Standarder mv. for testing og godkjenning av
verneutstyr og annet kjøreutstyr
for kjøring med motorsykler og lignende kjøretøy
Tekst: Stig Arne Bye, Kirkenes
Denne siden ble laget 20. mai 2024, og er sist endret 1. november 2024
Innhold:
1. | Styrthjelm | ||||||||||||
| |||||||||||||
2. | Kjørebekledning | ||||||||||||
| |||||||||||||
3. | Hansker | ||||||||||||
4. | Fottøy | ||||||||||||
5. | Beskyttelsesutstyr for beskyttelse mot støt og slag | ||||||||||||
| |||||||||||||
6. | Annet utstyr for motorsykkelkjøring | ||||||||||||
| |||||||||||||
7. | Spesielt beskyttelsesutstyr | ||||||||||||
| |||||||||||||
8. | Kjøre- og beskyttelsesutstyr for motorsykkelsport | ||||||||||||
|
Styrthjelm (helhjelm, halvhjelm, modularhjelm, crosshjelm etc.) – som er påbudt å bruke i henhold til forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn § 2:
Styrthjelm for motorsykkelkjøring, herunder også hjelmer for andre former for motorsykkelkjøring som f.eks. motocross o.l., skal være
Styrthjelmer skal være typegodkjent iht. kravene i UN-regulativ 22.062, som er nåværende og gjeldende regulativ, som trådte i kraft i 2021, og som senest er endret i januar 2023.
En ny endring av UN-regulativ 22.06 («Supplement 3 to the 06 series of amendments to UN Regulation No. 22 (Safety helmets)» av 2. april 2024) ble vedtatt den 26. juni 2024 ifølge rapport fra WP.29 193rd Session datert 10. juli 2024, og hvor endringen foreløpig er estimert å tre i kraft og gjeldende fra februar 2025. Eksakt dato for ikrafttredelse av endringen vil senere bli kunngjort i en «Depositary Notification» utstedt av the Secretary-General of the United Nations (UN) i New York i USA.
Klikk her for mer informasjon om godkjenningsmerking av styrthjelmer, visir og tilleggsutstyr typegodkjent iht. UN-regulativ 22, og annen informasjon, bl.a. oversikt over alle stater som har tiltrådt UN-regulativ 22 og hvor styrthjelmer skal være E-merket og typegodkjent iht. regulativet (åpnes i en ny fane eller i et separat vindu avhengig av hvordan nettleseren er konfigurert).
Styrthjelmer som er E-merket og typegodkjent iht. UN-regulativ 22.052, som kunne være typegodkjent og produsert fram til juli 2022, kan fortsatt brukes til utgangen av 2029 forutsatt at hjelmenes bruks-/levetid ikke er overskredet3, hvor hjelmene da ikke lenger kan regnes å fortsatt være i sikkerhetsmessig forsvarlig stand og følgelig ikke lenger skal brukes!
Styrthjelmer som er E-merket og typegodkjent iht. UN-regulativ 22.042 eller 22.032, hvor hjelmene var typegodkjent og produsert i perioden 1988–2001, skal ikke lenger brukes da hjelmene i dag vil være så gamle at disse verken kan eller skal regnes å fortsatt være i sikkerhetsmessig forsvarlig stand!
For styrthjelmer som er E-merket og typegodkjent iht. UN-regulativ 22.022, 22.01 eller 22.00, hvor hjelmene var typegodkjent og produsert i perioden 1972–1990 (inkl. overgangsperiode), er alle typegodkjenningene blitt ugyldiggjort, dvs. at disse hjelmene, herunder tilhørende visir, har ikke lenger gyldige typegodkjenninger og er følgelig ikke i noe tilfelle lenger tillatt brukt!
Før Norge formelt tiltrådte UN-regulativ 22 den 21. april 1988, ble styrthjelmer nasjonalt godkjent av Statens vegvesen, Vegdirektoratet, hvor hjelmene var merket, vanligvis på hjelmens høyre side, med et rundt godkjenningsmerke med teksten «GODKJENT AV VEGDIREKTORATET» i sirkel rundt Statens vegvesens tidligere logo i midten. Disse nasjonalt godkjente hjelmene, som var godkjent og produsert for mer enn 35 år siden, skal ikke lenger brukes da hjelmene i dag vil være så gamle at disse verken kan eller skal regnes å fortsatt være i sikkerhetsmessig forsvarlig stand! En oversikt over disse tidligere styrthjelmene som var nasjonalt godkjent av Vegdirektoratet finnes ved å klikke her.
I Norge var det fram til rundt slutten av 1980-tallet også omsatt en del merker av styrthjelmer som var nasjonalt godkjent i andre land i henhold til én eller flere nasjonale standarder, bl.a. svensk standard (SIS), tysk standard (DIN), britisk standard (BS) og dansk standard (DS) m.fl. Godkjenningsmerkingen av disse hjelmene, som var trykt på en stoffetikett fastsydd til hjelmens innvendige fôr eller en selvklebende etikett påklistret på utsiden av hjelmen, kunne være angitt på forskjellige måter avhengig av hvilke(n) nasjonal(e) standard(er) som var benyttet. Disse hjelmene skal ikke lenger brukes da hjelmene i dag vil være så gamle at disse verken kan eller skal regnes å fortsatt være i sikkerhetsmessig forsvarlig stand!
I Norge blir det også omsatt en del styrthjelmer som, selv om hjelmene kan være både produsert og godkjent i Europa, er godkjent og merket iht. andre standarder enn UN-regulativ 22, f.eks. SNELL-standarder, DOT FMVSS 218 (som er standarden for bl.a. styrthjelmer for motorsykkelkjøring i USA), eller andre standarder.
