdet er korrigert.  Forholdet skal undersøkes, og tilfredsstillende korrigerende og forebyggende tiltak skal iverksettes.
  • Helikopterdekket skal omfattes av helikopterdekkoperatørens avviksbehand­lingssystem slik at det også sikrer tilbakemeldinger til vedkommende helikopter­operatør.
  • Det skal finnes et system for rapportering av ulykker og hendelser som minst tilfredsstiller kravene i forskrift 8. desember 2006 nr. 1393 om varslings- og rap­porteringsplikt i forbindelse med luftfartsulykker og luftfartshendelser mv.

Helikopterdekk som omfattes av denne forskrift, skal tilfredsstille den standard som er fastsatt av den myndighet som har tilsynet med innretningen eller fartøyet. Eier/bruker av innretningen eller fartøyet skal i alminnelighet fremlegge følgende dokumentasjon:

  • Dokumentasjon som viser at kravet til belastning (jf. § 11) er tilstrekkelig for helikoptertypen som vil bli benyttet.
  • Generalarrangementstegning i målestokk som viser hele innretningen eller far­tøyet i plan og profil.
  • Tegninger som viser helikopterdekket med omgivelser, plassering av hinderfrie plan, samt plassering av hindringer med angivelse av høyder.
  • Tegninger som angir helikopterdekkets detaljer.
  • Kopier av tidligere godkjennelser eller samtykke hvis slike foreligger, og andre dokumenter som antas å ha betydning for en godkjennelse.

Samtykke til bruk av helikopterdekk på innretninger gis av Petroleumstilsynet med bistand fra Luftfartstilsynet.  Besiktigelse av helikopterdekk på fartøy og flyttbare inn­retninger foretas av Sjøfartsdirektoratet, Luftfartstilsynet eller andre oppnevnt av Sjø­fartsdirektoratet.

  • Helikopterdekket skal plasseres slik at den hinderfrie ut- og innflygingssektor får den mest gunstige retning i forhold til de fremherskende vindforhold, for at inn- og utflygingsområdet og landingsområdet blir minst mulig berørt av turbulens fra strukturer.  Det skal også tas hensyn til høye temperaturer fra turbinutslipp og annet gassutslipp.
  • Dersom helikopterdekket skal plasseres på en kompakt del av en innretning eller fartøy, f.eks. på boligmodul, skal det være en atskillelse som muliggjør at luften fritt kan strømme mellom dekket og den underliggende struktur.  Avstan­den skal være minimum 1 meter.
  • Turbulensforhold skal dokumenteres ved prøve i vindtunnel eller simulerings­modell.
  • Helikopterdekket skal være utført i et egnet korrosjonsbestandig materiale og konstruert slik at bakkeeffekten bevares.
  • Dekket skal være konstruert slik at vann ikke samler seg på dekket.
  • Dekkets helning må ikke overstige 2%.

Helikopterdekket skal ikke være mindre enn en sirkel med diameter 1,25 × «D».

  • Helikopterdekket skal være dimensjonert ut fra den forutsetning at et hvilket som helst punkt på dekket kan påføres en enkeltlast lik 75% av totalvekten av det tyngste helikopter som benyttes.  Enkeltlasten regnes jevnt fordelt over kon­taktflatens areal.  Kontaktflaten mellom helikopterets landingsunderstell og heli­kopterdekk fastsettes i henhold til oppgave fra helikopterprodusenten.
  • De bærende konstruksjoner under helikopterdekket skal være dimensjonert for en statisk belastning lik 3,0 ganger høyeste startvekt av det tyngste helikop­ter som benyttes, med den for dette helikopter normale vektfordeling på under­stellet.  Helikopteret forutsettes plassert i den minst gunstige posisjon på dekket.
  • Ved de i første og andre ledd angitte belastninger av helikopteret sammen med konstruksjonens egenvekt og vindpåkjenninger er de tillatte spenninger lik materialets flytespenninger, dog ikke over 2/3 av bruddgrensen.
  • Helikopterdekket skal ha en 210° hinderfri ut- og innflygingssektor.  Sektoren skal utgå fra helikopterdekkets nivå, i dets horisontalplan, unntatt over en 180° vinkel regnet gjennom sentrum av dekket vinkelrett på 210°-vinkelens midtlinje. Denne delen av den hinderfrie ut- og innflygingssektor skal utgå i et plan med fallgradient 5:1 fra sikkerhetsnettets eller gangbroens ytterkant og ned til havets nivå. (vedlegg 1 figur 1 / figur 2)
  • Vinkelens midtlinje skal normalt gå gjennom sentrum av helikopterdekket (sirkel eller firkant).  Sektoren kan «svinges» opp til 15°.
  • I 210° ut- og innflygingssektor skal det på eller i umiddelbar nærhet av dek­ket ikke være hindringer som rager over helikopterdekkets nivå.  Herfra er unn­tatt
    • sikringskant,
    • kant- og flombelysninger som ikke rager høyere enn 25 cm over helikop­terdekkets nivå,
    • sikkerhetsnettets ytterkant, jf. § 18,
    • enkeltstående hindringer nødvendig for helikopterdekkets drift (rekkverk ved nedganger, skumkanoner o.l.) som ikke rager høyere enn 25 cm over helikopterdekkets nivå.
  • Sektorens horisontale utstrekning beregnes ut fra ytelseskravene for den mest kritiske helikoptertype som benyttes.

