• Sikkerhetsparametere
  • Sikkerhetstiltak som skal gjennomføres i en tunnel, skal være ba­sert på en systematisk vurdering av alle sider ved systemet som utgjøres av infrastrukturen, bruken, trafikantene og kjøretøyene.
  • Følgende parametere skal tas i betraktning:
    • tunnellengde,
    • antall løp,
    • antall kjørefelt,
    • tverrsnittsgeometri,
    • vertikal og horisontal profil,
    • konstruksjonstype,
    • enveis- eller toveistrafikk,
    • trafikkvolum per løp (herunder fordeling i tid),
    • risiko for trafikkork (per døgn eller sesongbestemt),
    • atkomsttid for redningstjenestene,
    • nærvær og prosentandel av tunge lastebiler,
    • særtrekk ved atkomstveiene,
    • kjørefeltbredde,
    • hastighetsaspekter,
    • geografisk og meteorologisk miljø.
  • Dersom en tunnel har et spesielt særtrekk når det gjelder oven­nevnte parametere, skal det utarbeides en risikoanalyse i samsvar med § 10 for å fastslå om det er nødvendig med ytterligere sikker­hetstiltak og/eller tilleggsutstyr for å sikre et høyt sikkerhetsnivå i tunnelen.  Denne risikoanalysen skal ta hensyn til mulige ulykker, som tydelig berører sikkerheten for trafikantene i tunnelen og som vil kunne inntreffe i løpet av brukstiden, samt arten og størrelses­ordenen av de mulige konsekvensene av dem.
• Minstekrav
  • Sikkerhetstiltakene som er fastsatt i følgende punkter, skal iverk­settes som et minimum for å sikre et minstenivå for sikkerhet i alle tunneler som omfattes av dette direktiv.  Begrensede unntak fra disse kravene kan tillates, forutsatt at følgende framgangsmåte er overholdt.

    EFTAS overvåkningsorgan skal oversende Kommisjonen opplys­ninger om følgende:

    • de(t) planlagte begrensede unntak,
    • de tvingende grunnene til det planlagte begrensede unntak,
    • de øvrige risikoreduserende tiltakene som skal iverksettes eller styrkes for å sikre minst et likeverdig sikkerhetsnivå, herunder beviser for dette i form av en analyse av de aktu­elle risikoer.
  • For å gi et enhetlig grensesnitt i alle tunneler som omfattes av dette direktiv, skal det ikke gis unntak fra kravene i følgende numre med hensyn til konstruksjon av de sikkerhetsanlegg som er tilgjengelige for trafikantene (nødstasjoner, skilt, havarilommer, nødutganger, radiosending via relé, når dette er nødvendig).
• Minstekrav
  • Når «trafikkvolum» nevnes i dette vedlegg, betyr det den årlige gjennomsnittstrafikken per døgn gjennom en tunnel per kjørefelt. Ved bestemmelse av trafikkvolumet skal hver motorvogn telles som én enhet.
  • Dersom antall tunge lastebiler over 3,5 tonn overstiger 15% av den årlige gjennomsnittstrafikken per døgn, eller den sesongbestemte trafikken per døgn betydelig overstiger den årlige gjennomsnittstra­fikken per døgn, vurderes den ekstra risikoen og tas i betraktning ved å øke tunnelens trafikkvolum ved anvendelse av følgende numre.