I Norge skal styrthjelmer for vanlig motorsykkelkjøring på offentlig veg være E-merket og typegodkjent iht. UN-regulativ 22 – se punkt 1.1, og styrthjelmer godkjent og merket iht. andre standarder som omsettes i Norge er derfor utelukkende visse hjelmtyper/-modeller for spesielle bruksformål hvor hjelmene har spesiell konstruksjon, spesielle egenskaper eller tilleggsutstyr som det ikke finnes spesifikke testkrav for i UN-regulativ 22, og som derfor ikke kan typegodkjennes iht. UN-regulativ 22. For eksempel styrthjelmer spesielt laget for snøscooterkjøring i kulde som har elektrisk oppvarmet visir og/eller innvendig maske som via spesielle kanaler og åpninger i hjelmen leder den fuktige utåndingsluften direkte ut og bakover på sidene av hjelmen i stedet for på visiret inne i hjelmen. I tillegg styrthjelmer for forskjellige typer motorsport hvor hjelmene må oppfylle særskilte godkjenningskrav iht. regelverk og bestemmelser fra de internasjonale motorsportorganisasjonene FIA (bilsport) eller FIM (motorsykkelsport), f.eks. krav om at hjelmene skal ha flammehemmende materialer og/eller andre spesielle krav til konstruksjon og beskyttelse mv.
Nå har imidlertid forskjellene mellom noen av de mange forskjellige standardene som rundt om i verden brukes for testing og godkjenning av styrthjelmer for vanlig motorsykkelkjøring på offentlig veg – UN-regulativ 22 (UN-R 22.xx), DOT (FMVSS 218), SNELL (M20xx), JIS (T 8133), CSA (CAN3-D230-M), BS (6658)4, AS (1698), NZ (5430)4, IS (4151), NBR (7471), KS (G 7001), SIRIM4, CNS, TIS og PSB – begynt å minke. Et eksempel på dette er den nye 2025-utgaven av SNELL-standarden for styrthjelmer for motorsykkelkjøring som trådte i kraft 1. august 2024, og som utgis som to helt separate utgaver: M2025R, hvor bokstaven «R» (=«Regulation») angir at denne utgaven av SNELL-standarden har tilpasninger til kravene i UN-regulativ 22, og M2025D, hvor bokstaven «D» (=«DOT») angir at denne utgaven av SNELL-standarden har tilpasninger til kravene i DOT (og delvis også JIS) standarden.
1 | UN-regulativ 22 var tidligere benevnt som ECE-regulativ 22. | ||||||||||||
2 | For styrthjelmer typegodkjent iht. UN-regulativ 22.02 til 22.06, angir de to første sifrene av hjelmens godkjenningsnummer (første tallgruppe i godkjenningsmerkingen på etiketten fastsydd på hjelmens hakerem) hvilket UN-regulativ hjelmen er typegodkjent i henhold til, som vist i følgende eksempler:
| ||||||||||||
3 | Hvor lenge en hjelm fortsatt kan brukes, og når bruks-/levetiden vil være overskredet, er basert på følgende: En generell maksimal anbefalt bruks-/levetid for styrthjelmer er 5–6 år regnet fra det året hjemen ble tatt i bruk første gang, eller 7–8 år regnet fra det året hjelmen ble produsert, avhengig av hvilken av disse tidsgrensene som inntreffer og utløper først. Dersom hjelmprodusenten har angitt andre bruks-/levetider, skal disse gjelde foran denne generelle anbefalingen. Noen hjelmprodusenter kan ha merket hjelmen med når hjelmen er produsert, f.eks. med «05/22» (måned og år) e.l. trykt på etiketten på hjelmens hakerem, eller på andre måter. | ||||||||||||
4 | Flere land rundt om i verden hvor det har vært godkjent og/eller omsatt styrthjelmer for motorsykkelkjøring som er godkjent iht. denne standarden, bl.a. New Zealand og Malaysia m.fl., har nå stort sett gått over til godkjenning og/eller omsetning av styrthjelmer som er E-merket og typegodkjent iht. UN-regulativ 22.
UN-regulativ 22, som opprinnelig var benevnt som ECE-regulativ 22 og brukt for typegodkjenning av styrthjelmer for omsetning og bruk i Europa, er dermed i ferd med å «spise seg inn» over hele verden, hvor det nå faktisk finnes land i alle verdensdeler hvor det omsettes og brukes styrthjelmer som er E-merket og typegodkjent iht. UN-regulativ 22, som i mange land blir importert, f.eks. fra europeiske produsenter/distributører. Mange land har for øvrig ikke krav om at styrthjelmer for motorsykkelkjøring som omsettes og brukes i landet skal være godkjent iht. én bestemt standard. Et eksempel på dette finnes i en av de nordamerikanske øystatene, hvor de lokale vegtrafikkbestemmelsene tillater at det om hverandre kan omsettes og brukes styrthjelmer godkjent iht. DOT FMVSS 218, UN-regulativ 22 og JIS T 8133. |
Kjørebekledning (jakker, bukser og hele eller todelte dresser) av skinn eller annet slitesterkt materiale for motorsykkelkjøring, hvor følgende gjelder avhengig av når kjørebekledningen er produsert:
Kjørebekledning som er produsert fra 2020 skal være
Standarden, som ble utgitt for første gang i mars 2020, består av seks understandarder/deler som angir felles testmetoder og krav til de forskjellige klassene/typene av kjørebekledning:
Standard | Omfang mv. |
EN 17092-1 | «Part 1: Test methods» Felles testmetoder for kjørebekledning. Spesifikke testmetoder for hver enkelt klasse av kjørebekledning finnes i understandardene (EN 17092-2 til -6). |
EN 17092-2 | «Part 2: Class AAA garments» Kjørebekledning som har det høyeste beskyttelsesnivået, og som kan brukes for bl.a. baneracing. Integrert beskyttelse for albuer, knær, skuldre, hofter og nedre del av ryggen er standard. |
EN 17092-3 | «Part 3: Class AA garments» Kjørebekledning med lavere materialkrav til bl.a. slitestyrke og kuttmotstand enn klasse AAA. Integrert beskyttelse for albuer, knær, skuldre og hofter er standard. Kjørebekledningen er lettere enn klasse AAA, og er egnet for touring og langturer. |
EN 17092-4 | «Part 4: Class A garments» Kjørebekledning med lavere materialkrav til bl.a. slitestyrke og kuttmotstand enn klasse AA. Integrert beskyttelse for albuer, knær og skuldre er standard. Kjørebekledningen er lettere og smidigere enn klasse AA, og er egnet for bykjøring, pendling og weekendkjøring o.l. |
EN 17092-5 | «Part 5: Class B garments» Kjørebekledning uten integrert beskyttelse mot støt og slag, og som må brukes sammen med annen beskyttelsesbekledning eller sammen med separat beskyttelsesutstyr (punkt 5). |
EN 17092-6 | «Part 6: Class C garments» Spesiell beskyttelsesbekledning for bruk under eller over annen kjørebekledning. |
For kjørebekledning med integrert beskyttelse mot støt og slag, som kan være fast innsydd eller stukket inn i spesielle innvendige slisser/lommer i kjørebekledningen, skal de enkelte delene av beskyttelsesutstyr som inngår i kjørebekledningen være testet som angitt under punkt 5, hvor alle standarder som er benyttet normalt skal være angitt på kjørebekledningen.3
Kjørebekledningen kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verneutstyr, hvor kjørebekledningen i tilfelle skal være merket med «(EU) 2016/425», som angir at kjørebekledningen er typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr.
