Forskriften gjelder undersøkelse av luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser i sivil luftfart, herunder situasjoner der både militære og sivile luftfartøyer er involvert, og der sivile ytere av flysikringstjenester har ytt tjenester til militære brukere.

Den sivile undersøkelsesmyndigheten og Forsvaret kan likevel inngå avtaler om å undersøke rent militære luftfartsulykker eller alvorlige luftfartshendelser, og avtaler som avklarer rollefordelingen dem imellom.  Avtalene kan omfatte enkelthendelser eller være generelle, og inngås før eller etter at en ulykke eller hendelse har funnet sted.

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66d (forordning (EU) nr. 996/2010) om undersøkelse og forebygging av ulykker og hendelser innen sivil luftfart og om oppheving av direktiv 94/56/EF (heretter kalt «forordningen») gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66da (kommisjonsbeslutning 2012/780/EU) om til­gangsrett til det europeiske sentrale datalageret med sikkerhetstilrådinger og svarene på disse som er opprettet i henhold til artikkel 18 nr. 5 i europaparlaments- og rådsfor­ordning (EU) nr. 996/2010 om undersøkelse og forebygging av ulykker og hendelser innen sivil luftfart og om oppheving av direktiv 94/56/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Statens havarikommisjon for transport (SHT) er undersøkelsesmyndighet som nevnt i luftfartsloven § 12−1 første ledd, og nasjonal myndighet med ansvar for sik­kerhetsundersøkelser innen sivil luftfart som nevnt i forordningen artikkel 4 nr. 1.

Undersøkelsesmyndigheten og de enkelte inspektørene utfører sine oppgaver på den måten og med den myndigheten og de forpliktelsene som fremgår av forordning­ens bestemmelser.  De har den uavhengigheten som fremgår av forordningen artikkel 4, og kan ikke motta instrukser i faglige spørsmål.

Undersøkelsesmyndigheten skal undersøke alle luftfartsulykker og alvorlige luft­fartshendelser

• som er omfattet av forordningen artikkel 5,
• med fartøy som benyttes til tolltjeneste, polititjeneste og andre ikke-militære flygninger i statlig regi.

Undersøkelsesmyndigheten kan undersøke andre luftfartsulykker og luftfartshen­delser enn de som faller innenfor forordningen virkeområde, dersom den forventer å trekke lærdom av betydning for flysikkerheten av undersøkelsen.  Samferdselsdepar­tementet kan pålegge undersøkelsesmyndigheten å undersøke andre luftfartsulykker og luftfartshendelser, eller andre særskilte sikkerhetsundersøkelser.

Undersøkelsesmyndigheten avgjør selv omfanget av undersøkelsen i tråd med for­ordningen artikkel 5 nr. 3.

Undersøkelsen skal ikke fordele sivilrettslig eller strafferettslig skyld eller ansvar, slik det fremgår av luftfartsloven § 12−1 tredje ledd og forordningen artikkel 5 nr. 5.

For luftfartsulykker og luftfartshendelser som ikke kun omfatter norske forhold, gjelder reglene i vedlegg 13 til Chicago-konvensjonen som forskrift.  For luftfarts­ulykker og alvorlige luftfartshendelser med tilknytning til EØS-medlemsstat gjelder i tillegg forordningens bestemmelser.

Medisinsk undersøkelse og obduksjon som nevnt i forordningen artikkel 11 nr. 2 bokstav d og e, foretas i overensstemmelse med bestemmelsene i luftfartsloven § 12−15.

Dersom det er nødvendig, kan forklaring av vitner som nevnt i forordningen artik­kel 11 nr. 2 bokstav f skje som bevisopptak etter reglene i domstolsloven § 43.

Behandlingen av opplysninger som nevnt i forordningen artikkel 14 nr. 1 bokstav g og artikkel 14 nr. 3, skal skje i overensstemmelse med luftfartsloven § 12−10.

Luftfartstilsynet skal som luftfartsmyndighet foreta en selvstendig vurdering av om sikkerhetstilrådinger er tilstrekkelig fulgt opp av private aktører og av tilsynet selv uten å gripe inn i oppgavefordelingen etter forordningen artikkel 18.  Tilsynet skal føre en oversikt over status for oppfølgingen av alle sikkerhetstilrådinger.  Undersøkelses­myndigheten og Luftfartstilsynet skal inngå en avtale som regulerer den praktiske oppgavefordelingen dem imellom ved forvaltningen av forordningen artikkel 18 og ved tilsynets oppfølging av forpliktelsene som følger av første punktum.  Utkast til avtale sendes Samferdselsdepartementet for godkjenning.

Luftfartstilsynet fører tilsyn med de bestemmelsene i forordningen artikkel 20 og 21 som retter seg mot flyselskaper.  Som ledd i tilsynet kan Luftfartstilsynet gi pålegg og ilegge tvangsmulkt som nevnt i luftfartsloven § 13a−3 og § 13a−4.

Politiet skal holde kontakt med de pårørende til personer om bord som nevnt i for­ordningen artikkel 20 nr. 2.  Lister over personer om bord skal legges frem av flysel­skapene for politiet.

Forskriften trer i kraft straks.

Fra samme dato oppheves forskrift 22. januar 2002 nr. 61 om offentlige undersøk­elser av luftfartsulykker og luftfartshendelser innen sivil luftfart.