Forskriftens formål er å ivareta trafikksikkerhet og sikre nødvendig framkommelig­het i forbindelse med sykkelritt.

Forskriften gjelder for søknad om tillatelse til å arrangere sykkelritt på veg, krav ved gjennomføring av sykkelritt, godkjenning av og krav til kursarrangører, opplæring av stasjonære og mobile vakter og kompetansebevis.

I denne forskriften forstås med

• sykkelritt:  arrangement for syklende hvor deltakerne følger en fastlagt rute, og hvor det skilles mellom deltakerne innbyrdes ved hjelp av tidtaking eller annen form for rangering, eller hvor det er fastsatt maksimaltid
• stasjonære og mobile vakter:  personer tildelt myndighet til å regulere tra­fikk under sykkelritt
• rittarrangør:  den som er ansvarlig for søknad og gjennomføring av sykkelritt
• kursarrangør:  tilbyder av kompetansegivende kurs for stasjonære eller mobile vakter
• kursholder:  person som gjennomfører kurs for opplæring av stasjonære eller mobile vakter på vegne av kursarrangør
• elev:  deltakere på kurs for opplæring av stasjonære eller mobile vakter.

Sykkelritt på offentlig eller privat veg som er helt eller delvis åpen for alminnelig ferdsel, er forbudt uten tillatelse etter denne forskriften.  Forbudet gjelder selv om vegen er stengt for annen trafikk mens sykkelrittet pågår.

Statens vegvesen er vedtaksmyndighet for tillatelse til sykkelritt på private veger, kommunale veger, fylkesveger og riksveger.

Rittarrangør må fremme skriftlig søknad om sykkelritt til Statens vegvesen.  Søker skal sende kopi av søknaden til alle berørte politidistrikt, kommuner og fylkeskom­muner.

Søknaden skal inneholde

• navn og adresse på rittarrangør og navn og kontaktopplysninger til en kon­taktperson
• tidspunkt for start og slutt på rittet og en nøyaktig beskrivelse av løypa
• opplysning om rittet berører private veger, kommunale veger, fylkesveger eller riksveger
• opplysninger om beregnet antall deltakere og beskrivelse av om deltakerne skal starte samlet, med startmellomrom og eventuelle puljestørrelser
• risikovurdering av aktuelle faremomenter for deltakere, vakter og andre trafi­kanter, og beskrivelse av tiltak for å redusere risikoen
• beskrivelse av ulemper for særlig berørte, nødetater og kollektivtrafikk, og plan for varsling av disse.

Når det er relevant, skal søknaden også inneholde

• begrunnelse for behov for unntak fra vegtrafikkloven §§ 4, 5 og 6
• forslag til skiltplan
• opplysninger om veger eller deler av veger som ønskes stengt og til hvilke tider
• oversikt over ønsket bruk av stasjonære og mobile vakter og deres plassering
• ønsket bruk av polititjenestemenn og deres plassering
• ønsket bruk av motorvogner i rittløypa, og deres funksjon og antall
• andre forslag til særskilte trafikkreguleringer og trafikksikkerhetstiltak
• rittreglement
• ønsket bruk av oppmerking eller innretninger på eller langs veg
• tillatelse til bruk av vegen fra privat vegeier.

Statens vegvesen kan kreve ytterligere opplysninger som er nødvendig for å be­handle søknaden.

Rittarrangør har ansvar for at rittløypa egner seg for sykkelritt.

Rittarrangør plikter å innhente andre tillatelser som er nødvendige for gjennomfør­ingen av sykkelrittet.  Statens vegvesen kan kreve å få tillatelsene fremlagt.

Rittarrangør må melde fra til Statens vegvesen og berørte vegmyndigheter om rit­tet ikke kan gjennomføres i henhold til tillatelsen eller om rittet blir avlyst.

Før søknaden avgjøres skal Statens vegvesen innhente uttalelse fra berørte kom­muner og fylkeskommuner om forhold som kan ha betydning for gjennomføringen av sykkelrittet.

Statens vegvesen skal innhente uttalelse fra politiet om sykkelrittet og om eventu­elle unntak fra vegtrafikkloven §§ 4, 5 eller 6.  Politiet skal ha uttalt seg før Statens vegvesen kan fatte vedtak.

