Bruk av skiltet

En sving anses som farlig når svingens forløp er slik at trafikantene må foreta plutse­lige fartsreduksjoner eller retningsendringer, og slike kurver skiltes derfor for å redu­sere et slikt overraskelsesmoment.  Slik varsling bidrar også til å fremheve vegens linjeføring.

For kurver med spesielt stor retningsendring, eller kurver hvor det kan være spe­sielt farlig å kjøre utfor vegen, kan det i tillegg være brukt bakgrunnsmarkering med skilt eller retningsmarkering med skilt .

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Foran helt spesiell kurve hvor sikker kjørefart er vesentlig lavere enn normal kjø­refart kan skiltet ha underskilt , som kan angi 20, 30, 40, 50 eller 60 km/t – se eksempler til venstre.

For spesielt ulykkesbelastet kurve kan skiltet ha underskilt – se eksempler til venstre, men dette skal kun brukes midlertidig inntil det kan foretas utbedring eller ombygging av farestedet, og kun når annen skilting eller andre tiltak ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

Bruk av skiltet

Svinger anses som farlige når svingenes forløp er slik at trafikantene må foreta plutse­lige fartsreduksjoner eller retningsendringer, og slike kurver skiltes derfor for å redu­sere et slikt overraskelsesmoment.  Slik varsling bidrar også til å fremheve vegens linjeføring.

For kurver med spesielt stor retningsendring, eller kurver hvor det kan være spesi­elt farlig å kjøre utfor vegen, kan det i tillegg være brukt bakgrunnsmarkering med skilt eller retningsmarkering med skilt .

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt eller .

Foran helt spesiell S–kurve hvor sikker kjørefart er vesentlig lavere enn normal kjørefart kan skiltet ha underskilt , som kan angi 20, 30, 40, 50 eller 60 km/t – se eksempler til venstre.

For spesielt ulykkesbelastede strekninger kan skiltet ha underskilt – se eksempler til venstre, men dette skal kun brukes midlertidig inntil det kan foretas utbedring eller ombygging av farestedet, og kun når annen skilting eller andre tiltak ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

Bruk av skiltet

Der hvor tunge kjøretøy kan ha problemer på vinterføre bør bakken forvarsles slik at tunge kjøretøy kan kjøre til side på egnet sted for å legge på kjetting.  Dette kan være i spesielle lommer anlagt for dette formål, som da skal være skiltet med skilt .

Skiltene kan også brukes i tunneler hvor det kan være vanskelig å få en visuell oppfatning av vegens stigningsforhold.

Underskilt

Når stigningen eller fallet er 6 prosent eller mer, skal skiltet ha underskilt for å angi stigningen eller fallet (stigningsgraden) i prosent – se eksempler til venstre.

På veger hvor det ferdes mange utenlandske trafikanter, og hvor det på grunn av kurvatur eller vegstandard ikke oppfattes som naturlig å velge lavt gir ved starten av bakke, bør i stedet underskilt brukes for skilt – se eksempel til venstre.

Stigningens eller fallets lengde kan også angis ved bruk av underskilt – se eksempler til venstre.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi vesentlige innsnevringer på veger med høy hastighet eller tett trafikk, samt på andre veger hvor innsnevringen ikke er tydelig i tilstrekkelig avstand.  Aktuelle steder kan for eksempel være:

• Ved overgang til annen veg- eller kjørebanebredde, spesielt ved overgang til kjørebanebredde mindre enn 5,5 m.
• Ved smale bruer, underganger eller lignende.
• Ved fartsdempende tiltak (ikke påkrevd på boligveger).

Fri vegbredde ved innsnevringen kan angis med underskilt – se eksempel til venstre.

I tillegg til skiltet kan markering av innsnevringer også suppleres ved bruk av skilt på begge sider av vegen.

Skiltet kan også brukes som forvarsel for skilt .

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet (med underskilt ) brukes ikke dersom innsnevrin­gen gjør at virkelig fri vegbredde blir for smal for kjøretøy med en bredde lik eller mindre enn den generelt fastsatte største tillatte bredde.  I slike tilfeller brukes i stedet skilt .

Når skiltet brukes ifb. vegarbeid og lignende arbeid på eller langs veg av midlerti­dig og kort varighet, er det tillatt å bruke skilt selv om det bare foregår arbeid på den ene siden av vegen.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ha underskilt dersom innsnevringen kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Skiltet kan ha underskilt for å angi fri vegbredde – se eksempel til venstre.

Innsnevringens art kan også angis med underskilt , hvor følgende un­derskilt kan brukes – se eksempler til venstre:

Spesiell bruk eller utforming

Dersom skiltet brukes til midlertidig varsling i forbindelse med vegarbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge (F) – se illustrasjon til venstre.

Dersom skiltet har fluorescerende gulgrønn bunnfarge, skal også underskilt som brukes sammen med skiltet ha gulgrønn bunnfarge.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og varsle trafikantene om ujevnheter som kan innebære et faremoment dersom farten ikke reduseres.  Ujevnheter som hovedsakelig har betyd­ning for kjørekomforten skal ikke varsles.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet skal ikke lenger brukes til varsling av fartshumper og/eller opphøyd(e) gangfelt – se «Ikke-tillatt skilting» nedenfor!

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt , eller, dersom skiltet gjelder en vegstrekning over 100 m, underskilt .

Skiltet kan ha underskilt dersom ujevnheten kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

En nærmere beskrivelse av ujevnheten kan også være angitt med underskilt , hvor følgende underskilt kan brukes – se eksempler til venstre:

Spesiell bruk eller utforming

Dersom skiltet brukes til midlertidig varsling i forbindelse med vegarbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge (F) – se illustrasjon til venstre.

Dersom skiltet har fluorescerende gulgrønn bunnfarge, skal også underskilt som brukes sammen med skiltet ha gulgrønn bunnfarge.

Ikke-tillatt skilting

Skiltet ble tidligere, sammen med underskilt eller , som vist i følgende illustrasjoner, brukt til varsling av fartshumper eller opphøyd(e) gangfelt, men disse skiltkombinasjonene er ikke lenger tillatt benyttet (skilt , som ble innført og gjeldende fra 1. juni 2006, skal i dag brukes til varsling av fartshumper eller opphøyd(e) gangfelt):

108 808.105	108 808.121
SKAL IKKE LENGER BRUKES!

Bruk av skiltet

Skiltet kan brukes i følgende to tilfeller:

• Forvarsling av fartshump(er)

  Skiltet kan brukes til forvarsling av fartshump(er) som kan komme overrask­ende på trafikantene – se eksempler til venstre.

  For en enkeltstående fartshump plasseres skiltet 50–100 m foran fartshum­pen, eller i en avstand fra fartshumpen som angitt med underskilt .

  På en strekning med to eller flere påfølgende fartshumper skiltes vanligvis ikke hver enkelt fartshump, men skiltet plasseres foran den første fartshumpen, og hvor avstanden fra skiltet til første og siste fartshump på strekningen angis med underskilt .

• Forvarsling av opphøyd(e) gangfelt

  Skiltet kan brukes til forvarsling av opphøyd(e) gangfelt som kan komme over­raskende på trafikantene – se eksempler til venstre.

  For et enkeltstående opphøyd gangfelt brukes skiltet med underskilt plassert 50–100 m foran gangfeltet, eller i en avstand fra gangfeltet som angitt med underskilt .

  På en strekning med to eller flere påfølgende opphøyde gangfelt skiltes van­ligvis ikke hvert enkelt gangfelt, men skiltet brukes med underskilt plassert foran det første gangfeltet, og hvor avstanden fra skiltet til første og siste gangfelt på strekningen angis med underskilt .

Underskilt

Skiltet skal ikke ha underskilt (dette underskiltet kan kun brukes sammen med fareskilt )!

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ha underskilt når skiltet settes opp foran første farts­hump eller opphøyd gangfelt på vegstrekning med flere påfølgende fartshumper eller opphøyde gangfelt.

