Forskrift 28. oktober 2011 nr. 1053

om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen
(vegsikkerhetsforskriften)

(Vegsikkerhetsforskriften)

Fastsatt kgl.res. 28. oktober 2011 med hjemmel i veglov 21. juni 1963 nr. 23 § 62 og § 13 og § 16, jf. delegeringsvedtak 28. oktober 2011 nr. 1052.
Fremmet av Samferdselsdepartementet.

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 17i (direktiv 2008/96/EF).

Endret ved forskrifter 1. november 2011 nr. 1067, 13. desember 2016 nr. 1577, 19. desember 2019 nr. 2040, 8. februar 2022 nr. 198.

ENDRINGSHISTORIKK

I kraftEndrede paragrafer og andre endringer
08.02.2022

Endringsforskrift 8. februar 2022 nr. 198:

§ 1 første ledd, § 2 første ledd nye bokstaver a–d (nåvær­ende bokstav a blir bokstav e), første ledd bokstav e, første ledd bokstav f (opphevet) (nåværende bokstav g og h blir bokstav f og g), § 3 første og andre ledd, § 4 første til sjette ledd, nytt syvende ledd, § 5 overskriften, første til tredje ledd, nytt fjerde og femte ledd, § 5a (ny), § 6 overskriften, første til tredje ledd, fjerde ledd (opphevet), § 6a (ny), § 6b (ny), § 8 første til fjerde ledd, § 9, Vedlegg I (nytt), Vedlegg II (nytt), Vedlegg III (nytt), Vedlegg IV (nytt), Vedlegg V (nytt)
01.01.2020

Endringsforskrift 19. desember 2019 nr. 2040:

§ 3 første ledd, § 4 første ledd, § 5 første ledd første punktum, § 6 første ledd, § 7 første ledd
01.01.2017

Endringsforskrift 13. desember 2016 nr. 1577:

§ 3 første ledd, § 4 første ledd, § 5 første ledd, § 6 første ledd, § 7 første ledd
01.11.2011

Endringsforskrift 1. november 2011 nr. 1067:

§ 4 sjette ledd
29.10.2011Ikrafttredelse

Innhold:

§ 1.Formål og virkeområde
§ 2.Definisjoner
§ 3.Trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse av vegprosjekter
§ 4.Trafikksikkerhetsrevisjoner av vegprosjekter
§ 5.Evaluering av sikkerhetsnivå på vegnettet
§ 5a.Oppfølging av vegnettsevalueringer
§ 6.Periodiske sikkerhetsinspeksjoner
§ 6a.Beskyttelse av sårbare trafikanter
§ 6b.Vegoppmerking og skilting
§ 7.Behandling av data
§ 8.Opplæring og godkjenning av revisorer
§ 9.Hjemmel for retningslinjer
§ 10.Ikrafttredelse

Vedlegg:

Vedlegg IVeiledende elementer i trafikksikkerhetsmessige konsekvensanalyser
Vedlegg IIVeiledende elementer i trafikksikkerhetsrevisjoner
Vedlegg IIIVeiledende elementer i vegnettsevalueringer
Vedlegg IVVeiledende elementer i målrettede trafikksikkerhets­inspeksjoner
Vedlegg VOpplysninger om ulykker i ulykkesrapporter

Formålet med forskriften er å bedre sikkerheten i veginfrastrukturen ved å sette krav til sikkerhetsforvaltningen av denne.

Forskriften gjelder for veger i det transeuropeiske vegnettet i Norge (TEN-T-vegnet­tet), motorveger, hovedveger og øvrige riksveger.  Forskriften gjelder for disse vegene i planfasen, prosjekteringsfasen, anleggsfasen og i drift.

Forskriften gjelder ikke for vegtunneler som omfattes av forskrift 15. mai 2007 nr. 517 om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler (tunnelsikkerhetsforskriften) og forskrift 10. desember 2014 nr. 1566 om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.).

Vegmyndigheten og et statlig utbyggingsselskap for veg kan ellers unnta hoved­veger som har lav sikkerhetsrisiko fra krav i forskriften.  I en slik beslutning, skal det i vurderingen av sikkerhetsrisiko legges vekt på trafikkmengde og ulykkesstatistikk.