I tillegg til EN 17092 standarden kan kjørebekledningen også være merket med eventuelle andre standarder3 som også gjelder for kjørebekledningen, f.eks. «EN ISO 13688:yyyy»1 som angir at kjørebekledningen oppfyller generelle krav til vernebekledning.
Kjørebekledning som er produsert i perioden 2002–2019, og som fortsatt kan være i bruk, skal være
Standarden, som ble utgitt for første gang i juli 2002, består av fire understandarder/deler som angir krav og testmetoder for kjørebekledningen:
Standard | Omfang mv. |
EN 13595-1 | «Part 1: General requirements» Generelle krav til kjørebekledningen. |
EN 13595-2 | «Part 2: Test method for determination of impact abrasion resistance» Testmetode for testing av slitestyrken til kjørebekledningens materialer. |
EN 13595-3 | «Part 3: Test method for determination of burst strength» Testmetode for testing av rivestyrken til kjørebekledningens materialer. |
EN 13595-4 | «Part 4: Test method for determination of impact cut resistance» Testmetode for testing av kuttmotstanden til kjørebekledningens materialer. |
For kjørebekledning med integrert beskyttelse mot støt og slag, som kan være fast innsydd eller stukket inn i spesielle innvendige slisser/lommer i kjørebekledningen, skal de enkelte delene av beskyttelsesutstyr som inngår i kjørebekledningen være testet som angitt under punkt 5, hvor alle standarder som er benyttet normalt skal være angitt på kjørebekledningen.3
Kjørebekledningen kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verneutstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:
I tillegg til EN 13595 standarden kan kjørebekledningen også være merket med eventuelle andre standarder3 som også gjelder for kjørebekledningen, f.eks. «EN ISO 13688:yyyy»1 [eller «EN 340:yyyy»1]5 som angir at kjørebekledningen oppfyller generelle krav til vernebekledning.
Før 2002 eksisterte det ikke en felles standard (EN-standard e.l.) for kjørebekledning for motorsykkelkjøring, og slik kjørebekledning kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.
I Norge hadde Statens vegvesen, Vegdirektoratet, en ordning med frivillig godkjenning av vernedresser (hele eller todelte kjøredresser av skinn) for motorsykkelkjøring, hvor testing av de forskjellige komponentene og delene av vernedressene ble utført etter testkrav og -metoder i svensk standard SIS 85 01 02 og SIS 65 00 10, britisk standard BS 3144 og BS 3084, og amerikansk standard ASTM D 1683. Vernedresser som ble godkjent under denne godkjenningsordningen ble tildelt et godkjenningsnummer med bokstavene «VD» (= Vegdirektoratet) etterfulgt av et løpenummer som startet med 300 (VD 3xx). Totalt ble det i løpet av denne godkjenningsordningen godkjent seks vernedresser med godkjenningsnummer VD 300 til VD 305, og hvor en oversikt over disse finnes ved å klikke her.
1 | «:yyyy» angir hvilket årstall utgaven av standarden som har vært benyttet ble utgitt, f.eks. «EN 17092-1:2020», «EN 17092-2:2020», «EN 13595-1:2002» etc. |
2 | Bokstaven «x» står for et tall som angir hvilken understandard som er benyttet for den aktuelle kjørebekledningen. |
3 | Dersom kjørebekledningen, eller deler som er integrert i denne, er testet og produsert iht. krav i flere forskjellige standarder, herunder flere understandarder av den samme standarden, skal normalt alle standarder som har vært benyttet være angitt på kjørebekledningen på separate linjer som vist i følgende eksempel (rekkefølgen kan variere): EN 17092-2:2020 EN 1621-1:2012 EN 1621-2:2014 EN ISO 13688:2013 |
4 | For alle typer kjørebekledning typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC opphørte typeprøvingssertifikatene å gjelde fra 21. april 2023, dvs. at disse kjørebekledningene har ikke lenger gyldig typegodkjenning og sertifisering! |
5 | For kjørebekledning som er produsert før juli 2013. |
Hansker (lange eller mellomlange hansker som minst går ovenfor håndleddet) av skinn eller annet slitesterkt materiale for motorsykkelkjøring, og som er produsert fra 2002, skal være
Standarden ble utgitt for første gang i september 2002, hvor det før dette ikke eksisterte en felles standard (EN-standard e.l.) for hansker for motorsykkelkjøring, og slike hansker kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.