Ved forvarsling av opphøyd(e) gangfelt skal skiltet ha underskilt for et enkeltstående opphøyd gangfelt, eller for to eller flere påfølgende opphøyde gangfelt – se eksempler til venstre.

Spesiell bruk eller utforming

Dersom skiltet brukes til midlertidig varsling i forbindelse med vegarbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge (F) – se illustrasjon til venstre.

Dersom skiltet har fluorescerende gulgrønn bunnfarge, skal også underskilt som brukes sammen med skiltet ha gulgrønn bunnfarge.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. juni 2006.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å varsle trafikantene om at de kommer til et sted eller område hvor det pågår vegarbeid eller lignende arbeid på eller langs veg, og at de derfor må utvise særlig aktsomhet.

Skiltet angir:

• at det kan være personer i arbeid på eller nær vegen,
• at det kan være maskiner eller kjøretøy på eller nær vegen,
• at vegen kan være avsperret,
• eventuelle andre forhold som krever særlig aktsomhet.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet skal ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge, og er for øvrig det ene av totalt to trafikkskilt som alltid skal ha gulgrønn bunnfarge som standard (det andre skiltet er skilt ).

Skilt 110 med hvit bunnfarge skal ikke lenger brukes – se «Ikke-tillatt skilting» nedenfor.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt eller .

For å angi arbeidets art kan skiltet ha underskilt , hvor følgende under­skilt kan brukes – se noen eksempler til venstre:

I enkeltstående eller spesielle tilfeller hvor det ikke finnes underskilt med passende standardtekst, kan underskilt med tekst tilpasset det aktuelle formålet brukes, men teksten må i hvert tilfelle være godkjent av Statens vegvesen, og skal være forhåndsmeldt til Vegdirektoratet.

Alle underskilt som brukes sammen med skiltet skal ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge.

Spesiell bruk eller utforming

For midlertidig bruk av kort varighet kan skiltet være utført i form av et sammenlegg­bart skilt med stativ, eller et «pyramideskilt», som plasseres på bakken.

Skiltet brukt sammen med andre skilt

Skiltet kan, avhengig av arbeidets art eller andre forhold, brukes sammen med andre fareskilt som da også skal ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge (F), som f.eks. – se eksempler til venstre:

Dersom det til en slik kombinasjon av flere hovedskilt brukes underskilt, plasseres underskilt under de hovedskilt som underskiltet kan eller skal brukes sammen med (se «Underskilt» under hvert enkelt hovedskilt) – se eksempler til venstre.  Dersom flere hovedskilt i kombinasjonen kan bruke samme underskilt, f.eks. underskilt med samme tekst eller , brukes underskiltet kun én gang under det nederste hovedskiltet i kombinasjonen.

Ikke-tillatt skilting

Skiltet hadde tidligere hvit bunnfarge, som ble endret til fluorescerende gulgrønn bunn­farge gjeldende fra 1. juni 2006, og hvor skilt 110 med hvit bunnfarge, som vist i følgende illustrasjon, ikke lenger er tillatt benyttet:

110 SKAL IKKE LENGER BRUKES!

Historikk

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere benevnt som «Vegarbeidere»), og endret samtidig også definisjon (var tidligere definert som «Skiltet varsler om personer i arbeid på vegen.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes foran vegstrekning hvor det er spesiell fare for steinsprut fra bilhjul, f.eks. ved overflatebehandling, nygruset veg o.l.

Underskilt

Skiltet skal ha underskilt for å angi vegstrekningens lengde – se eksempler til venstre.

Dersom skiltet brukes til arbeidsvarsling i forbindelse med vegarbeid og lignende midlertidig arbeid på eller langs veg kan skiltet ha underskilt , hvor føl­gende underskilt kan brukes, men hovedskiltet skal da ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge – se eksempler til venstre:

Spesiell bruk eller utforming

Dersom skiltet brukes til midlertidig varsling i forbindelse med vegarbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge (F) – se illustrasjon til venstre.

Dersom skiltet har fluorescerende gulgrønn bunnfarge, skal også underskilt som brukes sammen med skiltet ha gulgrønn bunnfarge.

For midlertidig bruk av kort varighet kan skiltet være utført i form av et sammen­leggbart skilt med stativ, eller et «pyramideskilt», som plasseres på bakken.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes vanligvis som fast oppsatt skilt på spesielt utsatte steder hvor det hyp­pig kan forekomme ras.

Skiltet kan også brukes for midlertidig varsling dersom spesielle forhold (f.eks. ved stort snøfall o.l.) medfører fare for ras på steder hvor det under normale forhold ikke forekommer ras.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt eller .

Spesiell bruk eller utforming

Dersom skiltet brukes til midlertidig varsling i forbindelse med vegarbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge (F) – se illustrasjon til venstre.

Dersom skiltet har fluorescerende gulgrønn bunnfarge, skal også underskilt som brukes sammen med skiltet ha gulgrønn bunnfarge.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og varsle trafikantene om særlige forhold som kan eller vil medføre glatt vegbane, f.eks. ved stor nedbørsmengde eller på sted der vegen kan være utsatt for spesiell ising over bru eller isolert fylling.

Skiltet kan også brukes for å varsle om at vegdekket kan bli glatt under nedbør på grunn av nylagt asfalt eller jord på kjørebanen, eller for å varsle om glatt vegbane på grunn av spesielle forhold som har oppstått, for eksempel ved oljesøl o.l.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet skal ikke brukes for å varsle om glatt kjørebane som følge av snø eller is under vanlige forhold.

Underskilt

Skiltet skal ha underskilt for å beskrive årsaken til at vegen blir glatt, hvor følgende underskilt kan brukes – se eksempler til venstre:

Dersom skiltet brukes til arbeidsvarsling i forbindelse med vegarbeid og lignende midlertidig arbeid på eller langs veg kan følgende underskilt brukes, men hovedskiltet skal da ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge – se eksempler til venstre:

Skiltet kan også ha underskilt eller .

Skiltet kan ha underskilt dersom den glatte kjørebanen kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Spesiell bruk eller utforming

Dersom skiltet brukes til midlertidig varsling i forbindelse med vegarbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge (F) – se illustrasjon til venstre.

Dersom skiltet har fluorescerende gulgrønn bunnfarge, skal også underskilt som brukes sammen med skiltet ha gulgrønn bunnfarge.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og varsle trafikantene om vegstrekning der vegskulderen har utilstrekkelig bæreevne, slik at den ikke kan benyttes av motorkjøretøyer.

Skiltet kan også brukes for midlertidig varsling av farlig kant mellom vegdekke og skulder inntil dette kan utbedres.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt eller .

Skiltet kan ha underskilt dersom farestedet kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Ved farlig høy asfaltkant mellom vegdekke og skulder, skal skiltet ha underskilt – se eksempel til venstre.

Spesiell bruk eller utforming

Dersom skiltet brukes til midlertidig varsling i forbindelse med vegarbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge (F) – se illustrasjon til venstre.

Dersom skiltet har fluorescerende gulgrønn bunnfarge, skal også underskilt som brukes sammen med skiltet ha gulgrønn bunnfarge.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. juni 2006.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og varsle trafikantene om bru som kan åpnes.

Selv om symbolet på skiltet viser en hevebru, gjelder skiltet både for hevebru og svingbru.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ha underskilt dersom den bevegelige bruen kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og varsle trafikantene om at vegen leder direkte mot åpent vann ved kai, strand eller ferjeleie, og at dette kan medføre fare for utforkjøring.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ha underskilt dersom kaien, stranden eller ferjeleiet kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Historikk

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere benevnt som «Kai, strand eller fergeleie»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og varsle trafikantene om tunnel som ikke er varslet med skilt .

Skiltet skal som hovedregel brukes dersom tunnelen først blir synlig på en avstand av 150–250 m, og denne er så lang eller ligger slik til at dagslys ikke belyser den i dens fulle lengde.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ikke ha underskilt som viser tunnelens lengde, da dette normalt vises på skilt .