I forskriften forstås med:

  • TEN-T-vegnettet:  vegnettet som er definert i Europaparlaments- og rådsfor­ordning (EU) nr. 1315/2013 av 11. desember 2013 om unionsretningslinjer for utviklingen av et transeuropeisk transportnett og om oppheving av beslutning nr. 661/2010/EU.
  • motorveg:  en veg som er særlig konstruert og bygd for motorkjøretøyer, og som er uten påkjøring fra tilgrensende eiendommer, har separate kjørefelt at­skilt med midtdeler/midttrekkverk, har planskilte kryssinger og er særskilt be­tegnet som motorveg.
  • motortrafikkveg:  veg som ikke tilfredsstiller vegnormalenes krav til motor­vegstandard, men som ikke har direkte tilknytning til eiendommene langs ve­gen.  Motortrafikkveg er forbeholdt motorkjøretøy, nærmere spesifisert i trafikkreglene og er angitt med skilt nr. 503 Motortrafikkveg.
  • hovedveg:  motortrafikkveg utenfor tettbygd strøk, som forbinder større byer og regioner.
  • vegprosjekt:  et veginfrastrukturprosjekt som omfatter anlegg av ny vegstrek­ning eller en vesentlig endring av det eksisterende vegnettet som påvirker tra­fikkstrømmen.

    Med «et veginfrastrukturprosjekt som omfatter anlegg av ny vegstrekning» menes bygging av veg som i hovedsak legges i helt ny trase.  Dette vil normalt være prosjekter der det er krav om konsekvensutredning (KU) enten i forbin­delse med kommunedelplan eller reguleringsplan.  Også prosjekt med fritak for KU kan omfattes av definisjonen dersom prosjektet medfører endring i trafikk­strømmer.

    Med «vesentlig endring av det eksisterende vegnettet som påvirker trafikk­strømmen» menes utbedring av eksisterende veg (breddeutvidelse, kurveutret­ting, mindre omlegginger, o.l.) eller oppgradering av veg, som i hovedsak følger eksisterende vegtrase, til høyere vegstandard.  Samtidig må endringen være av en slik karakter at den påvirker trafikkstrømmen.

    Med «påvirker trafikkstrømmen» menes større omfordeling av trafikk mel­lom ulike veger i området som følge av vegprosjektet, større endring i fartsnivå og/eller større endring i trafikksammensetning (kjøretøygrupper, trafikantgrup­per og lokal-/fjerntrafikk).

    Vurderingen om hvorvidt et vegprosjekt omfattes av vegsikkerhetsforskrif­ten, skal godkjennes av prosjekteier eller person med tilsvarende funksjon.

  • trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse:  en strategisk sammenlig­nende analyse av de virkninger en ny veg eller en vesentlig endring av det eksisterende vegnettet vil få for vegnettets sikkerhetsnivå,
  • trafikksikkerhetsrevisjon:  en uavhengig, detaljert, systematisk og teknisk sikkerhetskontroll av et vegprosjekts utformingsmessige egenskaper, som om­fatter alle faser fra prosjektering til innledende bruk.

Vegmyndigheten og et statlig utbyggingsselskap for veg skal sørge for at det gjen­nomføres en trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse av alle vegprosjekter som de har ansvar for.  For riksveger som ikke er på TEN-T, motorveg eller hovedveg, kan vegmyndigheten og et statlig utbyggingsselskap for veg bestemme om trafikksikker­hetsmessig konsekvensanalyse skal unnlates for vegprosjekter som ikke er konse­kvensutredningspliktig etter plan- og bygningsloven.

En trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse er en strategisk sammenlignende analyse av de virkninger et vegprosjekt vil få for vegnettets sikkerhetsnivå.  Den tra­fikksikkerhetsmessige konsekvensanalysen skal gjennomføres i den innledende plan­fasen før vegprosjektet er vedtatt.  Ved gjennomføringen av analysen skal det bestre­bes å oppfylle de veiledende elementene i vedlegg I.

Den trafikksikkerhetsmessige konsekvensanalysen skal angi de trafikksikkerhets­messige vurderingene som har bidratt til valget av den foreslåtte løsningen.

Den trafikksikkerhetsmessige konsekvensanalysen skal inneholde alle relevante opplysninger som er nødvendige for å foreta en nytte- og kostnadsanalyse av de ulike alternativene som er analysert.

