Denne forskrift gjelder for all sivil luftfart på lufthavner og enheter som nevnt i nasjonalt sikkerhetsprogram.

Denne forskrift gjelder også for sivil luftfart på Svalbard lufthavn, Longyear.

Følgende bestemmelser i EØS-avtalen, vedlegg XIII, kap. VI, gjelder som en del av denne forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avta­len og avtalen for øvrig:

• Nr. 66h (forordning (EF) nr. 300/2008) om felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart og om oppheving av forordning (EF) nr. 2320/2002, endret ved for­ordning (EF) nr. 18/2010 om fastsettelse av felles spesifikasjoner for nasjonale kvalitetskontrollprogrammer for sikkerhet i sivil luftfart.  Forordning (EF) nr. 300/2008 gjelder med følgende tilpasning:
  • Artikkel 7 får ikke anvendelse med henblikk på Norge.
  • Artikkel 8 får ikke anvendelse med henblikk på Norge.  Dersom Kommi­sjonen på grunnlag av artikkel 8 inngår en intensjonsavtale angående revisjoner med Den internasjonale organisasjon for sivil luftfart (ICAO) vil EFTA-statene søke å inngå en intensjonsavtale med Kommisjonen som svarer til den Kommisjonen har inngått.
  • Når Fellesskapet forhandler med et tredjeland på grunnlag av artikkel 20 for å inngå en avtale for å fremme målet om at sikkerhetskontroll bare skal gjennomføres én gang, skal de søke å oppnå et tilbud om en tilsvar­ende avtale for EFTA-statene med det aktuelle tredjelandet.  EFTA-stat­ene skal i sin tur søke å inngå avtaler med tredjeland som tilsvarer de Fellesskapet inngår.
• Nr. 66ha (forordning (EF) nr. 272/2009) om utfylling av de felles grunnleggende standardene for sikkerhet i sivil luftfart fastsatt i vedlegget til forordning (EF) nr. 300/2008, endret ved forordning (EU) nr. 297/2010, forordning (EU) nr. 720/­2011, forordning (EU) nr. 1141/2011 og forordning (EU) nr. 245/2013.
• Nr. 66hc (forordning (EU) nr. 72/2010) som fastsetter prosedyrer for gjennom­føring av Kommisjonens inspeksjoner innen sivil luftfart, endret ved forordning (EU) 2016/472.
• Nr. 66hd (forordning (EU) nr. 1254/2009) som setter kriterier som tillater medlemsstatene å fravike fra de felles bestemmelsene om sikkerhet i sivil luft­fart og til å fastsette alternative sikkerhetstiltak, endret ved forordning (EU) 2016/2096.
• Nr. 66he (gjennomføringsforordning (EU) 2015/1998) som fastsetter de detal­jerte tiltakene for implementering av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, endret ved gjennomføringsforordning (EU) 2015/2426, gjennomførings­forordning (EU) 2017/815, gjennomføringsforordning (EU) 2018/55, gjennom­føringsforordning (EU) 2019/103, gjennomføringsforordning (EU) 2019/413, gjen­nomføringsforordning (EU) 2019/1583, gjennomføringsforordning (EU) 2020/111, gjennomføringsforordning (EU) 2020/910, gjennomføringsforordning (EU) 2021/­255, gjennomføringsforordning (EU) 2022/421, gjennomføringsforordning (EU) 2022/1174 og gjennomføringsforordning (EU) 2023/566.
• Nr. 66hf (gjennomføringsbeslutning C(2015) 8005) som fastsetter de detaljerte tiltakene for implementering av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, og som inneholder informasjon som nevnt i forordning (EF) nr. 300/2008 artik­kel 18 punkt a, endret ved gjennomføringsbeslutning C(2017) 3030, gjennom­føringsbeslutning C(2018) 4857, gjennomføringsbeslutning C(2019) 132, gjen­nomføringsbeslutning C(2020) 4241, gjennomføringsbeslutning C(2021) 996, gjennomføringsbeslutning C(2022) 4638 og gjennomføringsbeslutning C(2023) 1569.
• Nr. 66hg (kommisjonsbeslutning (EU) 2021/2147) om godkjenning av teknisk utstyr i sivil luftfart merket med EU-stempel.

