Forskriften gjelder undersøkelse av luftfartsulykker og luftfartshendelser i sivil luft­fart, herunder situasjoner der både militære og sivile luftfartøyer er involvert, og der sivile ytere av flysikringstjenester har ytt tjenester til militære brukere.  Forskriften ut­fyller de grunnleggende bestemmelsene som følger av forordning (EU) nr. 996/2010 av 20. oktober 2010 om undersøkelse og forebygging av ulykker og hendelser innen sivil luftfart og om oppheving av direktiv 94/56/EF (undersøkelsesforordningen) slik denne er gjennomført i luftfartsloven § 12−6 første ledd.

Statens havarikommisjon er undersøkelsesmyndighet som nevnt i luftfartsloven § 12−6 annet ledd og nasjonal myndighet med ansvar for sikkerhetsundersøkelser innen sivil luftfart som nevnt i undersøkelsesforordningen artikkel 4 nr. 1.

Undersøkelsesmyndigheten og de enkelte inspektørene utfører sine oppgaver på den måten og med dem myndigheten og de forpliktelsene som fremgår av undersøkel­sesforordningens bestemmelser.  De har den uavhengigheten som fremgår av forord­ningen artikkel 4, og kan ikke motta instrukser i faglige spørsmål.

Undersøkelsesmyndigheten skal undersøke alle luftfartsulykker og alvorlige luft­fartshendelser

• som er omfattet av undersøkelsesforordningen artikkel 5,
• med fartøy som benyttes til tolltjeneste, polititjeneste og andre ikke-militære flygninger i statlig regi.

Undersøkelsesmyndigheten kan undersøke andre luftfartsulykker og luftfartshen­delser enn de som faller innenfor forordningens virkeområde, dersom den forventer å trekke lærdom av betydning for flysikkerheten av undersøkelsen.  Samferdselsdepar­tementet kan pålegge undersøkelsesmyndigheten å undersøke andre luftfartsulykker eller luftfartshendelser, eller andre særskilte sikkerhetsundersøkelser.

Undersøkelsesmyndigheten avgjør selv omfanget av undersøkelsen i tråd med undersøkelsesforordningen artikkel 5 nr. 5.

Undersøkelsesmyndigheten bestemmer selv om en undersøkelse som er avsluttet skal gjenåpnes.

Undersøkelsen skal ikke fordele sivilrettslig eller strafferettslig skyld eller ansvar, slik det fremgår av undersøkelsesforordningen artikkel 1 nr. 1, 5 nr. 5, 16 nr. 1 og 17 nr. 3.

For luftfartsulykker og luftfartshendelser som ikke kun omfatter norske forhold, gjelder reglene i vedlegg 13 til Chicago-konvensjonen som forskrift.  For luftfarts­ulykker og alvorlige luftfartshendelser med tilknytning til EØS-medlemsstater, gjelder i tillegg undersøkelsesforordningens bestemmelser.  Alle stater som er berørt på en måte som gir dem rett til å delta i undersøkelser etter bestemmelsene i Chicago-kon­vensjonen har slik rett, selv om undersøkelsesforordningen ikke gir en slik rett.

Dersom det er nødvendig, kan forklaring av vitner som nevnt i undersøkelsesfor­ordningen artikkel 11 nr. 2 bokstav f skje som bevisopptak etter reglene i domstols­loven § 43.

Beslutning om frigivelse av opplysninger som nevnt i undersøkelsesforordningen artikkel 14 nr. 3 første punktum kan bare tas av domstolene.

Luftfartstilsynet skal som luftfartsmyndighet foreta en selvstendig vurdering av om sikkerhetstilrådinger er tilstrekkelig fulgt opp av private aktører og av tilsynet selv uten å gripe inn i oppgavefordelingen etter undersøkelsesforordningen artikkel 18. Tilsynet skal føre en oversikt over status for oppfølging av alle sikkerhetstilrådinger. Undersøkelsesmyndigheten og Luftfartstilsynet skal inngå en avtale som regulerer den praktiske oppgavefordelingen dem imellom ved forvaltningen av undersøkelsesforord­ningen artikkel 18 og ved tilsynets oppfølging av forpliktelsene som følger av første punktum.  Utkast til avtale sendes Samferdselsdepartementet for godkjenning.

Luftfartstilsynet fører tilsyn med de bestemmelsene i undersøkelsesforordningen ar­tikkel 20 og 21 som retter seg mot flyselskaper.  Som ledd i tilsynet kan Luftfarts­tilsynet gi pålegg og ilegge tvangsmulkt som nevnt i luftfartsloven § 13a−3 og § 13a−4.

Politiet skal holde kontakt med pårørende til personer som nevnt i undersøkelses­forordningen artikkel 20 nr. 2.  Listen over personer om bord skal legges frem av flyselskapene for politiet.

Forskriften trer i kraft straks.

Fra samme tid oppheves forskrift 19. desember 2014 nr. 1848 om offentlig under­søkelse av luftfartsulykker og luftfartshendelser innen sivil luftfart.