Vegmyndigheten og et statlig utbyggingsselskap for veg skal sørge for at det gjen­nomføres trafikksikkerhetsrevisjoner i forbindelse med gjennomføring av alle vegpro­sjekter.  For riksveger som ikke er på TEN-T, motorveg eller hovedveg, kan vegmyn­digheten og et statlig utbyggingsselskap for veg bestemme om trafikksikkerhetsrevi­sjon skal unnlates for alle eller enkelte faser.

En trafikksikkerhetsrevisjon er en uavhengig, detaljert, systematisk og teknisk sik­kerhetskontroll av et vegprosjekts utforming, som omfatter alle faser fra prosjektering til innledende bruk.

Ved gjennomføringen av revisjonen skal det bestrebes å oppfylle de veiledende elementene i vedlegg II.

Trafikksikkerhetsrevisjoner skal utgjøre en integrert del av utformingen av vegpro­sjektet under utarbeidelse av reguleringsplan, under detaljprosjekteringen, i fasen umiddelbart før vegen tas i bruk, samt i den innledende bruksfasen.

Vegmyndigheten og et statlig utbyggingsselskap for veg skal utnevne en revisor til å gjennomføre trafikksikkerhetsrevisjonen.  Revisoren skal være godkjent i samsvar med bestemmelsene i § 8.  Dersom revisjonen gjennomføres av en gruppe, skal minst ett medlem av gruppen være en godkjent revisor.

Revisoren skal angi de elementene i utformingen som er avgjørende for sikkerhe­ten i en revisjonsrapport for hver fase av vegprosjektet.  Dersom det avdekkes farlige forhold under revisjonen, men utformingen ikke utbedres, skal revisoren angi årsak­ene til dette i et vedlegg til revisjonsrapporten.

På bakgrunn av revisjonsrapporten nevnt i sjette ledd, skal revisoren gi egnede anbefalinger fra et sikkerhetssynspunkt.

Statens vegvesen og et statlig utbyggingsselskap for veg skal sørge for at det gjen­nomføres vegnettsevaluering av sikkerhetsnivået for det samlede vegnettet som er i drift.

Vegnettsevalueringen skal vurdere ulykkes- og skaderisiko basert på en visuell in­speksjon av vegens utforming.  Inspeksjonen kan gjennomføres fysisk på vegen eller ved bruk av elektroniske verktøy.  I tillegg skal det gjøres en særskilt analyse av strekninger som har vært i drift i mer enn tre år, og der det har forekommet et stort antall alvorlige ulykker sett i forhold til trafikkmengden.

Den første vegnettsevalueringen skal være gjennomført senest innen 2024.  Etter­følgende evalueringer skal gjennomføres tilstrekkelig ofte til å sikre et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og uansett minst hvert femte år.

Ved gjennomføring av vegnettsevalueringen kan det tas hensyn til de veiledende elementene som er angitt i vedlegg III.

På bakgrunn av resultatene fra vegnettsevalueringen, skal Statens vegvesen og et statlig utbyggingsselskap for veg klassifisere alle strekningene på det samlede vegnet­tet i én av minst tre kategorier som gir uttrykk for strekningens sikkerhetsnivå.

Vegmyndigheten og et statlig utbyggingsselskap for veg skal følge opp resultatene fra vegnettsevalueringer gjennomført iht. § 5 gjennom målrettede sikkerhetsinspek­sjoner eller ved gjennomføring av direkte utbedringstiltak.

Målrettede sikkerhetsinspeksjoner etter første ledd skal utføres av en ekspertgruppe med minst ett medlem som oppfyller kravene fastsatt i § 8.  Det kan tas hensyn til de veiledende elementene som er angitt i vedlegg IV.

Vegmyndigheten og et statlig utbyggingsselskap for veg skal følge opp resultatene fra en målrettet sikkerhetsinspeksjon med en begrunnet beslutning om hvorvidt det er behov for avbøtende tiltak.  I beslutningsgrunnlaget skal vegstrekninger med behov for forbedring av sikkerheten identifiseres, med fastsatte prioriterte tiltak for økt sik­kerhet på enkeltstrekningene.

