Styrthjelm (helhjelm, halvhjelm, modularhjelm, crosshjelm etc.) – som er påbudt å bruke i henhold til forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn § 2:

• Merking og typegodkjenning i henhold til UN-regulativ 22

  Styrthjelm som skal brukes for motorsykkelkjøring på offentlig veg i Norge, herunder også hjel­mer for andre former for motorsykkelkjøring som f.eks. motocross o.l., skal være

  • E-merket, og
  • testet, typegodkjent og produsert i henhold til sikkerhets- og testkravene i UN-regulativ 22 («Uniform provisions concerning the approval of protective helmets, of their visors and of their accessories for drivers and passengers of motorcycles and mopeds»).1

  Styrthjelmer skal være typegodkjent iht. kravene i UN-regulativ 22.062, som er nåværende og gjeldende serie av regulativet som trådte i kraft 3. januar 2021, og som senere har vært end­ret tre ganger, senest i januar 2025.

  Klikk her for mer informasjon om godkjenningsmerking av styrthjelmer, visir og tilleggsutstyr typegodkjent iht. UN-regulativ 22, og annen informasjon, bl.a. oversikt over stater som har til­trådt UN-regulativ 22 og hvor styrthjelmer som omsettes skal være E-merket og typegodkjent iht. regulativet (åpnes i en ny fane eller i et separat vindu avhengig av hvordan nettleseren er konfigurert).

• Styrthjelmer typegodkjent i henhold til tidligere serier av UN-regulativ 22

  Styrthjelmer som er E-merket og typegodkjent iht. UN-regulativ 22.052, hvor hjelmene var type­godkjent og produsert i perioden 2000–2021 (ekskl. overgangsperiode), har fortsatt gyldige type­godkjenninger og kan fortsatt brukes til utgangen av 2029 forutsatt at hjelmenes bruks-/levetid ikke er overskredet3, hvoretter hjelmene da vil være blitt såpass gamle at de ikke lenger kan regnes å være i sikkerhetsmessig forsvarlig stand og følgelig ikke lenger skal brukes!

  Styrthjelmer som er E-merket og typegodkjent iht. UN-regulativ 22.042 eller 22.032, hvor hjel­mene var typegodkjent og produsert i perioden 1988–2000 (ekskl. overgangsperiode), skal, selv om typegodkjenningene formelt fortsatt er gyldige, ikke lenger brukes da disse hjelmene i dag vil være så gamle at disse verken kan eller skal regnes å fortsatt være i sikkerhetsmessig for­svarlig stand!

  For styrthjelmer som er E-merket og typegodkjent iht. UN-regulativ 22.022, 22.01 eller 22.00, hvor hjelmene var typegodkjent og produsert i perioden 1972–1988 (ekskl. overgangsperiode), ble alle typegodkjenninger formelt ugyldiggjort f.o.m. 19. juli 1990 (24 måneder etter ikrafttre­delse av UN-regulativ 22.03), dvs. at fra denne datoen har samtlige hjelmer som var typegod­kjent iht. disse tre tidligste seriene av regulativet ikke lenger gyldige typegodkjenninger, og er følgelig ikke i noe tilfelle lenger tillatt brukt!

• Tidligere styrthjelmer godkjent etter nasjonale godkjenninger

  Før Norge formelt tiltrådte UN-regulativ 22 den 21. april 1988, ble styrthjelmer nasjonalt godkjent av Statens vegvesen, Vegdirektoratet, i henhold til vegdirektoratets «forskrift 4. juni 1963 ved­rørende godkjenning av styrthjelmer til bruk i ferdsel med motorvogn», som trådte i kraft 1. juli 1963 (forskriften ble opphevet 1. oktober 1989, dog slik at forskriften fortsatt og inntil videre var gjeldende for hjelmer som var tatt i bruk før 1. oktober 1989).  Disse hjelmene, som var eller kunne være godkjent i perioden fra 1. juli 1963 og fram til 1. oktober 1989, er merket, vanligvis på hjelmens høyre side, med et særskilt rundt godkjenningsmerke med teksten «GODKJENT AV VEGDIREKTORATET» i sirkel rundt Statens vegvesens tidligere logo i midten, og hvor en over­sikt over disse tidligere styrthjelmene som var nasjonalt godkjent av Vegdirektoratet finnes ved å klikke her.  Disse nasjonalt godkjente styrthjelmene, som var godkjent og produsert for mer enn 35 år siden, skal ikke lenger brukes da hjelmene i dag vil være så gamle at disse verken kan eller skal regnes å fortsatt være i sikkerhetsmessig forsvarlig stand!

  I Norge var det fram til rundt slutten av 1980-tallet også omsatt en del merker av styrthjelmer som var nasjonalt godkjent i andre land i henhold til én eller flere nasjonale standarder, bl.a. svensk standard (SIS), tysk standard (DIN), britisk standard (BS) og dansk standard (DS) m.fl. Godkjenningsmerkingen av disse hjelmene, som var trykt på en stoffetikett fastsydd til hjelmens innvendige fôr eller en selvklebende etikett påklistret på utsiden av hjelmen, kunne være angitt på forskjellige måter avhengig av hvilke(n) nasjonal(e) standard(er) som var benyttet.  Disse hjelmene skal ikke lenger brukes da hjelmene i dag vil være så gamle at disse verken kan eller skal regnes å fortsatt være i sikkerhetsmessig forsvarlig stand!

• Styrthjelmer godkjent i henhold til andre standarder enn UN-regulativ 22

  I Norge blir det også omsatt en del styrthjelmer som, selv om hjelmene kan være både produsert og godkjent i Europa, er godkjent og merket iht. andre standarder enn UN-regulativ 22, f.eks. SNELL-standarder, DOT FMVSS 218 (som er standarden for bl.a. styrthjelmer for motorsykkel­kjøring i USA), eller andre standarder.

  I Norge skal styrthjelmer for vanlig motorsykkelkjøring på offentlig veg være E-merket og typegodkjent iht. UN-regulativ 22 – se punkt 1.1, og styrthjelmer godkjent og merket iht. andre standarder som omsettes i Norge er derfor i hovedsak visse hjelmtyper/-modeller for spesielle bruksformål hvor hjelmene har spesiell konstruksjon, spesielle egenskaper eller sikkerhetskrav som det ikke finnes spesifikke testkrav for i UN-regulativ 22, og som derfor ikke kan typegod­kjennes iht. UN-regulativ 22.  For eksempel styrthjelmer for forskjellige typer motorsport hvor hjelmene må oppfylle særskilte sikkerhetskrav iht. regelverk og bestemmelser fra de internas­jonale motorsportorganisasjonene FIA (bilsport) eller FIM (motorsykkelsport), f.eks. krav om at hjelmene skal ha flammehemmende materialer og/eller andre spesielle krav til konstruksjon og beskyttelse mv.

