• Definisjoner

  Definisjoner er angitt i BSL D 0−9.

• Gyldighetsområde
  • Denne forskrift gjelder for ervervsmessig luftfart med helikopter (luftrute­trafikk og ikke-regelbundet lufttrafikk) innenfor norsk område og utenfor norsk område når det er forenlig med fremmed rett som skal få anvendelse i henhold til overenskomst med fremmed stat eller ut fra alminnelige retts­grunnsetninger, med:
    • Norsk registrert helikopter som brukes av norske luftfartsforetag­ende.
    • Utenlandsk registrert helikopter som brukes av norske luftfartsfore­tagender og når det er avtalt med vedkommende myndighet.
    • Norsk registrert helikopter som brukes av utenlandske luftfartsfore­tagender, såfremt det ikke er avtalt med vedkommende myndighet at andre forskrifter skal gjelde.
    • Forskriften gjelder ikke for ervervsmessig luftfart som er regulert i forordning (EU) nr. 965/2012 som gjennomført ved forskrift 7. au­gust 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner.  Forskriftens bestemmel­ser i pkt. 5.4 og pkt. 6.2 skal likevel gjelde ved flyging med heli­kopter over havområder.
  • Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestem­melsene i denne forskrift.
• Generelt
  • For utøvelse av ervervsmessig luftfart med helikopter gjelder bestemmel­sene i «Driftsforskrifter for ervervsmessig luftfart med fly» BSL D 2−1 til­svarende med unntak av følgende punkter:

    Kapittel 4

    Pkt. 4.3.1 – klargjøring, under punkt f)

    Pkt. 4.3.5 – alternativ flyplass

    Pkt. 4.3.6 – drivstoff og oljeforsyning

    Kapittel 5

    Hele kapitelet utgår

    Kapittel 6

    Pkt. 6.2.3 – medføring av megafon

    Pkt. 6.2.4 – nødseil og nødbelysning

    Pkt. 6.5.3 – langdistanseflyging over vann

    Pkt. 6.10 – værradar

    Pkt. 6.11 – mach-måler

    Kapittel 9

    Pkt. 9.2.1 – antall flygere.

  • For utøvelse av ervervsmessig luftfart med helikopter gjelder for øvrig nedenstående bestemmelser alt etter virksomhetens art.
• Luftrutetrafikk med helikopter
  • Helikopter som skal brukes i rutetrafikk skal være utstyrt med minst 2 motorer og være sertifisert etter kravene til transportkategori A i henhold til US FAR PART 29 eller tilsvarende konstruksjonsbestemmelser, med min­dre følgende betingelser kan oppfylles:
    • Langs hele ruten som skal flyges, skal det finnes tilfredsstillende om­råder som kan brukes for å gjøre sikker autorotasjonslanding eller en sikker landing med en motor ute av funksjon.
    • Områdene som nevnt i a) skal være lett synlige fra luften for så vel dag- som nattoperasjoner.
  • For helikopter som ikke er konstruert for å kunne lande på vann, men som skal brukes i rutetrafikk over vannområder, bestemmer Luftfartsverket i hvert enkelt tilfelle om helikopteret skal være forsynt med nødflyteutstyr (emergency flotation gear).
  • Luftfartsverket kan bestemme at helikopter som skal brukes i rutetrafikk, skal være godkjent for flyging under IFR-forhold (IMC).
• Flyging med helikopter over havområder
  • Helikopter som skal brukes for flyging over havområder skal være utstyrt med minst 2 motorer og være sertifisert etter kravene til transportkategori A i henhold til US FAR PART 29 eller tilsvarende konstruksjonsbestemmel­ser.

    Anm.:

    Krav til sertifisering etter transportkategori A i henhold til US FAR PART 29 eller tilsvarende konstruksjonsbestemmelser betyr ikke at start og landing på plattformer begrenses til kategori A operasjoner. Hvis helikopterets vekt ikke gjør det mulig å oppfylle ytel­seskravene til kategori A operasjoner, skal luftfartsforetagende nedlegge fremgangsmåter for start og landing på boreplattfor­mer som gir den høyeste grad av sikkerhet alle forhold tatt i betraktning.