Statens vegvesen skal innhente beslutning fra politiet om bruk av stasjonære og mobile vakter til trafikkregulering innenfor rammene av § 13 første ledd, og om even­tuell bruk av polititjenestemenn.  Beslutningen skal inneholde krav til antall og typer vakter og plasseringen av disse.  Beslutningen kan ikke påklages.

Statens vegvesen kan også innhente uttalelse fra andre enn de som er nevnt i denne bestemmelsen når det er nødvendig for å opplyse saken.

Statens vegvesen avgjør etter en helhetsvurdering om det skal gis tillatelse til syk­kelritt og kan sette de vilkår som er nødvendige.  I vurderingen skal det legges særlig vekt på sykkelrittets konsekvenser for trafikksikkerhet og fremkommelighet og det skal legges stor vekt på uttalelser fra politiet, kommunen og fylkeskommunen.

Tillatelse til sykkelritt gis for et bestemt tidsrom og en fastsatt strekning.  Tillatel­sen kan omfatte bruk av motorvogner i rittløypa som er nødvendige for gjennomfør­ingen av sykkelrittet.

Statens vegvesen kan stille krav om varselbil i front og bak sykkelrittet.  Disse skal varsle med blinkende gult lys til alle sider og ha skilt på taket med teksten «SYKKEL­RITT PÅGÅR» for bilen i front og «SYKKELRITT – HOLD KØEN» for bilen bak.

Politiets beslutning om bruk av stasjonære og mobile vakter skal inngå i tillatelsen.

Statens vegvesen kan i tillatelsen til sykkelritt gi unntak fra bestemmelser i eller gitt i medhold av vegtrafikkloven §§ 4, 5 og 6 i den grad det er forsvarlig og nød­vendig for gjennomføringen av sykkelrittet.  Når det gis unntak fra vegtrafikkloven § 6 om fartsregler må det vurderes om unntaket skal begrenses til en øvre fartsgrense. Unntak fra fartsregler gjelder bare opp til den enhver tid høyeste tillatte fartsgrense i Norge.

Det skal i vurderingen legges særlig vekt på politiets uttalelse.

Unntak etter første ledd kan bare gis for løypa der sykkelrittet skal gjennomføres.  Unntaket kan gjelde deltakere, mobile vakter og motorvogner som er omfattet av tilla­telsen til sykkelrittet.

Rittarrangør har hovedansvar for trafikksikkerheten under rittet og for at rittet gjen­nomføres i henhold til tillatelsen og gjeldende regelverk.

Før rittet skal rittarrangør

• senest to uker før arrangementet gjøre arrangementet allment kjent i området rittet gjennomføres
• informere deltakerne og andre som er en del av sykkelrittet om reglene som gjelder for sykkelrittet og om det er gitt unntak fra vegtrafikkloven
• gjennomgå oppgaver og risikovurderinger for den enkelte vaktpost med de sta­sjonære og mobile vaktene
• sørge for at alle som har oppgaver i forbindelse med rittet har de nødvendige forutsetningene for å kunne ivareta egen og andres sikkerhet under utførelse av oppgavene.

Stasjonære og mobile vakter skal stå under rittarrangørs ledelse.  Rittarrangør har ansvar for at det mobile vaktholdet organiseres på en slik måte at det blir færrest mulige passeringer av sykkelrittdeltakerne og andre kjøretøy som er en del av sykkel­rittet.

Rittarrangør har ansvar for at motorvogner som benyttes under sykkelrittet er merket på en måte som viser at de tilhører sykkelrittet.

Deltakerne og andre som er en del av sykkelrittet skal følge vegtrafikkloven og reglene som gjelder for sykkelrittet så lenge ikke annet følger av tillatelsen.

Når det følger av vedtaket om sykkelritt kan stasjonære og mobile vakter regulere trafikk under sykkelritt etter vegtrafikkloven § 9 i det omfanget som følger av tillatel­sen.  Stasjonære og mobile vakter kan regulere trafikken ved å stanse og igangsette kjøretøy, anvise kjøreretning og kjørefelt, samt stanse både deltakere i sykkelrittet og andre trafikanter, inkludert syklister og fotgjengere.  Vaktene kan som hovedregel ikke ha ansvar for å stanse og igangsette trafikk fra flere vegarmer samtidig.

Mobile vakter kan bare regulere trafikk når de står i ro.

Anvisninger gitt av stasjonære eller mobile vakter gjelder foran anvisning gitt på annen måte.  Skiltforskriften § 25 gjelder også for tegn gitt av stasjonære og mobile vakter.