Hansker kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verneutstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:
I tillegg til EN 13594 standarden kan hanskene også være merket med ev. andre standarder3 som også gjelder for hanskene, f.eks. «EN ISO 13688:yyyy»1 [eller «EN 340:yyyy»1]4 som angir at hanskene oppfyller generelle krav til vernebekledning.
1 | «:yyyy» angir hvilket årstall utgaven av standarden som har vært benyttet ble utgitt, f.eks. «EN 13594:2015», «EN 13594:2002» etc. |
2 | For alle typer hansker typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC opphørte typeprøvingssertifikatene å gjelde fra 21. april 2023, dvs. at disse hanskene har ikke lenger gyldig typegodkjenning og sertifisering! |
3 | Dersom flere standarder samtidig er angitt, står disse vanligvis på separate linjer som vist i følgende eksempel (rekkefølgen kan variere): EN 13594:2015 EN ISO 13688:2013 |
4 | For hansker som er produsert før juli 2013. |
Fottøy (høye eller halvhøye støvler som minst går ovenfor ankelen) av skinn eller annet slitesterkt materiale for motorsykkelkjøring, og som er produsert fra 2002, skal være
Standarden ble utgitt for første gang i juli 2002, hvor det før dette ikke eksisterte en felles standard (EN-standard e.l.) for fottøy for motorsykkelkjøring, og slikt fottøy kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.
Fottøy kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verneutstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:
I tillegg til EN 13634 standarden kan fottøyet også være merket med ev. andre standarder3 som også gjelder for fottøyet, f.eks. «EN ISO 13688:yyyy»1 [eller «EN 340:yyyy»1]4 som angir at fottøyet oppfyller generelle krav til vernebekledning.
1 | «:yyyy» angir hvilket årstall utgaven av standarden som har vært benyttet ble utgitt, f.eks. «EN 13634:2017», «EN 13634:2015», «EN 13634:2010» etc. |
2 | For alle typer fottøy typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC opphørte typeprøvingssertifikatene å gjelde fra 21. april 2023, dvs. at dette fottøyet har ikke lenger gyldig typegodkjenning og sertifisering! |
3 | Dersom flere standarder samtidig er angitt, står disse vanligvis på separate linjer som vist i følgende eksempel (rekkefølgen kan variere): EN 13634:2017 EN ISO 13688:2013 |
4 | For fottøy som er produsert før juli 2013. |
Beskyttelsesutstyr for beskyttelse mot støt og slag mot deler av kroppen (rygg, albuer, knær, legger, skuldre, hofter og bryst) for motorsykkelkjøring:
Albue-, kne-, legg-, skulder- og hoftebeskyttere, som kan være integrert (fast innsydd eller stukket inn i spesielle innvendige slisser/lommer) i bekledning spesielt laget for motorsykkelkjøring, som kan være en del av en kombinert beskyttelsesbekledning for bruk under annen kjørebekledning – se punkt 5.5, eller – for albue-, kne- og leggbeskyttere – som separate beskyttere som festes på kroppen med elastiske stropper e.l. for bruk under enhver type bekledning som ikke har eller ikke kan ha albue-, kne- og/eller leggbeskyttere integrert, og som er produsert fra 1998, skal være
Standarden angir to beskyttelsesnivåer som beskytterne kan være testet i henhold til, «Level 1» eller «Level 2», som normalt skal være angitt på beskytterne:
Beskyttelsesnivå | Beskyttelse |
«Level 1» | Laveste beskyttelsesnivå, hvor støt-/slagkraften som overføres til den beskyttede delen av kroppen gjennom beskytteren ikke skal overstige 35 kN |
«Level 2» | Høyeste beskyttelsesnivå, hvor støt-/slagkraften som overføres til den beskyttede delen av kroppen gjennom beskytteren ikke skal overstige 20 kN |
Beskytterne skal være merket med én av kodene i følgende tabell som angir hvilke(n) del(er) av kroppen som beskytteren dekker og beskytter:
Kode og betydning | Beskyttede deler av kroppen | |
E | «Elbow» | Albuene og deler av underarmene |
K | «Knee» | Knærne og øverste del av leggene nedenfor knærne |
K+L | «Knee+Leg» | Knærne og nedover til rundt midt på leggene |
L | «Leg» | Leggene fra nedenfor knærne |
S | «Shoulder» | Skuldrene |
H | «Hip» | Hoftene |
KP1 | «Knuckle Protector» | Knoklene (leddkulene) |
1 | Ny kode innført med EN 1621-1:2012 standarden. |
Ut over de delene av kroppen nevnt i tabellen ovenfor, kan EN 1621-1 standarden også brukes for andre beskyttere for bruk nesten hvor som helst på kroppen nedenfor hodet unntatt ryggbeskytter (punkt 5.2) og brystbeskytter (punkt 5.3).
Beskytterne kan finnes i to typer ut fra beskytterens størrelse, og derav også hvor stort område beskytteren dekker og beskytter, som angitt med «Type A» eller «Type B» i merkingen på beskytteren:
Merking på beskytteren | Størrelse |
«Type A» | Beskytteren har noe mindre størrelse (smalere, kortere og/eller tynnere) enn en Type B beskytter, og er primært beregnet for bruk i tilfeller hvor beskytteren skal eller må brukes under annen bekledning o.l. uten at denne tar opp for stor plass Brukseksempel kan f.eks. være under motocross o.l. hvor det under kjørebuksene brukes kombinerte kne-/leggbeskyttere (K+L) som også må brukes og passe innenfor kjørestøvlene. |
«Type B» | Beskytteren har normal størrelse |
Beskytterne kan også (inngår normalt ikke i standard testprosedyre) være testet for bruk i spesielle omgivelsesforhold, som i tilfelle skal være angitt med følgende koder i merkingen på beskytteren:
Kode | Omgivelsesforhold |
T+ | Kan brukes i temperaturer over 40°C |
T− | Kan brukes i temperaturer under −10°C |
Standarden ble utgitt for første gang i desember 1997, hvor det før dette ikke eksisterte en felles standard (EN-standard e.l.) for albue-, kne-, legg-, skulder- og hoftebeskyttere for motorsykkelkjøring, og slike beskyttere kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.