  I Norge blir det også markedsført enkelte modeller av styrthjelmer som er spesielt beregnet for snøscooterkjøring som har eller kan ha spesielt tilbehør for bruk i kulde, f.eks. elektrisk opp­varmet visir og/eller innvendig maske som via spesielle kanaler og åpninger leder den fuktige utåndingsluften direkte ut av hjelmen, og som er DOT-merket og godkjent iht. DOT FMVSS 218 standarden.  Slike DOT-godkjente styrthjelmer MÅ IKKE brukes under kjøring med motorsykler og andre kjøretøy på offentlig veg da styrthjelmer som er godkjent iht. DOT-standarden ikke er tillatt benyttet på offentlig veg i Norge – se punkt 1.1!

  Nå har imidlertid forskjellene mellom noen av de mange forskjellige standardene som rundt om i verden brukes for testing og godkjenning av styrthjelmer for vanlig motorsykkelkjøring på offentlig veg – UN-regulativ 22 (UN-R 22.xx), DOT (FMVSS 218), SNELL (M20xx), JIS (T 8133), CSA (CAN3-D230-M), BS (6658)4, AS (1698), NZ (5430)4, IS (4151), NBR (7471), KS (G 7001), SIRIM4, CNS, TIS og PSB – begynt å minke.  Et eksempel på dette er den nye 2025-utgaven av SNELL-standarden for styrthjelmer for motorsykkelkjøring som trådte i kraft 1. august 2024, og som utgis som to helt separate utgaver:  M2025R, hvor bokstaven «R» (=«Regulation») angir at denne utgaven av SNELL-standarden har tilpasninger til kravene i UN-regulativ 22, og M2025D, hvor bokstaven «D» (=«DOT») angir at denne utgaven av SNELL-standarden har tilpasninger til kravene i DOT (og delvis også JIS) standarden.

1	UN-regulativ 22 var tidligere benevnt som ECE-regulativ 22.
2	For styrthjelmer typegodkjent iht. UN-regulativ 22.02 til 22.06, angir de to første sifrene av hjelmens godkjenningsnummer (første tallgruppe i godkjenningsmerkingen på etiketten som vanligvis er fastsydd på hjelmens hakerem) hvilket UN-regulativ hjelmen er typegodkjent i henhold til, som vist i følgende eksempler: 06570432/P/J–0109439 = typegodkjent iht. UN-regulativ 22.06 05300203/P–0017984 = typegodkjent iht. UN-regulativ 22.05 0453497–148731 = typegodkjent iht. UN-regulativ 22.04 0348323–124612 = typegodkjent iht. UN-regulativ 22.03 021660–82670 = typegodkjent iht. UN-regulativ 22.02 MERK: Selv om dette ikke lenger er påkrevd iht. UN-regulativ 22, kan noen hjelmprodusenter også ha angitt «22R» foran godkjenningsnummeret, atskilt fra dette med en strek (eller et mellomrom), f.eks. «22R–05518022/P–0241697», som angir at hjelmen er typegod­kjent iht. UN-regulativ 22.
3	Hvor lenge en hjelm fortsatt kan brukes, og når bruks-/levetiden vil være overskredet, er basert på følgende: En generell maksimal anbefalt bruks-/levetid for styrthjelmer er 5–6 år regnet fra det året hje­men ble tatt i bruk første gang, eller 7–8 år regnet fra det året hjelmen ble produsert, avhengig av hvilken av disse tidsgrensene som inntreffer og utløper først. Dersom hjelmprodusenten har angitt andre bruks-/levetider, skal disse gjelde foran denne gene­relle anbefalingen. Noen hjelmprodusenter kan ha merket hjelmen med når hjelmen er produsert, f.eks. med «05/22» (måned og år) e.l. trykt på etiketten på hjelmens hakerem, eller på andre måter.
4	Flere land rundt om i verden hvor det har vært godkjent og/eller omsatt styrthjelmer for motorsykkel­kjøring som er godkjent iht. denne standarden, bl.a. New Zealand og Malaysia m.fl., har nå stort sett gått over til godkjenning og/eller omsetning av styrthjelmer som er E-merket og typegodkjent iht. UN-regulativ 22. UN-regulativ 22, som opprinnelig var benevnt som ECE-regulativ 22 og brukt for typegodkjenning av styrthjelmer for omsetning og bruk i Europa, er dermed i ferd med å «spise seg inn» over hele verden, hvor det nå faktisk finnes land i alle verdensdeler hvor det omsettes og brukes styrthjelmer som er E-merket og typegodkjent iht. UN-regulativ 22, som i mange land blir importert, f.eks. fra europeiske produsenter/distributører. Mange land har for øvrig ikke krav om at styrthjelmer for motorsykkelkjøring som omsettes og brukes i landet skal være godkjent iht. én bestemt standard.  Et eksempel på dette finnes i en av de nordamerikanske øystatene, hvor de lokale vegtrafikkbestemmelsene tillater at det om hverandre kan omsettes og brukes styrthjelmer godkjent iht. DOT FMVSS 218, UN-regulativ 22 og JIS T 8133.

Kjørebekledning (jakker, bukser og hele eller todelte dresser) av skinn eller annet slitesterkt materiale for motorsykkelkjøring, hvor følgende gjelder avhengig av når kjørebekledningen er produsert:

• Kjørebekledning produsert fra 2020

  Kjørebekledning som er produsert fra 2020 skal være

  • CE-merket, og
  • merket med «EN 17092:yyyy»1 eller «EN 17092-x:yyyy»12, som angir at kjørebekled­ningen er testet og produsert i samsvar med kravene i EN 17092 standarden («Protective garments for motorcycle riders») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN 17092 e.l.).

  Standarden, som ble utgitt for første gang i mars 2020, består av seks understandarder/deler som angir felles testmetoder og krav til de forskjellige klassene/typene av kjørebekledning:

  Standard	Omfang mv.
  EN 17092-1	«Part 1: Test methods» Felles testmetoder for kjørebekledning.  Spesifikke testmetoder for hver enkelt klasse av kjørebekledning finnes i understandardene (EN 17092-2 til -6).
  EN 17092-2	«Part 2: Class AAA garments» Kjørebekledning som har det høyeste beskyttelsesnivået, og som kan bru­kes for bl.a. baneracing. Integrert beskyttelse for albuer, knær, skuldre, hofter og nedre del av ryggen er standard.
  EN 17092-3	«Part 3: Class AA garments» Kjørebekledning med lavere materialkrav til bl.a. slitestyrke og kuttmot­stand enn klasse AAA. Integrert beskyttelse for albuer, knær, skuldre og hofter er standard. Kjørebekledningen er lettere enn klasse AAA, og er egnet for touring og langturer.
  EN 17092-4	«Part 4: Class A garments» Kjørebekledning med lavere materialkrav til bl.a. slitestyrke og kuttmot­stand enn klasse AA. Integrert beskyttelse for albuer, knær og skuldre er standard. Kjørebekledningen er lettere og smidigere enn klasse AA, og er egnet for bykjøring, pendling og weekendkjøring o.l.
  EN 17092-5	«Part 5: Class B garments» Kjørebekledning uten integrert beskyttelse mot støt og slag, og som må bru­kes sammen med annen beskyttelsesbekledning eller sammen med separat beskyttelsesutstyr (punkt 5).
  EN 17092-6	«Part 6: Class C garments» Spesiell beskyttelsesbekledning for bruk under eller over annen kjørebekled­ning.

