Forskrift 17. desember 2012 nr. 1325
om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m.
(dekkmerkeforskriften)
(Dekkmerkeforskriften)
Fastsatt av Vegdirektoratet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. § 3, § 6, § 7 fjerde ledd, § 8 og § 10 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 7. desember 2012 nr. 1185 og delegeringsvedtak 14. desember 2012 nr. 1268. Delegeringsvedtak 21. juni 2013 nr. 715 og delegeringsvedtak 2. juli 2013 nr. 891.
EØS-avtalen vedlegg IV nr. 53 (forordning (EU) 2020/740).
Endret ved forskrifter 8. juli 2013 nr. 895, 19. desember 2019 nr. 2054, 17. mars 2020 nr. 438, 19. september 2022 nr. 1652, 6. oktober 2022 nr. 1726, 19. desember 2022 nr. 2522.
ENDRINGSHISTORIKK
I kraft | Endrede paragrafer og andre endringer |
19.12.2022 | Endringsforskrift 19. desember 2022 nr. 2522: § 4 første ledd |
06.10.2022 | Endringsforskrift 6. oktober 2022 nr. 1726: EØS-henvisninger, § 1, Forordning (EF) nr. 1222/2009 (opphevet) |
19.09.2022 | Endringsforskrift 19. september 2022 nr. 1652: § 1, § 2 første ledd, andre ledd (opphevet) (nåværende tredje ledd blir andre ledd), tredje ledd, § 3 første og andre ledd, tredje ledd (opphevet), § 4 første til tredje ledd, fjerde til niende ledd (opphevet), § 5 (ny, nåværende § 5 blir § 6) |
01.05.2020 | Endringsforskrift 17. mars 2020 nr. 438: § 3 andre ledd fjerde punktum |
01.01.2020 | Endringsforskrift 19. desember 2019 nr. 2054: §§ 2, 3 og 4 (endret «regionvegkontoret» og/eller «Regionvegkontoret» til «Statens vegvesen») |
08.07.2013 | Endringsforskrift 8. juli 2013 nr. 895: EØS-henvisninger, § 1, Forordning (EU) nr. 228/2011 (tilføyd), Forordning (EF) nr. 1235/2011 (tilføyd) |
01.01.2013 | Ikrafttredelse |
UOFFISIELLE ENDRINGER OG RETTELSER
«tingsretten» rettet til «tingretten»
EØS-avtalen vedlegg IV nr. 53 (Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/740 av 25. mai 2020 om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre parametre, endring av forordning (EU) 2017/1369, og oppheving av forordning (EF) nr. 1222/2009), gjelder som forskrift.
Statens vegvesen fører tilsyn med at dekkleverandører, -distributører og enhver annen som utstiller dekk i klassene C1, C2 og C3 på et utsalgssted eller for fjernsalg, oppfyller de krav som er listet opp i art. 4, 5, 6, 7 og 8, jf. vedlegg I, II, III, IV og VII i denne forordning, jf. § 1.
Foretak som nevnt i første ledd plikter å gi Statens vegvesen adgang til lokalene, utlevere dokumenter og bistå slik det ellers er nødvendig for å gjennomføre tilsyn. Statens vegvesen kan pålegge leverandøren å dekke utgiftene til undersøkelser angitt i vedlegg VI i forordningen, dersom dekket viser seg å være feilmerket.
Statens vegvesen kan treffe vedtak om pålegg om retting innen en gitt frist dersom tilsyn viser at foretak som nevnt i § 2 første ledd overtrer bestemmelsene i art. 4, 5, 6, 7 og 8, jf. vedlegg I, II, III, IV og VII i forordningen.
Dersom retting ikke er foretatt innen gitt frist, kan Statens vegvesen fastsette en tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan fastsettes som et engangsbeløp eller som en mulkt som løper fra det tidspunktet en gitt frist for retting er overskredet og til retting er foretatt. Statens vegvesen kan gi nærmere retningslinjer for ileggelse av tvangsmulkt. Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7−2 første ledd bokstav d. Tvangsmulkten kreves inn av Skatteetaten og tilfaller staten.
Dersom noen på vegne av foretak som nevnt i § 2 første ledd forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene fastsatt i art. 6, jf. vedlegg II, i forordningen, kan Statens vegvesen ilegge utsalgsstedet et overtredelsesgebyr.
Overtredelsesgebyret utmåles i det enkelte tilfelle. Utmålingen skal foretas med utgangspunkt i de hensyn som oppregnes i forvaltningsloven § 46 andre ledd. Øvre ramme for gebyret fastsettes til 20 ganger rettsgebyret, jf. lov om rettsgebyr. Statens vegvesen kan gi nærmere retningslinjer for utmålingen av overtredelsesgebyret.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7−2 første ledd bokstav d. Overtredelsesgebyret kreves inn av Skatteetaten og tilfaller staten.