Forskrift 31. desember 1969 nr. 1
om kjøretøyer
(Kjøretøyforskriftene av 1969)
Forskrift 31. desember 1969 om kjøretøyer, eller «kjøretøyforskriftene av 1969» som de også er blitt kalt, ble fastsatt av Samferdselsdepartementet 31. desember 1969 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven).
Forskriftene ble delvis satt i kraft 31. desember 1969. Forskriftene i sin helhet ble satt i kraft 1. januar 1971, og fra samme dato ble de tidligere motorvognforskriftene av 1942 (forskrift 3. juni 1942 om motorvogner) opphevet, med unntak av §§ 20–33 som ble opphevet 1. april 1971.
Teksten nedenfor er forskriftene slik de lød etter endring 18. desember 1970. Denne endringen ble satt i kraft 1. januar 1971, med unntak av §§ 127–130 og 132–135 som ble satt i kraft 1. april 1971.
Forskriftene ble i 1990 avløst av en ny forskrift om krav til kjøretøy (forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy) som ble satt i kraft 1. april 1990, og fra samme dato ble disse forskriftene opphevet.
OPPHEVET
Denne forskriften ble opphevet 1. april 1990, men fortsatt har de tekniske kjøretøykravene (i hovedsak forskriftens kap. II) gyldighet for kjøretøy som er registrert eller tatt i bruk første gang i perioden 1. januar 1971 – 31. mars 1990.
Som bil regnes også motorvogn som hovedsakelig er innrettet for å trekke annet kjøretøy og som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer.
Bil inndeles i følgende grupper:
Til personbil henregnes også bil som hovedsakelig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg og som bak førersetet er utstyrt med fast setearrangement eller fester, beslag, brønn m.v. for slikt.
Som motorsykkel regnes også tohjuls motorsykkel med sidevogn.
Motorsykkel inndeles i følgende grupper:
Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsakelig er innrettet for transport av personer eller gods eller til å trekke annet kjøretøy og som har hjul og er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t.
Som motorredskap regnes også motorvogn som er bestemt til å føres av gående person. Som motorredskap regnes dessuten kombinasjoner av en slik motorvogn og tilhenger eller tilhengerredskap.
Som tilhenger regnes også campingtilhenger.
Tilhenger inndeles i følgende grupper:
Som tilhengerredskap regnes også flyttbar arbeidsbrakke.
Tilhengerredskap inndeles i følgende grupper:
Som akseltrykk regnes også den vekt som overføres fra to eller flere aksler dersom avstanden mellom de aksler som ligger lengst fra hverandre er mindre enn 1,2 m.
Bil skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at den tåler de påkjenninger som den vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe og slik at fare for brann mest mulig unngås.
Innvendig må karosseri være slik formet og utstyrt at fører og passasjerer ikke utsettes for unødig fare.
Festepunkter for sikkerhetsbelter må være hensiktsmessig plassert og solide.
Dører på sidene — unntatt dobbeltdører — må ikke være hengslet i bakkant. Låsene og hengslene må være tilstrekkelig solide for å holde dørene sikkert lukket. Betjeningsinnretninger for låsene må ha slik betjeningsbevegelse og være slik plassert at utilsiktet åpning av dørene unngås.
Sitteinnretning for passasjerer må være formet og plassert slik at den gir passasjerene en tilfredsstillende sittestilling og slik at sitteinnretning og passasjer ikke hindrer førerens betjening av kjøre- og kontrollinnretningene.
Alle betjeningsinnretninger som skal brukes under kjøring, må være slik innrettet og plassert at føreren kan betjene dem på lett og sikker måte, også når han bruker sikkerhetsbelte. Instrumentbelysning og kontrollamper må ha tilstrekkelig styrke uten å virke blendende.
Lukket førerrom skal kunne oppvarmes og ventileres på tilfredsstillende måte.
Eksosanlegg skal være fritt for lekkasje og føre eksosgass fra motor og varmeapparat ut i friluft på hensiktsmessig og effektiv måte.
Driftsbremseanleggets overføringsinnretning skal være oppdelt i to eller flere kretser.
Driftsbremseanlegget skal virke på alle hjul og gi full bremsevirkning ved en gangs betjening av bremsepedalen. Hjul på samme aksel skal parvis ha tilnærmet lik bremsevirkning. For driftsbremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på bremsepedalens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at pedalen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring. Anlegget skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen.
Driftsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder begge hender på styreinnretningen. Bremsepedal for driftsbremseanlegg skal kunne betjenes med høyre fot. Det kan gjøres unntak fra disse regler for bil som er innrettet for å brukes av person med handicap.
Hydraulisk driftsbremseanlegg skal være fritt for lekkasje.
Driftsbremseanlegg med vakuum- eller trykkluftoverføring skal ha vakuum eller lufttrykk som foreskrevet av fabrikanten. Vakuumet eller lufttrykket skal oppnås på bestemt tid. Anlegget skal være fritt for lekkasje.
Nødbremseanlegget kan være:
Nødbremseanlegg må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder minst en hånd på styreinnretningen.
Parkeringsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra førerplassen.
Bil som nyttes for å ledsage og varsle spesielle transporter som kan være til særlig fare for annen trafikk, skal likeledes ha minst en slik lykt.
hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, lykt(er) foran for varsling om at bilen trekker tilhenger eller tilhengerredskap, lyshorn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gule refleksanordninger på sidene, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom.