  For kjørebekledning med integrert beskyttelse mot støt og slag, som kan være fast innsydd eller stukket inn i spesielle innvendige slisser/lommer i kjørebekledningen, skal de enkelte del­ene av beskyttelsesutstyr som inngår i kjørebekledningen være testet som angitt under punkt 5, hvor alle standarder som er benyttet normalt skal være angitt på kjørebekledningen.3

  Kjørebekledningen kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verneutstyr, hvor kjørebekledningen i tilfelle skal være merket med «(EU) 2016/425», som angir at kjørebekledningen er typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr.

  I tillegg til EN 17092 standarden kan kjørebekledningen også være merket med eventuelle andre standarder3 som også gjelder for kjørebekledningen, f.eks. «EN ISO 13688:yyyy»1 som angir at kjørebekledningen oppfyller generelle krav til vernebekledning.

• Kjørebekledning produsert i perioden 2002–2019

  Kjørebekledning som er produsert i perioden 2002–2019, og som fortsatt kan være i bruk, skal være

  • CE-merket, og
  • merket med «EN 13595:yyyy»1 eller «EN 13595-x:yyyy»12, som angir at kjørebekled­ningen er testet og produsert i samsvar med kravene i EN 13595 standarden («Protective clothing for professional motorcycle riders — Jackets, trousers and one-piece or divided suits») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN 13595 e.l.).

  Standarden, som ble utgitt for første gang i juli 2002, består av fire understandarder/deler som angir krav og testmetoder for kjørebekledningen:

  Standard	Omfang mv.
  EN 13595-1	«Part 1: General requirements» Generelle krav til kjørebekledningen.
  EN 13595-2	«Part 2: Test method for determination of impact abrasion resistance» Testmetode for testing av slitestyrken til kjørebekledningens materialer.
  EN 13595-3	«Part 3: Test method for determination of burst strength» Testmetode for testing av rivestyrken til kjørebekledningens materialer.
  EN 13595-4	«Part 4: Test method for determination of impact cut resistance» Testmetode for testing av kuttmotstanden til kjørebekledningens materialer.

  For kjørebekledning med integrert beskyttelse mot støt og slag, som kan være fast innsydd eller stukket inn i spesielle innvendige slisser/lommer i kjørebekledningen, skal de enkelte del­ene av beskyttelsesutstyr som inngår i kjørebekledningen være testet som angitt under punkt 5, hvor alle standarder som er benyttet normalt skal være angitt på kjørebekledningen.3

  Kjørebekledningen kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verneutstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:

  • Kjørebekledning som er typegodkjent/sertifisert fra 21. april 2018 skal være merket med «(EU) 2016/425», som angir at kjørebekledningen er typegodkjent/sertifisert iht. for­ordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr.
  • Kjørebekledning som er typegodkjent/sertifisert fra 21. oktober 2016 til 20. april 2018 kan være merket med «(EU) 2016/425», som angir at kjørebekledningen er typegodkjent/ sertifisert iht. forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr, eller med «89/686 /EEC», som angir at kjørebekledningen er typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/­EEC om personlig verneutstyr.4
  • Kjørebekledning som er typegodkjent/sertifisert før 21. oktober 2016 skal være merket med «89/686/EEC», som angir at kjørebekledningen er typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC om personlig verneutstyr.4

  I tillegg til EN 13595 standarden kan kjørebekledningen også være merket med eventuelle andre standarder3 som også gjelder for kjørebekledningen, f.eks. «EN ISO 13688:yyyy»1 [eller «EN 340:yyyy»1]5 som angir at kjørebekledningen oppfyller generelle krav til vernebekled­ning.

• Kjørebekledning produsert før 2002

  Før 2002 eksisterte det ikke en felles standard (EN-standard e.l.) for kjørebekledning for motor­sykkelkjøring, og slik kjørebekledning kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.

  I Norge hadde Statens vegvesen, Vegdirektoratet, en ordning med frivillig godkjenning av vernedresser (hele eller todelte kjøredresser av skinn) for motorsykkelkjøring, hvor testing av de forskjellige komponentene og delene av vernedressene ble utført etter testkrav og -metoder i svensk standard SIS 85 01 02 og SIS 65 00 10, britisk standard BS 3144 og BS 3084, og ameri­kansk standard ASTM D 1683.  Vernedresser som ble godkjent under denne godkjenningsord­ningen ble tildelt et godkjenningsnummer med bokstavene «VD» (= Vegdirektoratet) etterfulgt av et løpenummer som startet med 300 (VD 3xx).  Totalt ble det i løpet av denne godkjennings­ordningen godkjent seks vernedresser med godkjenningsnummer VD 300 til VD 305, og hvor en oversikt over disse finnes ved å klikke her.

1	«:yyyy» angir hvilket årstall utgaven av standarden som har vært benyttet ble utgitt, f.eks. «EN 17092-1:2020», «EN 17092-2:2020», «EN 13595-1:2002» etc.
2	Bokstaven «x» står for et tall som angir hvilken understandard som er benyttet for den aktuelle kjørebekledningen.
3	Dersom kjørebekledningen, eller deler som er integrert i denne, er testet og produsert iht. krav i flere forskjellige standarder, herunder flere understandarder av den samme standarden, skal normalt alle standarder som har vært benyttet være angitt på kjørebekledningen på separate linjer som vist i følgende eksempel (rekkefølgen kan variere): EN 17092-2:2020 EN 1621-1:2012 EN 1621-2:2014 EN ISO 13688:2013
4	For alle typer kjørebekledning typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC opphørte typeprøv­ingssertifikatene å gjelde fra 21. april 2023, dvs. at disse kjørebekledningene har ikke lenger gyldig typegodkjenning og sertifisering!
5	For kjørebekledning som er produsert før juli 2013.

Hansker (lange eller mellomlange hansker som minst går ovenfor håndleddet) av skinn eller annet slitesterkt materiale for motorsykkelkjøring, og som er produsert fra 2002, skal være

• CE-merket, og
• merket med «EN 13594:yyyy»1, som angir at hanskene er testet og produsert i samsvar med kravene i EN 13594 standarden («Protective gloves for motorcycle riders») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN 13594 e.l.).