Kommisjonsforordning (EU) 2024/1255 og kommisjonsbeslutning C(2024) 2826 gjel­der som norsk rett.

Luftfartstilsynet er ansvarlig myndighet etter europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 300/2008 artikkel 9.

Luftfartstilsynet kan fastsette forskrifter som gjennomfører rettsakter som endrer forordning (EU) 2015/1998 og beslutning C(2015) 8005, og utfyllende bestemmelser som følge av disse.

Luftfartstilsynet kan etter luftfartsloven § 13a−5 sjette ledd gi pålegg om et over­tredelsesgebyr ved brudd på denne forskrift eller vedtak truffet med hjemmel i denne forskrift, ved:

• ingen eller mangelfull gjennomsøking av passasjerer, håndbagasje, innsjekket bagasje, andre personer som ikke er passasjerer, frakt eller post,
• bruk av mangelfullt teknisk utstyr,
• ingen eller mangelfull adgangskontroll til kritisk del av sikkerhetsbegrenset om­råde,
• ingen kontroll av kjøretøy til kritisk del av sikkerhetsbegrenset område,
• ingen gjennomsøking av forsyninger til lufthavn eller forsyninger til flygingen levert til sikkerhetsbegrenset område av en ukjent leverandør eller av en leve­randør som ikke er godkjent, eller
• gjentagende alvorlige brudd på regelverket.

Validering og gjennomføring av sikkerhetsprogram skal foretas av en nasjonal revisor, en validerer av luftfartssikkerheten i EU eller av en person som opptrer på vegne av det utpekende foretaket eller lufthavnoperatør og har fått opplæring for dette formål, jf. forordning (EU) 2015/1998 punkt 8.1.4.4 og 9.1.3.4.

Lufthavnoperatør, sikkerhetsgodkjent fraktleverandør, kjent avsender, sikkerhets­godkjent leverandør av forsyninger til flygingen og luftfartsselskap som anvender per­soner som gjennomfører eller er ansvarlige for å gjennomføre sikkerhetstiltak, er an­svarlig for at nevnte personer oppfyller kravene i forordning (EU) 2015/1998 vedleg­gets kapittel 11, såfremt ikke annet er bestemt i forskriften.

Instruktør, jf. forordning (EU) 2015/1998 vedleggets punkt 11.5 skal utføre god­kjenning av personer som utfører oppgaver som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 f.o.m. vedleggets punkt 11.2.3.1 t.o.m. 11.2.3.5.

Luftfartstilsynet er ansvarlig for gjennomføring av prosedyrer som nevnt i forord­ning (EU) 2015/1998 vedleggets punkt 6.3.1.2, 6.4.1.2 og 8.1.3.2.

Når luftfartsmyndigheten skal godkjenne en enhet, kan søknaden om godkjenning avslås dersom det fremkommer opplysninger som kan være egnet til å skape tvil om søkers seriøsitet og som gir grunn til å anta at søker vil kunne misbruke sensitiv infor­masjon.

Alle virksomheter som skal gjennomføre de felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, skal utpeke en ansvarshavende for sikkerhet.

Lufthavnoperatører, luftfartsselskaper, fraktleverandører og postleverandører skal i samråd med stedlig politi utarbeide og vedlikeholde beredskapsplaner, samt gjennom­føre beredskapsøvelser.  Beredskapsøvelse som omfatter anslag mot sikkerheten i luftfarten, skal avholdes minst annet hvert år.

Lufthavnoperatøren skal vurdere om andre aktører skal delta i beredskapsarbeidet.

Lufthavnoperatøren skal etablere et sikkerhetsutvalg ved lufthavnen.  Sikkerhets­utvalget skal sørge for planlegging, samordning og evaluering av sikkerhetstiltak ved lufthavnen og delta aktivt i planlegging og gjennomføring av beredskapsøvelser.