Stasjonære og mobile vakter skal ha tilgjengelig kompetansebevis når de regulerer trafikk.

Stasjonære og mobile vakter skal, når de regulerer trafikk, bruke samme type synlighetsjakke som kreves under manuell trafikkdirigering i forbindelse med arbeid på og ved veg, i henhold til det enhver tid gjeldende krav.  Jakken skal være merket med teksten «SYKKELRITT» på rygg og front i reflekterende materiale.

Mobile vakter kan beholde synlighetsjakken på under kjøring til og fra vaktplasser­ingen.

Motorsykler som brukes av mobile vakter under gjennomføring av sykkelritt skal ha påmontert varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider.  Mobile vakter skal bruke kjøretøy som krever førerkort klasse A.  Kjøretøyet må være en tohjuls motor­sykkel, uten sidevogn.  Motorsykkelen må ha en størrelse og egenskaper som gjør den egnet til bruk i sykkelritt.

Kursarrangør som tilbyr kompetansegivende kurs for stasjonære eller mobile vak­ter, skal være godkjent av Statens vegvesen.  Kursarrangør må være et privat foretak eller en organisasjon.

Godkjenning gis for 5 år.

Søknad om godkjenning for å være kursarrangør sendes skriftlig til Statens vegve­sen.

Søknaden skal inneholde undervisningsplan, beskrivelse av hvordan undervisnin­gen skal gjennomføres og dokumentasjon på at virksomheten har tilgjengelig personer som har pedagogisk kompetanse og erfaring i å arrangere sykkelritt.

Søknaden skal også inneholde beskrivelse av virksomhetens rutiner for kontroll av at kravene til kursholdere og elever er oppfylt, jf. §§ 17 andre ledd, § 20 første ledd andre punktum, § 28 første ledd andre punktum og § 27 første ledd.

Søker som ønsker å tilby kurs for stasjonære vakter må beskrive i søknaden hvor­dan prøver etter § 26 planlegges utarbeidet og gjennomført.

Søker som ønsker å tilby kurs for mobile vakter må dokumentere i søknaden at kursholdere har trafikklærerkompetanse for klasse A og relevant erfaring i å arran­gere sykkelritt.

Statens vegvesen kan kreve ytterligere opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å behandle søknaden.

Endringer i hvilke personer som innehar den påkrevde kompetansen og erfaringen etter § 16 andre og femte ledd må godkjennes av Statens vegvesen.

Kursarrangør skal

• drive opplæring i samsvar med godkjenningen og gjeldende regelverk
• gi opplæring etter anerkjente pedagogiske prinsipper
• gi opplæring i samsvar med undervisningsplanen
• sørge for at undervisningsplanen er oppdatert til enhver tid
• disponere utstyr, undervisningslokale og områder som er nødvendig for å gjen­nomføre kurs
• melde fra til Statens vegvesen om kurs senest tre uker før oppstart, og melde fra dersom kurs blir avlyst
• sørge for at alle kursholdere har den nødvendige kompetansen til å holde kurs og er oppdatert på regelverket og undervisningsplanen.

Kursholdere for stasjonære vakter må, for å ha den nødvendige kompetansen til å holde kurs, ha relevant erfaring med sykkelritt og ha ervervet førerkort klasse A eller B.

Kursarrangør skal melde inn elever som oppfyller kravene til å få kompetansebevis som stasjonær- og mobil vakt og dato for bestått kurs til Statens vegvesen.

Kursarrangør skal registrere elevens navn, fødselsnummer, og om kurset er bestått. Eleven skal registreres når opplæringen starter.  Opplysningene skal oppbevares i fem år.  Statens vegvesen kan kreve at opplysningene fremlegges ved tilsyn.

Statens vegvesen fører tilsyn med kursarrangør for å kontrollere at disse opptrer i samsvar med forskriften og godkjenningen.  Statens vegvesen kan når som helst overvære undervisningen.

Kursarrangør plikter å medvirke til at Statens vegvesen kan gjennomføre tilsyn.

For å få kompetansebevis som stasjonære vakt må eleven ha gjennomført all obligatorisk opplæring, jf. § 21, og bestått en teoretisk prøve, jf. § 26, eller oppfylle vilkårene etter § 27 for fornyelse av kompetansebevis.  Før deltakelse på kurset må eleven ha fylt 18 år og ha ervervet førerkort klasse A1, A2, A, B eller T.  Kursarrangør har ansvar for at vilkårene for å erverve kompetansebevis er oppfylt.