• Antall løp og kjørefelt
  • Forventet trafikkvolum og sikkerhet er hovedkriteriene for å be­stemme om det skal bygges tunnel med ett eller to løp, og det skal tas hensyn til slike aspekter som prosentandelen tunge lastebiler, stigning og lengde.
  • Når en 15-årsprognose viser at trafikkvolumet vil overstige 10.000 kjøretøy per døgn per kjørefelt, skal det for tunneler på prosjekte­ringsstadiet i alle tilfeller finnes en toløpstunnel med enveistrafikk på datoen da denne verdien er oversteget.
  • Med unntak av havarifeltet, skal det samme antall kjørefelt opprett­holdes inne i og utenfor tunnelen.  Enhver endring i antall kjørefelt skal forekomme i tilstrekkelig avstand før tunnelportalen; denne avstanden skal være minst den avstand som et kjøretøy tilbakeleg­ger på 10 sekunder når det kjører i høyeste tillatte hastighet.  Der­som geografiske omstendigheter forhindrer dette, skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å forbedre sikkerheten.
• Tunnelgeometri
  • Ved utforming av en tunnels tverrsnittsgeometri og horisontale og vertikale profil, samt atkomstvegene, skal det tas spesielt hensyn til sikkerheten, da disse parameterne har en betydelig innvirkning på sannsynligheten for ulykker og for hvor alvorlige de blir.
  • Mer enn 5% stigning i lengderetningen skal ikke være tillatt i nye tunneler, med mindre ingen annen løsning er geografisk mulig.
  • I tunneler med stigning på mer enn 3% skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å forbedre sikkerheten på grunnlag av en risikoanalyse.
• Minstekrav
  • I nye tunneler uten havarifelt skal det finnes nødfortau, enten opp­bygd eller ikke, til bruk for trafikantene i tunnelen i tilfelle av havari eller ulykke.  Denne bestemmelsen får ikke anvendelse dersom særtrekk ved tunnelens konstruksjon ikke muliggjør det eller mulig­gjør det bare til en uforholdsmessig høy kostnad og tunnelen har enveistrafikk og er utstyrt med et fast overvåkningssystem og sys­tem for stenging av kjørefelt.
  • I eksisterende tunneler der det verken finnes havarifelt eller nød­fortau, skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å ivare­ta sikkerheten.
  • Nødutganger gjør det mulig for trafikantene i tunnelen å forlate tun­nelen uten kjøretøyene sine og nå et trygt sted i tilfelle av en ulykke eller brann.  De gir også redningstjenestene adgang til tun­nelen til fots.  Eksempler på slike nødutganger er:
    • direkte utgang fra tunnelen til det fri,
    • tverrforbindelser mellom tunnelløp,
    • utganger til et nødgalleri,
    • tilfluktsrom med en fluktveg som er atskilt fra tunnelløpet.
  • Tilfluktsrom uten utgang som fører til fluktveger til det fri, skal ikke bygges.
  • Det skal finnes nødutganger dersom en analyse av relevante risi­koer, herunder hvor langt og hvor fort røyk beveger seg under for­holdene på stedet, viser at ventilasjonen og andre sikkerhetsanlegg ikke er tilstrekkelige til å ivareta trafikantenes sikkerhet.
  • I alle tilfeller skal det i nye tunneler finnes nødutganger dersom tra­fikkvolumet overstiger 2.000 kjøretøy per kjørefelt.
  • I eksisterende tunneler på mer enn 1.000 meters lengde med et større trafikkvolum enn 2.000 kjøretøy per kjørefelt, skal det vur­deres om det er gjennomførbart og virkningsfullt å lage nye nødut­ganger.
  • Når det finnes nødutganger, skal avstanden mellom to nødutganger ikke overstige 500 meter.
  • Det skal brukes hensiktsmessige midler, som dører, for å hindre røyk og varme i å nå fluktvegene bak nødutgangen, slik at trafikan­tene i tunnelen trygt kan komme ut i det fri og redningstjenestene kan få atkomst til tunnelen.
• Atkomst for redningstjenestene
  • I toløpstunneler der løpene ligger på samme nivå eller nesten på samme nivå, skal det for minst hver 1500. meter finnes tverrforbin­delser som egner seg til bruk for redningstjenestene.
  • Når det er geografisk mulig, skal det utenfor hver portal til en to- eller flerløpstunnel være mulig å krysse midtdelen (midtstripen). Dette tiltaket vil gi redningstjenestene umiddelbar atkomst til hvert løp.
• Havarilommer
  • I nye toveistunneler som er lengre enn 1.500 meter og der trafikk­volumet er større enn 2.000 kjøretøy per kjørefelt, skal det finnes havarilommer med ikke mer enn 1.000 meters mellomrom, dersom det ikke finnes havarifelt.
  • I eksisterende toveistunneler som er lengre enn 1.500 meter og der trafikkvolumet er større enn 2.000 kjøretøyer per kjørefelt, men som ikke har havarifelt, skal det vurderes om bygging av havari­lommer er en gjennomførbar og virkningsfull løsning.
  • Dersom særtrekk ved tunnelens konstruksjon ikke gjør det mulig eller gjør det mulig bare til en uforholdsmessig høy kostnad, behø­ver det ikke lages havarilommer dersom den samlede tunnelbred­den som er tilgjengelig for kjøretøyer, unntatt oppbygde deler og normale kjørefelt, er minst lik ett normalt kjørefelts bredde.
  • Ved havarilommer skal det finnes en nødstasjon.
• Avløp
  • Dersom det er tillatt med transport av farlig gods, skal det finnes avløp for brannfarlige og giftige væsker, gjennom godt utformede sluk eller andre tiltak innenfor tunnelens tverrprofil.  I tillegg skal avløpssystemet være konstruert og skal vedlikeholdes for å hindre at brann og brannfarlige og giftige væsker sprer seg inne i løp og mellom løp.
  • Dersom dette kravet ikke kan oppfylles eller kan oppfylles bare til en uforholdsmessig høy kostnad, skal det tas hensyn til dette når det avgjøres om transport av farlig gods skal tillates, på grunnlag av en analyse av relevante risikoer.
• Konstruksjonenes brannmotstand