I 150°-sektoren fra helikopterdekkets ytterkant og ut til en avstand på 0,12 «D» tillates ikke hindringer høyere enn 0,05 «D».  Fra 0,12 «D» og ut til en avstand på 0,33 «D» fra helikopterdekkets ytterkant tillates ikke hindringer som rager over et plan med stigning 1 (høyde) på 2 (avstand) med utgangspunkt i en høyde i innerkant på 0,05 D (vedlegg 1 figur 3).

For helikopterdekk på fartøy kan annen ordning for hinderfri(e) sektor(er) i sam­svar med anerkjent standard aksepteres av Luftfartstilsynet.

  • Helikopterdekket skal ha en overflate som motvirker at helikopteret glir (non- skid), også når dekket er fuktig eller vått.  Friksjonskoeffisienten skal være minst 0,40 eller høyere.
  • Helikopterdekket skal, i tillegg til kravet i første ledd, være utstyrt med tau­nett.
  • Taunettets størrelse bestemmes av det største helikopter som benyttes.  Min­ste størrelse skal være:
    • Lite helikopter:  6 × 6 meter ev. 6 m diameter.
    • Middels helikopter:  12 × 12 meter ev. 12 m diameter.
    • Stort helikopter:  15 × 15 meter ev. 15 m diameter.
  • Maskene i nettet må være slik dimensjonert at de ikke hekter seg fast i heli­kopteret.
  • Taunett skal være festet for hver 1,5 meter.  For å sikre at taunettet holdes tilstrekkelig stramt, skal minst 50% av fastgjøringene være utstyrt med stram­mingsmekanismer.
  • Taunett kreves ikke på innretninger og fartøy hvor helikopterdekkets over­flate består av enkeltprofiler med særskilte friksjonsanordninger, forutsatt at dek­ket vedlikeholdes slik at tilfredsstillende friksjon er tilstede.
  • Kravet om taunett på ikke-bevegelige helikopterdekk kan fravikes dersom dekket er slik utformet og det er etablert et system som sikrer at helikopteret ikke kan skli, og at friksjonskoeffisienten er minst 0,65.  Kravet om taunett kan ikke fravikes dersom det er snø eller is på helikopterdekket.

Maling som benyttes på eller i tilknytning til helikopterdekket skal være av brann­hemmende type.

  • Helikopterdekket skal være omgitt av et sikkerhetsnett av 1,5 meter bredde for å redusere ulykkesrisiko for personer på dekket.  Nettet skal være laget av et korrosjons- og brannbestandig materiale.  Maskene skal ikke være større enn 10 cm i firkant.  Sikkerhetsnettet skal være sterkt nok til å tåle en belastning av minimum 200 kg/m².  Nettet skal utgå fra lik høyde under helikopterdekket og ha ca. 10° helning oppover slik at dets ytterkant kommer i høyde med helikopter­dekkets nivå.
  • Sikkerhetsnettets ytterkant kan, når særlige konstruksjonsmessige hensyn krever det, tillates å rage inntil 25 cm over dekkets nivå.  Utkragning i sikker­hetsnettet for plassering av brannbekjempelsesutstyr/reserveadkomster kan tilla­tes i en bredde av inntil 3 meter fra helikopterdekkets ytterkant.
  • I stedet for sikkerhetsnett kan det være nedsenket gangbro rundt helikopter­dekket.
  • Foruten hovedadkomst til helikopterdekket skal det være minst to andre ad­komster, fortrinnsvis plassert ca. 120° i forhold til hovedadkomst.
  • For helikopterdekk på fartøy kan annen ordning for adkomster i samsvar med anerkjent standard aksepteres av Luftfartstilsynet.