Bil skal ha minst tre speil, hvorav ett skal være plassert innvendig og ett på hver side utvendig. Innvendig speil kreves dog ikke dersom bilen er slik at speilet ikke kan brukes.
Speilene skal ha slik størrelse og være slik utformet og plassert at de gir tilstrekkelig utsyn bakover fra førerplassen.
Vindu skal være av sikkerhetsglass. Frontvindu skal være av laminert glass.
På bil med totalvekt 3 500 kg eller mer må avstanden mellom hjul og avskjerming m.v. dessuten være slik at det blir plass for kjettinger på hjulene, jfr. § 136 nr. 4, annet ledd.
Bil skal foruten eventuell dørlås — jfr. § 7 nr. 1 — ha fast montert enten tenningslås, gearlås, rattlås eller annen fast montert låsinnretning med likeverdig sikkerhet, slik at uvedkommende hindres i å bruke bilen.
Bil skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen. Den skal vise hastigheten i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.
Utstyr for transport og for sikring av last skal være solid utført, egnet for formålet og forsvarlig festet til bilen, slik at det ikke oppstår fare for at utstyret eller det som transporteres løsner under bruk.
Hjelpe- og arbeidsutstyr, herunder utstyr for av- og pålessing, må være solid utført og forsvarlig montert og ha tilstrekkelig sikkerhet mot feilbetjening.
Del av tilhengerkopling som er montert på bil (trekkdel), skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet løsning.
Bil skal foran og bak ha plass for kjennemerke. Plassen skal ha tilstrekkelig størrelse og rimelig høyde over vegbanen.
Kjennemerket skal være plassert vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og slik at bokstaver og tall står vertikalt eller tilnærmet vertikalt og er lett leselig.
Bil som er registrert for flere enn 8 personer foruten fører, skal ha brannslokkingsapparat av godkjent type. Det skal være plassert på lett synlig og lett tilgjengelig sted.
Motorsykkel skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at den tåler de påkjenninger som den vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe.
Motorsykkels ramme eller annen bærende konstruksjon må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.
PÅ lukket motorsykkel skal dører som gir adgang til førerplassen kunne låses på en sikker måte. Minst en dør må kunne åpnes fra innsiden selv om den er låst utenfra.
Dører på sidene må ikke være hengslet i bakkant. Låsene og hengslene må være tilstrekkelig solide for å holde dørene sikkert lukket. Betjeningsinnretninger for låsene må ha slik betjeningsbevegelse og være slik plassert at utilsiktet åpning av dørene unngås.
Sitteinnretning for passasjerer må være formet og plassert slik at passasjerene ikke hindrer førerens betjening av kjøre- og kontrollinnretningene.
Alle betjeningsinnretninger som skal brukes under kjøring, må være slik innrettet og plassert at føreren lett kan betjene dem. Instrumentbelysning og kontrollamper må ha tilstrekkelig styrke uten å virke blendende.
Motorsykkel skal være konstruert slik at den kan styres på en lett og sikker måte.
Motorsykkel skal ha en motorytelse på 4 hk (DIN) eller mer for å kunne godkjennes for 2 personer inklusive fører.
Eksosanlegg skal være fritt for lekkasje og føre eksosgass fra motor og varmeapparat ut i friluft på hensiktsmessig og effektiv måte.
Motorsykkel med to hjul skal ha to separate driftsbremseanlegg. Det ene skal virke på forhjulet og det andre på bakhjulet.
Motorsykkel med tre hjul skal ha driftsbremseanlegg som virker på alle hjul. Det skal enten være to separate driftsbremseanlegg eller ett driftsbremseanlegg hvor overføringsinnretningen er delt i to eller flere kretser.
Sidevogn til tohjuls motorsykkel skal — dersom kravet til bremsevirkning ikke er oppfylt ved hjelp av motorsykkelens driftsbremseanlegg alene — ha driftsbremseanlegg som er koplet til motorsykkelens bakhjulsbrems.
Driftsbremseanlegget skal gi full bremsevirkning ved en gangs betjening av betjeningsinnretningen. Hjul på samme aksel skal parvis ha tilnærmet lik bremsevirkning. For driftsbremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på betjeningsinnretningens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnretningen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring. Fotbetjent driftsbremseanlegg skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen, og håndbetjent anlegg en kraft på minst 50 kp på bremsehendelen.
Driftsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder begge hender på styreinnretningen.
Hydraulisk driftsbremseanlegg skal være fritt for lekkasje.
Parkeringsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra førerplassen.
hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, lyshorn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gule refleksanordninger på sidene, nødsignallys, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom.
Dessuten kan motorsykkel med bredde mindre enn 1 m ha parkeringslys, motorsykkel som er åpen ha retningssignallys og motorsykkel med bredde mindre enn 1 m og som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t ha stoppsignallys.
Videre kan sidevogn til motorsykkel ha fjernlys, nærlys, retningssignallys og stoppsignallys.
Åpen motorsykkel skal ha minst ett speil som skal være plassert på venstre side. Lukket motorsykkel skal ha minst tre speil, hvorav ett skal være plassert innvendig og ett på hver side utvendig. Innvendig speil kreves dog ikke dersom motorsykkelen er slik at speilet ikke kan brukes.
Speilene skal ha slik størrelse og være slik utformet og plassert at de gir tilstrekkelig utsyn bakover fra førerplassen.