  Hovedkonstruksjonen i alle tunneler der et lokalt sammenbrudd i konstruk­sjonen kan ha katastrofale konsekvenser (f.eks. oversvømte tunneler eller tunneler som kan føre til sammenbrudd i viktige nabokonstruksjoner) skal ha et tilstrekkelig brannmotstandsnivå.

• Belysning
  • Det skal finnes normal belysning for å sikre hensiktsmessig sikt for sjåførene dag og natt i tunnelåpningene og inne i tunnelen.
  • Det skal finnes sikkerhetsbelysning som sikrer en minimumssikt for trafikanter i tunnelen slik at de kan evakuere tunnelen i kjøretøy­ene sine i tilfelle av strømbrudd.
  • Det skal finnes evakueringsbelysning, som lysende evakuerings­merking, i en høyde av ikke mer enn 1,5 meter, som veileder trafi­kantene i tunnelen ved evakuering til fots i en nødssituasjon.
• Ventilasjon
  • Konstruksjon, bygging og drift av ventilasjonssystemet skal ta hen­syn til:
    • kontroll med forurensende stoffer som slippes ut fra veggå­ende kjøretøyer, under normale trafikkforhold og i trafikk­sterke perioder,
    • kontroll med forurensende stoffer som slippes ut fra veggå­ende kjøretøyer når trafikken stanses på grunn av en hen­delse eller ulykke,
    • kontroll med varme og røyk i tilfelle brann.
  • Det skal være montert et mekanisk ventilasjonssystem i alle tunne­ler som er lengre enn 1.000 meter med et større trafikkvolum enn 2.000 kjøretøy per kjørefelt.
  • I tunneler med toveistrafikk og/eller enveistrafikkork, skal ventila­sjon i lengderetningen være tillatt bare dersom en risikoanalyse i henhold til § 10 viser at det er akseptabelt og/eller dersom det er truffet konkrete tiltak, som hensiktsmessig trafikkregulering, kort­ere avstand mellom nødutganger, røykavtrekk med jevne mellom­rom.
  • Tverrgående eller halvveis tverrgående ventilasjonssystemer skal brukes i tunneler der det er nødvendig med et mekanisk ventila­sjonssystem og ventilasjon i lengderetningen ikke er tillatt i henhold til nr. 2.9.3.  Disse systemene må kunne fjerne røyk i tilfelle av brann.
  • I tunneler med toveistrafikk, med et større trafikkvolum enn 2.000 kjøretøy per kjørefelt, som er lengre enn 3.000 meter og med kon­trollsentral og tverrgående og/eller halvveis tverrgående ventila­sjon, skal det treffes følgende minimumstiltak med hensyn til venti­lasjon:
    • det skal være montert luft- og røykavtrekksspjeld som kan betjenes enkeltvis eller i grupper,
    • lufthastigheten i lengderetningen skal overvåkes konstant og ventilasjonssystemets styringsprosess (spjeld, vifter osv.) skal justeres ut fra dette.
• Nødstasjoner
  • Hensikten med nødstasjoner er å stille forskjellig sikkerhetsutstyr til rådighet, særlig nødtelefoner og brannslokkingsapparater, men ikke å beskytte trafikantene mot virkningen av brann.
  • Nødstasjoner kan bestå av et skap på tunnelens sidevegg eller helst en nisje i veggen.  De skal minst være utstyrt med en nød­telefon og to brannslokkingsapparater.
  • Nødstasjoner skal være plassert i nærheten av portalene og inn­vendig, med mellomrom som i nye tunneler ikke skal overstige 150 meter og som i eksisterende tunneler ikke skal overstige 250 meter.
• Vannforsyning