Sikkerhetsutvalget skal bestå av stedlig politi, lufthavnoperatør og representanter for øvrige aktører på lufthavnen.  Representant for stedlig politi eller lufthavnoperatør­ens representant skal lede sikkerhetsutvalget.

Ansvarshavende for sikkerhet jf. § 10, deltakere i sikkerhetsutvalg jf. § 12 og per­sonale som er teknisk ansvarlige for sikkerhetsutstyr må inneha

• sikkerhetsklarering i henhold til lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sik­kerhetstjeneste (sikkerhetsloven) kapittel 6,
• id-kort til lufthavn, eller
• bestå bakgrunnssjekk for id-kort til lufthavn, jf. § 37 flg.

Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller treffe vedtak om ytterligere sikkerhetstiltak utover det som følger av forskriften.  Sikkerhetsrådet for luftfarten, opprettet ved regjeringens resolusjon 4. juli 1991, skal så langt mulig konsulteres før vedtak treffes.

Politi eller lufthavnoperatør kan iverksette ytterligere sikkerhetstiltak når særlige forhold ikke gjør det mulig å forelegge saken for Luftfartstilsynet.  Slike tiltak skal uten unødig opphold meldes til Luftfartstilsynet.

Ved utforming av lufthavnen og omkringliggende områder på landside, må hensy­net til sikkerheten på flyside ivaretas i tilstrekkelig grad.  Etter en konkret risikovur­dering kan Luftfartstilsynet gi pålegg om sikkerhetstiltak på landside av en lufthavn.

Luftfartstilsynet kan kreve nødvendig informasjon fra utenlandske luftfartsselska­per, herunder blant annet opplysninger om hovedkontorets adresse, kontaktperson, hvilket regelverk som selskapet følger, om det er sikkerhetsgodkjent og i tilfelle av hvilken myndighet.

Lufthavnoperatør er ansvarlig for gjennomføring av sikkerhetskontroll og andre sikkerhetstiltak i henhold til forskriftens bestemmelser, såfremt ikke annet er bestemt i forskriften.

Sikkerhetsgodkjent fraktleverandør og kjent avsender er ansvarlig for gjennomfør­ing av sikkerhetstiltak i tilknytning til frakt og post, såfremt ikke annet er bestemt i forskriften.

Luftfartsselskap og sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyninger til flygingen er ansvarlig for gjennomføring av sikkerhetskontroll og andre sikkerhetstiltak i tilknytning til forsyninger til flygingen.

Gjennomsøking og annen sikkerhetskontroll skal utføres av godkjent sikkerhets­personell, i tjeneste hos eller engasjert av, lufthavnoperatør eller sikkerhetsgodkjent fraktleverandør.  Gjennomsøking og annen sikkerhetskontroll kan også utføres av poli­titjenesteperson.

Håndsøk utføres på den mest lempelige måte, og skal så langt mulig utføres av person av samme kjønn som den undersøkte.

Person med særlig behov for at sikkerhetskontroll skjer i skjermede omgivelser kan anmode om dette.  Slik anmodning skal så langt mulig etterkommes.  Vedkom­mende har rett til at en tredjeperson er til stede under håndsøket.

En person som nekter å la seg sikkerhetskontrollere eller nekter å gi fra seg en forbudt gjenstand, skal ikke gis adgang til sikkerhetsbegrenset område.

Den Kongelige Politieskorte eller politiets livvakttjeneste, kongefamilien og deres adjutanter, statsminister og utenlandske statsoverhoder og deres adjutanter, politi- og tolltjenestepersoner i tjeneste på lufthavnen, samt nevnte gruppers håndbagasje, er underlagt alternativ sikkerhetskontroll.  Det samme gjelder kjøretøy benyttet av nevnte grupper, såfremt vilkårene i forordning (EU) 2015/1998 vedleggets punkt 1.4.4.1 er oppfylt.

Personer i lovlig forvaring skal alltid eskorteres av ansvarlig myndighet.