Vegmyndigheten og et statlig utbyggingsselskap for veg skal hovedsakelig rette avbøtende tiltak mot vegstrekninger med et lavt sikkerhetsnivå, der det er mulig å gjennomføre tiltak med et stort potensial for å forbedre sikkerheten og redusere ulykkeskostnadene.  De skal utarbeide og jevnlig oppdatere en risikobasert prioritert handlingsplan for å gjennomføre tiltakene.

Vegmyndigheten og et statlig utbyggingsselskap for veg skal sørge for at det gjen­nomføres periodiske sikkerhetsinspeksjoner på vegene som er i drift som de har an­svaret for.  En periodisk sikkerhetsinspeksjon er en ordinær periodisk kontroll og gjen­nomgang av forhold og mangler som av sikkerhetsårsaker krever at det utføres vedlikehold eller lignende tiltak.  Inspeksjonene skal gjennomføres tilstrekkelig ofte til å sikre at veginfrastrukturen har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.

Vegmyndigheten og et statlig utbyggingsselskap for veg skal gjennomføre periodiske sikkerhetsinspeksjoner av overgangssoner til tunneler omfattet av forskrift 15. mai 2007 nr. 517 om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler (tunnelsikkerhetsfor­skriften) og forskrift 10. desember 2014 nr. 1566 om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.).  Inspeksjonene skal gjennomføres av personell som både har kom­petanse innen trafikksikkerhet og tunnelsikkerhet.  Inspeksjonene skal gjennomføres tilstrekkelig ofte til å sikre et tilstrekkelig sikkerhetsnivå, og minst hvert sjette år.

Statens vegvesen skal fastsette ordninger for midlertidige sikkerhetstiltak i forbin­delse med vegarbeider.  Statens vegvesen skal etablere en ordning for inspeksjoner av sikkerhetstiltak i forbindelse med midlertidige vegarbeider.

Vegmyndigheten og et statlig utbyggingsselskap for veg skal sikre at hensynet til sårbare trafikanter blir tatt i betraktning når det gjennomføres trafikksikkerhetsmes­sige konsekvensanalyser av vegprosjekter som de har ansvar for og som er i bruk, trafikksikkerhetsrevisjoner, vegnettsevalueringer og periodiske sikkerhetsinspeksjoner. Med sårbare trafikanter menes syklende og gående, og brukere av tohjuls motorvog­ner, herunder motorsyklister.

Vegmyndigheten og et statlig utbyggingsselskap for veg skal i nåværende og fram­tidig planlegging, utforming og vedlikehold av vegoppmerking og skilting spesifikt ta hensyn til lesbarhet og identifiserbarhet for førere og automatiserte førerstøttesyste­mer.

Statens vegvesen og et statlig utbyggingsselskap for veg utarbeider ulykkesrapport for hver dødsulykke som inntreffer på vegnett som de har ansvaret for i tråd med vedtatte retningslinjer.

Samferdselsdepartementet skal sørge for at det beregnes gjennomsnittlige sosiale kostnader ved en dødsulykke og den gjennomsnittlige sosiale kostnaden ved en alvor­lig ulykke.  Kostnadssatsene kan spesifiseres ytterligere, og satsene skal ajourføres minst hvert femte år.

Statens vegvesen skal sørge for at det utarbeides utdanningsplaner for trafikksik­kerhetsrevisorer som utfører oppgaver i henhold til denne forskriften.  Utdanningspla­nen skal ha informasjon om hvordan sårbare trafikanter ivaretas i infrastruktur som benyttes av denne trafikantgruppen.

Trafikksikkerhetsrevisorer skal ha en grunnopplæring som bekreftes med tildeling av et kompetansebevis, og regelmessig delta i videreopplæring.

Trafikksikkerhetsrevisorer skal ha relevant erfaring eller utdannelse i vegutform­ing, tekniske trafikksikkerhetsløsninger og ulykkesanalyse.  Statens vegvesen godkjen­ner revisorene.

Revisorene skal ikke på revisjonstidspunktet være involvert i utformingen eller driften av vegprosjektet de er satt til å revidere.

Statens vegvesen kan gi retningslinjer for gjennomføringen av denne forskriften, herunder prosedyrer, metoder og faktorer som skal vektlegges.

Forskriften trer i kraft straks.