  Det skal finnes vannforsyning i alle tunneler.  Det skal finnes hydranter i nærheten av portalene og innvendig, med mellomrom som ikke skal over­stige 250 meter.  Dersom vannforsyning ikke er tilgjengelig, er det påbudt å sikre at tilstrekkelig vannmengde er tilgjengelig på annen måte.

• Trafikkskilt

  Det skal brukes spesielle skilt for alle sikkerhetsanlegg som er beregnet på trafikantene i tunnelen, jf. skiltforskriften.

• Kontrollsentral
  • Det skal finnes en kontrollsentral for alle tunneler som er lengre enn 3.000 meter med et større trafikkvolum enn 2.000 kjøre­tøyer per kjørefelt.
  • Overvåking av flere tunneler kan sentraliseres i én enkelt kon­trollsentral.
• Overvåkingssystemer
  • Videoovervåkingssystemer og et system som automatisk kan oppdage hendelser i trafikken som kjøretøy som stanser og/eller brann, skal være montert i alle tunneler som er utstyrt med kon­trollsentral.
  • Det skal være montert automatiske branndeteksjonssystemer i alle tunneler som ikke har kontrollsentral, når driften av meka­nisk ventilasjon for røykkontroll er forskjellig fra den automatiske driften av ventilasjon for kontroll med forurensende stoffer.
• Utstyr til stenging av tunnelen
  • I alle tunneler på mer enn 1.000 meters lengde skal det være montert trafikklys foran åpningene slik at tunnelen kan stenges i nødstilfeller.  Ekstra midler, som stillbare meldingsskilt og bom­mer, kan være anbrakt for å sikre at instruksene overholdes.
  • Inne i alle tunneler på mer enn 3.000 meters lengde som er ut­styrt med kontrollsentral og som har et større trafikkvolum enn 2.000 kjøretøy per kjørefelt, er det anbefalt å anbringe utstyr til å stanse kjøretøy i nødstilfeller, med mellomrom på ikke mer enn 1.000 meter.  Dette utstyret skal bestå av trafikklys og eventuelt ekstra midler, som høyttalere, stillbare meldingsskilt og bommer.
• Kommunikasjonssystemer
  • Utstyr for radiosending via relé til bruk for redningstjenestene skal monteres i alle tunneler på mer enn 1.000 meters lengde og som har et større trafikkvolum enn 2.000 kjøretøy per kjørefelt.
  • Når det finnes en kontrollsentral, må det være mulig å avbryte eventuell sending av radiokanaler beregnet på trafikantene i tun­nelen for å sende nødmeldinger.
  • Tilfluktsrom og andre anlegg der trafikantene i tunnelen må vente under evakuering før de kan komme ut i det fri, skal være utstyrt med høyttalere for informasjon til trafikantene.
• Strømforsyning og strømkretser
  • Alle tunneler skal ha nødstrømforsyning som kan sikre drift av sikkerhetsutstyr som er uunnværlig for evakuering inntil alle tra­fikanter er evakuert fra tunnelen.
  • Strøm-, måle- og kontrollkretser skal være konstruert på en slik måte at lokal svikt, for eksempel på grunn av brann, ikke påvir­ker uberørte kretser.
• Utstyrets brannmotstand