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og varsle trafikantene om vegkryss med vanlig vikeplikt over­for kjørende fra høyre, og kan brukes i følgende tilfeller:

• Der krysset kan komme overraskende på trafikantene pga dårlig sikt inn mot krysset, men skiltet brukes normalt ikke dersom krysset kan ses i en avstand lik to ganger stoppsikt.
• I kryss med dårlig sikt langs sidevegen.
• I kryss hvor det er registrert personskadeulykker selv om sikten mot krysset eller langs sidevegen er tilstrekkelig.

I tettbygd strøk skal skiltet som hovedregel bare brukes dersom særlige forhold til­sier det, f.eks. kryss med tidligere registrert personskadeulykker.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet skal ikke brukes foran vegkryss som er tilstrekkelig varslet med orienterings­tavle, og heller ikke foran rundkjøring eller signalregulert kryss.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ha underskilt dersom vegkrysset kommer som et nytt vegkryss like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

For spesielt ulykkesbelastet kryss kan skiltet ha underskilt – se eksempel til venstre, men dette skal kun brukes midlertidig inntil det kan foretas utbedring eller ombygging av farestedet, og kun når annen skilting eller andre tiltak ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

Historikk

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere definert som «Skiltet varsler om farlig vegkryss hvor det gjelder vanlig vikeplikt for trafikk fra høyre.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes (i tillegg til skiltkombinasjonen //) for å angi og varsle trafi­kantene om rundkjøring med kjente ulykkesproblemer.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet kan kun unntaksvis brukes.

Da rundkjøringer vanligvis blir varslet på annen måte (med skiltkombinasjonen og og eller med skilt ), er bruken av skilt 126 underlagt restriksjoner, og skal i hvert enkelt tilfelle vurderes av Vegdirektoratet før vedtak om skilting gjøres.

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes foran trafikksignalanlegg i kryss og gangfelt når signalreguleringen kan komme overraskende på trafikantene, for eksempel foran anlegg utenfor tettbygd strøk; med fartsgrense 60 km/t; eller med begrenset sikt i forhold til fartsnivået.

For signalregulerte kryss eller gangfelt brukes skiltet bare ved enkeltstående sig­nalanlegg eller foran det første av flere nærliggende anlegg.

Skiltet brukes også for varsling av skyttelsignalanlegg ved veginnsnevringer, for varsling av rampekontrollanlegg, samt for midlertidige signalanlegg (f.eks. i forbin­delse med vegarbeid).

Spesielle bestemmelser eller unntak

Dersom skiltet brukes for varsling av rampekontrollanlegg, skal skiltet brukes sam­men med gult blinksignal.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ha underskilt dersom trafikklyssignalet kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Dersom skiltet brukes for varsling av rampekontrollanlegg sammen med gult blink­signal, skal skiltet ha underskilt – se eksempel til venstre.

Spesiell bruk eller utforming

Dersom skiltet brukes til midlertidig varsling i forbindelse med vegarbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge (F) – se illustrasjon til venstre.

Dersom skiltet har fluorescerende gulgrønn bunnfarge, skal også underskilt som brukes sammen med skiltet ha gulgrønn bunnfarge.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes foran planoverganger med vegbomanlegg (hel- eller halvbommer), og brukes vanligvis sammen med andre skilt for sikring av planoverganger.

Skiltet plasseres vanligvis sammen med og over skilt – se eksempel til venstre.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ha underskilt dersom planovergangen kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Skiltet skal ikke ha underskilt dersom skiltet er plassert sammen med skilt .

Historikk

Bruk av skiltet

Skiltet brukes foran planoverganger uten vegbomanlegg, og brukes vanligvis sammen med andre skilt for sikring av planoverganger.

Skiltet plasseres vanligvis sammen med og over skilt – se eksempel til venstre.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ha underskilt dersom planovergangen kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Skiltet skal ikke ha underskilt dersom skiltet er plassert sammen med skilt .

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. juni 2006, og erstatter tidligere skilt .

Bruk av skiltet

Skiltene brukes sammen for ekstra avstandsvarsling foran planoverganger, som for­varsel om planovergang varslet med skilt eller skilt .

Når planovergangen nås etter avsvingning i et vegkryss, er avstandsskilt bare brukt på den vegen som krysser planovergangen.

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere definert som «Skiltet gir forvarsel om planovergang varslet med skilt 134.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes på alle steder hvor jernbane eller forstadsbane krysser vegen i plan, og der det benyttes offentlige trafikkskilt.

Skiltet plasseres ved planovergangen så nær jernbanesporet som praktisk mulig.

For elektrifisert jernbane kan skiltet brukes sammen med forbudsskilt med underskilt – se eksempler til venstre.

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere definert som «Skiltet angir stedet hvor jernbanen eller sporvegen krysser vegen i plan.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes til å varsle om sporvogn i blandet trafikk, og brukes foran alle kryss med sporvogn der fartsgrensen er 60 km/t eller høyere.

Der fartsgrensen er 50 km/t eller lavere, kan skiltet brukes foran vegkryss eller andre steder hvor sporvogn kan komme overraskende på annen trafikk, som for eksempel

• foran kryss der sporvogn svinger til venstre foran motgående trafikk,
• foran kryss med høyreregel hvor annen trafikk får sporvogn fra sin venstre side,
• foran rundkjøringer med sporvogn gjennom sentraløya der sporvogn kommer ut av sentraløya,
• foran vegstrekning hvor sporvogn kjører til eller fra egen trasé,
• i gangveg eller gang- og sykkelveg foran kryss med sporvogn hvor det ikke er annen form for sikring.

På spesielt farlige steder kan skiltet være kombinert med gult blinksignal som akti­veres når sporvogn nærmer seg krysningsstedet.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet skal ikke brukes for å varsle om sporvogn på særskilt banelegeme, såkalt for­stadsbane e.l.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ha underskilt dersom farestedet kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. juni 2006.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes til forvarsling av gangfelt som ikke er opphøyd eller signalregulert, og brukes som hovedregel for alle gangfelt som er anlagt på sted som ikke tydelig fram­står som tettbygd strøk.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet skal ikke brukes til forvarsling av opphøyd eller signalregulert gangfelt (se skilt og skilt ).

Underskilt

Skiltet skal alltid ha underskilt for å unngå eventuell forveksling med skilt .

Historikk

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere benevnt som «Av­stand med gangfelt»), og endret samtidig også definisjon (var tidligere definert som «Skiltet varsler at den kjørende nærmer seg et gangfelt.  Avstanden til gangfeltet er alltid angitt på underskilt.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes i forbindelse med anlegg på eller langs veg hvor barn ofte ferdes eller oppholder seg, som f.eks. skole, barnehager, lekeplasser o.l., og som kan kreve særlig aktsomhet.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ikke ha underskilt .

Når skiltet brukes ved skoler hvor barn ofte kan ferdes langs eller ved vegen, skal skiltet ha underskilt – se eksempel til venstre.

Skiltet kan ha underskilt dersom farestedet kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Historikk

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere definert som «Skiltet varsler om sted på vegen hvor barn ofte ferdes eller oppholder seg i forbindelse med skole, barnehage, lekeplass e.l.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes foran sted på veg hvor syklende hyppig kjører inn på eller krysser ve­gen, f.eks. hvor sykkelfelt eller sykkelveg slutter eller sykkelveg krysser vegen, men skal imidlertid bare brukes der syklende har vikeplikt i henhold til trafikkreglene.

Skiltet brukes også foran tunneler hvor syklende kan ferdes.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet skal ikke brukes der hvor trafikk på bilvegen er pålagt vikeplikt overfor krys­sende syklende (se skilt ).

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ha underskilt dersom farestedet kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Historikk

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 1. oktober 1986 (var tidligere benevnt som «Syklister»).

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere definert som «Skil­tet varsler om sted på vegbanen hvor syklende ofte krysser eller kjører ut på kjøre­banen.»).