Standarden ble utgitt for første gang i september 2002, hvor det før dette ikke eksisterte en felles standard (EN-standard e.l.) for hansker for motorsykkelkjøring, og slike hansker kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale stan­darder.

Hansker kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verne­utstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:

• Hansker som er typegodkjent/sertifisert fra 21. april 2018 skal være merket med «(EU) 2016 /425», som angir at hanskene er typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr.
• Hansker som er typegodkjent/sertifisert fra 21. oktober 2016 til 20. april 2018 kan være mer­ket med «(EU) 2016/425», som angir at hanskene er typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr, eller med «89/686/EEC», som angir at hanskene er typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC om personlig verneutstyr.2
• Hansker som er typegodkjent/sertifisert før 21. oktober 2016 skal være merket med «89/686/EEC», som angir at hanskene er typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC om person­lig verneutstyr.2

I tillegg til EN 13594 standarden kan hanskene også være merket med ev. andre standarder3 som også gjelder for hanskene, f.eks. «EN ISO 13688:yyyy»1 [eller «EN 340:yyyy»1]4 som angir at hanskene oppfyller generelle krav til vernebekledning.

Fottøy (høye eller halvhøye støvler som minst går ovenfor ankelen) av skinn eller annet slitesterkt materiale for motorsykkelkjøring, og som er produsert fra 2002, skal være

• CE-merket, og
• merket med «EN 13634:yyyy»1, som angir at fottøyet er testet og produsert i samsvar med kravene i EN 13634 standarden («Protective footwear for motorcycle riders») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN 13634 e.l.).

Standarden ble utgitt for første gang i juli 2002, hvor det før dette ikke eksisterte en felles stan­dard (EN-standard e.l.) for fottøy for motorsykkelkjøring, og slikt fottøy kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.

Fottøy kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verne­utstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:

• Fottøy som er typegodkjent/sertifisert fra 21. april 2018 skal være merket med «(EU) 2016 /425», som angir at fottøyet er typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/425 om per­sonlig verneutstyr.
• Fottøy som er typegodkjent/sertifisert fra 21. oktober 2016 til 20. april 2018 kan være merket med «(EU) 2016/425», som angir at fottøyet er typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr, eller med «89/686/EEC», som angir at fottøyet er type­godkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC om personlig verneutstyr.2
• Fottøy som er typegodkjent/sertifisert før 21. oktober 2016 skal være merket med «89/686/EEC», som angir at fottøyet er typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC om personlig verneutstyr.2

I tillegg til EN 13634 standarden kan fottøyet også være merket med ev. andre standarder3 som også gjelder for fottøyet, f.eks. «EN ISO 13688:yyyy»1 [eller «EN 340:yyyy»1]4 som angir at fot­tøyet oppfyller generelle krav til vernebekledning.

Beskyttelsesutstyr for beskyttelse mot støt og slag mot deler av kroppen (rygg, albuer, knær, legger, skuldre, hofter og bryst) for motorsykkelkjøring:

• Albue-, kne-, legg-, skulder- og hoftebeskyttere

  Albue-, kne-, legg-, skulder- og hoftebeskyttere, som kan være integrert (fast innsydd eller stuk­ket inn i spesielle innvendige slisser/lommer) i bekledning spesielt laget for motorsykkelkjøring, som kan være en del av en kombinert beskyttelsesbekledning for bruk under annen kjørebe­kledning – se punkt 5.5, eller – for albue-, kne- og leggbeskyttere – som separate beskyttere som festes på kroppen med elastiske stropper e.l. for bruk under enhver type bekledning som ikke har eller ikke kan ha albue-, kne- og/eller leggbeskyttere integrert, og som er produsert fra 1998, skal være

  • CE-merket, og
  • merket med «EN 1621-1:yyyy»1, som angir at albue-, kne-, legg-, skulder- eller hofte­beskytterne er testet og produsert i samsvar med kravene i EN 1621-1 standarden («Motorcyclists' protective clothing against mechanical impact — Part 1: Motorcyclists' limb joint impact protectors») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN 1621-1 e.l.).

  Standarden angir to beskyttelsesnivåer som beskytterne kan være testet i henhold til, «Level 1» eller «Level 2», som normalt skal være angitt på beskytterne:

  Beskyttelsesnivå	Beskyttelse
  «Level 1»	Laveste beskyttelsesnivå, hvor støt-/slagkraften som overføres til den beskyttede delen av kroppen gjennom beskytteren ikke skal overstige 35 kN
  «Level 2»	Høyeste beskyttelsesnivå, hvor støt-/slagkraften som overføres til den beskyttede delen av kroppen gjennom beskytteren ikke skal overstige 20 kN

  Beskytterne skal være merket med én av kodene i følgende tabell som angir hvilke(n) del(er) av kroppen som beskytteren dekker og beskytter:

  Kode og betydning		Beskyttede deler av kroppen
  E	«Elbow»	Albuene og deler av underarmene
  K	«Knee»	Knærne og øverste del av leggene nedenfor knærne
  K+L	«Knee+Leg»	Knærne og nedover til rundt midt på leggene
  L	«Leg»	Leggene fra nedenfor knærne
  S	«Shoulder»	Skuldrene
  H	«Hip»	Hoftene
  KP1	«Knuckle Protector»	Knoklene (leddkulene)

  1	Ny kode innført med EN 1621-1:2012 standarden.

  Ut over de delene av kroppen nevnt i tabellen ovenfor, kan EN 1621-1 standarden også bru­kes for andre beskyttere for bruk nesten hvor som helst på kroppen nedenfor hodet unntatt rygg­beskytter (punkt 5.2) og brystbeskytter (punkt 5.3).

  Beskytterne kan finnes i to typer ut fra beskytterens størrelse, og derav også hvor stort om­råde beskytteren dekker og beskytter, som angitt med «Type A» eller «Type B» i merkingen på beskytteren:

  Merking på beskytteren	Størrelse
  «Type A»	Beskytteren har noe mindre størrelse (smalere, kortere og/eller tynnere) enn en Type B beskytter, og er primært beregnet for bruk i tilfeller hvor beskytteren skal eller må brukes under annen bekledning o.l. uten at denne tar opp for stor plass Brukseksempel kan f.eks. være under motocross o.l. hvor det under kjørebuksene brukes kombinerte kne-/leggbeskyttere (K+L) som også må brukes og passe innenfor kjørestøvlene.
  «Type B»	Beskytteren har normal størrelse

  Beskytterne kan også (inngår normalt ikke i standard testprosedyre) være testet for bruk i spesielle omgivelsesforhold, som i tilfelle skal være angitt med følgende koder i merkingen på beskytteren:

  Kode	Omgivelsesforhold
  T+	Kan brukes i temperaturer over 40°C
  T−	Kan brukes i temperaturer under −10°C

  Standarden ble utgitt for første gang i desember 1997, hvor det før dette ikke eksisterte en felles standard (EN-standard e.l.) for albue-, kne-, legg-, skulder- og hoftebeskyttere for motor­sykkelkjøring, og slike beskyttere kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.