Vindu skal være av sikkerhetsglass. Frontvindu eller deler av det skal være slik at det gir føreren tilstrekkelig sikt også når det er sprukket.
Motorsykkels hjul skal være tilstrekkelig skjermet. Avskjermingen skal være solid og slik at den dekker hjulene og slik at den mest mulig effektivt hindrer fare og ulempe for annen trafikk ved vann-, søle- eller steinsprut fra hjulene.
Tung og lett motorsykkel skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen. Den skal vise hastigheten i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.
Utstyr for transport og for sikring av last skal være solid utført, egnet for formålet og forsvarlig festet til motorsykkelen, slik at det ikke oppstår fare for at utstyret eller det som transporteres løsner under bruk.
Motorsykkel skal bak ha plass for kjennemerke. Plassen skal ha tilstrekkelig størrelse og rimelig høyde over vegbanen.
Kjennemerket skal være plassert vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og slik at bokstaver og tall står vertikalt eller tilnærmet vertikalt og er lett leselig.
Beltebil og beltemotorsykkel skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at de tåler de påkjenninger som de vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe og slik at fare for brann mest mulig unngås.
Beltebils og beltemotorsykkels aksler, belter, styreski og/eller styrehjul må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.
Innvendig må karosseri være slik formet og utstyrt at fører og passasjerer ikke utsettes for unødig fare.
Sitteinnretning for passasjerer må være formet og plassert slik at den gir passasjerene en tilfredsstillende sittestilling og slik at sitteinnretning og passasjer ikke hindrer førerens betjening av kjøre- og kontrollinnretningene.
Alle betjeningsinnretninger som skal brukes under kjøring, må være slik innrettet og plassert at føreren lett kan betjene dem. Instrumentbelysning og kontrollamper må ha tilstrekkelig styrke uten å virke blendende.
Beltebil og beltemotorsykkel skal være konstruert slik at de kan styres på en lett og sikker måte.
Beltebil skal kunne kjøres bakover ved hjelp av motoren.
Eksosanlegg skal være fritt for lekkasje og føre eksosgass fra motor og varmeapparat ut i friluft på hensiktsmessig og effektiv måte.
Driftsbremseanlegget skal gi full bremsevirkning ved en gangs betjening av betjeningsinnretningen. For driftsbremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på betjeningsinnretningens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnretningen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring. Fotbetjent driftsbremseanlegg skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen, og håndbetjent anlegg en kraft på minst 50 kp på bremsehendelen.
Driftsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder begge hender på styreinnretningen.
Hydraulisk driftsbremseanlegg skal være fritt for lekkasje.
Driftsbremseanlegg med vakuum- eller trykkluftoverføring skal ha vakuum eller lufttrykk som foreskrevet av fabrikanten. Vakuumet eller lufttrykket skal oppnås på bestemt tid. Anlegget skal være fritt for lekkasje.
Parkeringsbremsen skal virke effektivt og bremseflatene skal holdes i tilsatt stilling av en innretning som virker rent mekanisk. For parkeringsbremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på betjeningsinnretningens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnretningen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring.
Parkeringsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra førerplassen.
stoppsignallys, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, lykt(er) foran for varsling om at beltebilen eller beltemotorsykkelen trekker tilhenger eller tilhengerredskap, lyshorn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gule refleksanordninger på sidene, nødsignallys, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom.
Dessuten kan beltebil og beltemotorsykkel som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t ha fjernlys, beltebil og beltemotorsykkel med bredde mindre enn 1 m ha parkeringslys, og beltebil og beltemotorsykkel som er åpen ha retningssignallys.
Beltebil skal ha signalhorn som gir tilstrekkelig lyd med jevn styrke og tonehøyde. Lyden må ikke være overdrevet kraftig eller skingrende. Dersom beltebil har flere signalhorn, skal de være koplet slik at de bare kan lyde samtidig.
Beltebil skal ha minst to speil av tilstrekkelig størrelse som skal være utformet og plassert slik at de gir tilstrekkelig utsyn bakover fra førerplassen.
Vindu skal være av sikkerhetsglass. Frontvindu eller deler av det skal være slik at det gir føreren tilstrekkelig sikt også når det er sprukket.
Beltebil og beltemotorsykkel skal ha fast montert enten dørlås, tenningslås, gearlås, rattlås eller annen fast montert låsinnretning med likeverdig sikkerhet, slik at uvedkommende hindres i å bruke kjøretøyet.
Utstyr for transport og for sikring av last skal være solid utført, egnet for formålet og forsvarlig festet til kjøretøyet, slik at det ikke oppstår fare for at utstyret eller det som transporteres løsner under bruk.
Del av tilhengerkopling som er montert på beltebil eller beltemotorsykkel (trekkdel), skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet løsning.
Beltebil og beltemotorsykkel skal bak ha plass for kjennemerke. Plassen skal ha tilstrekkelig størrelse og rimelig høyde over vegbanen.
Kjennemerket skal være plassert vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og slik at bokstaver og tall står vertikalt eller tilnærmet vertikalt og er lett leselig.
Lukket beltebil med plass for flere enn 8 personer foruten fører, skal ha brannslokkingsapparat av godkjent type. Det skal være plassert på lett synlig og lett tilgjengelig sted.
Traktor og motorredskap skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at de tåler de påkjenninger som de vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe og slik at fare for brann mest mulig unngås.