Bruk av skiltet foran tunneler hvor syklende kan ferdes ble innført og gjeldende fra 19. april 2022, og skiltet endret samtidig også definisjon (var tidligere definert som «Skiltet varsler om sted hvor syklende ofte krysser eller kjører ut på vegen.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes foran strekninger hvor dyr ofte krysser over eller ferdes langs vegen, men skal som hovedregel bare brukes der det er stor fare for vilt på eller ved veg­banen.

Skiltet kan brukes med underskilt for å angi farestrekningens utstrek­ning, men underskiltet skal da som hovedregel ikke angi utstrekninger over 2 km.  Der­som farestrekningen er lenger, skal skiltingen gjentas.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet skal være tatt ned, tildekket eller vendt bort fra vegen i perioder der faren er moderat eller liten.  Dette fordi at når fareskilt for vilt står permanent oppe, kan eller vil dette medføre at trafikantene over tid mister respekten for skiltene.

Før skilting tas i bruk skal andre tiltak for å redusere faren alltid være vurdert.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt eller .

Der det er særlig stor fare for elg kan skiltet ha underskilt – se eksempel til venstre.

For viltkryssinger der det er tilrettelagt med viltgjerder og belysning, kan skiltet ha underskilt sammen med underskilt , eller under­skilt med kombinert visning – se eksempler til venstre.

Spesiell bruk eller utforming

Det finnes også andre versjoner av skiltet laget for spesielle formål tilpasset lokale forhold, f.eks. for bjørn (bl.a. i Pasvikdalen i Finnmark) og isbjørn (på Svalbard).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes etter vegstrekning med envegskjøring, eller på andre steder hvor det kan oppstå misforståelser angående kjøreretningen, for å varsle om at den etterføl­gende vegstrekning har trafikk i begge kjøreretninger.

Skiltet skal settes opp på veger med midtdeler eller midtrekkverk før avslutningen av det fysiske skillet.  Varsling er særlig viktig i overgangen fra motorveg til motortra­fikkveg uten midtdeler eller midtrekkverk, og skiltet er da normalt plassert 400 m og 200 m før overgangen.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet skal alltid brukes sammen med skilt når motortrafikk­vegen har trafikk i begge kjøreretninger på samme kjørebane.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt når det er plassert på to- eller trefeltsveg med midtdeler eller midtrekkverk før avslutningen av det fysiske skillet.

Når skiltet er plassert på motorveg før overgangen til tofelts veg, skal skiltet ha underskilt .

Spesiell bruk eller utforming

Dersom skiltet brukes til midlertidig varsling i forbindelse med vegarbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge (F) – se illustrasjon til venstre.

Dersom skiltet har fluorescerende gulgrønn bunnfarge, skal også underskilt som brukes sammen med skiltet ha gulgrønn bunnfarge.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å redusere fare for ulykker med påkjøring bakfra, og brukes pri­mært på fri vegstrekning der det ofte oppstår køer og disse kan komme uventet på bilførere.  Dette kan for eksempel være på vegstrekning med høyt fartsnivå hvor det ofte dannes køer (f.eks. innfartsveger til byer) og på strekninger med dårlig sikt pga. høybrekk eller kurve o.l. (f.eks. foran ferjeleier og kryss hvor det ofte dannes lange køer).

Skiltet brukes primært som variabelt skilt som aktiveres ved kødannelse, men kan også brukes som fast skilt.

Skiltet brukes normalt ikke til varsling av signalregulerte kryss og signalregulerte gangfelt, men kan unntaksvis benyttes til å varsle om kødannelse foran signalanlegg der sikten er meget dårlig.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt for angi strekningen hvor kø vanligvis dan­nes.

Spesiell bruk eller utforming

Dersom skiltet brukes til midlertidig varsling i forbindelse med vegarbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge (F) – se illustrasjon til venstre.

Dersom skiltet har fluorescerende gulgrønn bunnfarge, skal også underskilt som brukes sammen med skiltet ha gulgrønn bunnfarge.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. juni 2006.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å varsle at fly som starter eller lander på flyplass i nærheten, kan fly lavt over eller nær vegen.  Dette er særlig aktuelt der vegen går nært enden av rulle­banen.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt eller .

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å varsle om sted eller strekning hvor det ofte forekommer militær aktivitet som f.eks. øvelser o.l., og hvor militære kjøretøyer og/eller militært personell kan befinne seg på eller ved vegen.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt eller .

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 30. januar 2020.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes foran sted på veg hvor spesielt kraftig sidevind ofte forekommer.

På særlig utsatte steder bør det i tillegg være plassert vindpølse på stedet.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt eller .

Bruk av skiltet

Skiltet brukes på variable skilt ved varsel om ulykke som medfører konsekvenser for trafikkavviklingen.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet skal ikke brukes som fast skilt.

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. januar 2012.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes foran sted på veg hvor skiløpere ofte krysser vegen.

Skiltet skal ikke brukes for å angi strekning(er) der skiløpere ferdes langs vegen.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet skal være tatt ned, tildekket eller vendt bort fra vegen utenom vintersesongen.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ha underskilt dersom farestedet kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Historikk

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere benevnt som «Kryssende skiløype»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes foran sted hvor ryttere ofte krysser eller rir ut i vegen.

Skiltet skal som hovedregel ikke brukes for å angi strekning der ridende ferdes langs vegen, men kan unntaksvis brukes der ridende må ferdes en kort strekning på vegen (maksimalt 500 m) for å komme fra en rideveg til en annen, for eksempel fra et ridesenter eller en gård til en rideveg.

Der ridende ferdes langs en veg over lengre strekning (over 500 m) skiltes ikke strekningen, men endepunktene hvor de kommer inn på eller krysser vegen skiltes i begge retninger som separate krysningspunkter.  Ved kortere avstand mellom punkt­ene enn 500 m skiltes hele strekningen under ett med ett skilt i hver retning i forkant av strekningen mellom krysningspunktene.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt .

Skiltet kan ikke ha underskilt .

Skiltet kan ha underskilt dersom farestedet kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. mai 1981.

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere benevnt som «Kryssende rideveg»), og endret samtidig også definisjon (var tidligere definert som «Skiltet varsler om sted på vegen hvor ryttere ofte krysser eller rir ut i vegen»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å varsle om fare som ikke kan varsles med annet fareskilt, og fa­rens art skal alltid være angitt med underskilt.

Underskilt

Skiltet skal ha underskilt for å angi farens art, hvor følgende underskilt kan brukes – se noen eksempler til venstre:

Dersom skiltet brukes til arbeidsvarsling i forbindelse med vegarbeid og lignende midlertidig arbeid på eller langs veg kan følgende underskilt brukes, men hovedskiltet skal da ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge – se noen eksempler til venstre:

I enkeltstående eller spesielle tilfeller hvor det ikke finnes underskilt med passende standardtekst, kan underskilt med tekst tilpasset det aktuelle formålet brukes, men teksten må i hvert tilfelle være godkjent av Statens vegvesen, og skal være forhåndsmeldt til Vegdirektoratet.

Dersom skiltet brukes på steder hvor tømmertrafikk krysser vegen, skal skiltet ha underskilt – se eksempel til venstre.

Skiltet kan også ha underskilt eller .

Skiltet kan ha underskilt dersom farestedet kommer like etter sving i vegkryss, eller rett frem like etter vegkrysset (se eksempler på fareskilt med svingpil under skilt ).

Spesiell bruk eller utforming

Dersom skiltet brukes til midlertidig varsling i forbindelse med vegarbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge (F) – se illustrasjon til venstre.

Dersom skiltet har fluorescerende gulgrønn bunnfarge, skal også underskilt som brukes sammen med skiltet ha gulgrønn bunnfarge.

For midlertidig bruk av kort varighet kan skiltet være utført i form av et sammen­leggbart skilt med stativ, eller et «pyramideskilt», som plasseres på bakken.