Statens vegvesen utsteder kompetansebevis som er gyldig i fem år.

For utstedelse av kompetansebevis skal det betales et gebyr etter satsen som frem­går i forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøre­tøyområdet kapittel 18.

Obligatorisk opplæring omfatter teoretisk undervisning i samsvar med §§ 22 til 25.

Opplæringen består av tre trinn som skal gjennomføres kronologisk.

Opplæringen kan gjennomføres ved fysisk samling i klasserom eller ved nettsam­ling i digitalt klasserom.

Ved undervisning i klasserom kan det være maksimalt 20 elever.

Ved bruk av digitalt klasserom kan det være maksimalt 8 elever og kursholder og elever skal ha kamera, lyd og mikrofon.

Opplæringen skal legge til rette for at elevene reflekterer rundt rollen som stasjo­nær vakt ved at det legges opp til egnet deltakeraktivitet.

Undervisningen skal legges til rette slik at elevene kan nå de fastsatte målene for opplæringen.

Etter endt opplæring skal eleven ha den kompetanse og de holdningene som er nødvendig for å kunne ivareta oppgavene som stasjonære vakt på en trafikksikker og ansvarlig måte.

Trinn 1 er på til sammen 60 minutter.

Etter å ha gjennomført trinn 1 skal eleven ha innledende kjennskap til oppgaven som stasjonær vakt og kjennskap til organiseringen og gjennomføring av sykkelritt.

Eleven skal

• ha kunnskap om oppgaven som stasjonær vakt og at det innebærer å regulere trafikk
• ha innsikt i egne ferdigheter og eget utgangspunkt for videre opplæring
• kjenne til ulike måter å regulere trafikk på, og hierarkiet mellom dem
• ha kunnskap om ulike type ritt, og betydningen av dette
• kunne forskjellen mellom rollene til stasjonære vakter og mobile vakter og andre, og forstå forholdet til politiet og arrangør
• forstå at vegtrafikkloven gjelder og at det kan gjøres unntak
• kjenne til at rittarrangør har ansvar for å gjennomgå oppgaver og risikovurder­inger for den enkelte vaktpost
• kunne kravene til bekledning og forstå viktigheten av den.

Trinn 2 er på til sammen 90 minutter.

Etter å ha gjennomført trinn 2 skal eleven ha innsikt i andre trafikanters behov, være forberedt på uforutsette hendelser og kjenne til aktuelle tiltak som kan bedre trafikksikkerheten.

Eleven skal drøfte sin egen motivasjon og vilje til å anvende kunnskaper og ferdig­heter som tilegnes gjennom hele trinnet.

Eleven skal

• reflektere rundt aktuelle trafikale utfordringer, og bli bevisst på hvordan andre trafikanter kan oppføre seg i trafikken
• kjenne til de ulike trafikanters behov for fremkommelighet
• reflektere over at ulike kjøretøy har fysiske forskjeller, og betydningen dette har
• reflektere over hvordan man håndterer uventede og uheldige situasjoner
• kjenne til tiltak som bedrer egen og andre trafikanters sikkerhet
• ha god forståelse for hvordan man forholder seg til situasjoner med utryknings­kjøretøy under utrykning og være bevisst på rittarrangørens ansvar
• kjenne til aktuelle konflikter som kan oppstå.

Trinn 3 er på til sammen 90 minutter.

Etter å ha gjennomført trinn 3 skal eleven kunne regulere trafikk under sykkelritt ved å gi korrekt tegn og kunne opptre med autoritet.  Eleven skal ha øvd på kommuni­kasjon og konflikthåndtering.

Det skal gjennom hele trinnet brukes praktiske eksempler på situasjoner og det skal legges opp til at elevene reflekterer og diskuterer ulike situasjoner og hvordan de kan håndteres.

Eleven skal

• kunne regulere trafikk
• være bevisst på at syklister i sykkelritt kan ha begrenset evne til å oppfatte sykkelrittvaktens tegn for dirigering, og kjenne til syklers begrensninger og kjø­reegenskaper
• bli bevisst på ulike måter å kommunisere med andre vakter på, og betydningen av tydelig kommunikasjon mellom vakter
• forstå betydningen av tydelig kommunikasjon mellom vakter og andre trafikan­ter for å hindre og håndtere konfliktsituasjoner
• forstå betydningen av egen plassering som vakt for å ivareta sikkerheten og være synlig
• bli bevisst på at fart og avstand til andre i trafikken er vanskelig å bedømme.