  Brannmotstandsnivået i alt tunnelutstyr skal ta hensyn til de teknologiske mulighetene og ta sikte på å opprettholde de nødvendige sikkerhetsfunk­sjonene i tilfelle brann.

• Midler til tunneldriften

  Tunneldriften skal være organisert, og skal ha hensiktsmessige midler til rådighet, slik at trafikkflyt og -sikkerhet gjennom tunnelen ivaretas.  Drifts­personalet og redningstjenestene skal ha hensiktsmessig grunn- og videre­opplæring.

• Beredskapsplaner

  Det skal foreligge kriseberedskapsplaner for alle tunneler.  I grensetunne­ler som omfattes av forskriften skal én enkelt binasjonal kriseberedskaps­plan involvere begge land.

• Arbeider i tunneler

  Hel eller delvis stenging av kjørefelt på grunn av bygge- eller vedlikeholds­arbeider som er planlagt på forhånd, skal alltid begynne utenfor tunnelen. Stillbare meldingsskilt, trafikklys og mekaniske bommer kan brukes for dette formålet.

• Ledelse ved ulykker og hendelser

  Ved en alvorlig ulykke eller hendelse, skal alle berørte tunnelløp umiddel­bart stenges for trafikk.

  Dette skal gjøres ved samtidig aktivering av ikke bare ovennevnte ut­styr foran portalene, men også stillbare meldingsskilt, trafikklys og eventu­elle mekaniske bommer inne i tunnelen, slik at all trafikk kan stanses så snart som mulig utenfor og inne i tunnelen.  Tunneler på mindre enn 1.000 meter kan stenges på annen måte.  Trafikken skal styres på en slik måte at kjøretøy som ikke er berørt, raskt kan forlate tunnelen.

  Atkomsttiden for redningstjenestene i tilfelle en hendelse inne i en tun­nel skal være så kort som mulig og skal måles ved jevnlige øvelser.  I til­legg kan den måles ved hendelser.  I større toveistunneler med stort tra­fikkvolum skal en risikoanalyse i henhold til § 10 avgjøre om det skal pos­teres redningstjenester ved tunnelens to ytterpunkter.

• Kontrollsentralens virksomhet

  For alle tunneler der det er nødvendig med en kontrollsentral, herunder grensetunneler, skal én kontrollsentral ha full kontroll til enhver tid.

• Stenging av tunneler

  I tilfelle av stenging av en tunnel i kort eller lang tid skal trafikantene un­derrettes om de beste alternative reiserutene, ved hjelp av lett tilgjengelige informasjonssystemer.

  Slike alternative reiseruter skal inngå i systematiske beredskapsplaner. De bør ta sikte på å opprettholde trafikkflyten så godt som mulig og redu­sere sekundære virkninger for omkringliggende områder til et minimum.

  Alt bør gjøres som med rimelighet er mulig for å unngå en situasjon der en grensetunnel ikke kan brukes på grunn av dårlige værforhold.