Innvendig må karosseri være slik formet og utstyrt at fører og passasjerer ikke utsettes for unødig fare.
Sitteinnretning for passasjerer må være formet og plassert slik at den gir passasjerene en tilfredsstillende sittestilling og slik at sitteinnretning og passasjer ikke hindrer førerens betjening av kjøre- og kontrollinnretningene.
Alle betjeningsinnretninger som skal brukes under kjøring, må være slik innrettet og plassert at føreren lett kan betjene dem. Instrumentbelysning og kontrollamper må ha tilstrekkelig styrke uten å virke blendende.
Traktor og motorredskap skal være konstruert slik at de kan styres på en lett og sikker måte.
Traktor og motorredskap med egenvekt 400 kg eller mer skal kunne kjøres bakover ved hjelp av motoren.
Eksosanlegg skal være fritt for lekkasje og føre eksosgass fra motor og varmeapparat ut i friluft på hensiktsmessig og effektiv måte.
På traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 50 km/t eller mer, skal driftsbremseanlegget virke på alle hjul.
På traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, men mindre enn 50 km/t, skal driftsbremseanlegget virke på hjul som bærer 70% eller mer av kjøretøyets aktuelle totalvekt.
På traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t, skal driftsbremseanlegget virke på hjul som bærer 50% eller mer av kjøretøyets aktuelle totalvekt.
Driftsbremseanlegget skal gi full bremsevirkning ved en gangs betjening av bremsepedalen. For driftsbremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på bremsepedalens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at pedalen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring. Hjul på samme aksel skal parvis ha tilnærmet lik bremsevirkning. Anlegget skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen.
Driftsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder begge hender på styreinnretningen.
Hydraulisk driftsbremseanlegg skal være fritt for lekkasje.
Driftsbremseanlegg med vakuum- eller trykkluftoverføring skal ha vakuum eller lufttrykk som foreskrevet av fabrikanten. Vakuumet eller lufttrykket skal oppnås på bestemt tid. Anlegget skal være fritt for lekkasje.
Nødbremseanlegget kan være:
Nødbremseanlegg må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder minst en hånd på styreinnretningen.
Parkeringsbremseanlegget må kunne betjenes av føreren fra førerplassen.
hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, lykt(er) foran for varsling om at traktoren eller motorredskapen trekker tilhenger eller tilhengerredskap, lyshorn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gule refleksanordninger på sidene, nødsignallys, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom.
Dessuten kan traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t ha fjernlys og stoppsignallys, og traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet mindre enn 10 km/t ha retningssignallys.
Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 15 km/t eller mer og som har lukket førerhus, skal ha minst to speil, hvorav det ene skal være plassert utvendig på venstre side.
Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 15 km/t eller mer og som ikke har førerhus, skal ha minst ett speil på venstre side.
Speilene skal ha slik størrelse og være slik utformet og plassert at de gir tilstrekkelig utsyn bakover fra førerplassen.
Vindu på traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, skal være av sikkerhetsglass. Frontvindu eller deler av det på traktor og motorredskap som nevnt, skal være slik at det gir føreren tilstrekkelig sikt også når det er sprukket.
Traktor og motorredskap skal ha fast montert enten tenningslås, gearlås, rattlås eller annen fast montert låsinnretning med likeverdig sikkerhet, slik at uvedkommende hindres i å bruke kjøretøyet.
Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet av 50 km/t eller mer, skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen. Den skal vise hastigheten i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.
Utstyr for transport og for sikring av last skal være solid utført, egnet for formålet og forsvarlig festet til kjøretøyet, slik at det ikke oppstår fare for at utstyret eller det som transporteres løsner under bruk.
Hjelpe- og arbeidsutstyr må være solid utført og forsvarlig montert og ha tilstrekkelig sikkerhet mot feilbetjening.
Del av tilhengerkopling som er montert på traktor og motorredskap (trekkdel), skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet løsning.
Registreringspliktig traktor og motorredskap skal bak ha plass for kjennemerke. Plassen skal ha tilstrekkelig størrelse og rimelig høyde over vegbanen.
Kjennemerket skal være plassert vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og slik at bokstaver og tall står vertikalt eller tilnærmet vertikalt og er lett leselig.
Bestemmelsene i disse forskrifter unntatt §§ 84 og 86 gjelder ikke for motorredskap som føres av gående.
Tilhenger og tilhengerredskap skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at de tåler de påkjenninger som de vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe.
Tilhenger til bil skal være konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer.
For campingtilhenger skal nevnte vekter være tilstrekkelig store for en nyttelast som minst er 50 kg + 15 kg pr. m2 av den flate som fremkommer som produktet av karosseriets største utvendige lengde og bredde.
Kravet kan fravikes for tilhenger til bil når tilhengeren er bestemt til transport av spesielt gods, dersom det er nødvendig av hensyn til tilhengerens stabilitet m.v. Slik tilhenger skal bak være merket med skilt som angir at største hastighet ikke må overstige 30 km/t.
Tilhenger som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer, skal dessuten ha en tilfredsstillende anordning for demping av fjæringsbevegelsen når tilhengerens største totalvekt er 500 kg eller mer, men mindre enn 2 000 kg.
Har kjøretøyet boggi bak, foretas måling etter foregående ledd til forreste boggiaksel hvis den bakerste kan løftes opp, ellers til midt mellom boggiakslene.