Ryggbeskytter, som kan være integrert (fast innsydd eller stukket inn i spesielle innvendige slisser/lommer) i bekledning spesielt laget for motorsykkelkjøring, som kan være en del av en kombinert beskyttelsesbekledning for bruk under annen kjørebekledning – se punkt 5.5, eller som en separat ryggbeskytter (ryggskinne som også kan ha integrert nyrebelte) som festes på kroppen med elastiske stropper e.l. for bruk under enhver type bekledning som ikke har eller ikke kan ha ryggbeskytter integrert, og som er produsert fra 2003, skal være
Standarden angir to beskyttelsesnivåer som ryggbeskyttere kan være testet i henhold til, «Level 1» eller «Level 2», som normalt skal være angitt på ryggbeskytteren:
Beskyttelsesnivå | Beskyttelse |
«Level 1» | Laveste beskyttelsesnivå, hvor støt-/slagkraften som overføres til den beskyttede delen av ryggen gjennom ryggbeskytteren ikke skal overstige 18 kN |
«Level 2» | Høyeste beskyttelsesnivå, hvor støt-/slagkraften som overføres til den beskyttede delen av ryggen gjennom ryggbeskytteren ikke skal overstige 9 kN |
Ryggbeskyttere skal være merket med én av følgende koder som angir hvor stor del av ryggen ryggbeskytteren dekker og beskytter:
Kode og betydning | Ryggbeskytteren dekker og beskytter | |
FB | «Full Back» | Hele ryggen (hele ryggbredden) |
CB | «Center Back» | Midten av ryggen (ryggraden) og noe ut til sidene |
LB | «Lower Back» | Nedre del av ryggen |
Andre koder som kan være benyttet: | ||
B | «Back» | Hele ryggen (samme som kode FB) |
L | «Lumbar» | Nedre del av ryggen (samme som kode LB) |
Ryggbeskyttere kan også (inngår normalt ikke i standard testprosedyre) være testet for bruk i spesielle omgivelsesforhold, som i tilfelle skal være angitt med følgende koder i merkingen på ryggbeskytteren:
Kode | Omgivelsesforhold |
T+ | Kan brukes i temperaturer over 40°C |
T− | Kan brukes i temperaturer under −10°C |
Standarden ble utgitt for første gang i august 2003, hvor det før dette ikke eksisterte en felles standard (EN-standard e.l.) for ryggbeskyttere for motorsykkelkjøring, og slike ryggbeskyttere kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.
Brystbeskytter, som kan være todelt og integrert (fast innsydd eller stukket inn i spesielle innvendige slisser/lommer) i bekledning spesielt laget for motorsykkelkjøring, som kan være hel eller todelt som en del av en kombinert beskyttelsesbekledning for bruk under annen kjørebekledning – se punkt 5.5, eller som en hel brystbeskytter som festes på kroppen med elastiske stropper e.l. for bruk under enhver type bekledning, og som er produsert fra 2019, skal være
Standarden angir to beskyttelsesnivåer som brystbeskyttere kan være testet i henhold til, «Level 1» eller «Level 2», som normalt skal være angitt på brystbeskytteren:
Beskyttelsesnivå | Beskyttelse |
«Level 1» | Laveste beskyttelsesnivå Oppfyller kun kravene til hvilken maksimal støt-/slagkraft som overføres til kroppen gjennom beskytteren. |
«Level 2» | Høyeste beskyttelsesnivå Oppfyller både kravene til hvilken maksimal støt-/slagkraft som overføres til kroppen gjennom beskytteren, og hvordan støt-/slagkraften blir fordelt ut over et større område av kroppen. |
Brystbeskyttere kan også (inngår normalt ikke i standard testprosedyre) være testet for bruk i spesielle omgivelsesforhold, som i tilfelle skal være angitt med følgende koder i merkingen på brystbeskytteren:
Kode | Omgivelsesforhold |
T+ | Kan brukes i temperaturer over 40°C |
T− | Kan brukes i temperaturer under −10°C |
Standarden ble utgitt for første gang i desember 2018, hvor det før dette ikke eksisterte en felles standard (EN-standard e.l.) for brystbeskyttere for motorsykkelkjøring, og slike brystbeskyttere kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.
Mekanisk aktivert oppblåsbart beskyttelsesutstyr (ryggbeskytter etc.) som automatisk blåses opp etter en mekanisk aktivering, som kan være integrert (fast innsydd eller stukket inn i spesielle innvendige slisser/lommer) i bekledning spesielt laget for motorsykkelkjøring, eller som et separat beskyttelsesutstyr som festes på kroppen med elastiske stropper e.l. for bruk under enhver type bekledning som ikke har eller ikke kan ha slikt beskyttelsesutstyr integrert, og som er produsert fra 2013, skal være
Standarden angir to beskyttelsesnivåer som mekanisk aktivert oppblåsbart beskyttelsesutstyr kan være testet i henhold til, «Level 1» eller «Level 2», som normalt skal være angitt på beskyttelsesutstyret:
Beskyttelsesnivå | Beskyttelse |
«Level 1» | Laveste beskyttelsesnivå |
«Level 2» | Høyeste beskyttelsesnivå |
Mekanisk aktivert oppblåsbart beskyttelsesutstyr kan også (inngår normalt ikke i standard testprosedyre) være testet for bruk i spesielle omgivelsesforhold, som i tilfelle skal være angitt med følgende koder i merkingen på beskyttelsesutstyret:
Kode | Omgivelsesforhold |
T+ | Kan brukes i temperaturer over 40°C |
T− | Kan brukes i temperaturer under −10°C |
Standarden ble utgitt for første gang i februar 2013, hvor det før dette ikke eksisterte en felles standard (EN-standard e.l.) for mekanisk aktivert oppblåsbart beskyttelsesutstyr for motorsykkelkjøring, og før dette eksisterte det heller ikke slikt beskyttelsesutstyr.