• Transport av farlig gods

  Følgende tiltak skal anvendes når det gjelder adgang til tunneler for kjøre­tøyer som transporterer farlig gods, slik dette er definert i relevant europe­isk lovgivning om transport av farlig gods på veg:

  • utføre en risikoanalyse i henhold til § 10 før regler og krav til trans­port av farlig gods gjennom en tunnel fastsettes eller endres,
  • sette opp hensiktsmessige skilt for å håndheve reglene, før siste av­kjøringsmulighet før tunnelen og ved tunnelåpningene, og enda tidli­gere, slik at sjåførene kan velge alternative reiseruter,
  • vurdere særskilte driftsmessige tiltak beregnet på å redusere risi­koen knyttet til enkelte eller alle kjøretøyer som transporterer farlig gods i tunneler, som forhåndsvarsling eller kolonnekjøring med eskorte av følgebiler, i hvert enkelt tilfelle som et tillegg til risikoana­lysen nevnt ovenfor.
• Forbikjøring i tunneler

  Det skal utføres en risikoanalyse for å avgjøre om tunge lastebiler skal til­lates å kjøre forbi i tunneler med mer enn ett kjørefelt i hver retning.

Opplysningskampanjer om sikkerhet i tunneler skal jevnlig arrangeres og gjen­nomføres i samarbeid med berørte parter, på grunnlag av samordnet arbeid i internasjonale organisasjoner.  Disse opplysningskampanjene skal dreie seg om korrekt atferd for trafikantene når de nærmer seg og kjører gjennom tunneler, særlig i forbindelse med havari, trafikkork, ulykker og brann.

Opplysninger om tilgjengelig sikkerhetsutstyr og korrekt trafikantatferd i tun­neler skal gis på passende steder for tunneltrafikantene for eksempel på raste­plasser før tunneler, ved tunnelåpninger når trafikken stanses eller på Internett.

• Bestemmelsene i denne forskriften skal anvendes fra og med det innled­ende prosjekteringsstadiet.
• Før byggearbeid påbegynnes, skal tunnelforvalter utarbeide sikkerhetsdo­kumentasjonen som er beskrevet i nr. 2.2 og 2.3 for en tunnel på prosjek­teringsstadiet, og skal rådspørre sikkerhetskontrolløren.  Tunnelforvalter skal framlegge sikkerhetsdokumentasjonen for Vegdirektoratet og vedleg­ge sikkerhetskontrollørens uttalelse og/eller eventuelt inspeksjonsenhetens uttalelse.
• Vegdirektoratet skal eventuelt godkjenne prosjektet og underrette tunnel­forvalter om sitt vedtak.

• Tunnelforvalter skal utarbeide sikkerhetsdokumentasjon for hver tunnel og ajourføre den til enhver tid.  Tunnelforvalter skal oversende sikkerhetskon­trolløren et eksemplar av sikkerhetsdokumentasjonen.
• Sikkerhetsdokumentasjonen skal beskrive forebyggings- og vernetiltak som trengs for å ivareta trafikantenes sikkerhet, og ta hensyn til personer med redusert mobilitet og funksjonshemmede, vegens karakter, konfigure­ring av konstruksjonen, dens omgivelser, trafikkens art og handlingsrom for red­ningstjenestene definert i § 3 i denne forskriften.
• Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel på prosjekteringsstadiet skal særlig omfatte:
  • en beskrivelse av den planlagte konstruksjonen og atkomst til den, sammen med de planer som er nødvendige for å forstå konstruksjo­nen og planlagte driftsordninger,
  • en trafikkprognose som spesifiserer og begrunner den ordning som planlegges for transport av farlig gods, samt risikoanalysen fastsatt i vedlegg I nr. 3.7,
  • en særskilt studie av farer, med beskrivelse av mulige ulykker som tydelig berører sikkerheten for trafikanter i tunneler og som vil kunne inntreffe i løpet av brukstiden, samt arten og størrelsesordenen av de mulige konsekvensene av dem; denne studien må presisere og begrunne tiltak for å redusere sannsynligheten for ulykker og deres konsekvenser,
  • en uttalelse om sikkerhet fra en sakkyndig ekspert eller organisasjon på området, som kan være inspeksjonsenheten.
• Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel på tidspunktet for idriftsetting skal i tillegg til dokumentasjonen som kreves for prosjekteringsstadiet, inne­holde:
  • en beskrivelse av organisasjonen, de menneskelige og materielle ressursene og instrukser fastsatt av tunnelforvalter for å sikre drift og vedlikehold av tunnelen,
  • en kriseberedskapsplan utarbeidet i fellesskap med redningstjenes­tene, som også tar hensyn til personer med redusert mobilitet og funksjonshemmede,
  • en beskrivelse av systemet for permanent tilbakemelding om erfa­ring som gjør det mulig å registrere og analysere betydelige hendel­ser og ulykker.
• Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel som er i bruk, skal i tillegg til do­kumentasjonen som kreves på tidspunktet for idriftsetting, inneholde:
  • en rapport og analyse av betydelige hendelser og ulykker som har forekommet etter at dette direktiv trådte i kraft,
  • en liste over de sikkerhetsøvelser som er holdt og en analyse av den lærdom som er trukket fra dem.