Styreinnretning for tilhenger og tilhengerredskap må være slik konstruert at den virker på en lett og sikker måte.
Med driftsbremseanlegget skal tilhengerens avbremsing kunne kontrolleres på sikker, hurtig og effektiv måte uansett tilhengerens hastighet eller belastningstilstand.
Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående type (dvs. bremseanlegg hvor føreren kan regulere hele vogntogets avbremsing fra førerplassen med en betjeningsbevegelse), når tilhengerens største totalvekt er 1 500 kg eller mer. Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående type eller av påløpstype (dvs. bremseanlegg hvor tilhengerens brems aktiveres av tilhengerens skyvekraft mot den trekkende motorvogn), når tilhengerens største totalvekt er mindre enn 1 500 kg.
Driftsbremseanlegget skal virke på alle hjul og gi full bremsevirkning ved en gangs betjening av bremsepedalen på den trekkende motorvogn. For driftsbremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på bremsepedalens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at pedalen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring. Hjul på samme aksel skal parvis ha tilnærmet lik bremsevirkning. Anlegget skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen.
Hydraulisk driftsbremseanlegg skal være fritt for lekkasje.
Driftsbremseanlegg med vakuum- eller trykkluftoverføring skal ha vakuum eller lufttrykk som foreskrevet av fabrikanten. Vakuumet eller lufttrykket skal for hele vogntoget oppnås på bestemt tid. Anlegget skal være fritt for lekkasje.
Betjeningsinnretningen skal være slik plassert at den kan betjenes fra et sted som ligger ved tilhengerens drag eller på tilhengerens høyre side. Det må ikke være nødvendig å bøye seg inn under tilhengeren for å betjene parkeringsbremseanlegget.
Med driftsbremseanlegget skal tilhengerens eller tilhengerredskapens avbremsing kunne kontrolleres på sikker, hurtig og effektiv måte uansett tilhengerens eller tilhengerredskapens hastighet eller belastningstilstand.
Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående type eller separat betjent, når tilhengerens største totalvekt er 1 500 kg eller mer, eller når tilhengerredskapens største totalvekt er 3 500 kg eller mer. Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående type, påløpstype eller separat betjent, når tilhengerens største totalvekt er mindre enn 1 500 kg, eller når tilhengerredskapens største totalvekt er mindre enn 3 500 kg.
Driftsbremseanlegget skal virke på hjul som bærer 50% eller mer av tilhengerens eller tilhengerredskapens vekt så vel med som uten last. Driftsbremseanlegget skal gi full bremsevirkning ved en gangs betjening av betjeningsinnretningen på den trekkende motorvogn. For driftsbremseanlegg hvor slitasje i anlegget har innvirkning på betjeningsinnretningens betjeningsveg, skal full bremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnretningen tilbakelegger mer enn ⅔ av full vandring. Hjul på samme aksel skal parvis ha tilnærmet lik bremsevirkning. Anlegget skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen.
Hydraulisk driftsbremseanlegg skal være fritt for lekkasje.
Driftsbremseanlegg med vakuum- eller trykkluftoverføring skal ha vakuum eller lufttrykk som foreskrevet av fabrikanten. Vakuumet eller lufttrykket skal for hele vogntoget oppnås på bestemt tid. Anlegget skal være fritt for lekkasje.
Betjeningsinnretningen skal være slik plassert at den kan betjenes fra et sted ved tilhengerens eller tilhengerredskapens drag, eller på tilhengerens eller tilhengerredskapens høyre side. Det må ikke være nødvendig å bøye seg inn under tilhengeren eller tilhengerredskapen for å betjene parkeringsbremseanlegget.
Parkeringsklosser skal være varig festet til tilhengeren eller tilhengerredskapen.
Tilhengerredskap med bredde 0,8 m eller mer skal dog ha minst to hvite refleksanordninger foran og minst to trekantede, røde refleksanordninger bak. Tilhengerredskap med bredde mindre enn 0,8 m skal foran og bak ha minst en refleksanordning som nevnt.
retningssignallys foran og på sidene, markeringslys, gule refleksanordninger på sidene, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom.
Dessuten kan tilhenger og tilhengerredskap som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t ha stoppsignallys, tilhenger som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t og tilhengerredskap ha nødsignallys, og tilhenger som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t ha lys for kjennemerke.
Utstyr for transport og for sikring av last skal være solid utført, egnet for formålet og forsvarlig festet til kjøretøyet, slik at det ikke oppstår fare for at utstyret eller det som transporteres løsner under bruk.
Hjelpe- og arbeidsutstyr, herunder utstyr for av- og pålessing, må være solid utført og forsvarlig montert og ha tilstrekkelig sikkerhet mot feilbetjening.
Registreringspliktig tilhenger skal bak ha plass for kjennemerke. Plassen skal ha tilstrekkelig størrelse og rimelig høyde over vegbanen.
Kjennemerket skal være plassert vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og slik at bokstaver og tall står vertikalt eller tilnærmet vertikalt og er lett leselig.
Sykkel skal ha minst to separate driftsbremseanlegg som sykkelens avbremsing skal kunne kontrolleres med og sykkelen kunne stanses med på sikker, hurtig og effektiv måte.