  • Helikopter som skal brukes over havområder og som ikke er konstruert for å kunne lande på vann, skal være forsynt med nødflyteutstyr (emergency flotation gear).
  • Helikopter som skal brukes over havområder, skal være utstyrt med radio/­radarhøydemåler.  Høydemåleren skal kunne gi visuelt varsel og lydvarsel i førerrommet.  Bruken av radio/radarhøydemåleren skal fremgå av foretag­endets driftshåndbok.

    Anm.:

    Radio/radarhøydemåleren vil normalt kun bli godkjent når den oppfyller kravene i US FAA Technical Standard Order (TSO) C-67.

  • Flyging fra en helikopterplass på land til en landingsplass i havområde skal planlegges utført slik at man kan fly til landingsplassen i havområdet og derfra returnere til startplassen eller fortsette til annen helikopterplass på land med normale drivstoffreserver (se punkt 6).

    Hvis annen fremgangsmåte ønskes benyttet, skal dette godkjennes av Luftfartsverket.

    Anm.:

    Luftfartsverket kan godkjenne annen fremgangsmåte for så vel en enkel flyging som er en serie flyginger.  Det påligger luft­fartsforetagende å tilstille Luftfartsverket utførlige og detaljerte opplysninger om hvorledes flygingen(e) vil bli planlagt og utført.

    For flyging fra en plattform i havområde til en helikopterplass på land, gjelder bestemmelsene i BSL D 2−1, pkt. 4.3.6.3.2.

  • Helikopter som brukes til flyging over havområder, skal medføre følgende utstyr:
    • Redningsflåter i tilstrekkelig antall til å bære alle om bord, anbrakt slik at de er lett tilgjengelige i en nødssituasjon og forsynt med slikt redningsutstyr, inklusive midler til livets opprettholdelse, som må anses passende for den angjeldende flyging, samt signalutstyr mv. nødvendig for utsendelse av nødlyssignaler.
    • Minst en VHF-nødradio, som oppfyller ICAO Annex 10s krav til slik utrustning.  Radioen skal være transportabel og anbrakt på et sted som er lett tilgjengelig i en nødssituasjon.  Den skal kunne flyte på vann, være vanntett, ha egen strømforsyning og kunne betjenes av ikke-fagfolk.
• Drivstoff
  • En flyging må ikke påbegynnes med mindre det medføres tilstrekkelig driv­stoff til at flygingen kan gjennomføres på en sikker måte under hensyn­tagen til de meteorologiske forhold og til forsinkelser eller uforutsette om­stendigheter som kan oppstå under flyging.
  • For IFR-flyging skal det medføres tilstrekkelig drivstoff til at helikoptre kan:
    • Fullføre flygingen til bestemmelsesstedet
    • Fly fra bestemmelsesstedet til den alternative landingsplass
    • Fly deretter i 30 minutter med normal marsjhastighet.

    Krav til alternativ landingsplass under 6.2 b) kan frafalles for flyging un­der 3 timers varighet, hvis værvarslet for bestemmelsesstedet i minst en time før og en time etter den antatte ankomsttid viser at:

    • Skydekkehøyden vil være minst 700 fot over den OCL som er angitt for vedkommende instrumentinnflygingsprosedyre, eller 1000 fot over plassens høyde over havet, hvorav høyeste verdi gjelder.
    • Sikten er varslet til å være minst 2500 m.
  • For VFR-flyging skal det medføres tilstrekkelig drivstoff til at helikopteret kan:
    • Fullføre flygingen til bestemmelsesstedet
    • Fly deretter i 20 minutter.

    For spesielle oppdrag som er beskrevet i foretagende driftshåndbok, kan det tillates mindre reserver enn de 20 minutter som er angitt under 6.3 b), under forutsetning at flygingen kan foregå over land på en sikker måte, helikoptertypen og andre forhold tatt i betraktning.

