Karakteristiske verdier for trafikklast på bruer er gitt i NS-EN 1991-2 inkludert nas­jonalt tillegg (NA).  Denne forskriften inneholder utfyllende bestemmelser til trafikk­lastene gitt i NS-EN 1991-2.

Forskriften gjelder ved dimensjonering av

• bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner i det offentlige vegnettet
• andre bærende konstruksjoner under offentlige rom, som torvarealer, gågater og lignende, uten fysiske hindringer for kjøretøyers atkomst.

Forskriften kan fravikes når spesielle grunner gjør fravik nødvendig eller rimelig og fraviket ikke reduserer sikkerheten for trafikanter, omgivelser eller andre.  All fraviks­behandling skal dokumenteres.  Myndighet til å fravike forskriften er lagt til Vegdirek­toratet.

I forskriften menes med:

• Bru:  Konstruksjon som bærer trafikklaster, inkludert kulverter og rør.
• Ferjekai:  Bærende konstruksjon som forbinder ferje med vegareal på land.
• Ferjekaibru:  Kjørbar forbindelse mellom ferje og kai.
• Andre bærende konstruksjoner:  Andre konstruksjoner som bærer trafikk­laster, inkludert støttekonstruksjoner for fylling med trafikklast.
• Engangstransport:  Kjøretøy/vogntog med så store aksellaster og/eller total­vekter og/eller utforming at de fører til større påkjenninger på bruene enn spe­sialtransportene.  Det forutsettes at slike transporter kun forekommer en eller svært få ganger i bruas dimensjonerende brukstid.  For slike transporter kreves det dispensasjon og kjøring med følge.
• Dimensjonerende brukstid:  Den forutsatte tidsperioden en konstruksjon eller en del av denne, med et tiltenkt formål og med antatt vedlikehold, skal kunne brukes uten at det skal være nødvendig med omfattende reparasjon.
• Kjørefelt:  Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking.

Alle deler av en ferjekai som inngår i det offentlige vegnettet, med unntak av ferje­kaibrua, skal belastes med trafikklast som for bruer.  Ferjekaibrua skal dimensjoneres med karakteristiske verdier som angitt i NS-EN 1991-2+NA, med følgende korrek­sjonsfaktorer for lastmodell 1 (LM1) og lastmodell 2 (LM2):

• Konstruksjoner i tilknytning til veganlegg, som blant annet har som funksjon å støtte opp fyllinger, skal dimensjoneres for sidetrykket (jordtrykket) fra lastene spesifisert nedenfor.

  Lastene beskrevet i § 4 klassifiseres som trafikklaster i henhold til NS-EN 1990.

• Følgende ekvivalentlaster gjelder for lastmodell 1 (LM1) som består av en jevnt fordelt last (UDL) og boggilaster (TS) i inntil 3 lastfelt:
  • Den jevnt fordelte lasten (UDL) erstattes av qk = 5 kN/m² for alle lastfelt, inkludert eventuelt restareal, se figur 1 og figur 2.  Areal som er satt av til kantrekkverk, rekkverk mellom gang- og sykkelanlegg og kjørebane og fysisk skille mellom kjøreretningene, belastes med samme last.  Lasten plasseres i ugunstigste stilling på konstruksjonens tilløpsfylling, i én bru­ende eller begge.
  • Boggilastene (TS) i lastfelt 1 og lastfelt 2 erstattes med en jevnt fordelt trafikklast (boggiekvivalentlast) over lastfeltets bredde og 6 m i lengderet­ningen, se figur 1 og figur 2.  Boggiekvivalentlastens intensitet er qQk = 25 kN/m².  Boggilasten (TS) i lastfelt 3 regnes å inngå i qk.  Lasten(e) plasseres innenfor tilløpsfyllingene i ugunstigste posisjon i bruas lengderet­ning og i ugunstigste lastfelt i tverretningen.
• Boggiekvivalentlasten skal alltid regnes å opptre samtidig med den jevnt fordelte lasten, qk.
• Virkningen av bremselast, sidelast og eventuelt sentrifugallast på fyllingen, samt den komprimerende effekten som trafikklasten har, er inkludert i lastene i 2).
• Lastene i 2) kombineres med jevnt fordelt trafikklast på brua dersom dette er ugunstig for lastvirkningen som undersøkes.
• Arealer som ikke er regulert til spesielle formål, eller er uten noen form for virk­somhet, blant annet sideskråninger, skal belastes med qk = 5 kN/m² der dette er ugunstig.
• Det skal tas hensyn til krefter fra påkjørsel av rekkverk festet direkte eller indi­rekte til konstruksjonen.

• Trafikklastene definert i § 5 skal dekke behov for engangstransport med spesial­kjøretøy.
• Trafikklastene fra engangstransport behandles som lastmodell 3 (LM3) i henhold til NS-EN 1991-2.
• Det skal kontrolleres for to lastmodeller med karakteristiske laster som angitt i tabell 1.

  Totallast	Akselsammen­stilling	Akselavstander	Total­lengde
  	Antall × linjeaksellast	(antall-1)×e + 12 + …
  2 700 kN	18×150 kN	17×1,50 m	25,5 m
  4 500 kN	15×150 kN + 15×150 kN	14×1,50 m + 12 m + 14×1,50 m	54,0 m

  Hver linjeaksel består av 2 lastflater på linje med 0,3 m avstand og med flate­areal 0,15 m × 1,20 m, som gir total bredde = 2,70 m.

• Det forutsettes at spesialkjøretøyet kjøres sentrisk på brua, men det skal regnes med en minste eksentrisitet på ±0,3 m.
• Dersom det er midtrekkverk på brua, plasseres spesialkjøretøyet i ugunstigste område, men med minste eksentrisitet.  I tilfeller hvor én kjøreretning holdes åpen for trafikk, skal denne kjøreretningen belastes med LM1 i henhold til NS-EN 1991-2.
• Bremsekrefter og akselerasjonskrefter medregnes ikke.

• Største lastvirkning fra 2) eller 3) og 4) legges til grunn for dimensjoneringen.
• Trafikklastmodellene angitt i NS-EN 1991-2 og § 5 benyttes.  Den jevnt fordelte lasten i lastmodell 1 (LM1) og lastmodell 4 (LM4) skal ha en maksimal utbredelse på 200 m.
• Korreksjonsfaktorene i 4) interpoleres lineært for spennvidder mellom 200 m og 1000 m.

  αfk = 1,0 for spennvidde lik 200 m.  Konsentrerte laster («tandem system») inter­poleres ikke.

  Antall lastfelt («notional lanes») settes som det faktiske antallet kjørefelt. Bruas resterende areal belastes som «remaining area» i henhold til NS-EN 1991-2+NA.

• Trafikklast på bruer med spennvidde ≥ 1000 m skal dimensjoneres med karakte­ristiske verdier som angitt i NS-EN 1991-2+NA med følgende endrede korrek­sjonsfaktorer:

  αq1 = 0,5

  αqr = 0

  Jevnt fordelt last på gang- og sykkelanlegg (αfk) multipliseres med korrek­sjonsfaktor:

  αfk = 0,25

Forskriften trer i kraft straks.