Helikopterdekk og eventuelle områder for parkering av helikopter skal være utstyrt med nedsenkede fester til fortøyning av parkert helikopter (se vedlegg 1 figur 8).

Langs helikopterdekkets ytterkant skal det finnes en ca. 5 cm høy kant for å hindre at personell eller materiell glir utfor.  Kanten skal dessuten sikre at skum beholdes på dekket for brannbekjemping, og for å oppnå kjøling ved en eventuell brann.  Sikrings­kanten skal ha effektiv drenering til rennen.

Helikopterdekket skal være tett og omsluttet av en renne som kan oppfange og gi avløp over bord.  Rennen skal være laget slik at den tåler brennende drivstoff og ha en dimensjon på minst 200 × 200 mm.

  • En lett synlig vindpølse skal være montert der hvor den i minst mulig grad forstyrres av turbulens fra omkringliggende konstruksjoner.  Vindpølsen skal væ­re ensfarget (oransje) eller to-farget: oransje/hvit, rød/hvit eller sort/hvit.  Vind­pølsen skal være konisk formet og tilstrekkelig stor.
  • Ekstra vindpølse skal installeres der hvor turbulens ved bestemte vindretnin­ger kan påvirke den ordinære vindpølsens funksjoner.
  • Vindpølser må kunne belyses for nattflyging.
  • Helikopterdekk skal være grønt eller grått.
  • Helikopterdekkets identifikasjonsmerking skal bestå av bokstaven «H» i hvit farge i sentrum av referansesirkelen.  «H»-retningen skal være slik orientert at bokstavens midtstykke er i parallell med 210° sektorens midtlinje.  «H»-størrelse skal være 3 × 4 m (se vedlegg 1 figur 4).
  • Helikopterdekket skal ha merking som angir største tillatte masse (høyeste start/landingsmasse på det største helikopter dekket er beregnet for).  Merkingen skal fremgå i kontrastfarge godt synlig fra alle innflygingsvinkler.  Merkingen skal angis i tonn og vise massen i tonn med en desimal, etterfulgt av bokstaven «t» (se vedlegg 1 figur 5).
  • Helikopterdekkets ytre begrensning skal være merket med en hvit kant av 0,3 m bredde (kantmarkering, se vedlegg 1 figur 7).
  • Helikopterdekket skal være merket med en gul 1 meter bred referansesirkel for rettleding under setting.
  • Referansesirkelens indre diameter skal tilsvare halvparten av helikopterdek­kets «D»-verdi, men ikke være mindre enn 6 meter, og ikke større enn 12 meter. Når særlige flyoperative forhold krever det, kan referansesirkelens sentrum til­lates forskjøvet inntil 0,1 «D» fra helikopterdekkets sentrum, langs 210°-vinkel­ens midtlinje, mot dekkets ytterkant.  (se vedlegg 1 figur 6).

Helikopterdekk skal være merket med innretningens/fartøyets navn godt synlig fra alle innflygingsretninger over helikopterdekkets nivå.  Merkingen skal fortrinnsvis være utført på helikopterdekkets side mot 150° sektor, mellom referansesirkelen og hinderområdet.  Merkingen skal være utført i kontrastfarge med bokstavstørrelse ikke mindre enn 1,2 m.

Helikopterdekkets 210° hinderfrie sektor skal være merket.  Merkingen skal bestå av et 10 cm bredt svart felt langs hver av sektorgrensene, sammensatt slik at de utgjør sektorens vinkel der hvor det hinderfrie området begynner.  Vinkelens høyde skal være lik bredden av helikopterdekkets kantmarkering (se vedlegg 1 figur 7).

Helikopterdekket skal merkes med D-verdien for det største helikopteret som kan bruke dekket.  D-verdien i hele meter skal være påført i kontrastfarge på minst tre steder (90° avstand) på helikopterdekkets ytre markering.  Tallene skal ha en høyde på ca. 60 cm (se vedlegg 1 figur 7).