Rygg-, bryst-, albue-, skulder-, kne-, legg- og hoftebeskyttere kan være kombinert på forskjellige måter til én enkelt beskyttelsesbekledning for bruk under (eller over) annen kjørebekledning. For eksempel som en kombinert rygg- og brystbeskytter, som en kombinert rygg-, bryst-, albue- og skulderbeskytter i form av en «beskyttelsesjakke» som vanligvis også har beskyttelse for underarmene (vanligvis som en del av albuebeskytterne) og overarmene (vanligvis som en del av skulderbeskytterne), eller som en hel «beskyttelsedress» som beskytter mange deler av hele kroppen. Noen typer kombinert beskyttelsesbekledning har også tilleggsbeskyttelse for sidene av overkroppen, og noen typer kan også ha integrert nyrebelte.
Hver enkelt del (beskyttelsesutstyr) som en slik kombinert beskyttelsesbekledning består av, skal være individuelt testet i henhold til de krav og standarder som gjelder for disse, som vist i følgende tabell, og hvor alle benyttede standarder normalt skal være angitt på beskyttelsesbekledningen:2
Deler som beskyttelsesbekledningen består av | Standard |
Ryggbeskytter | EN-1621-2 – se punkt 5.2 |
Brystbeskytter | EN-1621-3 – se punkt 5.3 |
Albue- og skulderbeskyttere | EN-1621-1 – se punkt 5.1 |
Kne-, legg- og hoftebeskyttere | EN-1621-1 – se punkt 5.1 |
Tilleggsbeskyttelse o.l.: | |
Beskyttelse for underarmene og overarmene | EN-1621-1 – se punkt 5.1 |
Tilleggsbeskyttelse for sidene av overkroppen | EN-1621-1 – se punkt 5.1 |
Integrert nyrebelte (se også punkt 6.2.2) | EN-1621-2 – se punkt 5.2 |
Én eller flere typer eller utførelser av beskyttelsesutstyr for beskyttelse mot støt og slag i punktene 5.1 til 5.6 kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verneutstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:
1 | «:yyyy» angir hvilket årstall utgaven av standarden som har vært benyttet ble utgitt, f.eks. «EN 1621-1:2012», «EN 1621-1:1997», «EN 1621-2:2014», «EN 1621-3:2018», «EN 1621-4:2013» etc. |
2 | Dersom flere standarder samtidig er angitt, står disse vanligvis på separate linjer som vist i følgende eksempel (rekkefølgen kan variere): EN 1621-1:2012 EN 1621-2:2014 EN 1621-3:2018 |
3 | For alle typer beskyttelsesutstyr typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC opphørte typeprøvingssertifikatene å gjelde fra 21. april 2023, dvs. at dette beskyttelsesutstyret har ikke lenger gyldig typegodkjenning og sertifisering! |
Annet utstyr som kan brukes ved motorsykkelkjøring:
Briller for motorsykkelkjøring, herunder også kjørebriller for motocross o.l., for bruk sammen med godkjent styrthjelm som verken har eller kan påmonteres visir, f.eks. halvhjelm («jethjelm»), crosshjelm e.l., som festes og holdes på plass med en elastisk stropp som går rundt og bak på hjelmen, og som er produsert fra 1999, skal være
Standarden angir to forskjellige kravnivåer til slagmotstand som brillene kan være testet i henhold til, som normalt skal finnes i informasjonen som medfølger brillene og på emballasjen, og som også kan være angitt på brillene:
Kravnivå | Krav til slagmotstand |
«Minimum level» | Brilleglasset skal motstå mindre/finkornete partikler som treffer med en hastighet på opptil 45 m/s (tilsv. 162 km/t) |
«Enhanced level» | Brilleglasset skal motstå mindre/finkornete partikler som treffer med en hastighet på opptil 60 m/s (tilsv. 216 km/t) |
Standarden ble utgitt for første gang i november 1998, hvor det før dette ikke eksisterte en felles standard (EN-standard e.l.) for briller for motorsykkelkjøring, og slike briller kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.
I tillegg til kravene i EN 1938 standarden, kan noen produsenter også ha testet og produsert brillene i samsvar med kravene i EN ISO 16321 standarden («Eye and face protection for occupational use») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN ISO 16321 e.l.) hvor brillene også skal være merket med «EN ISO 16321:yyyy»1 [eller EN 166 standarden («Personal eye-protection») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN 166 e.l.) hvor brillene også skal være merket med «EN 166:yyyy»1]2, hvor brilleglasset skal motstå høyhastighetspartikler som treffer med en hastighet på opptil 120 m/s (tilsv. 432 km/t).3
Brillene kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verneutstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:
MERK: |
|
For nyrebelter finnes det pr. i dag ingen egen felles standard (EN-standard e.l.) som nyrebelter skal være testet og produsert i henhold til, hvor følgende gjelder:
1 | «:yyyy» angir hvilket årstall utgaven av standarden som har vært benyttet ble utgitt, f.eks. «EN 1938:2010», «EN 1938:1998» etc. |
2 | For briller som er testet og produsert før april 2022. |
3 | Dersom brillene er testet og produsert iht. krav i flere forskjellige standarder, skal normalt alle standarder som har vært benyttet være angitt på brillene på separate linjer som vist i følgende eksempel (rekkefølgen kan variere): EN 1938:2010 EN ISO 16321:2022 |
4 | For alle typer briller typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC opphørte typeprøvingssertifikatene å gjelde fra 21. april 2023, dvs. at disse brillene har ikke lenger gyldig typegodkjenning og sertifisering! |
Spesielt beskyttelsesutstyr, som i hovedsak er beskyttelsesutstyr for motorsykkelkjøring o.l. som foregår utenfor offentlig veg, f.eks. motocross, enduro eller annen terrengkjøring mv.:
Steinsprutbeskytter (også kalt «brynje» eller «Armour»), som er et kombinert beskyttelsesutstyr for beskyttelse av bryst, rygg, skuldre og overarmer (noen typer har bare beskyttelse for bryst og rygg) som primært brukes for motocross, enduro og annen terrengkjøring o.l. som beskyttelse mot steiner og andre «flyvende objekter» som slynges opp av hjulene på forankjørende eller egen motorsykkel eller annet motorkjøretøy, men som etter hvert også har fått andre bruksområder som under terrengsykling med vanlige (ikke-motoriserte) terrengsykler for beskyttelse mot f.eks. mindre greiner på trær som kan treffe overkroppen i fart, og som er produsert fra 2004, skal være
Standarden ble utgitt for første gang i desember 2003, hvor det før dette ikke eksisterte en felles standard (EN-standard e.l.) for steinsprutbeskyttere, og slike steinsprutbeskyttere kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.