VEDLEGG
  • Elementer i en trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse:
    • problemdefinisjon,
    • nåværende situasjon og mulige følger dersom det ikke iverksettes tiltak,
    • trafikksikkerhetsmål,
    • analyse av de foreslåtte alternativenes konsekvenser for trafikksikkerhe­ten,
    • sammenligning av alternativene, herunder nytte- og kostnadsanalyse,
    • presentasjon av de forskjellige mulige løsningene.
  • Faktorer som skal tas i betraktning:
    • dødsfall og ulykker, reduksjonsmål kontra mulige følger dersom det ikke iverksettes tiltak,
    • rutevalg og trafikkmønstre,
    • mulig innvirkning på det eksisterende vegnettet (f.eks. avkjøringer, veg­kryss, planoverganger),
    • trafikanter, herunder sårbare trafikanter (f.eks. gående, syklister, motor­syklister),
    • trafikk (f.eks. trafikkmengde, trafikktype), herunder anslått flyt av gående og syklende ut fra bruken av de tilgrensende arealene,
    • årstidsbestemte og klimatiske forhold,
    • tilstedeværelse av et tilstrekkelig antall sikre parkeringsplasser,
    • seismisk aktivitet.
  • Kriterier i forprosjekteringsfasen (reguleringsplan)
    • geografisk beliggenhet,
    • typer av og avstand mellom vegkryss (plankryss, rundkjøringer og ram­petilknytninger),
    • antall og type kjørefelter,
    • typer av trafikk som tillates på den nye vegen,
    • vegens funksjon innenfor vegnettet,
    • værforhold,
    • kjørehastigheter,
    • tverrsnitt (f.eks. bredde på kjørebane, sykkelveier, gangveier),
    • horisontal og vertikal profil,
    • sikt,
    • utforming av vegkryss (plankryss, rundkjøringer og rampetilknytninger),
    • offentlige transportmidler og offentlig infrastruktur,
    • planoverganger,
    • tilrettelegging for sårbare trafikanter:
      • tilrettelegging for gående,
      • tilrettelegging for syklende, herunder om det finnes alternative ru­ter eller atskillelse fra motortrafikk med høy hastighet,
      • tilrettelegging for tohjuls motorvogner,
      • tetthet og plassering av krysningssteder for gående og syklende,
      • tilrettelegging for gående og syklende på berørte veger i området,
      • atskillelse av gående og syklende fra motortrafikk med høy hastig­het eller om det finnes direkte alternative ruter på veger i lavere kategori.
  • Kriterier i prosjekteringsfasen:
    • trasé,
    • enhetlig skilting og vegmerking,
    • belysning av opplyste veger og vegkryss,
    • utstyr langs vegen,
    • miljø langs vegen, herunder vegetasjon,
    • faste hindringer i vegkanten,
    • sikre parkeringsplasser,
    • tilrettelegging for sårbare trafikanter:
      • tilrettelegging for gående,
      • tilrettelegging for syklende,
      • tilrettelegging for tohjuls motorvogner,
    • brukervennlig tilpasning av vegsikringsutstyr, midtdeler og rekkverk for å forebygge farer for sårbare trafikanter.
  • Kriterier i fasen umiddelbart før vegen tas i bruk:
    • trafikantenes sikkerhet og sikten under forskjellige forhold, f.eks. i mørket og under normale værforhold,
    • lesbarheten av trafikkskilter og vegmerking,
    • vegdekkets tilstand.
  • Kriterier i den innledende bruksfasen: vurdering av trafikksikkerheten i lys av tra­fikantenes faktiske atferd.

I alle faser kan revisjoner gjøre det nødvendig å vurdere kriterier fra tidligere faser på nytt.