Fast monterte hindringer som befinner seg i 150° sektor eller langs dens grense­linje og/eller utgjør fare for flyging, skal markeres med kontrastfarger og om nød­vendig forsynes med varsellys med lysstyrke minst 10 candelas.

  • Ved adkomstene til helikopterdekket skal det være slått opp lett synlige skilter som forbyr opphold på dekket under start og landing og persontrafikk på dekket bak parkert helikopter med rotor(er) igang.
  • Nedgangene fra helikopterdekket skal være tydelig merket «EXIT» ved hjelp av oppslag som skal være tilstrekkelig synlig i mørke.
  • Helikopterdekk som skal benyttes for nattflyging og/eller under forhold med redusert sikt skal ha:
    • Et tilfredsstillende skjermet flomlysarrangement slik at flygebesetningen under innflygings- og landingsfasen ikke blir blendet.  Når lysarmaturer med dobbeltfunksjon (kant- og flomlys) er installert, skal gjennomsnittlig belysningsstyrke være minst 10 lux.  Belysningen av dekket skal ha en jevnhet som ikke overstiger forholdet 8 til 1.
    • Kantlys langs helikopterdekkets ytterkant plassert med jevne mellomrom som ikke overstiger 3 m.  Kantlysene skal være rundtstrålende og gi fast grønt lys, og lysstyrken skal være minst 25 candela.  Armaturer må ikke rage høyere enn 25 cm over helikopterdekkets nivå.  Kantbelysningene skal ikke være synlig under helikopterdekkets nivå.
  • Flombelysninger og kantbelysninger skal være tilknyttet reservekraft, og om­koplingstiden skal ikke overstige 10 sekunder.
  • Høyeste punkt på boretårn, kranbommer og kranhus eller andre hindringer som utgjør fare for flyging, skal være merket med rødt varsellys, synlig fra alle sider.  Boretårn og kranbommer skal i tillegg være utstyrt med røde lys i plan for hver tredjedel av den totale lengde regnet fra boretårnets/kranbommens høyeste punkt.  Minst ett lys i hvert plan skal være synlig fra alle retninger.  Lysstyrken skal være 10 candelas eller høyere.  Alternativt kan hindringene flombelyses.
  • Det skal sikres at lysene på helikopterdekket lett kan identifiseres fra andre lys på innretningen eller fartøyet, og at belysning i nærheten ikke kan sjenere eller forstyrre flygebesetningen.

For innretning eller fartøy med helikopterdekk som ikke er underlagt krav til rutine­messige observasjoner, jf. forskrift 28. januar 2008 nr. 81 om flyværtjeneste § 8 andre og tredje ledd, gjelder disse bestemmelsene:

  • Fra innretningen eller fartøyet skal det gis nødvendig værinformasjon til heli­koptertrafikken.
  • Innretningen eller fartøyet skal ha meteorologisk utstyr som minst kan vise
    • vindens retning (magnetisk) og hastighet (knop) på et sted der måling­ene gir et mest mulig representativt bilde av de aktuelle vindforhold på helikopterdekket,
    • lufttrykk på helikopterdekk, målt i hektoPascal (hPa) og korrigert til hav­overflaten (QNH), og
    • temperatur og duggpunktstemperatur i friluft (celsius).
  • Instrumentene skal kunne overvåkes, betjenes og avleses fra et sted der må­lingene kan meddeles over radio til flygeren umiddelbart før landing.
  • Instrumentene må oppfylle Luftfartstilsynets krav.  Instrumentene skal utfor­mes, kalibreres og vedlikeholdes etter fabrikantens anvisninger.
  • Kravet til instrument for måling av lufttrykk, jf. andre ledd bokstav b, gjelder ikke for andre innretninger eller fartøy som befinner seg innenfor et område som har HFIS-tjeneste.

For innretning eller fartøy som er pålagt å utføre rutinemessig værobservasjon, gjel­der kravene i forskrift 28. januar 2008 nr. 81 om flyværtjeneste.

På eller i tilknytning til bevegelige helikopterdekk skal det finnes instrumenter for kontinuerlig registrering av langskips- (pitch), tverrskips- (roll) og vertikale bevegelser (heave rate).  Registreringene skal kunne presenteres for helikopterbesetningen på egnet måte for planlegging av flyging, samt kunne meddeles til helikopterbesetningen umiddelbart før landing.  Instrumentene skal kalibreres og vedlikeholdes etter fabri­kantens anvisninger.  Registreringene skal lagres i minst 30 dager.