Bruk av skiltet

Skiltet skal eller kan brukes i følgende tilfeller for å pålegge kjørende vikeplikt for all annen trafikk:

• Foran kryss med forkjørsveg

  Skiltet skal være satt opp i alle sideveger og kryssende veger når forkjørsveg er etablert med skilt .

  Skiltet kan ha underskilt dersom det ikke er umiddelbart klart hvordan forkjørsvegen føres gjennom krysset – se eksempler til venstre.

• Foran forkjørskryss

  Skiltet skal være satt opp i sideveg og kryssende veg når forkjørskryss er eta­blert med skilt .

  Skiltet kan ha underskilt dersom det ikke er umiddelbart klart hvordan forkjørsvegen føres gjennom krysset – se eksempler til venstre.

• Foran rundkjøring

  Skiltet skal, sammen med skilt plassert under dette – se eksempel til venstre, være satt opp foran alle rundkjøringer for å pålegge kjørende vikeplikt for kjøretøy som befinner seg i rundkjøringen.

• Foran kryssende sykkelveg eller gang- og sykkelveg

  Skiltet kan, sammen med underskilt – se eksempel til venstre, være satt opp foran kryssende sykkelveg eller gang- og sykkelveg hvor det er tillatt å sykle/kjøre i begge kjøreretninger dersom tra­fikken på bilvegen skal pålegges vikeplikt for syklende og førere av liten elek­trisk motorvogn (elsparkesykkel o.l.).

• I avkjørsel hvor det kan være tvil om vikepliktforholdene

  Skiltet kan være satt opp ved avkjørsler, utkjøring fra parkeringsplass eller ben­sinstasjon o.l. for å klargjøre , og uten at skilt eller skilt er satt opp på krys­sende veg.

  Slik skilting skal bare brukes i helt spesielle tilfeller hvor andre virkemidler ikke kan nyttes, eller dersom misforståelser med hensyn til vikepliktforholdene lett kan føre til ulykker.

Skiltet kan også, sammen med andre skilt og/eller underskilt, brukes som forvarsling av vikepliktreguleringer – se eksempler til venstre (nederst):

• Forvarsling av rundkjøring

  Skiltet kan, sammen med skilt og underskilt , brukes som forvarsling av rundkjøring dersom denne, eller vikeplikten, kan komme uventet på trafikantene (se også nr. 3 ovenfor).

• Forvarsling av skilt

  Skiltet kan, sammen med underskilt , brukes som forvarsling av skilt dersom dette ikke kan ses på en avstand lik stoppsikt, eller dersom dette brukes for å oppheve forkjørsveg etablert med skilt .

• Forvarsling av pålagt vikeplikt for syklende og kjørende på sykkel-
  veg eller gang- og sykkelveg

  Skiltet kan, sammen med underskilt og underskilt , brukes som forvarsling av pålagt vikeplikt for syklende og førere av liten elektrisk motorvogn (elsparkesykkel o.l.) på krys­sende sykkelveg eller gang- og sykkelveg (se også nr. 4 ovenfor).

Skiltet skal være satt opp på begge sider av kjørebanen dersom det er to eller flere kjørefelt inn mot krysset, samt på alle vikepliktige tilfarter til firearmede kryss med mindre sidevegene er underordnede og smale.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Når skiltet er satt opp, unntatt når dette brukes som forvarsling av vikepliktregulering (se ovenfor), skal dette være supplert med vegoppmerking .  Skiltet skal være plassert så nær vikelinjen som mulig uten å komme for nær kryssende veg eller for langt ut av synsfeltet for vikepliktig trafikk, og slik at skiltets forside ikke er synlig for førere på kryssende veg.

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever eventuell forkjørsregulering etablert med skilt på den vegen det er satt opp.

Underskilt

Dersom det ikke er umiddelbart klart hvordan forkjørsvegen føres gjennom krysset, kan skiltet ha underskilt – se eksempler til venstre.

Når skiltet brukes for å pålegge trafikk på bilvegen vikeplikt for syklende og førere av liten elektrisk motorvogn (elsparkesykkel o.l.) på kryssende sykkelveg eller gang- og sykkelveg, skal skiltet ha underskilt – se eksempel til venstre.

Når skiltet brukes som forvarsling av rundkjøring, skal skiltkombinasjonen 202/ ha underskilt – se eksempel til venstre.

Når skiltet brukes som forvarsling av skilt , skal skiltet ha underskilt – se eksempel til venstre.

Når skiltet brukes som forvarsling av pålagt vikeplikt for syklende og kjørende på sykkelveg eller gang- og sykkelveg, skal skiltkombinasjonen 202/ ha underskilt – se eksempel til venstre.

Historikk

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere definert som «Skiltet angir at fører har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg.»).

Bruk av skiltet

Skiltet kan kun brukes i følgende tilfeller:

• I kryss der siktforholdene er helt utilstrekkelige.
• I kryss hvor det er nødvendig for trafikantene å stanse helt for å få et overblikk over kryssområdet eller trafikksituasjonen før de kjører inn, selv om sikten er tilfredsstillende.

Skiltet skal være plassert så nær stopplinjen som mulig uten å komme for nær kryssende veg eller for langt ut av synsfeltet for vikepliktig trafikk, og slik at skiltets forside ikke er synlig for førere på kryssende veg.

Skiltet skal normalt være satt opp på begge sider av kjørefeltet eller kjørebanen, men på enfelts veger kan dette være satt opp kun på høyre side dersom det er synlig i en avstand større enn stoppsikten.

Dersom skiltet ikke kan ses på en avstand lik stoppsikt, eller dersom dette brukes for å oppheve forkjørsveg etablert med skilt , kan eller skal skiltet forvarsles med skilt brukt sammen med underskilt – se eksempel til venstre.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Når skiltet er satt opp skal dette være supplert med vegoppmerking .

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever eventuell forkjørsregulering etablert med skilt på den vegen det er satt opp.

Underskilt

Dersom det ikke er umiddelbart klart hvordan forkjørsvegen føres gjennom krysset, kan skiltet ha underskilt – se eksempler til venstre.

Historikk

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere definert som «Skiltet angir at fører skal stanse helt før han kjører inn på kryssende veg, og at han har vike­plikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg.  Stedet hvor fører skal stanse kan være angitt ved en bred, heltrukket, tverrgående linje (stopplinje) på kjøre­banen.  Når stopplinjen mangler eller ikke er synlig, skal fører stanse så nær den krys­sende veg som mulig.»).

Bruk av skiltet

Skiltet anvendes for å etablere forkjørsveg på veger hvor skilt eller er satt opp på sideveger eller kryssende veger.

Skiltets gyldighet og oppheving

Skiltet gjelder fra der skiltet er satt opp til det blir opphevet med

• skilt , eller
• skilt , eller
• skilt .

I kjørefelt med skilt gjelder likevel be­stemmelser om kjøring i slikt felt.

Underskilt

Dersom det ikke er umiddelbart klart hvordan forkjørsvegen føres gjennom krysset, kan skiltet ha underskilt – se eksempler til venstre.  Der­som dette underskiltet er benyttet, skal også skilt være satt opp på sidevegen(e).

Historikk

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere definert som «Skiltet angir at fører som kommer fra sideveg eller kryssende veg er pålagt vikeplikt i hen­hold til oppsatt skilt 202 «Vikeplikt» eller 204 «Stopp».»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes på veg som slutter foran kryss med veg som ikke er forkjørsveg, eller på fri vegstrekning, for å angi slutt på forkjørsveg.

Skiltet kan unntaksvis, sammen med underskilt , brukes som for­varsling av slutt på forkjørsveg.

Skiltet skal være satt opp på begge sider av vegen.  Der forkjørsveg slutter foran kryss med veg som ikke er forkjørsveg, skal skiltet være satt opp ca. 50–100 m foran krysset, eller minst 50 m etter eventuell orienteringstavle.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet skal stå alene på egen skiltstolpe, dvs. at skiltet kan ikke være satt opp sam­men med andre skilt på samme skiltstolpe!

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever forkjørsveg etablert med skilt .

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom det unntaksvis er nødvendig med for­varsling.