Gjenstander som fraktes på vegne av Statens havarikommisjon, Justervesenet, Antidoping Norge, helseforetak og private sykehus, kan underlegges alternativ sikker­hetskontroll forutsatt at passasjeren dokumenterer sin identitet og forsendelsens inn­hold.

Diplomatbagasje er underlagt alternativ sikkerhetskontroll.  Det er et vilkår at kravene i Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner er innfridd.

Kurerforsendelser fra Forsvarets kurertjeneste er underlagt alternativ sikkerhets­kontroll.  Det er et vilkår at kurersertifikat og kvittering for forsendelsen fremlegges. For kurerforsendelser til utlandet er det et vilkår at kravene i Wien-konvensjonen om konsulært samkvem er innfridd.

Innsjekket bagasje til persongrupper som nevnt i § 20 er underlagt alternativ sik­kerhetskontroll.

Diplomatbagasje er underlagt alternativ sikkerhetskontroll.  Det er et vilkår at kravene i Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner er innfridd.

Kurerforsendelser fra Forsvarets kurertjeneste er underlagt alternativ sikkerhets­kontroll.  Det er et vilkår at kurersertifikat og kvittering for forsendelsen fremlegges. For kurerforsendelser til utlandet er det et vilkår at kravene i Wien-konvensjonen om konsulært samkvem er innfridd.

Unntak som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 vedleggets punkt 1.3.2.1 kan an­vendes av lufthavnoperatøren for andre personer enn passasjerer, som har rett til inn­passering til sikkerhetsbegrenset område.

Det tillates at unntak som nevnt i beslutning C(2015) 8005 vedleggets punkt 6.2.3 bokstav a anvendes.

Det skal gjøres unntak som nevnt i beslutning C((2015) 8005 vedleggets punkt 6.2.3 bokstav b.  Luftfartstilsynet vedtar hvem som omfattes av unntaket.

Det skal gjøres unntak som nevnt i beslutning C(2015) 8005 vedleggets punkt 6.2.4.

Det tillates at unntak som nevnt i beslutning C(2015) 8005 vedleggets punkt 1.4.4.3 anvendes.

Polititjenesteperson på personsikringsoppdrag kan medbringe våpen og ammuni­sjon inn på sikkerhetsbegrenset område og inn i kabin, forutsatt at polititjenestebevis og autorisasjon fremvises ved sikkerhetskontrollpunktet.

Autorisasjon utstedes av korrekt politimyndighet på bakgrunn av gjennomgått opp­læring, herunder bruk av våpen i luftfartøy.

Første og andre ledd gjelder tilsvarende for nordisk polititjenesteperson på person­sikringsoppdrag.  Andre utenlandske polititjenestepersoner kan kun medbringe våpen og ammunisjon dersom de er i følge med norsk polititjenesteperson som nevnt i første ledd.

Det må på forhånd gis varsel til lufthavnoperatøren.  Lufthavnoperatøren skal varsle luftfartsselskapet som igjen skal varsle transfer- og destinasjonslufthavn.

Det er tillatt å ha med ammunisjon i innsjekket bagasje forutsatt at luftfartssel­skapets prosedyrer for håndtering av våpen og ammunisjon følges.

Luftfartsselskapenes prosedyrer for håndtering av våpen og ammunisjon skal være i henhold til ICAO Technical Instructions for the safe transport of Dangerous Goods by Air, Doc 9284-AN/905, 2009–2010 Edition.

Passasjeren må informere luftfartsselskapet ved innsjekk om at bagasjen innehol­der ammunisjon.

Ved ren troppetransport under militær eller polisiær kommando, hvor personellet ikke er i kontakt med sivile passasjerer på flyside, kan våpen og ammunisjon med­bringes i kabin.

Bestemmelsen i § 27 fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.

Unntak som nevnt i beslutning C((2015) 8005 vedleggets punkt 1.3.2.1 og 1.4.4.1 kommer til anvendelse.

Unntak som nevnt i beslutning C(2015) 8005 vedleggets punkt 4.1.3.3 kommer til anvendelse.