  • Generelt:
    • type veg med hensyn til type av og størrelse på regioner/byer den forbin­der,
    • vegstrekningens lengde,
    • områdetype (landdistrikt, byområde),
    • arealbruk (utdanning, handel, industri og produksjon, bolig, landbruk, uut­viklede områder),
    • tetthet av atkomstpunkter til eiendommer,
    • tilstedeværelse av atkomstveger (f.eks. til butikker),
    • pågående vegarbeid,
    • parkeringsmuligheter.
  • Trafikkmengde:
    • trafikkmengde,
    • observert mengde motorsykkeltrafikk,
    • observert mengde gangtrafikk på begge sider, med angivelse av «langsgå­ende» eller «kryssende»,
    • observert mengde sykkeltrafikk på begge sider, med angivelse av «langs­gående» eller «kryssende»,
    • observert mengde trafikk med tunge kjøretøyer,
    • anslått flyt av gående ut fra bruken av de tilgrensende arealene,
    • anslått flyt av syklende ut fra bruken av de tilgrensende arealene.
  • Ulykkesdata:
    • antall, sted for og årsak til dødsulykker etter trafikantgruppe,
    • antall, sted for og årsak til alvorlige skader etter trafikantgruppe.
  • Bruksegenskaper:
    • fartsgrense (generelt, for motorsykler og for lastebiler),
    • faktisk hastighet (85-persentil),
    • hastighetsstyring og/eller trafikkdemping,
    • forekomst av ITS-utstyr: køvarsling, variable trafikkskilt,
    • varsler ved skoler,
    • tilstedeværelse av skolepatrulje i fastsatte tidsrom.
  • Geometriske egenskaper:
    • tverrsnittsegenskaper (antall, type og bredde på kjørefelt, midtrabattenes utforming og materiale, sykkelveg, gangveg osv.), inkludert deres variabi­litet,
    • horisontalkurvatur,
    • stigning og vertikal profil,
    • sikt og synsvidde.
  • Gjenstander, sikkerhetssoner og vegsikringsutstyr:
    • miljø langs vegen og sikkerhetssoner,
    • faste hindringer langs vegen (f.eks. lysstolper, trær osv.),
    • avstand mellom hindringer og vegkanten,
    • tetthet av hindringer,
    • rumlestriper,
    • vegsikringsutstyr.
  • Bruer og tunneler:
    • forekomst av og antall broer samt relevante opplysninger om dem,
    • forekomst av og antall tunneler samt relevante opplysninger om dem,
    • visuelle elementer som utgjør sikkerhetsfarer for infrastrukturen.
  • Vegkryss:
    • Vegkrysstype og antall armer (særlig angis typen regulering og eventuell forekomst av konfliktfrie svinger),
    • forekomst av kanalisering,
    • vegkrysskvalitet,
    • trafikkmengde på kryssende veg,
    • forekomst av planoverganger (særlig angis typen overgang og om de er bemannede, ubemannede, manuelle eller automatiserte).
  • Vedlikehold:
    • skader på vegdekket,
    • vegdekkets friksjon,
    • vegskulderforhold (herunder vegetasjon),
    • tilstand på skilt, merking og linjer,
    • tilstand på vegsikringsutstyr.
  • Tilrettelegging for sårbare trafikanter:
    • kryssingssteder for gående og syklister (i plan eller planskilt),
    • kryssingssteder for syklister (i plan eller planskilt),
    • rekkverk for gående,
    • om det finnes fortau eller separate fasiliteter,
    • tilrettelegging for syklister og type tiltak (sykkelveger, sykkelfelter eller annet),
    • kvalitet på gangfeltene med hensyn til hvert enkelt felts synlighet og skilt­ing,
    • kryssingssteder for gående og syklister der en mindre veg blir en del av vegnettet,
    • om det finnes alternative ruter for gående og syklister der det ikke finnes separate fasiliteter,
    • tilgivende sideterreng og rekkverk med underskinner for sikker ferdsel på motorsykkel og moped,
    • friksjon på vegmerking og vegdekke.
  • Elementer i systemer som opererer før og etter trafikkulykker for å redusere alvorlighetsgraden av skader:
    • operasjonssentraler i nettet og annen patruljering,
    • mekanismer for å informere trafikanter om kjøreforhold for å forebygge ulykker og hendelser,
    • systemer for automatisk registrering av hendelser (AID): sensorer og kame­raer,
    • systemer for hendelseshåndtering,
    • systemer for kommunikasjon med nødmeldingstjenester.
  • Vegprofil og tverrsnitt:
    • sikt og synsvidde,
    • fartsgrense og fartssoner,
    • selvforklarende trasé (dvs. traseens «lesbarhet» for trafikanter),
    • tilgang til tilstøtende eiendommer og bebyggelse,
    • tilgjengelighet for utryknings- og servicekjøretøyer,
    • sikkerhetsforanstaltninger ved broer og kulverter,
    • utforming av vegkanter (vegskulder, kjørebanekant, skjæringer og fyllin­ger).
  • Vegkryss og planskilte kryss:
    • egnetheten av typen vegkryss eller planskilt kryss,
    • den geometriske utformingen av vegkrysset eller det planskilte krysset,
    • vegkryssenes sikt og lesbarhet (hvordan de oppfattes),
    • sikt ved vegkrysset,
    • utforming av ekstra kjørefelt ved vegkryss,
    • regulering av vegkryss (f.eks. stopplikt, trafikksignaler osv.),
    • om det finnes kryssingssteder for gående og syklende.
  • Tilrettelegging for sårbare trafikanter:
    • tilrettelegging for gående,
    • tilrettelegging for syklende,
    • tilrettelegging for tohjuls motorvogner,
    • offentlige transportmidler og offentlig infrastruktur,
    • planoverganger (særlig angis typen overgang og om de er bemannede, ubemannede, manuelle eller automatiserte).
  • Lys, skilt og merking:
    • enhetlige vegskilt som ikke begrenser sikten,
    • vegskiltenes lesbarhet (plassering, størrelse og farge),
    • skiltstolper,
    • enhetlig vegmerking og enhetlige linjer,
    • vegmerkingens lesbarhet (plassering, dimensjoner og retroreflektivitet un­der tørre og våte forhold),
    • vegmerking med tilstrekkelig kontrast,
    • belysning av opplyste veger og vegkryss,
    • egnet utstyr langs vegen.
  • Trafikksignaler:
    • funksjon,
    • synlighet.
  • Gjenstander, sikkerhetssoner og vegsikringsutstyr:
    • miljø langs vegen, herunder vegetasjon,
    • farer langs vegen og deres avstand fra kjørebanens eller sykkelvegens kant,
    • brukervennlig tilpasning av vegsikringsutstyr og rekkverk for å forebygge farer for sårbare trafikanter),
    • avslutninger av rekkverk,
    • egnet vegsikringsutstyr ved broer og kulverter,
    • gjerder (ved veger med begrenset adgang).
  • Vegdekke:
    • skader på vegdekket,
    • friksjon,
    • løst materiale/grus/stein,
    • vannansamling, vanndrenering.
  • Bruer og tunneler:
    • forekomst av og antall broer,
    • forekomst av og antall tunneler,
    • visuelle elementer som utgjør sikkerhetsfarer for infrastrukturen.
  • Annet:
    • tilstedeværelse av sikre parkerings- og rasteplasser,
    • tilrettelegging for tunge kjøretøyer,
    • blending fra frontlykter,
    • vegarbeid,
    • utrygge aktiviteter langs vegen,
    • relevant informasjon i ITS-utstyr (f.eks. variable trafikkskilt),
    • ville dyr og husdyr,
    • varsler ved skoler (dersom det er relevant).