Kursarrangør utarbeider teoretiske prøver.  Formålet med prøven er å kunne vur­dere om eleven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgaven som stasjonær vakt.

Kursarrangør er ansvarlig for å gjennomføre prøven på en måte som hindre juks.

Prøven skal gjennomføres på maksimalt 45 minutter.

Kursarrangør har ansvar for særskilt tilrettelegging ved gjennomføringen av prø­ven for elever som trenger det for å få vist sin kompetanse, men ikke slik at de får fordeler fremfor de andre elevene.

Ved ikke bestått prøve må eleven vente minst én uke før ny prøve kan avlegges.

Kompetansebeviset kan fornyes for nye fem år etter denne bestemmelsen dersom følgende vilkår er oppfylt:

• har ervervet førerkort klasse A1, A2, A, B eller T
• det er under ett år siden kompetansebevisets gyldighetstid utløp
• personen kan dokumentere å ha hatt minst fem oppdrag som stasjonær eller mobil vakt med gyldig kompetansebevis
• det er under to år siden siste oppdrag
• personen har gjennomført obligatorisk samling etter denne bestemmelsen.

Samlingen er på til sammen 90 minutter.  Samlingen kan gjennomføres ved fysisk samling i klasserom eller ved nettsamling i digitalt klasserom.  Ved undervisning i klas­serom kan det være maksimalt 20 elever.  Ved bruk av digitalt klasserom kan det være maksimalt 12 elever og kursholder og elever har på kamera, lyd og mikrofon.

Formålet med samlingen er at elevene skal reflektere rundt rollen som stasjonære vakt, utveksle erfaringer og bli oppdatert på regelverk m.m.

Kursarrangør har ansvar for at innholdet i samlingen er egnet til deltakeraktivitet og tar utgangspunkt i målene for opplæringen for stasjonære vakter slik disse framgår av §§ 22 til 25.  Innholdet i samlingen tilpasses deltakernes ferdighetsnivå og behov for repetisjon.

For å få kompetansebevis som mobil vakt må eleven ha gjennomført all obligator­isk opplæring, jf. § 29, og få godkjent sluttvurdering etter § 35.  Før deltakelse på kur­set må eleven ha gyldig kompetansebevis for stasjonær vakt, inneha førerett klasse A og ha hatt førerett for klasse A i minst 3 år.  Kursarrangør har ansvar for at vilkårene for å få kompetansebevis er oppfylt.

Statens vegvesen utsteder kompetansebevis som er gyldig i fem år.  Gyldigheten av kompetansebeviset forutsetter gyldig kompetansebevis som stasjonær vakt.

For utstedelse av kompetansebevis skal det betales et gebyr etter satsen som frem­går i forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøre­tøyområdet kapittel 18.

Obligatorisk opplæring omfatter teoretisk og praktisk undervisning i samsvar med §§ 31 til 34.

Opplæringen består av tre trinn som skal gjennomføres kronologisk.

Opplæringen skal gjennomføres ved fysisk samling med maksimalt 6 elever per kursholder.

Opplæringen skal legge til rette for at elevene reflekterer rundt rollen som mobil vakt ved at det legges opp til egnet deltakeraktivitet.

Undervisningen skal legges til rette slik at elevene kan nå de fastsatte målene for opplæringen.

Under opplæring skal eleven bruke kjøretøy som oppfyller kravene etter § 14 fjerde ledd andre til fjerde punktum.

Etter endt opplæring skal eleven ha den kompetansen og de holdningene som er nødvendig for å kunne ivareta oppgavene som mobil vakt på en sikker og effektiv måte.  Gjennom hele opplæringen skal eleven drøfte sin egen motivasjon og vilje til å anvende kunnskaper og ferdigheter som tilegnes gjennom opplæringen.

Eleven skal ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt og risikoforståelse, som er nødvendig for å kjøre motorsykkel på en ansvarlig måte i et sykkelritt.

Trinn 1 er teoretisk undervisning på til sammen 90 minutter og skal gjennomføres som fysisk samling i klasserom.

Etter å ha gjennomført trinn 1 skal eleven ha den kompetansen som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring.