Bruk av skiltet

Skiltet kan brukes i to tilfeller:

• Som fareskilt foran vegkryss på forkjørsveger

  Skiltet kan, når vegen er skiltet med skilt , brukes i følgende tilfeller:

  • Foran vegkryss som er uoversiktlig eller komplisert.
  • Foran vegkryss hvor det er registrert ulykker som kan tilskrives vike­pliktsforholdene i krysset, eller der det er fare for at ulykker lett vil kunne skje.

  I slike tilfeller brukes skiltet dersom krysset ikke kan ses i en avstand lik to ganger stoppsikt, eller dersom krysset ikke er tilstrekkelig varslet med oriente­ringstavler.

• For å etablere forkjørskryss

  Skiltet kan brukes til å etablere forkjørskryss på veger som ikke er forkjørs­veger, men skal som hovedregel kun etableres i helt spesielle tilfeller, som for eksempel:

  • Kryss med tidligere registrerte ulykker, og hvor ulykkesårsaken kan til­skrives vikepliktsforholdene i krysset.
  • Nærmest tilliggende kryss til signalregulert kryss for å bedre trafikkav­viklingen i dette.
  • Kryss nær signalregulert gangfelt, for å hindre misforståelser om hvor signalreguleringen gjelder.

  Skiltet settes opp foran forkjørskrysset i samme avstand som for fareskilt. I X–kryss for begge forkjørsberettigede kjøreretninger.  I T–kryss for den kjø­reretningen som har sidevegen på sin høyre side, men skiltet bør som hoved­regel også være satt opp for den andre kjøreretningen.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Når skiltet er satt opp for å opprette forkjørskryss, skal også skilt eller være satt opp på sideveg(er).

Skiltet skal ikke brukes foran rundkjøringer, signalregulerte kryss eller akselera­sjonsfelt.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt for å angi avstanden fram til forkjørskrysset.

Spesiell bruk eller utforming

Skiltet kan ha varierende utforming tilpasset forholdene på stedet for å vise et mer korrekt bilde av den faktiske utformingen av vegkrysset med sideveg eller kryssende veg – se eksempler til venstre.

Historikk

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere definert som «Skiltet varsler om farlig vegkryss hvor trafikk fra sideveg eller kryssende veg er pålagt vike­plikt med skilt 202 «Vikeplikt» eller 204 «Stopp».»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes til å regulere vikepliktforholdet ved veginnsnevringer som er så smale at to kjøretøyer ikke kan passere hverandre, og kan brukes når lokale forhold er slik at trafikken ikke avvikles tilfredsstillende etter bestemmelsene i trafikkreglene § 7 nr. 6: 

«Om nødvendig skal kjørende som møtes, i god tid vike tilstrekkelig til høyre og kjøre sakte eller stanse.  Er en del av vegen sperret, har den vikeplikt som har sperringen på sin side.»

Skiltet settes opp umiddelbart foran innsnevringen, og slik at kjøretøy som stanser foran skiltet ikke hindrer motgående kjøretøy i å passere.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Når skiltet er satt opp skal også skilt være satt opp for trafikk i motsatt kjøreretning.

Skiltet skal stå alene på egen skiltstolpe, dvs. at skiltet kan ikke være satt opp sam­men med andre skilt på samme skiltstolpe!

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet ikke kan ses på en avstand større enn eller lik stoppsikt i henhold til fartsgrensen på stedet, eller dersom farts­nivået er over 60 km/t.

Historikk

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere benevnt som «Vikeplikt for møtende kjøretøy»), og endret samtidig også definisjon (var tidligere defi­nert som «Skiltet angir forbud mot å kjøre inn på smal vegstrekning dersom slik kjøring medfører at møtende kjøretøy må stanse.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes foran vegstrekning der motgående trafikk er pålagt vikeplikt med skilt , og kan ikke brukes i noen andre tilfeller.

Skiltet settes opp umiddelbart foran den regulerte vegstrekningen.

Dersom det er nødvendig å forvarsle den regulerte vegstrekningen brukes skilt .

Spesielle bestemmelser eller unntak

Når skiltet er satt opp skal også skilt være satt opp for trafikk i motsatt kjøreretning.

Skiltet skal stå alene på egen skiltstolpe, dvs. at skiltet kan ikke være satt opp sam­men med andre skilt på samme skiltstolpe!

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 1. juni 2006 (var tidligere benevnt som «Møtende kjøretøy har vikeplikt»), og endret samtidig også definisjon (var tidligere defi­nert som «Skiltet angir at møtende kjøretøy har vikeplikt i henhold til oppsatt skilt 212 «Vikeplikt for møtende kjøretøy».»).

Bruk av skiltet

Skiltet skal eller kan som hovedregel brukes i følgende to tilfeller:

• Envegsregulering

  Skiltet skal brukes for å hindre kjøring mot kjøreretningen i gater hvor envegs­regulering er etablert med skilt .

• Snittregulering

  Skiltet kan brukes for å forby passering av et vegtverrsnitt i én kjøreretning, uten at det er etablert envegskjøring med skilt innenfor snittet.

  Formålet med slik skilting kan f.eks. være å hindre innkjøring på feil sted til et område med atskilte inn- og utkjøringsveger, eller for å hindre utkjøring fra veg der dette er farlig eller ikke ønskelig av andre grunner.

  I planskilte kryss skal skiltet settes opp for å hindre feilkjøringer i rampetil­slutningene.  På avkjøringsramper fra motorveg og motortrafikkveg til alminne­lig veg kan skiltet brukes sammen med skilt .

Skiltet plasseres i det vegtverrsnitt der innkjøring skal forbys, og bør da være satt opp på begge sider av vegen eller kjørebanen.  På veg med kjørebanebredde under ca. 4 m og lite trafikk kan skiltet settes opp på høyre side alene dersom skiltet er godt nok synlig fra kryssende eller tilsluttende veg.

På rampetilslutninger i planskilte kryss skal skiltet være satt opp på begge sider av kjørebanen.

Dersom reguleringen ikke kan sees tidsnok til å hindre feil svingebevegelser fra kryssende eller tilsluttende veg, kan skiltet suppleres med skilt eller skilt .

Spesielle bestemmelser eller unntak

Forbudet gjelder ikke for sykkel ved sykling på fortau i samsvar med .

Forbudet gjelder ikke for liten elektrisk motorvogn (elsparkesykler o.l.) ved kjøring på fortau i samsvar med .

Syklende og fører av liten elektrisk motorvogn kan også i andre tilfeller, ved bruk av underskilt , unntas fra for­budet.

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt, dog med følgende unntak:

• I spesielle tilfeller hvor syklende og fører av liten elektrisk motorvogn (elsparke­sykkel o.l.) skal unntas fra forbudet, kan skiltet ha underskilt – se eksempel til venstre.
• Når skiltet brukes for envegsregulerte gater hvor sykling eller bruk av liten elek­trisk motorvogn (elsparkesykkel o.l.) mot kjøreretningen er tillatt, skal skiltet ha underskilt – se eksem­pel til venstre, og samme underskilt skal også være satt opp sammen med skilt .

  I slike tilfeller kan også samme underskilt være benyttet sammen med skilt og/eller dersom disse er satt opp ifb. envegsreguleringen.

Historikk

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 15. juni 2022 (var tidligere definert som «Skiltet angir forbud mot å kjøre forbi skiltet.  Sykling på fortau kan likevel foregå i samsvar med trafikkreglene.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi forbud mot å passere skiltet i samsvar med de bestemmelser som gjelder for hvert enkelt skilt:

Skiltene kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av slikt forbud – se eksempler til venstre.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skilt skal ikke brukes for å etablere gågate, hvor skilt skal brukes.

Underskilt

Skiltene kan ha underskilt dersom skiltene brukes som forvarsling av forbudet – se eksempler til venstre.  Når skiltene brukes som forvarsling av forbudet, kan skiltene 306.0, 306.1, 306.3, 306.4 og 306.5 i tillegg også kan ha underskilt for å unngå eventuell feilkjøring (se eksempler på disse skiltene med sving­pil under skilt ).