• Ryggbeskytter

  Ryggbeskytter, som kan være integrert (fast innsydd eller stukket inn i spesielle innvendige slis­ser/lommer) i bekledning spesielt laget for motorsykkelkjøring, som kan være en del av en kombinert beskyttelsesbekledning for bruk under annen kjørebekledning – se punkt 5.5, eller som en separat ryggbeskytter (ryggskinne som også kan ha integrert nyrebelte) som festes på kroppen med elastiske stropper e.l. for bruk under enhver type bekledning som ikke har eller ikke kan ha ryggbeskytter integrert, og som er produsert fra 2003, skal være

  • CE-merket, og
  • merket med «EN 1621-2:yyyy»1, som angir at ryggbeskytteren er testet og produsert i samsvar med kravene i EN 1621-2 standarden («Motorcyclists' protective clothing against mechanical impact — Part 2: Motorcyclists' back protectors») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN 1621-2 e.l.).

  Standarden angir to beskyttelsesnivåer som ryggbeskyttere kan være testet i henhold til, «Level 1» eller «Level 2», som normalt skal være angitt på ryggbeskytteren:

  Beskyttelsesnivå	Beskyttelse
  «Level 1»	Laveste beskyttelsesnivå, hvor støt-/slagkraften som overføres til den beskyttede delen av ryggen gjennom ryggbeskytteren ikke skal overstige 18 kN
  «Level 2»	Høyeste beskyttelsesnivå, hvor støt-/slagkraften som overføres til den beskyttede delen av ryggen gjennom ryggbeskytteren ikke skal overstige 9 kN

  Ryggbeskyttere skal være merket med én av følgende koder som angir hvor stor del av ryg­gen ryggbeskytteren dekker og beskytter:

  Kode og betydning		Ryggbeskytteren dekker og beskytter
  FB	«Full Back»	Hele ryggen (hele ryggbredden)
  CB	«Center Back»	Midten av ryggen (ryggraden) og noe ut til sidene
  LB	«Lower Back»	Nedre del av ryggen
  Andre koder som kan være benyttet:
  B	«Back»	Hele ryggen   (samme som kode FB)
  L	«Lumbar»	Nedre del av ryggen   (samme som kode LB)

  Ryggbeskyttere kan også (inngår normalt ikke i standard testprosedyre) være testet for bruk i spesielle omgivelsesforhold, som i tilfelle skal være angitt med følgende koder i merkingen på ryggbeskytteren:

  Kode	Omgivelsesforhold
  T+	Kan brukes i temperaturer over 40°C
  T−	Kan brukes i temperaturer under −10°C

  Standarden ble utgitt for første gang i august 2003, hvor det før dette ikke eksisterte en felles standard (EN-standard e.l.) for ryggbeskyttere for motorsykkelkjøring, og slike ryggbe­skyttere kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.

• Brystbeskytter

  Brystbeskytter, som kan være todelt og integrert (fast innsydd eller stukket inn i spesielle inn­vendige slisser/lommer) i bekledning spesielt laget for motorsykkelkjøring, som kan være hel eller todelt som en del av en kombinert beskyttelsesbekledning for bruk under annen kjørebe­kledning – se punkt 5.5, eller som en hel brystbeskytter som festes på kroppen med elastiske stropper e.l. for bruk under enhver type bekledning, og som er produsert fra 2019, skal være

  • CE-merket, og
  • merket med «EN 1621-3:yyyy»1, som angir at brystbeskytteren er testet og produsert i samsvar med kravene i EN 1621-3 standarden («Motorcyclists' protective clothing against mechanical impact — Part 3: Motorcyclists' chest protectors») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN 1621-3 e.l.).

  Standarden angir to beskyttelsesnivåer som brystbeskyttere kan være testet i henhold til, «Level 1» eller «Level 2», som normalt skal være angitt på brystbeskytteren:

  Beskyttelsesnivå	Beskyttelse
  «Level 1»	Laveste beskyttelsesnivå Oppfyller kun kravene til hvilken maksimal støt-/slagkraft som overføres til kroppen gjennom beskytteren.
  «Level 2»	Høyeste beskyttelsesnivå Oppfyller både kravene til hvilken maksimal støt-/slagkraft som overføres til kroppen gjennom beskytteren, og hvordan støt-/slag­kraften blir fordelt ut over et større område av kroppen.

  Brystbeskyttere kan også (inngår normalt ikke i standard testprosedyre) være testet for bruk i spesielle omgivelsesforhold, som i tilfelle skal være angitt med følgende koder i merkingen på brystbeskytteren:

  Kode	Omgivelsesforhold
  T+	Kan brukes i temperaturer over 40°C
  T−	Kan brukes i temperaturer under −10°C

  Standarden ble utgitt for første gang i desember 2018, hvor det før dette ikke eksisterte en fel­les standard (EN-standard e.l.) for brystbeskyttere for motorsykkelkjøring, og slike brystbe­skyttere kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.

• Mekanisk aktivert oppblåsbart beskyttelsesutstyr

  Mekanisk aktivert oppblåsbart beskyttelsesutstyr (ryggbeskytter etc.) som automatisk blåses opp etter en mekanisk aktivering, som kan være integrert (fast innsydd eller stukket inn i spesielle innvendige slisser/lommer) i bekledning spesielt laget for motorsykkelkjøring, eller som et sepa­rat beskyttelsesutstyr som festes på kroppen med elastiske stropper e.l. for bruk under enhver type bekledning som ikke har eller ikke kan ha slikt beskyttelsesutstyr integrert, og som er pro­dusert fra 2013, skal være

  • CE-merket, og
  • merket med «EN 1621-4:yyyy»1, som angir at beskyttelsesutstyret er testet og produ­sert i samsvar med kravene i EN 1621-4 standarden («Motorcyclists' protective clothing against mechanical impact — Part 4: Motorcyclists' inflatable protectors») eller tilsvar­ende nasjonal standard (NS-EN 1621-4 e.l.).

  Standarden angir to beskyttelsesnivåer som mekanisk aktivert oppblåsbart beskyttelsesut­styr kan være testet i henhold til, «Level 1» eller «Level 2», som normalt skal være angitt på beskyttelsesutstyret:

  Beskyttelsesnivå	Beskyttelse
  «Level 1»	Laveste beskyttelsesnivå
  «Level 2»	Høyeste beskyttelsesnivå

  Mekanisk aktivert oppblåsbart beskyttelsesutstyr kan også (inngår normalt ikke i standard testprosedyre) være testet for bruk i spesielle omgivelsesforhold, som i tilfelle skal være angitt med følgende koder i merkingen på beskyttelsesutstyret:

  Kode	Omgivelsesforhold
  T+	Kan brukes i temperaturer over 40°C
  T−	Kan brukes i temperaturer under −10°C

  Standarden ble utgitt for første gang i februar 2013, hvor det før dette ikke eksisterte en fel­les standard (EN-standard e.l.) for mekanisk aktivert oppblåsbart beskyttelsesutstyr for motor­sykkelkjøring, og før dette eksisterte det heller ikke slikt beskyttelsesutstyr.