Steinsprutbeskyttere kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verneutstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:
MERK: | Steinsprutbeskyttere er IKKE konstruert eller beregnet for å gi beskyttelse mot støt og slag ved f.eks. en velt! Dersom slik beskyttelse er ønskelig eller påkrevd, skal kombinert beskyttelsesbekledning (se punkt 5.6) brukes i stedet for steinsprutbeskytter! |
For nakkestøtte (også kalt nakkekrage eller «Neck Brace»), som primært blir brukt sammen med godkjent hjelm for motocross, enduro og annen terrengkjøring o.l. for å redusere faren for nakkeskader når hodet vippes/slynges frem og tilbake som følge av bevegelsene ved kjøring i ulendt eller varierende terreng, finnes det pr. i dag ingen egen felles standard (EN-standard e.l.) som nakkestøtter skal være testet og produsert i henhold til, men nakkestøtter kan være
I tillegg til EN 1621-2 standarden kan nakkestøtter også være merket med «EN ISO 13688:yyyy»1 (eller «EN 13688:yyyy»1) som angir at nakkestøtten oppfyller generelle krav til vernebekledning i EN ISO 13688 standarden («Protective clothing — General requirements») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN ISO 13688 e.l.) [eller med «EN 340:yyyy»1 som angir at nakkestøtten oppfyller generelle krav til vernebekledning i EN 340 standarden («Protective clothing — General requirements») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN 340 e.l.)]3.4
Nakkestøtter som er testet i henhold til ovennevnte standard(er) kan også være typegodkjent/ sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verneutstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:
MERK: | Nakkestøtte skal normalt KUN brukes sammen med godkjent hjelm som har heldekkende og ikke-bevegelig hakeparti, f.eks. crosshjelm eller «vanlig» helhjelm o.l.! |
1 | «:yyyy» angir hvilket årstall utgaven av standarden som har vært benyttet ble utgitt, f.eks. «EN 14021:2003», «EN 1621-2:2014», «EN ISO 13688:2013» etc. |
2 | For alle typer beskyttelsesutstyr typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC opphørte typeprøvingssertifikatene å gjelde fra 21. april 2023, dvs. at dette beskyttelsesutstyret har ikke lenger gyldig typegodkjenning og sertifisering! |
3 | For beskyttelsesutstyr som er produsert før juli 2013. |
4 | Dersom flere standarder samtidig er angitt, står disse vanligvis på separate linjer som vist i følgende eksempel (rekkefølgen kan variere): EN 1621-2:2014 EN ISO 13688:2013 |
Kjøre- og beskyttelsesutstyr for motorsport med motorsykkel og andre kjøretøy som også kan klassifiseres som motorsykkel:
For motocross o.l. skal eller kan kjøre- og beskyttelsesutstyr som angitt i følgende tabell brukes, og som skal være merket, testet og produsert og/eller godkjent/sertifisert i henhold til angitte standarder og krav der dette finnes:
Utstyr | Testing og godkjenning mv. |
Styrthjelm (crosshjelm) | Skal være E-merket og typegodkjent iht. kravene i UN-regulativ 22 (tidl. benevnt som ECE-regulativ 22):
Under organisert konkurranse og trening kan det også brukes hjelmer som er merket og godkjent iht. kravene i følgende standarder:
|
Kjørestøvler (crosstøvler) | Ingen spesifikke standarder eller krav Støvlene skal være av lær eller annet likeverdig og solid materiale som dekker hele leggen opp til nedenfor knærne, og som også kan ha integrert leggbeskytter og eventuell annen tilleggsbeskyttelse mot støt og slag. |
Knebeskyttere (K4) eller Kombinerte kne-/leggbeskyttere (K+L4)5 | Skal være CE-merket og testet og produsert i samsvar med kravene i EN 1621-1 standarden, og kan også være typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/4256 [eller direktiv 89/686/EEC]7 – se punkt 5.1 |
Albuebeskyttere (E4) | Skal være CE-merket og testet og produsert i samsvar med kravene i EN 1621-1 standarden, og kan også være typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/4256 [eller direktiv 89/686/EEC]7 – se punkt 5.1 |
Bryst-/ryggbeskytter (steinsprutbeskytter, «brynje», «Armour») | Skal være CE-merket og testet og produsert i samsvar med kravene i EN 14021 standarden, og kan også være typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/4256 [eller direktiv 89/686/EEC]7 – se punkt 7.1 |
Nakkestøtte (nakkekrage, «Neck Brace») | Ingen spesifikke standarder eller krav, men kan være CE-merket og testet og produsert i samsvar med kravene i EN 1621-2 standarden, og kan da også være typegodkjent/ sertifisert iht. forordning (EU) 2016/4256 [eller direktiv 89/686/EEC]7 – se punkt 7.2 |