Skiltene 306.1, 306.4 og 306.5 kan ha underskilt dersom forbudet skal tidsbegrenses – se eksempler til venstre.

Følgende skilt kan ha underskilt eller for å begrense eller gjøre unntak fra forbudet, hvor følgende gjelder – se eksempler til venstre:

• Skilt :
  • Dersom forbudet skal gjelde for en bestemt motorvogntype, skal skiltet ha ett av følgende underskilt, hvor forbudet gjelder for den motorvogntypen som er angitt med symbol eller tekst på skiltet:
    • , hvor det kan være symboler for flere motorvognty­per på samme skiltflate – se eksempler på dette under skilt .
    • .
  • Dersom forbudet ikke skal gjelde for en bestemt motorvogntype, skal skil­tet ha ett av følgende underskilt, hvor forbudet ikke gjelder for den motor­vogntypen som er angitt med symbol eller tekst på skiltet:
    • .
    • .
  • Dersom forbudet ikke skal gjelde for kjøring med moped, skal skiltet ha underskilt .
  • Dersom forbudet ikke skal gjelde for buss, skal skiltet ha underskilt .
  • Dersom forbudet ikke skal gjelde for drosje, skal skiltet ha underskilt .
  • Dersom forbudet ikke skal gjelde for buss og drosje, skal skiltet ha under­skilt .
  • Dersom forbudet skal gjelde for gjennomkjøring, dvs. kjøring fram til første vegkryss uten stans underveis, skal skiltet ha underskilt .
  • Dersom forbudet skal gjelde for gjennomkjøring til en bestemt veg, som kan være lenger fram enn til første vegkryss, skal skiltet ha underskilt , hvor vegen som for­budet gjelder for er angitt på skiltet.
  • Dersom forbudet ikke skal gjelde for kjøring til en bestemt adresse eller virk­somhet, skal skiltet ha underskilt , hvor adressen eller virksomheten som forbudet ikke gjelder for er angitt på skiltet.
  • Dersom forbudet ikke skal gjelde for varetransport innenfor et bestemt tids­rom, skal skiltet ha underskilt , hvor tidsrommet som forbudet ikke gjelder for er angitt på skiltet.
• Skilt :
  • Dersom forbudet ikke skal gjelde for kjøring med moped, skal skiltet ha underskilt .
• Skilt :
  • Dersom forbudet skal gjelde for gjennomkjøring, dvs. kjøring fram til første vegkryss uten stans underveis, skal skiltet ha underskilt .
  • Dersom forbudet ikke skal gjelde for kjøring til en bestemt adresse eller virk­somhet, skal skiltet ha underskilt , hvor adressen eller virksomheten som forbudet ikke gjelder for er angitt på skiltet.

Ikke-tillatt skilting

Det har endel steder vært sett at skilt med underskilt med teksten «Gågate», som vist i følgende illustrasjon, har blitt brukt for å etablere gågate, men da skilt 306.1 ikke er tillatt brukt for å etablere gågate, er dette derfor ikke en tillatt og lovlig skilting (det er kun skilt som er tillatt benyttet for å etablere gågate):

306.1 808 IKKE TILLATT!

Historikk

Tidligere, frem til 1. oktober 1986, eksisterte også skilt , som vist i følgende illustrasjon, og som ble brukt for angi for­bud mot å passere skiltet med motorvogn som har flere enn to hjul, dvs. at en moped eller en motorsykkel uten sidevogn kunne kjøre forbi skiltet, men ikke en motorsykkel med sidevogn eller en personbil:

306.2 IKKE LENGER I BRUK!

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi sted eller strekning hvor det er forbudt å kjøre med lastebil eller annet kjøretøy som fører farlig gods som kommer inn under ADR–bestemmel­sene, jf. .

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av slikt forbud – se eksempel til venstre.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av for­budet.

For nærmere angivelse av forbudet kan skiltet ha underskilt , hvor føl­gende gjelder:

• Skiltet kan ha underskilt for angivelse av hvil­ke(n) lastkategori(er) det er forbudt å transportere.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. juni 2006.

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 8. januar 2007 (var tidligere definert som «For­budet gjelder kjøretøy som medbringer farlig gods som er nevnt i forskrift 11. novem­ber 2002 nr. 1264 om transport av farlig gods på veg og jernbane.»).

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 25. september 2014 (var tidligere definert som «Forbudet gjelder kjøretøy som medbringer farlig gods som er nevnt i forskrift 1. de­sember 2006 nr. 1331 om transport av farlig gods på veg og jernbane.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi sted eller strekning hvor det er forbudt å kjøre med motor­vogn med flere enn to hjul og som har en høyere tillatt totalvekt enn det som er angitt på skiltet.

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av slikt forbud – se eksempel til venstre.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av for­budet.

For nærmere angivelse av forbudet kan skiltet ha underskilt , hvor føl­gende gjelder:

• Dersom forbudet gjelder et bestemt kjørefelt, kan skiltet ha underskilt .

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 7. oktober 2005.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi sted eller strekning hvor det er forbudt å kjøre med kjøretøy som har større bredde, medregnet eventuelt gods, enn det som er angitt på skiltet.

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av breddegrense – se eksempel til venstre.

Skiltet kan også brukes i stedet for skilt med underskilt , dersom innsnevringen gjør at virkelig fri vegbredde blir for smal for kjøretøy med en bredde lik eller mindre enn den generelt fastsatte største til­latte bredde.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av for­budet.

For nærmere angivelse av forbudet kan skiltet ha underskilt , hvor føl­gende gjelder:

• Dersom forbudet gjelder for en bestemt bru eller undergang ved et nærmere angitt sted, kan skiltet ha underskilt .
• Dersom forbudet gjelder i en bestemt by eller sted, kan skiltet ha underskilt .

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi sted eller strekning hvor det er forbudt å kjøre med kjøretøy som har større høyde, medregnet eventuelt gods, enn det som er angitt på skiltet.

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av høydegrense – se eksempel til venstre.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av for­budet.

For nærmere angivelse av forbudet kan skiltet ha underskilt , hvor føl­gende gjelder – se noen eksempler til venstre:

• Dersom forbudet gjelder for en bestemt bru eller undergang ved et nærmere angitt sted, kan skiltet ha underskilt .
• Dersom forbudet gjelder i en bestemt by eller sted, kan skiltet ha underskilt .
• Dersom skiltet brukes foran planovergang ved elektrifisert jernbane, skal skil­tet ha underskilt

  Denne skiltkombinasjonen brukes ofte sammen med skilt og ( og ) – se eksempler til venstre.

• Skiltet kan ha underskilt for å angi even­tuell avvikende høydegrense når motorvognen kjøres sentrisk, dvs. midt i kjø­rebanen/-feltet.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi sted eller strekning hvor det er forbudt å kjøre med kjøretøy eller vogntog som har større lengde, medregnet eventuelt gods, enn det som er angitt på skiltet.

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av lengdegrense – se eksempel til venstre.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av for­budet.

For nærmere angivelse av forbudet kan skiltet ha underskilt , hvor føl­gende gjelder:

• Dersom forbudet gjelder for en bestemt bru eller undergang ved et nærmere angitt sted, kan skiltet ha underskilt .
• Dersom forbudet gjelder i en bestemt by eller sted, kan skiltet ha underskilt .

Historikk

Symbolet på skiltet ble endret 1. oktober 1986.

Bruk av skiltet

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av totalvektgrense – se eksempler til venstre.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av for­budet.

For nærmere angivelse av forbudet kan skiltet ha underskilt , hvor føl­gende gjelder:

• Dersom forbudet gjelder for en bestemt bru eller undergang ved et nærmere angitt sted, kan skiltet ha underskilt .
• Dersom forbudet gjelder i en bestemt by eller sted, kan skiltet ha underskilt .
• Dersom det må holdes en viss minimumsavstand mellom kjøretøyene, kan skil­tet kan ha underskilt .