• Elektronisk aktivert oppblåsbart beskyttelsesutstyr
• Kombinert beskyttelsesbekledning

  Rygg-, bryst-, albue-, skulder-, kne-, legg- og hoftebeskyttere kan være kombinert på forskjel­lige måter til én enkelt beskyttelsesbekledning for bruk under (eller over) annen kjørebekled­ning.  For eksempel som en kombinert rygg- og brystbeskytter, som en kombinert rygg-, bryst-, albue- og skulderbeskytter i form av en «beskyttelsesjakke» som vanligvis også har beskyttelse for underarmene (vanligvis som en del av albuebeskytterne) og overarmene (vanligvis som en del av skulderbeskytterne), eller som en hel «beskyttelsedress» som beskytter mange deler av hele kroppen.  Noen typer kombinert beskyttelsesbekledning har også tilleggsbeskyttelse for sidene av overkroppen, og noen typer kan også ha integrert nyrebelte.

  Hver enkelt del (beskyttelsesutstyr) som en slik kombinert beskyttelsesbekledning består av, skal være individuelt testet i henhold til de krav og standarder som gjelder for disse, som vist i følgende tabell, og hvor alle benyttede standarder normalt skal være angitt på beskyttelsesbe­kledningen:2

  Deler som beskyttelsesbekledningen består av	Standard
  Ryggbeskytter	EN-1621-2 – se punkt 5.2
  Brystbeskytter	EN-1621-3 – se punkt 5.3
  Albue- og skulderbeskyttere	EN-1621-1 – se punkt 5.1
  Kne-, legg- og hoftebeskyttere	EN-1621-1 – se punkt 5.1
  Tilleggsbeskyttelse o.l.:
  Beskyttelse for underarmene og overarmene	EN-1621-1 – se punkt 5.1
  Tilleggsbeskyttelse for sidene av overkroppen	EN-1621-1 – se punkt 5.1
  Integrert nyrebelte (se også punkt 6.2.2)	EN-1621-2 – se punkt 5.2

Én eller flere typer eller utførelser av beskyttelsesutstyr for beskyttelse mot støt og slag i punktene 5.1 til 5.6 kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verne­utstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:

• Beskyttelsesutstyr som er typegodkjent/sertifisert fra 21. april 2018 skal være merket med «(EU) 2016/425», som angir at beskyttelsesutstyret er typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr.
• Beskyttelsesutstyr som er typegodkjent/sertifisert fra 21. oktober 2016 til 20. april 2018 kan være merket med «(EU) 2016/425», som angir at beskyttelsesutstyret er typegodkjent/serti­fisert iht. forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr, eller med «89/686/EEC», som angir at beskyttelsesutstyret er typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC om personlig verneutstyr.3
• Beskyttelsesutstyr som er typegodkjent/sertifisert før 21. oktober 2016 skal være merket med «89/686/EEC», som angir at beskyttelsesutstyret er typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/­686/EEC om personlig verneutstyr.3

Annet utstyr som kan brukes ved motorsykkelkjøring:

• Briller for bruk med hjelm

  Briller for motorsykkelkjøring, herunder også kjørebriller for motocross o.l., for bruk sammen med godkjent styrthjelm som verken har eller kan påmonteres visir, f.eks. halvhjelm («jethjelm»), crosshjelm e.l., som festes og holdes på plass med en elastisk stropp som går rundt og bak på hjelmen, og som er produsert fra 1999, skal være

  • CE-merket, og
  • merket med «EN 1938:yyyy»1, som angir at brillene er testet og produsert i samsvar med kravene i EN 1938 standarden («Personal eye protection — Goggles for motorcycle and moped users») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN 1938 e.l.).

  Standarden angir to forskjellige kravnivåer til slagmotstand som brillene kan være testet i hen­hold til, som normalt skal finnes i informasjonen som medfølger brillene og på emballasjen, og som også kan være angitt på brillene:

  Kravnivå	Krav til slagmotstand
  «Minimum level»	Brilleglasset skal motstå mindre/finkornete partikler som treffer med en hastighet på opptil 45 m/s (tilsv. 162 km/t)
  «Enhanced level»	Brilleglasset skal motstå mindre/finkornete partikler som treffer med en hastighet på opptil 60 m/s (tilsv. 216 km/t)

  Standarden ble utgitt for første gang i november 1998, hvor det før dette ikke eksisterte en felles standard (EN-standard e.l.) for briller for motorsykkelkjøring, og slike briller kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.

  I tillegg til kravene i EN 1938 standarden, kan noen produsenter også ha testet og produsert brillene i samsvar med kravene i EN ISO 16321 standarden («Eye and face protection for occu­pational use») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN ISO 16321 e.l.) hvor brillene også skal være merket med «EN ISO 16321:yyyy»1 [eller EN 166 standarden («Personal eye-protec­tion») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN 166 e.l.) hvor brillene også skal være merket med «EN 166:yyyy»1]2, hvor brilleglasset skal motstå høyhastighetspartikler som treffer med en hastighet på opptil 120 m/s (tilsv. 432 km/t).3

  Brillene kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verneutstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:

  • Briller som er typegodkjent/sertifisert fra 21. april 2018 skal være merket med «(EU) 2016/425», som angir at brillene er typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr.
  • Briller som er typegodkjent/sertifisert fra 21. oktober 2016 til 20. april 2018 kan være merket med «(EU) 2016/425», som angir at brillene er typegodkjent/sertifisert iht. for­ordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr, eller med «89/686/EEC», som angir at brillene er typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC om personlig verneutstyr.4
  • Briller som er typegodkjent/sertifisert før 21. oktober 2016 skal være merket med «89 /686/EEC», som angir at brillene er typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC om personlig verneutstyr.4

  MERK:

  Slike briller må IKKE brukes som erstatning for manglende visir på hel­hjelmer o.l. som skal ha fast påmontert visir da hjelmens ansiktsåpning verken er konstruert eller tilpasset for bruk med slike briller! EN 1938 standarden omfatter IKKE briller for bruk under offisiell konkur­ransekjøring med motorsykler hvor det gjelder særskilte reglementsmes­sige krav til brillenes konstruksjon og/eller beskyttelsesegenskaper!