Driftsbremseanleggene skal virke på alle hjul, det ene på sykkelens forhjul og det andre på sykkelens bakhjul. Hjul på samme aksel skal parvis ha tilnærmet lik bremsevirkning.
Betjeningsinnretningene skal virke uavhengig av hverandre og må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder begge hender på styreinnretningen.
Sykkel skal ha rød refleksanordning bak. På begge sider av pedalene skal det være hvit eller gul refleksanordning. Refleksanordningene skal være av godkjent type.
Sykkel som brukes i mørke eller usiktbart vær på alminnelig beferdet veg eller område, skal foran ha lykt som gir hvitt eller gult lys og bak ha lykt som gir rødt lys. Lyktene skal være festet til sykkelen. Lykten foran skal gi tilstrekkelig lys for kjøring uten å virke blendende.
Sykkel skal ha signalklokke. Annet varselapparat er forbudt.
Godkjenningsmyndigheten fastsetter for godkjenningspliktig kjøretøy største akseltrykk, boggitrykk og totalvekt.
Fra denne bestemmelse gjelder følgende unntak:
Tillatt totalvekt, akseltrykk/boggitrykk og nyttelast beregnes ut fra de forskjellige lasters (personer og gods) angrepspunkt i forhold til akselsentrene og full utnyttelse av største totalvekt eller største akseltrykk/boggitrykk bak eller foran.
Minste totalvekt og akseltrykk/boggitrykk beregnes ut fra minste lasts størrelse og plassering. Minste last beregnes ut fra antallet sitteplasser og påbudte ståplasser.
Minste totalvekt, akseltrykk/boggitrykk og nyttelast beregnes ut fra de forskjellige lasters angrepspunkt i forhold til akselsentrene og full utnyttelse av største totalvekt eller største akseltrykk/boggitrykk bak eller foran. Ved beregningen forutsettes at lasten på lasteplan/lasterom er jevnt fordelt.
Lasten i det avgrensede rom beregnes ut fra egenvekten av det gods som skal transporteres og volumet av det rom som kan brukes for last når det tas hensyn til fyllingsgrad, lastens varmeutvidelse m.v. Nedre grense for totalvekten og akseltrykkene/boggitrykkene beregnes ut fra de forskjellige lasters (gods og personer) størrelse og angrepspunkt i forhold til akselsentrene. (Jfr. § 6 nr. 6 og § 103 nr. 3.)
Minste totalvekt, akseltrykk/boggitrykk og nyttelast beregnes ut fra dekkenes bæreevne.
For motorredskap som ikke er innrettet for å bære gods under kjøring, fastsettes minste totalvekt og akseltrykk/boggitrykk og nyttelast ut fra egenvektens størrelse og fordeling på akslene og vekten og plasseringen av fører/passasjerer.
For motorredskap som er innrettet for å bære gods under kjøring, fastsettes minste totalvekt, akseltrykk/boggitrykk og nyttelast ut fra dekkenes bæreevne med mindre bestemmelsene i pkt. B, litra c) kommer til anvendelse.
Minste totalvekt og akseltrykk/boggitrykk beregnes ut fra nyttelastens størrelse og plassering. Nyttelasten skal være minst 50 kg + 15 kg pr. m2 av den flate som fremkommer som produktet av karosseriets største utvendige lengde og bredde.
Vekten av hver person inklusive bagasje regnes til 75 kg. For barn under 15 år regnes vekten inklusive bagasje til 50 kg.
Understellsnummer skal være angitt ved preging eller tilsvarende i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme. Det skal være plassert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller endres.
Understellsnummer må ikke fjernes, endres eller flyttes uten samtykke av godkjenningsmyndigheten.
Bilsakkyndiges godkjenning av kjøretøy skal foretas i det distrikt hvor kjøretøyet registreres.
Den som fører godkjenningspliktige deler og utstyr i handel har plikt til å bringe på det rene om delen eller utstyret er godkjent. Det er forbudt å selge til vedkommende formål deler og utstyr som ikke er godkjent dersom godkjenning i henhold til § 117 nr. 5 er påbudt for vedkommende del eller utstyr.
For typegodkjent kjøretøy er både innenlandsk fabrikant/importør og forhandler ansvarlig for at kjøretøyene ved levering er identisk med det godkjente eksemplar. Vegdirektoratet fastsetter nærmere bestemmelser om vilkår for å benytte typegodkjenningsordningen.
Godkjenningsmyndigheten kan forlange at tilhenger fremstilles til godkjenning sammen med bestemt motorvogn, og tilhengerens godkjenning kan avgrenses for bruk til en bestemt motorvogn.
Ved slik kontroll plikter føreren å:
Forretning for eller produsent av godkjenningspliktige deler eller utstyr har plikt til å utlåne nødvendige eksemplarer for kontroll når Vegdirektoratet eller den det bemyndiger forlanger det.
Godkjenning av kjøretøy, del eller utstyr kan tilbakekalles for avgrenset tid eller for alltid dersom de fastsatte krav ikke lenger oppfylles eller kjøretøyene, delene eller utstyret ikke lenger er i overensstemmelse med det typegodkjente.
Fabrikant/importør eller forhandler som ikke oppfyller de plikter som han har påtatt seg, kan nektes adgang til å benytte seg av typegodkjenningsordningen. Det samme gjelder dersom en forhandler utleverer kjøretøy med understellsnummer og kjennemerke som ikke stemmer overens med vognkortet.