  • For installasjon og bruk av aeromobilt radioteknisk utstyr henvises til Sjøfarts­direktoratets og Post- og teletilsynets krav.  Såfremt man fra innretningens eller fartøyets radiorom ikke har full oversikt over helikopterdekket, skal det finnes en fast eller mobil to-veis VHF-radio som kan opereres fra et sted med slik oversikt.
  • Hvert medlem av helikopterdekkbemanningen, jf. § 46, skal ha en mobil to-veis VHF-radio.

Er innretningen eller fartøyet utstyrt med tankingsanlegg for overføring av drivstoff til helikopter, skal anlegg, betjeningsforskrifter samt instruks for drivstoffkontroll være godkjent av luftfartsforetaket før overføring av drivstoff er tillatt.  Utover dette skal den standard til tankingsanlegg som tilsynsmyndigheten krever eller har samtykket til være oppfylt.

Innretningen eller fartøyet skal være utstyrt med aeromobilt radiofyr (NDB).

Helikopterdekket skal til enhver tid ha alt utstyr nødvendig for driften, herunder

  • bremseklosser,
  • utstyr for fortøyning av parkert helikopter,
  • vekt for veiing av bagasje/passasjerer,
  • utstyr for fjerning av snø og is.

Brannslukkingsutstyr skal finnes tilgjengelig i samsvar med henholdsvis Petrole­umstilsynets og Sjøfartsdirektoratets forskrifter og være i funksjonsdyktig stand.

  • Følgende redningsutstyr skal finnes i umiddelbar nærhet av helikopterdekket:
    • 2 stk. brannøkser
    • 3 stk. rustfrie kniver (til kutting av setebelter)
    • 2 stk. håndlykter (eksplosjonssikre)
    • 1 stk. kubein
    • 1 stk. avbiter
    • 1 stk. baufil m/reserveblad
    • 1 stk. hammer
    • 1 stk. slagspett
    • 1 stk. platesaks
    • 1 stk. boltekutter
    • 1 stk. jekk for minimum ½ tonn.
  • Utstyret skal oppbevares lett tilgjengelig, synlig og på et sikkert sted, fortrin­nsvis i forseglet skap eller kasse.  Hvis skapet eller kassen kan låses med nøk­kel, skal nøkkelen være plassert bak et vindu av knuselig materiale.  Skapet eller kassen skal være rødfarget og merket «Nødutstyr» og «Emergency Equip­ment».
  • 1 stk. hake av metall med et ca. 3 m langt metallskaft, samt en lett leider av ca. 3 m lengde skal oppbevares på egnet sted i nærheten av kasse eller skap for nødutstyret.

Innretningens/fartøyets alarmsystem skal kunne settes igang fra helikopterdekket eller dets umiddelbare nærhet.  Alarmsystemets startbryter skal være tydelig merket.

  • Alle personer som utgjør helikopterdekkets bemanning under start og landing skal hver ha umiddelbar adgang til ett sett utstyr bestående av:
  • Når utstyret ikke holdes i beredskap skal det oppbevares i egnet skap i umid­delbar nærhet av helikopterdekket.  Skapet skal være rødfarget og merket «Brannbeskyttelse» og «Fire Protection».  Skapet skal, i tillegg til det nød­vendige antall sett av brannbeskyttende utstyr, inneholde minst 2 stk. livliner av minimum 30 m lengde, samt 2 stk. brannhindrende tepper.
  • Alt utstyr nevnt under første og andre ledd skal ha nødvendige godkjenninger og holdes i forsvarlig god stand og være klar til bruk til enhver tid.  Vedlikehold, periodiske prøver og tilsyn skal utføres i samsvar med etablerte prosedyrer og opplæringsprogrammer i et beskrevet håndbokssystem.
  • Under start og landing skal helikopterdekkets bemanning bestå av minst to personer som skal kunne dokumentere å ha gjennomgått opplæring i bruk av helikopterdekkets brannbekjempelsesutstyr.  Minst en person skal være postert ved den av helikopterdekkets skumkanoner som det under de aktuelle værfor­hold er mest hensiktsmessig å benytte, iført alt brannbeskyttende utstyr som beskrevet i første ledd.  Helikopterdekk leder (HLO) kan være den ene av de to personene.
  • Brannbeskyttende utstyr skal bæres av alle personer som utgjør helikopter­dekkets bemanning under start og landing når det er grunn til å anta at en fare­situasjon kan komme til å oppstå på helikopterdekket.