• Nyrebelte

  For nyrebelter finnes det pr. i dag ingen egen felles standard (EN-standard e.l.) som nyrebelter skal være testet og produsert i henhold til, hvor følgende gjelder:

  • Nyrebelte som festes som et belte rundt livet og brukes helt separat under annen kjøre­bekledning kan
    • være produsert og markedsført uten å være testet, eller
    • for nyrebelte som er produsert fra 2003, være testet og produsert som en «Level 1» ryggbeskytter etter kravene i EN 1621-2 standarden for ryggbeskytter – se punkt 5.2.
  • Nyrebelte som er en integrert del av en ryggbeskytter (ryggskinne) som festes på krop­pen med elastiske stropper e.l. og brukes under annen kjørebekledning, eller som en del av en kombinert beskyttelsesbekledning for bruk under annen kjørebekledning – se punkt 5.6, og som er produsert fra 2003, skal normalt være testet som en komponent av ryggbeskytteren eller beskyttelsesbekledningen etter kravene i EN 1621-2 standar­den for ryggbeskytter – se punkt 5.2.

Spesielt beskyttelsesutstyr, som i hovedsak er beskyttelsesutstyr for motorsykkelkjøring o.l. som fore­går utenfor offentlig veg, f.eks. motocross, enduro eller annen terrengkjøring mv.:

• Steinsprutbeskytter

  Steinsprutbeskytter (også kalt «brynje» eller «Armour»), som er et kombinert beskyttelses­utstyr for beskyttelse av bryst, rygg, skuldre og overarmer (noen typer har bare beskyttelse for bryst og rygg) som primært brukes for motocross, enduro og annen terrengkjøring o.l. som beskyttelse mot steiner og andre «flyvende objekter» som slynges opp av hjulene på forankjør­ende eller egen motorsykkel eller annet motorkjøretøy, men som etter hvert også har fått andre bruksområder som under terrengsykling med vanlige (ikke-motoriserte) terrengsykler for beskyt­telse mot f.eks. mindre greiner på trær som kan treffe overkroppen i fart, og som er produsert fra 2004, skal være

  • CE-merket, og
  • merket med «EN 14021:yyyy»1, som angir at steinsprutbeskytteren er testet og produ­sert i samsvar med kravene i EN 14021 standarden («Stone shields for off-road motor­cycling suited to protect riders against stones and debris») eller tilsvarende nasjonal stan­dard (NS-EN 14021 e.l.).

  Standarden ble utgitt for første gang i desember 2003, hvor det før dette ikke eksisterte en felles standard (EN-standard e.l.) for steinsprutbeskyttere, og slike steinsprutbeskyttere kunne derfor være produsert og markedsført uten å være testet, eller være testet og produsert iht. krav i nasjonale standarder.

  Steinsprutbeskyttere kan også være typegodkjent/sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verneutstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:

  • Steinsprutbeskytter som er typegodkjent/sertifisert fra 21. april 2018 skal være merket med «(EU) 2016/425», som angir at steinsprutbeskytteren er typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr.
  • Steinsprutbeskytter som er typegodkjent/sertifisert fra 21. oktober 2016 til 20. april 2018 kan være merket med «(EU) 2016/425», som angir at steinsprutbeskytteren er type­godkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr, eller med «89 /686/EEC», som angir at steinsprutbeskytteren er typegodkjent/sertifisert iht. direk­tiv 89/686/EEC om personlig verneutstyr.2
  • Steinsprutbeskytter som er typegodkjent/sertifisert før 21. oktober 2016 skal være mer­ket med «89/686/EEC», som angir at steinsprutbeskytteren er typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC om personlig verneutstyr.2

  MERK:

  Steinsprutbeskyttere er IKKE konstruert eller beregnet for å gi beskyttelse mot støt og slag ved f.eks. en velt! Dersom slik beskyttelse er ønskelig eller påkrevd, skal kombinert beskyt­telsesbekledning (se punkt 5.6) brukes i stedet for steinsprutbeskytter!

• Nakkestøtte

  For nakkestøtte (også kalt nakkekrage eller «Neck Brace»), som primært blir brukt sammen med godkjent hjelm for motocross, enduro og annen terrengkjøring o.l. for å redusere faren for nakkeskader når hodet vippes/slynges frem og tilbake som følge av bevegelsene ved kjøring i ulendt eller varierende terreng, finnes det pr. i dag ingen egen felles standard (EN-standard e.l.) som nakkestøtter skal være testet og produsert i henhold til, men nakkestøtter kan være

  • CE-merket, og
  • merket med «EN 1621-2:yyyy»1, som angir at nakkestøtten er testet og produsert i samsvar med kravene i EN 1621-2 standarden («Motorcyclists' protective clothing against mechanical impact — Part 2: Motorcyclists' back protectors») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN 1621-2 e.l.).

  I tillegg til EN 1621-2 standarden kan nakkestøtter også være merket med «EN ISO 13688:yyyy»1 (eller «EN 13688:yyyy»1) som angir at nakke­støtten oppfyller generelle krav til vernebekledning i EN ISO 13688 standar­den («Protective clothing — General requirements») eller tilsvarende nasjo­nal standard (NS-EN ISO 13688 e.l.) [eller med «EN 340:yyyy»1 som angir at nakkestøtten oppfyller generelle krav til vernebekledning i EN 340 stan­darden («Protective clothing — General requirements») eller tilsvarende nasjonal standard (NS-EN 340 e.l.)]3.4

  Nakkestøtter som er testet i henhold til ovennevnte standard(er) kan også være typegodkjent/ sertifisert i henhold til europeiske krav for personlig verneutstyr, hvor følgende i tilfelle gjelder:

  • Nakkestøtte som er typegodkjent/sertifisert fra 21. april 2018 skal være merket med «(EU) 2016/425», som angir at nakkestøtten er typegodkjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr.
  • Nakkestøtte som er typegodkjent/sertifisert fra 21. oktober 2016 til 20. april 2018 kan være merket med «(EU) 2016/425», som angir at nakkestøtten er typegodkjent/serti­fisert iht. forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr, eller med «89/686/EEC», som angir at nakkestøtten er typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/EEC om person­lig verneutstyr.2
  • Nakkestøtte som er typegodkjent/sertifisert før 21. oktober 2016 skal være merket med «89/686/EEC», som angir at nakkestøtten er typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/­686/EEC om personlig verneutstyr.2

  MERK:

  Nakkestøtte skal normalt KUN brukes sammen med godkjent hjelm som har heldekkende og ikke-bevegelig hakeparti, f.eks. crosshjelm eller «vanlig» helhjelm o.l.!

Kjøre- og beskyttelsesutstyr for motorsport med motorsykkel og andre kjøretøy som også kan klassi­fiseres som motorsykkel:

• Motocross o.l.