Ulykkesrapporter skal inneholde følgende elementer:

  • ulykkessted (så nøyaktig som mulig), herunder GNSS-koordinater,
  • bilder og/eller tegninger av ulykkesstedet,
  • dato og klokkeslett for ulykken,
  • opplysninger om vegen, f.eks. områdetype, vegtype, type vegkryss (plankryss, rundkjøringer og rampetilknytninger), herunder signaler, antall kjørefelter, veg­merking, vegdekke, lys- og værforhold, fartsgrense og hindringer i vegkanten,
  • ulykkens alvorlighetsgrad,
  • opplysninger om personer som er innblandet, f.eks. alder, kjønn, nasjonalitet, alkoholinnhold i blodet, samt opplysning om hvorvidt sikkerhetsutstyr er brukt eller ikke,
  • opplysninger om kjøretøyer som er innblandet (type, alder, land, eventuelt sik­kerhetsutstyr, dato for siste periodiske kjøretøykontroll i henhold til gjeldende lovgivning),
  • opplysninger om ulykken, f.eks. ulykkestype, kollisjonstype, kjøretøyets beveg­else og førerens manøvrering,
  • om mulig opplysninger om hvor lang tid som er gått fra ulykkestidspunktet til registreringen av ulykken eller til nødtjenestens ankomst.