Det skal foreligge et vedlikeholds- og reservedelssystem for helikopterdekket, be­skrevet i dokumentasjonen for driften av innretningen eller fartøyet.

Det skal foreligge dokumentasjon som beskriver sikker drift av og beredskap for helikopterdekket.  Luftfartstilsynet kan gi særskilte pålegg om bruk av et helikopter­dekk når hensynet til sikker luftfart gjør dette påkrevet.

  • Helikopterdekket skal minimum ha slik bemanning som beskrevet i § 43 fjer­de og femte ledd og som fastsatt av godkjennende myndighet.
  • For å kunne utføre tjeneste som leder på helikopterdekket (Helicopter Landing Officer/HLO) skal vedkommende ha gjennomgått slik opplæring som fremgår av § 43 fjerde ledd, og i tillegg ha gjennomgått slik opplæring som luftfartsforetaket krever.
  • Luftfartsforetakets krav til opplæring av leder helikopterdekk (HLO) og øvrig helikopterdekkpersonell skal fremgå av foretakets driftshåndbok.
  • Opplæringen skal minst inneholde følgende:
    • Kunnskap om krav til helikopterdekk.
    • Kjennskap til helikoptermateriell.
    • Opplæring i flytelefoniterminologi.
    • Opplæring i bruk av brannbekjempelsesutstyr ved brann i luftfartøy.
    • Kunnskap om transport av farlig gods med luftfartøy.
    • Opplæring i lasting/lossing – krav til surring og sikring av last i luftfartøy.
    • Kunnskap om tanking av luftfartøy.
    • Generell informasjon om kontinentalsokkelflyging.
  • Det påhviler HLO å forestå den daglige ledelse av arbeidet på helikopterdek­ket under helikopteranløp, samt å holde plattformsjefen underrettet ved faste intervaller om status vedrørende helikopterdekk, utstyr og tjenester.  Han plikter spesielt å påse at:
    • nødvendige tiltak er truffet for å hindre at uvedkommende befinner seg på helikopterdekket før avgang og landing
    • dekket er ryddet for løse gjenstander, snø og is, brennbare substanser, etc.
    • nødvendig personell er på plass og i beredskap
    • kranoperasjoner i helikopterdekkområdet er opphørt
    • alt utstyr og instrumenter er på plass og funksjonsdyktig.
  • HLO skal ha direkte forbindelse med helikopterbesetning fra før landing til et­ter start.  Før landing skal HLO informere om hvorvidt dekket er klart for landing. HLO skal umiddelbart informere besetningen dersom det oppstår en unormal situasjon.
  • Under av- og påstigning skal HLO påse at passasjerene rettledes.

Dersom kravene i denne forskrift ikke er oppfylt, kan Luftfartstilsynet gi pålegg om stans i flygevirksomheten inntil forholdene er brakt i orden.

Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar iht. luftfartslovens ka­pittel XIV.

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

  • Denne forskrift gjelder fra 1. januar 2008.
  • Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 28. desember 1992 nr. 4559 om kon­tinental sokkelflyging – ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk på faste og flytende innretninger til havs BSL D 5−1.
VEDLEGG

Med «bygd før» menes «kjølstrukket før» for fartøy, og «tatt i bruk før» for innret­ning.

Med «kompakt del» menes en del som er så tett at det kan skapes turbulens på eller ved helikopterdekket.

Helikopterdekk bør alltid være så store som det er praktisk mulig å få til.  Dekkets størrelse har betydning for sikkerheten ved bruk av dekket og for regulariteten for bruk.  (Det vises til SINTEF rapport STF22 F00200 Helideck Safety Project, Design Gui­deline January 2000.)  Særlig har størrelsen stor betydning på bevegelige helikopter­dekk, blant annet fordi bevegelse gjør den tilgjengelige delen av dekket mindre og fordi besetningen trenger gode visuelle referanser for å kunne gjennomføre start og landing.  Særlige hensyn bør tas når helikopterdekket er plassert slik at det vanligvis ikke er sikt til resten av innretningen/fartøyet ved start og landing, for eksempel baug­monterte helikopterdekk på FPSOer.