  For motocross o.l. skal eller kan kjøre- og beskyttelsesutstyr som angitt i føl­gende tabell brukes, og som skal være merket, testet og produsert og/eller godkjent/sertifisert i henhold til angitte standarder og krav der dette finnes:

  Utstyr	Testing og godkjenning mv.
  Styrthjelm (crosshjelm)	Skal være E-merket og typegodkjent iht. kravene i UN-regula­tiv 22 (tidl. benevnt som ECE-regulativ 22): UN-regulativ 22.061 – se punkt 1.1 UN-regulativ 22.051 TIDLIGERE REGULATIV Tidl. benevnt som ECE-regulativ 22.05 eller ECE-R 22.05. Hjelmer kunne være godkjent og produsert fram til 3. juli 2022. Hjelm godkjent iht. UN-regulativ 22.05 som er i bruk kan fortsatt brukes til utgangen av 2029 forutsatt at hjelmens bruks-/levetid ikke er overskredet.2 Under organisert konkurranse og trening kan det også brukes hjelmer som er merket og godkjent iht. kravene i følgende standarder: SNELL M2025R3 NY STANDARD Standarden trådte formelt i kraft 1. august 2024, og salg av hjelmer godkjent iht. M2025R kunne også starte fra samme dato. SNELL M2020 (M2020R3) UTGÅENDE STANDARD All produksjon av hjelmer godkjent iht. M2020 opphørte 1. april 2025! Hjelmer godkjent iht. M2020 vil fortsatt kunne være i salg i en periode etter ovennevnte dato, og hjelm som er i bruk kan fortsatt brukes til utgangen av 2032 forut­satt at hjelmens bruks-/levetid ikke er overskredet.2 SNELL M2015 UTGÅTT STANDARD All produksjon og salg av hjelmer godkjent iht. M2015 har opphørt! Hjelm godkjent iht. M2015 som er i bruk kan fort­satt brukes til utgangen av 2026 forutsatt at hjelmens bruks-/levetid ikke er overskredet.2 JIS T 8133:2015 Kun heldekkende hjelm av «Type 2»!
  Kjørestøvler (crosstøvler)	Ingen spesifikke standarder eller krav Støvlene skal være av lær eller annet likeverdig og solid materiale som dekker hele leggen opp til nedenfor knærne, og som også kan ha integrert leggbeskytter og eventuell annen tilleggsbeskyttelse mot støt og slag.
  Knebeskyttere (K4) eller Kombinerte kne-/legg­beskyttere (K+L4)5	Skal være CE-merket og testet og produsert i samsvar med kravene i EN 1621-1 standarden, og kan også være typegod­kjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/4256 [eller direktiv 89/686/EEC]7 – se punkt 5.1
  Albuebeskyttere (E4)	Skal være CE-merket og testet og produsert i samsvar med kravene i EN 1621-1 standarden, og kan også være typegod­kjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/4256 [eller direktiv 89/686/EEC]7 – se punkt 5.1
  Bryst-/ryggbeskytter (steinsprutbeskytter, «brynje», «Armour»)	Skal være CE-merket og testet og produsert i samsvar med kravene i EN 14021 standarden, og kan også være typegod­kjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/4256 [eller direktiv 89/686/EEC]7 – se punkt 7.1
  Nakkestøtte (nakkekrage, «Neck Brace»)	Ingen spesifikke standarder eller krav, men kan være CE-mer­ket og testet og produsert i samsvar med kravene i EN 1621-2 standarden, og kan da også være typegodkjent/ sertifisert iht. forordning (EU) 2016/4256 [eller direktiv 89/686/EEC]7 – se punkt 7.2
  Kjørebriller (crossbriller)	Skal være CE-merket og testet og produsert i samsvar med kravene i EN 1938 standarden, og kan også være typegod­kjent/sertifisert iht. forordning (EU) 2016/4256 [eller direktiv 89/686/EEC]7 – se punkt 6.1
  Kjøretrøye (crosstrøye)	Ingen spesifikke standarder eller krav
  Kjørebukser (crossbukser)	Ingen spesifikke standarder eller krav Bukser skal være av slitesterkt materiale, og som også kan ha forsterkning over knærne.
  Kjørehansker (crosshansker)	Ingen spesifikke standarder eller krav Hansker skal være av slitesterkt materiale, og som også kan ha forsterkning i håndflatene.

  1	De to første sifrene av hjelmens godkjenningsnummer (første tallgruppe i godkjennings­merkingen på etiketten som vanligvis er fastsydd på hjelmens hakerem) angir hvilket UN-regulativ hjelmen er godkjent i henhold til, som vist i følgende eksempler: 06490137/P–0126407 = godkjent iht. UN-regulativ 22.06 05300203/P–0017984 = godkjent iht. UN-regulativ 22.05
  2	Hvor lenge en hjelm fortsatt kan brukes, og når bruks-/levetiden vil være overskredet, er basert på følgende: En generell anbefalt maksimal bruks-/levetid for styrthjelmer er 5–6 år regnet fra det året hjelmen ble tatt i bruk første gang, eller 7–8 år regnet fra det året hjelmen ble produ­sert, avhengig av hvilken av disse tidsgrensene som inntreffer og utløper først. Dersom hjelmprodusenten har angitt andre bruks-/levetider, skal disse gjelde foran denne generelle anbefalingen.
  3	Bokstaven «R» (=«Regulation») i standarden, M20xxR, angir at standarden har tilpasning til kravene i UN-regulativ 22. Det finnes også en annen utgave av denne standarden, M20xxD, hvor bokstaven «D» (=«DOT») angir at standarden har tilpasning til kravene i DOT FMVSS 218 (tidl. benevnt som DOT 218) standarden, men slike hjelmer skal ikke brukes da DOT-godkjente hjelmer pr. i dag ikke er tillatt brukt i motocross o.l.
  4	Kode iht. EN 1621-1 standarden som angir hvilke(n) kroppsdel(er) beskytterne dekker og beskytter – se tabellen under punkt 5.1, og hvor denne koden også SKAL finnes i merk­ingen på beskytterne.
  5	Ved bruk av kombinerte kne-/leggbeskyttere (K+L) under kjørebuksene som også må gå innenfor kjørestøvlene, bør disse være av mindre/smalere type – angitt med «Type A» i merkingen på beskytterne – for at disse ikke skal ta for stor plass inni støvlene.
  6	Kjøre-/beskyttelsesutstyr typegodkjent/sertifisert fra 21. oktober 2016 (inkl. overgangs­periode) og merket med «(EU) 2016/425» på utstyret.
  7	Kjøre-/beskyttelsesutstyr typegodkjent/sertifisert før 21. april 2018 og merket med «89/686/EEC» på utstyret. MERK: For alle typer kjøre-/beskyttelsesutstyr typegodkjent/sertifisert iht. direktiv 89/686/ EEC opphørte typeprøvingssertifikatene å gjelde fra 21. april 2023, dvs. at dette kjøre-/beskyttelsesutstyret har ikke lenger gyldig typegodkjenning og sertifisering!