Kjørebriller (crossbriller) | Skal være CE-merket og testet og produsert i samsvar med kravene i EN 1938 standarden, og kan også være typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/4256 [eller direktiv 89/686/EEC]7 – se punkt 6.1 |
Kjøretrøye (crosstrøye) | Ingen spesifikke standarder eller krav |
Kjørebukser (crossbukser) | Ingen spesifikke standarder eller krav Bukser skal være av slitesterkt materiale, og som også kan ha forsterkning over knærne. |
Kjørehansker (crosshansker) | Ingen spesifikke standarder eller krav Hansker skal være av slitesterkt materiale, og som også kan ha forsterkning i håndflatene. |
1 | De to første sifrene av hjelmens godkjenningsnummer (første tallgruppe i godkjenningsmerkingen på etiketten fastsydd på hjelmens hakerem) angir hvilket UN-regulativ hjelmen er godkjent i henhold til, som vist i følgende eksempler: 06490137/P–0126407= godkjent iht. UN-regulativ 22.06 05300203/P–0017984= godkjent iht. UN-regulativ 22.05 | ||
2 | Hvor lenge en hjelm fortsatt kan brukes, og når bruks-/levetiden vil være overskredet, er basert på følgende: En generell anbefalt maksimal bruks-/levetid for styrthjelmer er 5–6 år regnet fra det året hjelmen ble tatt i bruk første gang, eller 7–8 år regnet fra det året hjelmen ble produsert, avhengig av hvilken av disse tidsgrensene som inntreffer og utløper først. Dersom hjelmprodusenten har angitt andre bruks-/levetider, skal disse gjelde foran denne generelle anbefalingen. | ||
3 | Bokstaven «R» (=«Regulation») i standarden, M20xxR, angir at standarden har tilpasning til kravene i UN-regulativ 22. Det finnes også en annen utgave av denne standarden, M20xxD, hvor bokstaven «D» (=«DOT») angir at standarden har tilpasning til kravene i DOT FMVSS 218 (tidl. benevnt som DOT 218) standarden, men slike hjelmer skal ikke brukes da DOT-godkjente hjelmer pr. i dag ikke er tillatt brukt i motocross o.l. | ||
4 | Kode iht. EN 1621-1 standarden som angir hvilke(n) kroppsdel(er) beskytterne dekker og beskytter – se tabellen under punkt 5.1, og hvor denne koden også SKAL finnes i merkingen på beskytterne. | ||
5 | Ved bruk av kombinerte kne-/leggbeskyttere (K+L) under kjørebuksene som også må gå innenfor kjørestøvlene, bør disse være av mindre/smalere type – angitt med «Type A» i merkingen på beskytterne – for at disse ikke skal ta for stor plass inni støvlene. | ||
6 | Kjøre-/beskyttelsesutstyr typegodkjent/sertifisert fra 21. oktober 2016 (inkl. overgangsperiode) og merket med «(EU) 2016/425» på utstyret. | ||
7 | Kjøre-/beskyttelsesutstyr typegodkjent/sertifisert før 21. april 2018 og merket med «89/686/EEC» på utstyret.
|
ENDRINGER AV DENNE SIDEN
Mindre og uvesentlige endringer/rettelser tas ikke med i denne oversikten.
Dato | Utførte endringer |
01.11.2024 | Diverse endringer av tekst |
28.09.2024 | Diverse endringer av tekst |
13.09.2024 | Diverse endringer av tekst |
10.09.2024 | Diverse endringer av tekst |
05.09.2024 | Diverse endringer av tekst |
21.08.2024 | Diverse endringer av tekst |
19.08.2024 | Diverse endringer av tekst |
15.08.2024 | Diverse endringer av tekst, og endring av sideformatet |
10.08.2024 | Diverse endringer av tekst |
30.07.2024 | Diverse endringer av tekst |
27.07.2024 | Diverse endringer av tekst |
25.07.2024 | Diverse endringer av tekst |
20.07.2024 | Diverse endringer av tekst |
15.07.2024 | Endret hovedpunkt 7 til hovedpunkt 6 (tidl. hovedpunkt 6 blir nytt punkt 6.1 og tidl. punkt 7.1 blir punkt 6.2) og omnummerert alle etterfølgende hoved-/underpunkter, og diverse andre endringer av tekst |
12.07.2024 | Diverse endringer av tekst |
11.07.2024 | Nytt punkt 5.5 (tidl. punkt 5.5 blir nytt punkt 5.6) og 8.2, og diverse andre endringer av tekst |
10.07.2024 | Diverse endringer av tekst |
09.07.2024 | Nytt hovedpunkt 9 (og punkt 9.1), og diverse andre endringer av tekst |
06.07.2024 | Diverse endringer av tekst |
05.07.2024 | Nytt hovedpunkt 8 (og punkt 8.1), nytt punkt 1.4, og diverse andre endringer av tekst |
04.07.2024 | Nytt hovedpunkt 7 (og punkt 7.1), nytt punkt 5.5, og diverse andre endringer av tekst |
03.07.2024 | Diverse endringer av sidens utseende (i HTML-koden) |
01.07.2024 | Omredigert hovedpunkt 2 til nye punkter 2.1, 2.2 og 2.3, og diverse andre endringer av tekst |
14.06.2024 | Nytt punkt 1.3, og diverse endringer av tekst |
10.06.2024 | Nytt hovedpunkt 5 (og punkt 5.1 til 5.4) og 6, og diverse andre endringer av tekst |
23.05.2024 | Diverse endringer av tekst |
21.05.2024 | Diverse endringer av tekst |
20.05.2024 | Side opprettet med hovedpunkt 1 (og punkt 1.1 og 1.2), 2, 3 og 4 |