Motorvogn og tilhenger er registreringspliktig med følgende unntak:
For bruk av utenlandsk kjøretøy og midlertidig bruk av kjøretøy i riket gjelder særskilte bestemmelser.
Kjøretøys eier eller den som på eierens vegne har rådighet over det, er ansvarlig for at registreringsplikten oppfylles.
Statens bilsakkyndige forestår registreringen og fører register over registrerte kjøretøy i vedkommende distrikt.
Vegdirektoratet fører register over registrerte kjøretøy i riket.
Melding til registrering gis på blankett fastsatt av Vegdirektoratet.
Før registrering skjer, må kjøretøyet være godkjent av Statens bilsakkyndige eller av Vegdirektoratet (typegodkjent).
Før registrering skjer, plikter dessuten eier eller den som på eierens vegne har rådighet over kjøretøyet, å fremlegge følgende:
Før kjøretøy tas i bruk skal det være registrert på kjøretøyets eier og utstyrt med vognkort og kjennemerke.
Registreringspliktig kjøretøy kan dog flyttes, prøves, demonstreres og kjøres i forbindelse med registrering uten å være registrert. I slike tilfelle skal kjøretøyet ha prøvekjennemerke, som tildeles eller lånes ut av Statens bilsakkyndige. Bruk av prøvekjennemerke til andre formål er forbudt.
Vognkort utstedes av Statens bilsakkyndige. Rettelser og tilføyelser i vognkortet må bare gjøres av Statens bilsakkyndige.
Registrert kjøretøy skal være utstyrt med kjennemerke av utførelse som fastsatt av Vegdirektoratet.
Statens bilsakkyndige bestemmer hvilket kjennemerke som skal tildeles det enkelte kjøretøy. Tildelt kjennemerke skal følge kjøretøyet uavhengig av eiers bopel. Det skal også følge kjøretøyet ved eierskifte.
Vegdirektoratet bestemmer hvilke kjennemerkeserier som skal nyttes ved de enkelte registreringskontorer.
Statens bilsakkyndige kan forlange at kjøretøy utstyres med nytt kjennemerke dersom tidligere tildelt kjennemerke ikke lenger er i forskriftsmessig stand eller ikke passer inn i kjennemerkeseriene.
Kjennemerke av utførelse som fastsatt av Vegdirektoratet, må ikke brukes til andre formål enn det er bestemt for.
Bil skal ha kjennemerke foran og bak. Annet registreringspliktig kjøretøy skal ha kjennemerke bak.
Kjøretøy skal, med de unntak som er nevnt nedenfor, ha kjennemerke med sorte tegn på hvit bunn.
Det skilles mellom:
For årsprøvekjennemerke med påskrift FOR TILHENGER kreves ikke trafikktrygdeerklæring. Disse kjennemerker må bare brukes for tilhenger.
Ved kjøring med prøvekjennemerke skal kjøretøyet være i forskriftsmessig stand. For kjøretøy med akseltrykk, boggitrykk, totalvekt, bredde eller lengde over det som er angitt i § 137 om brukstillatelse, må det, før kjøring med prøvekjennemerke finner sted, innhentes slik tillatelse.
Statens bilsakkyndige kan for en viss tid eller for alltid inndra prøvekjennemerke som er brukt i strid med nevnte bestemmelser, og kan også nekte å låne ut prøvekjennemerke til firma eller person som tidligere har overtrådt bestemmelsene.
For lån av årsprøvekjennemerke betales en årlig avgift. For lån av dagsprøvekjennemerke betales fastsatt gebyr.
Kjøretøy kan være utstyrt med nasjonalitetsmerke som fastsatt av Vegdirektoratet. Ved utpassering av riket skal registrert kjøretøy være utstyrt med slikt merke.
Kjøretøy tilhørende offisielt medlem av Corps diplomatique kan være merket med bokstavene CD.
Kjøretøy må ikke ha merke, skilt o.l. som kan forveksles med påbudt merke eller kjennemerke, eller som kan vanskeliggjøre identifikasjon av kjøretøyet.
Når kjøretøy skifter eier, skal både tidligere og ny eier senest innen 3 dager melde dette skriftlig til Statens bilsakkyndige i det distrikt hvor kjøretøyet sist er registrert. Meldingen skal gi opplysning om kjøretøyets kjennemerke og fabrikat, den tidligere og den nye eiers navn og adresse samt dato for eierskiftet. Når kjøretøy tilhørende døds- eller konkursbo skal overdras til nye eier, skal melding gis av den som har myndighet til å handle på boets vegne. Tilsvarende melding skal gis av den som forestår auksjon over kjøretøy som er inndratt av det offentlige.
Kjøretøy som skifter eier, må registreres på den nye eieren før det tas i bruk.
Eier av registrert kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over slikt kjøretøy, skal senest innen 3 dager gi skriftlig melding til Statens bilsakkyndige i det distrikt hvor kjøretøyet er registrert ved:
Kjøretøy avregistreres ved at kjennemerkene leveres til Statens bilsakkyndige eller ved at politiet eller Statens bilsakkyndige inndrar kjennemerkene.
Innleverte og inndratte kjennemerker oppbevares av Statens bilsakkyndige i en måned.
Politiet kan inndra kjennemerke og vognkort dersom:
Statens bilsakkyndige kan inndra kjennemerke og vognkort i tilfelle som er nevnt i det foregående ledd når den bilsakkyndige under kontrolltjenesten finner grunn til dette. Ellers kan han anmode politiet om å foreta slik inndragning.