Luftfartstilsynets securityinspektører og inspektører fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) er autorisert til å bære gjenstander som skal brukes til testing, herunder for­budte gjenstander.  Autorisasjonen gjelder alle områder som skal inspiseres, samt når inspektøren reiser til eller fra en inspeksjon.

Luftfartstilsynets securityinspektører kan kreve korrekt gjennomføring eller repeti­sjon av et sikkerhetstiltak.

Luftfartstilsynets inspektører skal gis uhindret adgang til alle aktuelle områder i for­bindelse med inspeksjon eller tilsyn.  Luftfartstilsynets inspektører må ikke hindres i utførelsen av sitt arbeid eller nektes utlevering av nødvendig dokumentasjon.

Første ledd gjelder tilsvarende for inspektører fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Forordning (EU) nr. 72/2010 artikkel 9 nr. 4 gjelder tilsvarende for Luftfartstilsynets securityinspektører og inspektører fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Luftfartstilsynet utsteder autorisasjon som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 ved­leggets punkt 11.2.6.1.

Person med gyldig politi- eller tolltjenestebevis har uhindret adgang til sikkerhets­begrenset område.

Luftfartstilsynet kan stille krav om akkreditering, jf. politiregisterforskriften § 38−5, for personer som har eller skal ha adgang til sikkerhetsbegrenset område.

Dersom akkreditering ikke gis, skal adgang til sikkerhetsbegrenset område nektes.

Krav om akkreditering gjelder ikke personer som nevnt i § 33 og § 35.

Lufthavnoperatøren utsteder id-kort til lufthavnen.

Lufthavnoperatøren kan i særlige tilfeller beslutte at ordning som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 vedleggets punkt 1.2.5.1 andre punktum kan benyttes.

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å hindre at personer som kan representere en risiko for sikkerheten i luftfarten gis adgang til landingsplasser og luft­fartsanlegg eller godkjennes for sentrale posisjoner i luftfarten for øvrig.  Bestemmel­sene skal også bidra til å sikre allmennhetens tillit til sivil luftfart.

Luftfartstilsynet foretar bakgrunnssjekk, jf. forordning (EU) 2015/1998 vedleggets kapittel 11.

I tilfeller hvor forordning (EU) 2015/1998 fastsetter at det skal foretas enten en bakgrunnssjekk eller en kontroll før ansettelse, skal det gjennomføres en kontroll før ansettelse.  Kontrollen skal foretas av arbeidsgiver.  Det skal likevel foretas bakgrun­nssjekk av personer som skal gjennomsøke frakt og post.

Politi- og tolletaten foretar bakgrunnssjekk av sine ansatte forut for utstedelse av id-kort.

Søker må fremlegge kopi av gyldig legitimasjon utstedt av offentlig myndighet hvor fødselsnummer og bilde fremgår.

Søker må opplyse om utdannelse og ansettelsesforhold de siste fem år.  Udoku­menterte perioder på mer enn 28 dager kan etter en helhetsvurdering medføre avslag på søknaden.

Dersom de fremlagte opplysningene gir grunn til å anta at søker kan representere en risiko for sikkerheten i luftfarten, skal søknaden avslås.

Vandelskontroll foretas på grunnlag av en uttømmende politiattest.  Politiattesten skal ikke være eldre enn 90 dager, og skal foreligge på et skandinavisk språk eller engelsk.

Kun politiattest utstedt i Norge eller annet EØS-land godtas, jf. politiregisterloven § 41, jf. § 36 første ledd nr. 1, med mindre unntaket i § 41 andre ledd kommer til anvendelse.

Søker som innehar sikkerhetsklarering i henhold til lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) anses for å oppfylle krav til vandel etter denne forskrift.  Id-kort kan ikke utstedes med lengre gyldighet enn klareringens varighet.  Dette gjelder ikke for personer som skal gjennomføre oppgaver som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 punkt 11.2.3.1, jf. § 44.

Det skal foretas ny vandelskontroll minst hvert femte år, jf. § 47.