• Flygebesetning
  • Flygebesetningen må ikke være mindre i antall enn det som er foreskrevet i flygehåndboken eller driftshåndboken.
  • Helikopter som brukes til ruteflyging skal bemannes med minst 2 flygere, med mindre luftfartsverket på grunn av helikoptertypen og rutestrukturen, finner at en flyger er tilstrekkelig.
  • Helikopter som brukes for flyging til bore- og produksjonsplattformer mv. i havområder, og som har mer enn 10 faste sitteplasser for passasjerer, skal bemannes med minst 2 flygere.  Når slike helikoptre brukes til andre opp­drag som for eksempel lokale VFR-flyginger mellom forskjellige plattformer på et oljefelt, til befaringer og lignende og det ikke er mer enn 10 passa­sjerer om bord, kan helikopteret bemannes med en flyger, under forutset­ning av at det ikke strider mot bestemmelsene i flygehåndboken eller driftshåndboken.
• Flyging med underhengende last
  • Luftfartsforetagende driftshåndbok skal inneholde bestemmelser som dek­ker alle forhold vedrørende flyging med underhengende last.  Dette innbe­fatter organisasjon og ansvarsfordeling, utdannelse og trening av berørt personell, kontroll og vedlikehold av lasteutstyr og løfteinnretninger, plan­legging, forarbeidelse av laste- og losseplasser, sikkerhetshøyder og -av­stander, samt andre forhold som kan ha betydning for en sikker utførelse av virksomheten.
  • Helikopter som brukes til flyging med underhengende last skal ikke med­føre andre personer enn besetningen.  Unntatt herfra er personer som an­ses nødvendige for at oppdraget kan gjennomføres, samt flygere og annet personell i utdanningsøyemed.

    Anm.:

    Det vises for øvrig til BSL D 5−5 «Forskrift om løfteinnretninger og løfteredskap for helikopter».

• Ytelseskrav og driftsbegrensninger for helikopter
  • Et luftfartsforetagende skal sørge for at helikoptre brukes i samsvar med de betjeningsforskrifter, ytelser og begrensninger som fremgår av den myndighetsgodkjente flygehåndbok.
  • I den utstrekning det er mulig, skal flyging med enmotors helikopter over åpent vann unngås.  Unntatt fra dette er helikopter utstyrt med flottører når sjøforholdene er slike at en sikker nødlanding kan utføres.
  • Helikopter som skal brukes til virksomhet som medfører start og landing i byområder og annen tettbebyggelse, skal være utstyrt med minst 2 moto­rer, og vekten skal være avpasset slik at enhver fase av flygingen kan foregå på en betryggende måte med en motor ute av funksjon.  Unntatt fra denne bestemmelse er flyging som kan følge en trasé hvor helikopteret kan lande uten unødig fare for person eller eiendom på bakken.
• Flyging i lavere høyde enn minstehøyder fastsatt i trafikkbestemmelser for luftfart – forskrift om lufttrafikkregler (LTD), BSL F1
  • Flygesjefen kan autorisere VFR-flyging i lavere høyde enn bestemt i BSL F 1−4 Visuelle flygeregler – Minstehøyde når følgende vilkår er oppfylt:
    • Flyging i lavere høyde er en absolutt betingelse for gjennomførin­gen av et bestemt oppdrag eller inngår som ledd i utdannelse eller trening av flygere i slik virksomhet.
    • Foretagende driftshåndbok inneholder beskrivelse av foreskrevne fremgangsmåter for utførelse av angjeldende oppdrag og angiv­else av minstekrav til fartøysjefens erfaring og utsjekk.
    • Flygingen foregår utenom tettbebyggelse eller folkeansamling i friluft og ikke utsetter person eller eiendom på bakken eller van­net for fare eller ulempe.
  • VFR-flyging til og fra plattformer og installasjoner i havområder kan tem­porært foregå i lavere høyde enn bestemt i BSL F 1−4, Visuelle flygeregler – Minstehøyder, når dette er nødvendig for å gjennomføre oppdraget i VFR-forhold (VMC).

Forskriften trer i kraft 1. november 1976.