Eleven skal

• kunne formålet og oppgaven som mobil vakt, og ha innsikt i egne ferdigheter og eget utgangspunkt
• ha kunnskap om forskjellige type ritt og betydningen dette har
• kjenne til ulike typer sambandsløsninger
• ha kunnskap om kravet til merking av motorsykkelen og bekledning
• forstå at vegtrafikkloven gjelder og at det kan gjøres unntak
• kjenne til rittarrangørs ansvar for risikovurderinger
• diskutere og reflektere rundt egne holdninger til kjøring som fører til uønsket risiko og foreslå tiltak for å redusere risiko.

Trinn 2 er på til sammen 120 minutter og skal gjennomføres som fysisk samling på egnet lukket område med motorsykkel.

Etter å ha gjennomført trinn 2 skal eleven ha de tekniske kjøreferdighetene og den kompetansen som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring.

Eleven skal drøfte sin egen motivasjon og vilje til å anvende kunnskaper og ferdig­heter som tilegnes gjennom trinnet.

Eleven skal

• vise innsikt og forståelse for hvilke ferdigheter som kreves for en mobil vakt, og at gjentakende øving er viktig for å opprettholde basisferdigheter
• kunne utføre daglig kontroll og sikkerhetskontroll av motorsykkel
• beskrive og forstå viktige begreper som brukes for presis bruk av motorsykkel
• utføre igangsetting og stans, giring, styring, krypekjøring og bremsing på en effektiv, trygg og presis måte
• kjenne til at ulike motorsykler har ulike egenskaper.

Etter trinn to plikter kursholder å avbryte opplæringen for elever som ikke har til­strekkelige tekniske ferdigheter til å gjennomføre trinn 3 på en meningsfylt måte.

Trinn 3 er på til sammen 180 minutter og skal gjennomføres som fysisk samling på veg.

Etter å ha gjennomført trinn 3 skal eleven ha tilegnet seg den kompetansen som er nødvendig for å kunne utføre oppgaven som mobil vakt i samsvar med hovedmålet.

Eleven skal gjennom praktiske øvelser, drøftinger og refleksjoner videreutvikle sin kjøretekniske kompetanse og forstå hva oppgaven som mobil vakt innebærer.  Eleven skal kunne kjøre i god samhandling med andre, slik at trafikksikkerheten ivaretas og oppgaven løses.  Eleven skal ha utviklet vilje til å ta ansvar, ta forholdsregler og til å samarbeide med andre.

Eleven skal

• ha innsikt i egne ferdigheter, eget utgangspunkt og veien videre
• anvende og videreutvikle sin kompetanse i presis kjøreteknikk, og utvikle for­ståelse for at presis kjøreteknikk er nødvendig for kontroll over motorsykkelen under kjøring
• videreutvikle sin kjørekompetanse ved å oppleve og forstå betydningen av presis kjøreteknikk, som sittestilling, forankring, blikkbruk, styrekommando og gasskontroll
• mestre å kjøre sikkert, effektivt og ansvarlig i aktuelle trafikkmiljø for sykkelritt
• vise god innsikt i valg av kjøremåte med motorsykkel under sykkelritt og valg av stoppested for å utføre trafikkregulering på en sikker måte
• forstå øvrige trafikanters behov, ha nødvendig fokus på sikkerhet og forutse risikomomenter i trafikken
• bli bevisst på at motorsykkelkjøring er krevende og at gjentatt øving er nød­vendig for å motvirke instinktive feilhandlinger og holde ferdigheten vedlike
• ha innsikt i at ulike motorsykler har ulike egenskaper
• utvikle evnen til samhandling med andre medtrafikanter
• forstå viktigheten av samarbeid med aktuelle aktører og deltagere i sykkelrit­tet.

Kursholder avgjør om eleven har bestått opplæringen etter en helhetsvurdering av om eleven har nådd målene med opplæringen.  Elever som ikke består, må ta den obligatoriske opplæringen på nytt for å kunne godkjennes.

Statens vegvesen kan behandle de personopplysninger som er nødvendig for å administrere, utstede og kontrollere kompetansebevis.

Kompetansebevis som er ervervet før denne forskriften trer i kraft, er gyldige ut gyldighetsperioden.

Forskriften trer i kraft 1. februar 2026.  Samtidig oppheves forskrift 17. juni 2016 nr. 699 om sykkelritt på veg.