Det kreves fem års sammenhengende botid i Norge for å kunne få godkjent bak­grunnssjekk.  Kravet til botid gjelder likevel ikke for personer som har hatt opphold i et EØS-land og som kan legge frem politiattest fra EØS-landet for de siste fem år.

Dersom søker har særlig arbeidstilknytning til norsk luftfart, kan Luftfartstilsynet etter en konkret og individuell helhetsvurdering godkjenne søknad om bakgrunnssjekk selv om søkeren ikke oppfyller kravet i første ledd.  Politiattest fra alle bostedsstater for de siste fem år må fremlegges.

Avslag og fastsetting av karantenetid ved første gangs kontroll av vandel skal skje på bakgrunn av strafferettslig reaksjon:

• Ubetinget fengsel på 5 år eller mer skal medføre karantenetid på 15 år.
• Ubetinget fengsel på mellom 6 måneder og 5 år skal medføre karantenetid på 10 år.
• Ubetinget fengsel på inntil 6 måneder eller samfunnsstraff skal medføre karan­tenetid på 5 år.
• Betinget fengsel skal medføre karantenetid på 4 år.
• Bot, påtaleunnlatelse eller sak avgjort i konfliktrådet for overtredelse av straf­feloven, legemiddelloven, tolloven, våpenloven, politiloven eller luftfartsloven skal medføre karantenetid på 3 år.
• Bot, påtaleunnlatelse eller sak avgjort i konfliktrådet for overtredelse av andre bestemmelser kan unntaksvis medføre karantenetid på inntil 3 år, hvis det anses forenlig med bestemmelsen i § 37.

Karantenetiden skal regnes fra tidspunktet for rettskraftig avgjørelse.

Er det flere rettskraftige avgjørelser på politiattesten, skal det gis et påslag i karan­tenetiden med 1 år per avgjørelse, likevel begrenset til 4 års påslag.  Det skal ikke legges vekt på rettskraftige avgjørelser som ligger mer enn 5 år tilbake i tid regnet fra avgjørelsen som danner utgangspunktet for beregning av karantenetiden.  Påslag i karantenetiden gis ikke for forhold som faller inn under § 42 første ledd bokstav f.

Søker som skal gjennomføre oppgaver som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 punkt 11.2.3.1 skal ikke ha anmerkning på politiattesten de siste 5 år.

Anmerkninger for overtredelse av bestemmelser i straffeloven kapittel 26 medfører avslag for alltid.  For øvrig gjelder § 42 og § 43.

For innehaver av id-kort som skal begynne å gjennomføre oppgaver som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 punkt 11.2.3.1 skal det foretas en ny vurdering av van­delen etter denne bestemmelsen før ansettelsen.

Hvis en søker er idømt sikring, forvaring eller tvunget psykisk helsevern, skal det fastsettes karantenetid på 10 år regnet fra tidspunktet reaksjonen opphørte.

Foreligger det siktelse eller tiltale mot en søker, skal Luftfartstilsynet avslå søkna­den.  Ny søknad kan fremsettes når saken er rettskraftig avgjort eller henlagt.

Rettskraftig avgjørelse for straffbart forhold begått på en lufthavn, luftfartsanlegg eller i luftfartøy skal medføre avslag.

Ubetinget eller betinget fengsel, samfunnsstraff eller flere bøter for overtredelse av straffeloven, legemiddelloven, tolloven, våpenloven, politiloven eller luftfartsloven skal medføre avslag.

Ubetinget eller betinget fengsel eller samfunnsstraff for overtredelse av andre be­stemmelser enn nevnt i andre ledd, kan medføre avslag når Luftfartstilsynet finner det forenlig med bestemmelsen i § 37.

Flere bøter, påtaleunnlatelse eller sak avgjort i konfliktrådet kan medføre avslag når Luftfartstilsynet finner det forenlig med bestemmelsen i § 37.

Ved periodisk kontroll av vandel for person som skal gjennomføre oppgaver som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 punkt 11.2.3.1 gjelder bestemmelsen i § 44 andre ledd tilsvarende.