Kjøretøy som ikke er godkjenningspliktig, må, med eller uten last, ikke brukes, eller av eieren eller den som på eierens vegne har rådighet over det tillates brukt, med større akseltrykk, boggitrykk eller totalvekt enn det er tillatt for av fabrikanten.
I motorvogn med totalvekt 3 500 kg eller mer skal under kjøring på snø- eller isdekket veg medføres kjetting som er tilpasset kjøretøyets hjul. Avstanden mellom tverrlenkene i kjetting må ikke være større enn at minst en lenke alltid vil ligge an mot kjørebanen.
Kjøretøy må ikke brukes dersom det har hjul eller belter eller utstyr på disse som kan volde uforholdsmessig skade på vegbanen.
Piggdekk, kjettinger e.l. må ikke brukes i perioden 1. mai — 15. oktober med mindre særlige kjøreforhold gjør det nødvendig.
Akseltrykk over 6 tonn,
boggitrykk over 9 tonn,
totalvekt over 15 tonn,
bredde over 2,35 m,
eller hvis kjøretøyet medregnet last har lengde over 10,0 m.
Det samme gjelder kjøretøy tilkoplet tilhenger eller tilhengerredskap (vogntog) hvis:
tilhengeren eller tilhengerredskapet har akseltrykk eller boggitrykk over 4 tonn eller bredde medregnet last over 2,35 m eller vogntogets totalvekt med full last er over 15 tonn eller lengden medregnet last er over 10,0 m.
Kjøretøy som ikke er godkjenningspliktig, må ikke brukes, eller av eieren eller den som på eierens vegne har rådighet over det tillates brukt, med større antall personer på noen av sitteinnretningene eller på andre plasser enn det er bestemt for av fabrikanten.
Dessuten gjelder:
Motorvogn med bredde mindre enn 2,10 m må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap som er bredere enn 2,10 m.
Traktor som er konstruert for en hastighet mindre enn 30 km/t, kan dog brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap med bredde mindre enn 2,20 m selv om traktoren er smalere. For tilhenger eller tilhengerredskap med bredde 2,20 m eller mer, må tilhengerens eller tilhengerredskapens bredde ikke være mer enn 30 cm større enn traktorens bredde.
1 | Endret til 0,18 ganger ved senere endring av forskriften. |
2 | Endret til 7 hk ved senere endring av forskriften. |
Last må ikke stikke ut foran kjøretøyets fremre begrensning i originalutførelse. Dog kan ved enkelttransporter lasten om nødvendig stikke inntil 1 m ut foran kjøretøyets fremre begrensning.
Kjetting, tau, presenning eller annet som tjener til å feste eller verne lasten, må ha tilstrekkelig styrke, være fast og sikkert festet og ikke henge løst utenfor kjøretøyet eller slepe på vegen.
Last som strekker seg utenfor kjøretøyets sider, skal i mørke eller usiktbart vær foruten med anordning som nevnt, foran på hver side være merket med minst to lykter som gir hvitt lys fremover, og bak på hver side med minst to lykter som gir rødt lys bakover. Lyktene skal ha en lysåpning på minst 30 cm2 og være plassert over hverandre. Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på en avstand av minst 150 m.
Merking og lykter skal være anbrakt ytterst på lasten og slik at de er godt synlige forfra og bakfra. Om mulig må overkant av merking og lykter ikke være høyere enn 2,0 m over vegbanen.
Kjøretøy eller kjøretøy inklusive last som har en bredde over 2,50 m, skal varsles med varsellykt som gir blinkende, gult lys til alle sider.
Ved tilfeldige transporter kan merkingen skje på annen tydelig måte.
I mørke eller usiktbart vær skal merkingen foruten med anordning som nevnt, skje med lykt som gir rødt lys bakover og til sidene. Lykten skal ha en lysåpning på minst 30 cm2. Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på en avstand av minst 150 m.
Vegdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om kjøretøys konstruksjon, deler og utstyr, bruk, registrering m.m. og om godkjenning og kontroll av kjøretøy, deler og utstyr.
Kjøretøy som uten registreringsplikt har vært brukt i Norge før 1. januar 1971, men som etter disse forskrifters kapitel IV pliktes registrert, kan brukes også etter 1. januar 1971 hvis de er meldt til registrering i samsvar med § 127. Retten til slik bruk bortfaller hvis kjøretøyet ikke fremstilles til godkjenning og registrering når Statens bilsakkyndige innkaller det, eller hvis registrering etter slik fremstilling ikke blir foretatt.
Kjøretøy registrert som lett motorsykkel før 1. januar 1971 skal inntil videre regnes som lett motorsykkel også etter nevnte dato.
For kjøretøy som nevnt i nr. 1, c), annet ledd, gjelder de bestemmelser som er nevnt i foregående ledd så langt de passer, fra det tidspunkt kjøretøyet blir registrert.
For kjøretøy som er tatt i bruk i Norge uten registreringsplikt før 1. januar 1971, og som også etter disse forskrifters § 124 er unntatt fra registreringsplikten, gjelder fortsatt §§ 34–36 i motorvognforskriftene av 1942.
For øvrig oppheves nevnte forskrifter fra 1. januar 1971. Dog skal §§ 20–33 i disse gjelde til 1. april 1971.