• Vegdirektoratet skal gi tillatelse til førstegangsåpning av tunnelen for off­entlig trafikk i samsvar med framgangsmåten som er beskrevet i pkt. 3.3 og 3.4.
• Denne framgangsmåten får også anvendelse på åpningen av en tunnel for offentlig trafikk etter enhver større endring av konstruksjonen eller bruk, eller alle vesentlige endringsarbeider i tunnelen som på en betydelig måte vil kunne endre bestanddeler av sikkerhetsdokumentasjonen.
• Tunnelforvalter skal oversende sikkerhetsdokumentasjonen nevnt i nr. 2.4 til sikkerhetskontrolløren, som skal gi sin uttalelse om åpning av tunnelen for offentlig trafikk.
• Tunnelforvalter skal oversende denne sikkerhetsdokumentasjonen til Veg­direktoratet, og vedlegge sikkerhetskontrollørens uttalelse.  Vegdirektoratet skal avgjøre om det kan gis tillatelse til åpning av tunnelen for offentlig tra­fikk eller om det kan gis tillatelse med begrensende vilkår, og skal under­rette tunnelforvalter om dette.  En kopi av denne avgjørelsen skal oversen­des redningstjenestene.

• Ved enhver vesentlig endring i konstruksjon, utrustning eller bruk som på en betydelig måte vil kunne endre bestanddeler av sikkerhetsdokumenta­sjonen, skal tunnelforvalter søke om ny brukstillatelse i samsvar med fram­gangsmåten beskrevet i nr. 3.
• Tunnelforvalter skal underrette sikkerhetskontrolløren om enhver annen endring i konstruksjon og bruk.  Videre skal tunnelforvalter før ethvert end­ringsarbeid i tunnelen, gi sikkerhetskontrolløren dokumentasjon med detal­jer om planene.
• Sikkerhetskontrolløren skal vurdere konsekvensene av endringen og i alle tilfeller gi sin uttalelse til tunnelforvalter, som skal sende en kopi til forvalt­ningsmyndigheten og redningstjenestene.

Tunnelforvalter og redningstjenestene skal, i samarbeid med sikkerhetskontrollø­ren, jevnlig arrangere felles øvelser for tunnelpersonalet og redningstjenestene.

Disse øvelsene:

• bør være så realistiske som mulig og bør tilsvare de definerte hendelses­scenariene,
• bør gi tydelige resultater til evaluering,
• bør unngå å forårsake skade på tunnelen, og
• kan også delvis foretas som modelløvelser eller simuleringsøvelser med datamaskin for å få utfyllende resultater.

Øvelser i naturlig størrelse under forhold som er så realistiske som mulig, skal holdes i hver tunnel minst hvert fjerde år.  Stenging av tunnelen vil bare være påkrevd dersom det kan sørges for akseptable ordninger for omdirigering av tra­fikken.  Deløvelser og/eller simuleringsøvelser skal holdes hvert år i mellomtiden. I områder der det finnes flere tunneler i umiddelbar nærhet av hverandre, må en øvelse i naturlig størrelse holdes i minst en av disse tunnelene.

Sikkerhetskontrolløren og redningstjenestene skal evaluere disse øvelsene, utarbeide en rapport og framlegge hensiktsmessige forslag.