Hvis det gis avslag ved periodisk kontroll, skal søknad vurderes etter reglene om første gangs vandelskontroll i § 42 flg.

Hvis det er mer enn 12 måneder siden godkjenningsperioden for vandel utløp, skal søkeren vurderes etter bestemmelsene for første gangs vandelskontroll i § 42 flg.

Dersom Luftfartstilsynet finner det nødvendig ut fra formålsbestemmelsen i § 37, kan det i særlige tilfeller gis avslag for lengre tid eller for andre forhold enn nevnt i forskriften.

Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på antall og type lovbrudd, arbei­dssted og type stilling, eller om den straffbare handlingen er begått på lufthavn, luft­fartsanlegg eller i luftfartøy.  Det kan også legges vekt på andre opplysninger fra politi, forsvaret eller annen myndighet.

Ved rettskraftig dom for flykapring eller andre straffbare forhold som innebærer en særlig risiko for sikkerheten i luftfarten, kan Luftfartstilsynet avslå søknaden med virk­ning for alltid.

Luftfartstilsynet kan på ethvert tidspunkt foreta ny bakgrunnssjekk.  Ny vurdering skal gjøres etter reglene i § 47.

Blir en person med godkjent vandel siktet eller tiltalt for straffbart forhold som kan gi grunnlag for avslag etter reglene i § 47, kan Luftfartstilsynet vedta midlertidig til­bakekall av id-kortet inntil saken er rettskraftig avgjort eller henlagt.

Rekvirent og utsteder av id-kort som blir kjent med at innehaver av id-kort har begått straffbart forhold og forstår at forholdet kan ha betydning for vandelsgodkjen­ningen, skal varsle Luftfartstilsynet om dette.

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å sikre at personer som skal god­kjennes for sentrale posisjoner, eller som har adgang til eller ansvar for sikkerhets­kontroll av frakt, post, forsyninger og andre gjenstander som skal inn på sikkerhetsbe­grenset område, ikke representerer en risiko for sikkerheten i luftfarten.  Bestemmel­sene skal også bidra til å sikre allmennhetens tillit til sivil luftfart.

Luftfartstilsynet foretar standard bakgrunnssjekk av personer i virksomheter som utfører oppgaver som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 punkt 11.1.2, eller hvor det i forskrift eller enkeltvedtak er stilt krav om at deres personell må bestå kravene til standard bakgrunnssjekk.

Alle som faller inn under § 53 andre ledd må søke om standard bakgrunnssjekk. Søknad om standard bakgrunnssjekk skal fremmes gjennom Altinn.  Søker må frem­legge opplysninger om utdannelse og ansettelsesforhold de siste fem år og uttøm­mende politiattest, jf. politiregisterloven § 41.

Søker som innehar sikkerhetsklarering eller adgangsklarering i henhold til sikker­hetsloven anses å oppfylle krav for standard bakgrunnssjekk.  Bakgrunnssjekk kan ikke utstedes med lengre gyldighet enn klareringens varighet.

Luftfartstilsynet kan der det anses nødvendig, kreve fremlagt utfyllende dokumen­tasjon.

Søker må fremlegge uttømmende politiattest som dekker alle bostedsland de siste fem år.  Politiattesten skal ikke være eldre enn 90 dager, og skal foreligge på et skan­dinavisk språk eller engelsk.

Norsk uttømmende politiattest kan sendes elektronisk.  Utenlandske uttømmende politiattester skal sendes i original til Luftfartstilsynet.

Foreligger det siktelse eller tiltale mot en søker, kan Luftfartstilsynet avslå søknad om standard bakgrunnssjekk.  Ny søknad kan fremsettes når saken er rettskraftig av­gjort eller det foreligger endelig henleggelsesbeslutning.

Dersom de fremlagte opplysningene gir grunn til usikkerhet om søkers pålitelighet, lojalitet eller dømmekraft, eller om søker kan representere en risiko mot sikkerheten i luftfarten, skal søknaden avslås.  Luftfartstilsynet kan blant annet legge vekt på antall og type lovbrudd, om den straffbare handlingen er begått i tilknytning til utføring av arbeid, arbeidssted og type stilling.

