Forskriften gjelder utforming og standard ved planlegging og bygging av offentlige veger og gater, jf. vegloven § 1.  Forskriften kan fravikes av Samferdselsdepartemen­tet.

• Ved planlegging og utbygging av vegnettet skal arealbruk og vegfunksjoner vur­deres i et 20 års perspektiv etter vegåpning.  Forventet trafikkutvikling skal kart­legges for alle trafikantgrupper.
• Veger som dimensjoneres for tung trafikk skal bygges slik at de normalt kan tra­fikkeres av kjøretøy med inntil 10 tonns aksellast, inntil 11,5 tonn på drivaksel, inntil 19 tonns boggilast, inntil 4,5 meters høyde og inntil 2,6 meters bredde.  Det dimensjoneres for sporingsegenskaper tilsvarende vogntog med ytre venderadius 12,5 meter og kjøresporbredde 7,8 meter ved sving 180°.

  Veger der det ikke er vesentlig behov for trafikk med store kjøretøy skal minimum bygges slik at de normalt kan trafikkeres av kjøretøy med inntil 6 tonns aksellast, inntil 10 tonns boggilast, inntil 3,75 meters fri høyde og inntil 2,55 meters bredde.  Det dimensjoneres for sporingsegenskaper tilsvarende lastebil med ytre venderadius 12 meter og kjøresporbredde 4,8 meter ved sving 180°.

• Forskrift for trafikklaster for vegbruer, gang- og sykkelvegbruer, ferjekaier og andre konstruksjoner i det offentlige vegnett fastsettes av Vegdirektoratet.  Las­teforskrifter for vegbruer gjøres gjeldende som minimumsforskrifter for hele det offentlige vegnett.

• Vegnormaler som kan ha miljø- eller samfunnsmessige konsekvenser, skal god­kjennes av Samferdselsdepartementet.
• Statens vegvesen ved Vegdirektoratet kan innenfor rammen av forskriftene fast­sette utfyllende bestemmelser – vegnormaler.  Målet med normalene er effektiv og trafikksikker transport av mennesker og gods, og best mulig tilpasning til be­byggelse, bomiljø, bymiljø, landskap, naturmangfold, kulturmiljø, vegetasjon og landbruksarealer.
• Det skal redegjøres for miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av vegnorma­lene før de vedtas.  Offentlige og private institusjoner og organisasjoner som skal benytte vegnormalene, eller som skal ivareta brukerinteresser, bør gis anledning til å uttale seg.  Statens vegvesen ved Vegdirektoratet bestemmer på hvilken måte høring skal foregå.  Høring kan unnlates hvis den ikke vil være praktisk gjennomførlig eller må anses åpenbart unødvendig.
• Myndighet til å fravike vegnormalene innenfor forskriftenes rammer, legges til Statens vegvesen ved Vegdirektoratet for riksveg, fylkeskommunen for fylkes­veg og kommunen for kommunal veg dersom ikke annet følger av annen forskrift etter vegloven.
• Vegnormalene skal sikre en tilfredsstillende og enhetlig kvalitet på vegnettet ut fra samferdselspolitiske mål.  Vegnormalene vil derfor måtte inneholde en del standardkrav.  Vegnormalene skal likevel gi frihet til å velge løsning tilpasset for­holdene på stedet.
• Vegnormalene er en del av det tekniske grunnlaget for valg av løsning gjennom planlegging.  Planbehandlingen skal skje med hjemmel i plan- og bygningsloven.
• Ved planlegging og utbygging av vegnettet skal det fastlegges hvordan gang- og sykkeltrafikken skal avvikles.

Forskriften trer i kraft straks.  Samtidig oppheves forskrift 24. mars 1987 nr. 225 om anlegg av veg.