Forskrift 25. oktober 2011 nr. 1044

om køprising

(Forskrift om køprising)

Fastsatt av Samferdselsdepartementet 25. oktober 2011 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 7 a.

Endret ved forskrift 25. september 2015 nr. 1101.

Opphevet ved forskrift 21. september 2017 nr. 1447.

ENDRINGSHISTORIKK

I kraftEndrede paragrafer og andre endringer
01.10.2017OPPHEVET
01.10.2015§ 8 andre ledd fjerde punktum
25.10.2011Ikrafttredelse

UOFFISIELLE ENDRINGER OG RETTELSER

  1. I forbindelse med krysslenking av regelverkene på denne nettsiden har følgende henvisningsfeil blitt funnet og endret (ev. utelatte deler av tekst er angitt med «»):
    • § 9, første ledd, bokstav d:

      Forskriften er OPPHEVET:

      «… jf. forskrift 15. mars 1994 nr. 222 om parkering for forflyt­ningshemmede. …»
      endret til
      «… jf. forskrift 18. mars 2016 nr. 264 om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. …»

      Merknad:

      Forskrift 15. mars 1994 nr. 222 ble opphevet 1. januar 2017 ved ikrafttredelse av forskrift 18. mars 2016 nr. 264.

Innhold:

§ 1.Definisjon
§ 2.Formål
§ 3.Vilkår
§ 4.Administrering og drift
§ 5.Styring og rapportering
§ 6.Fordeling og bruk av inntekter
§ 7.Fastsettelse av takst
§ 8.Betalingsplikt
§ 9.Fritak og rabattordning
§ 10.Ikrafttredelse

Med køprising i denne forskriften forstås vegprising, dvs. at trafikanter må betale for å bruke bestemte deler av vegnettet til bestemte tider.

Formålet med køprising er trafikkregulering med sikte på å redusere lokale kø- og miljøproblemer.

Køprising kan innføres i byområder der det kan dokumenteres reelle kø- og miljø­problemer og en forventet virkning av tiltaket.  Arealbruk og transportsystem for det berørte området skal ses i sammenheng.  Som grunnlag for innføring av køprising skal det foreligge en helhetlig plan som skal omfatte behovsvurdering med tilhørende mål­setting.

Det bør i størst mulig grad foreligge gode kollektivtransportløsninger i det berørte området på det tidspunktet køprising settes i drift.

Administrering og drift av ordningen skal utføres av et aksjeselskap.  Det skal fast­settes i selskapets vedtekter at kommunene og fylkeskommunen der ordningen tas i bruk til sammen skal ha aksjemajoriteten i selskapet og rett til å velge flertallet av styrets medlemmer.

Det skal inngås en avtale mellom aksjeselskapet og Statens vegvesen for den en­kelte køprisordning.  Avtalen skal sikre at systemet utvikles og brukes i samsvar med forutsetningene for ordningen.

Det tekniske innkrevingssystemet skal godkjennes av Statens vegvesen.  Person­vernhensyn skal så langt det er mulig ivaretas ved valg av innkrevingssystem.

Det skal opprettes en styringsgruppe der de berørte myndigheter er representert.  Styringsgruppen skal ha ansvaret for koordinering av ordningen, for å sikre best mulig måloppnåelse og gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters behov for styring med økonomien.

Det skal etableres et tilpasset rapporterings- og kontrollsystem.  Opplegg og ruti­ner for rapportering og kontroll utformes av Statens vegvesen.

Inntektene fra køprising skal brukes til transportformål i det berørte området.  Til­tak som vil redusere behovet for bilbruk, herunder spesielt kollektivtiltak, skal priori­teres.  Kostnadene til etablering og drift dekkes av inntektene.

Nettoinntektene skal fordeles mellom staten og de berørte kommuner og fylkes­kommuner.  Fordeling av nettoinntekter mellom og innen forvaltningsnivåene gjøres i det enkelte tilfellet på bakgrunn av de transportoppgaver som skal løses i det berørte området.  Stortinget fastsetter den konkrete inntektsfordelingen både mellom forvalt­ningsnivåene og innen det enkelte forvaltningsnivå ved behandlingen av den enkelte proposisjon om køprising.

Takstsystemet fastsettes i forskrift av Vegdirektoratet.  Takstens størrelse skal i størst mulig utstrekning reflektere de eksterne kostnadene ved lokale kø- og miljøpro­blemer knyttet til trafikken i området, slik at målsettingen med ordningen best mulig ivaretas.

Taksten skal evalueres i forhold til ordningens målsetting senest to år etter opp­start og deretter hvert fjerde år.

Den enkelte køprisordning skal revurderes av Stortinget etter maksimalt 10 år.  Det skal vurderes hvorvidt takstnivå, organisering og inntektsfordeling er i samsvar med prosjektets formål.  Ved vesentlige permanente endringer skal ordningen foreleg­ges Stortinget på nytt.

Forskriftens bestemmelser om betaling gjelder for kjøretøy i medhold av forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 (kjøretøyforskriften).

Føreren av motorvognen er ansvarlig for at riktig takst blir betalt.  Dersom føreren av motorvognen er en annen enn den som er registrert som eier av motorvognen, er den registrerte eieren solidarisk ansvarlig for taksten.  Dersom det er registrert en gyldig avtale om bruk av elektronisk betaling på motorvognen, er også den som har inngått avtalen ansvarlig for betaling av taksten.  Er motorvognen fravendt eieren ved et lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år er det likevel bare føreren som er ansvarlig for taksten.

Følgende motorvogner er fritatt for betaling:

  • To- og trehjulede motorvogner som definert i kjøretøyforskriften § 2−3.
  • Buss i rute som nyttes til kollektivtransport.
  • Motorvogn med elektrisk fremdrift med drivstoffkode 05 i vognkortet og motor­vogn med kjennetegn HY.
  • Motorvogn hvor fører eller passasjer medbringer parkeringsbevis for forflyt­ningshemmede, jf. forskrift 18. mars 2016 nr. 264 om parkeringstillatelse for forflytningshemmede.
  • Kjøretøy registrert på utenlandske diplomater og ambassader.
  • Kjøretøy tilhørende NATO hovedkvarter (under Paris–protokollen) og utenlandsk registrerte militære kjøretøy under NATO SOFA.

Fritak etter første ledd bokstav a–f betinger at motorvognen er utstyrt for elektro­nisk betaling av køpristakst.

Ved betaling av køpristakst med elektronisk brikke eller liknende skal det gis en generell rabatt på 10 prosent.

Denne forskriften trer i kraft 25. oktober 2011.