Luftfartstilsynet kan legge vekt på opplysninger som mottas fra politi og andre myndigheter, eller fra lufthavnoperatører og andre luftfartsaktører.

Udokumenterte perioder på mer enn 28 dager kan medføre avslag på søknaden.

Dersom Luftfartstilsynet ikke innvilger søknad om standard bakgrunnssjekk, skal Luftfartstilsynet fastsette karantenetid.  Karantenetiden kan ikke være lenger enn fem år.

Luftfartstilsynet skal avvise søknad om standard bakgrunnssjekk dersom søker ikke kan dokumentere et arbeidsforhold der det er krav om godkjent standard bak­grunnssjekk.

Luftfartstilsynet kan avvise søknad om standard bakgrunnssjekk dersom fullstendig dokumentasjon ikke foreligger innen 60 dager fra søknadsdato.

Det skal foretas ny standard bakgrunnssjekk minst hvert tredje år.  Søknad om ny standard bakgrunnssjekk må fremmes i god tid før bakgrunnssjekken utløper.

Luftfartstilsynet kan på ethvert tidspunkt foreta ny standard bakgrunnssjekk.

Ansvarshavende for sikkerhet i virksomheter som har personell med godkjent standard bakgrunnssjekk er ansvarlig for å varsle dersom noen slutter eller av andre grunner ikke lenger har behov for standard bakgrunnssjekk.

Ansvarshavende for sikkerhet i virksomheter som har personell med godkjent standard bakgrunnssjekk, skal varsle Luftfartstilsynet dersom han eller hun blir kjent med at noen har begått et alvorlig straffbart forhold som kan ha betydning for god­kjenningen.

Blir en person med godkjent standard bakgrunnssjekk siktet eller tiltalt for et for­hold som kan gi grunnlag for avslag etter § 57, kan Luftfartstilsynet vedta midlertidig tilbakekall av godkjent standard bakgrunnssjekk.  Luftfartstilsynet kan vurdere tilbake­kallet på nytt når saken er rettskraftig avgjort eller det foreligger endelig henleggel­sesbeslutning.

Luftfartstilsynet kan utlevere opplysninger om personer som har godkjent standard bakgrunnssjekk til relevante myndigheter.

Opplysninger fra søknad om standard bakgrunnssjekk kan utleveres til politiet og andre myndigheter.

Luftfartstilsynet kan opplyse om status for standard bakgrunnssjekk til arbeidsgive­ren og ansvarshavende for sikkerhet i virksomheten som han eller hun utfører arbeid for.

Når særlige grunner tilsier det og hensynet til sikkerheten i luftfarten ivaretas, kan Luftfartstilsynet gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift.  Det kan ikke dis­penseres fra § 41 første ledd utover de tilfeller som fremkommer av § 41 andre ledd.

Dersom resultatet av en bakgrunnssjekk blir åpenbart urimelig og det er forenlig med bestemmelsen i § 37, kan Luftfartstilsynet i særlige tilfeller dispensere fra reglene i kapittel IV.

Enhver som får tilgang til kommisjonsbeslutningen og de deler av sikkerhetspro­grammene eller annen informasjon som må beskyttes av hensyn til sikkerheten i luft­farten som ledd i arbeid eller oppdrag for en virksomhet, plikter å hindre at uvedkom­mende får kjennskap til informasjonen.  Taushetsplikten gjelder også etter at vedkom­mende har avsluttet arbeidet eller oppdraget.  Informasjon skal bare gjøres tilgjenge­lig til personer som har tjenstlig behov for den.

Forskriften trer i kraft straks.  Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 30. april 2004 nr. 715 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten.

Ved periodisk kontroll av vandel, jf. § 47, skal det ikke legges vekt på straffbare forhold mer enn 5 år tilbake i tid fra forskriftens ikrafttredelse.