Det anbefales at minstestørrelse på 1,25 D også legges til grunn ved bygging av nytt helikopterdekk på eldre fartøy eller innretning, selv om forskriften bare setter dette størrelseskravet til helikopterdekk på innretninger og fartøy som er bygd etter forskriftens ikrafttreden (jf. § 2 tredje ledd).

Helikopterdata for noen aktuelle helikoptertyper:
Helikoptertype«D» verdi
(m)
MTOM
(kg)
Største høyde
(m)
Rotor-
diam.
(m)
Taunett størrelse
Augusta A109 E13,0402.85003,5011,00Lite
Augusta Bell AB 13916,6506.40004,9513,80Middels
Augusta Westland EH 10122,8014.60006,6318,60Stort
Bell 21217,4605.08004,8014,63Middels/skid
Bell 214ST18,9507.93604,6815,85Middels
Eurocopter EC13512,1902.91003,5110,20Lite
Eurocopter EC14513,0303.58503,9611,00Lite
Eurocopter EC15514,3004.95004,3512,60Lite
Eurocopter EC225 LP19,5011.00004,9716,20Middels
Eurocopter AS 365N213,6804.25004,0111,93Lite
Eurocopter AS 365N313,7304.30004,0611,94Lite
Eurocopter AS 332L/L1
Super Puma
18,7008.60004,9215,60Middels
Eurocopter AS 332L2
Super Puma
19,5009.30004,9716,20Middels
Sikorsky S7616,0004.67604,4113,40Middels
Sikorsky S76C+16,0005.30604,4213,41Middels
Sikorsky S-61N22,2009.29805,6418,90Stort
Sikorsky S-92A20,8812.01904,3217,17Stort
NATO Helicopter Indu-
stries NH90
19,5610.60005,3116,30Middels
Westland Sea King22,0009.71505,0019,00Stort
Westland Lynx15,2004.87503,6012,80Lite
MERK:Tabellen er av veiledende karakter og inneholder tilgjengelige data pr. mai 2007.  Verdiene kan endres på grunn av utvikling av helikoptrene. Aktuelle verdier fås av helikopteroperatører eller fabrikanter eller fram­skaffes av Luftfartstilsynet.

Kontroll av styrkeberegning av helikopterdekk på innretninger og fartøy hører inn under Petroleumstilsynet/Sjøfartsdirektoratet.

Dersom det tas i bruk helikoptertyper eller -versjoner med større start-/landings­masse eller større D-verdi enn det helikopterdekket i utgangspunktet er konstruert for, kan det etter søknad gis samledispensasjon for å kunne bruke grupper av helikopter­dekk med enhetlige karakteristika.  Slik søknad om dispensasjon må være basert på en risikovurdering som viser lik eller lavere risiko med den bruken dekket er konstru­ert for.  Risikovurderingen må være akseptabel for Luftfartstilsynet.

«Anerkjent standard» kan for eksempel være ICAO Annex 14 Volume II og CAP 437.

«Anerkjent standard» i andre ledd kan for eksempel være ICAO Annex 14 Volume II og CAP 437.

Minste størrelse for vindpølse er:  Største ende diam. 30 cm, minste ende diam. 15 cm, lengde 1,2 m.

Forskriften stiller ikke spesifiserte krav til instrumentering og til registrering av be­vegelser.  Helikopteroperatørene er ansvarlige for at tilstrekkelig informasjon om heli­kopterdekkets bevegelse er tilgjengelig slik at besetningen kan bedømme landingsfor­holdene.  Det vises til at helikopteroperatørene har utarbeidet en felles standard for registrering og rapportering av bevegelse (Standard Measuring Equipment for Helideck Monitoring System (HMS) and Weather Data).

Det er usannsynlig at annen metode enn elektronisk registrering og visning av bevegelse vil kunne tilfredsstille kravene i denne paragraf.

Helikopteroperatørenes treningsprogram for personell som er involvert i transport av farlig gods er gjenstand for godkjenning fra Luftfartstilsynet.  Treningsprogrammet dekker opplæring av tilstrekkelig omfang for alt personell som håndterer passasjerer og last, uansett om installasjoner sender farlig gods med helikopter eller ei.  Spesifi­serte krav og retningslinjer framgår av BSL JAR-OPS 3.1220 med tilhørende AMC og IEM, basert på ICAO Doc 9284, Technical Instructions for the Safe Transport of Dange­rous Goods by Air.