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi sted eller strekning hvor det er forbudt å kjøre med kjøretøy som har en høyere aktuell aksellast enn det som er angitt på skiltet, herunder med aktuell boggilast 1,5 ganger høyere enn angitt aksellast, eller med aktuell trippelboggi­last 2 ganger høyere enn angitt aksellast.

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av aksellastgrense – se eksempel til venstre.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av for­budet.

For nærmere angivelse av forbudet kan skiltet ha underskilt , hvor føl­gende gjelder:

• Dersom forbudet gjelder for en bestemt bru eller undergang ved et nærmere angitt sted, kan skiltet ha underskilt .
• Dersom forbudet gjelder i en bestemt by eller sted, kan skiltet ha underskilt .

Historikk

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 1. januar 1991 (var tidligere benevnt som «Grense for aksellast»)

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 1. januar 2012 (var tidligere definert som «For­budet gjelder kjøretøy med aktuell aksellast høyere enn angitt, eller aktuell boggi­last høyere enn 150% av angitt aksellast.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi sted eller strekning hvor det er forbudt å kjøre med kjøretøy som har en høyere aktuell boggilast enn det som er angitt på skiltet.

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av boggilastgrense – se eksempel til venstre.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av for­budet.

For nærmere angivelse av forbudet kan skiltet ha underskilt , hvor føl­gende gjelder:

• Dersom forbudet gjelder for en bestemt bru eller undergang ved et nærmere angitt sted, kan skiltet ha underskilt .
• Dersom forbudet gjelder i en bestemt by eller sted, kan skiltet ha underskilt .

Historikk

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 1. januar 1991 (var tidligere benevnt som «Grense for boggilast»).

Bruk av skiltet

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av sted hvor det er påbudt å stoppe for formål som angitt på skiltet – se eksempler til venstre.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av for­budet.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi sted hvor det er påbudt å stoppe for tollklarering.

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av sted hvor det er påbudt å stoppe for tollklarering – se eksempel til venstre.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av for­budet.

Bruk av skiltet

Skiltets gyldighet og oppheving

Svingeforbudet gjelder bare for det vegkryss som skiltet er plassert i eller ved, even­tuelt for første vegkryss etter skiltet.

Annet virkeområde kan fastsettes ved underskilt.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt for å angi utstrekningen av forbudet.

Dersom skiltet brukes i tilknytning til envegsregulerte gater hvor sykling mot kjøre­retningen er tillatt, kan skiltet ha underskilt – se eksempler til venstre.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere strekning hvor det er forbudt å vende på vegen eller i vegkryss.

Skiltets gyldighet og oppheving

Vendingsforbudet gjelder fra der skiltet er satt opp, og til og med første vegkryss.

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere strekning hvor det med motorvogn er forbudt å kjøre forbi annen motorvogn med flere enn to hjul.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Forbudet gjelder ikke forbikjøring som lovlig kan skje til høyre i samsvar med .

Skiltets gyldighet og oppheving

Forbikjøringsforbudet gjelder fra der skiltet er satt opp og

• fram til skilt , eller
• over en strekning som angitt med underskilt (se nedenfor).

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt for å angi utstrekningen av forbudet, men dette skal som hovedregel kun brukes når forholdene er slik at det ikke er hensikts­messig å sette opp skilt og forbikjøringsforbudet ikke gjelder lengre strekninger enn 500 m.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere strekning hvor det med lastebil med tillatt total­vekt over 3.500 kg er forbudt å kjøre forbi annen motorvogn med flere enn to hjul.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Forbudet gjelder ikke forbikjøring som lovlig kan skje til høyre i samsvar med .

Skiltets gyldighet og oppheving

Forbikjøringsforbudet gjelder fra der skiltet er satt opp og

• fram til skilt , eller
• over en strekning som angitt med underskilt (se nedenfor).

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt for å angi utstrekningen av forbudet, men dette skal som hovedregel kun brukes når forholdene er slik at det ikke er hensikts­messig å sette opp skilt og forbikjørings­forbudet ikke gjelder lengre strekninger enn 500 m.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. juni 2006.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi slutt på strekning med forbikjøringsforbud etablert med skilt .

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi slutt på strekning med forbikjøringsforbud for lastebil etablert med skilt .

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. juni 2006.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere strekning med særskilt fartsgrense, som angitt på skiltet:

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av sær­skilt fartsgrense – se eksempler til venstre.

Skiltets gyldighet og oppheving

Angitt fartsgrense gjelder på vedkommende vegstrekning fra der skiltet er satt opp og fram til annen fartsgrense er angitt med

• nytt skilt , eller
• skilt ,

eller, vanligvis innenfor tettbygd strøk, fram til

• skilt , eller
• skilt , eller
• skilt .

Følgende tabell viser hvordan forskjellige fartsgrenser, som angitt med skilt eller gene­rell fartsgrense (50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk), oppheves eller kan oppheves med skilt:

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av sær­skilt fartsgrense – se eksempler til venstre.

Tilleggsskilting eller -oppmerking

Der fartsgrensen er 30, 40, 50, 60 eller 70 km/t, kan vegoppmerking , plassert midtstilt i kjørefeltet, brukes som supplement til skiltet for å tydeliggjøre, eller som påminnelse om, hvilken fartsgrense som gjelder.

Spesiell bruk eller utforming

Dersom skiltet brukes til midlertidig arbeidsvarsling, dvs. i forbindelse med vegarbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunn­farge (F), og hvor det kun brukes skilt for 30, 50, 60 og 70 km/t – se illustrasjoner til venstre.

Dersom skiltet har fluorescerende gulgrønn bunnfarge, skal også underskilt som brukes sammen med skiltet ha gulgrønn bunnfarge.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi slutt på særskilt fartsgrense, som angitt på skiltet, og hvor følgende generelle fartsgrenser da gjelder:

• 50 km/t i tettbygd strøk, eller
• 80 km/t utenfor tettbygd strøk.

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever særskilt fartsgrense som angitt med skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere område med særskilt fartsgrense (fartsgrense­sone) på 30 km/t.

Skiltet brukes på begge sider av vegen på alle veger langs områdets perifere av­grensning som fører inn i området, og fartsgrensesonen omfatter da alle veger, gater og andre offentlige plasser o.l. som ligger innenfor dette området.

Skiltet angir også at det innenfor fartsgrensesonen kan finnes én eller flere farts­humper eller andre fartsdempende anordninger, og dette skal derfor ikke være sær­skilt skiltet.

Skiltets gyldighet og oppheving

Fartsgrensesonen gjelder hele døgnet fra der skiltet er satt opp, for alle veger og gater som ligger innenfor sonen, og til skiltet blir opphevet med

• skilt , eller
• skilt , eller
• skilt .

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever eventuell annen fartsgrense angitt med skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Ikke-tillatt skilting

Det har endel steder vært sett at en fartsgrensesone har vært tidsbegrenset med underskilt , men tidsbegrensning av en fartsgrensesone er ikke en tillatt og lovlig skilting da skiltet ikke kan ha underskilt!

Tilleggsskilting eller -oppmerking

I byområder kan vegoppmerking , plassert midtstilt i kjørefeltet, brukes som supplement til skiltet for å tydeliggjøre, eller som påminnelse om, at en befinner seg i en fartsgrensesone med 30 km/t fartsgrense.

Spesielle merknader

Det har endel steder vært sett at skiltet brukes innenfor en etablert fartsgrensesone, f.eks. etter at en fartsgrensesone er blitt utvidet eller hvor flere fartsgrensesoner er blitt sammenslått uten at de tidligere soneskiltene er blitt fjernet eller flyttet, men dette bør eller må unngås da dette kan eller vil medføre misforståelser om den faktiske ut­strekningen av fartsgrensesonen og hvilke veger og gater som omfattes av sonen.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere område hvor det på veg og fortau gjelder særlig fartsgrense på 6 km/t for liten elektrisk motorvogn som definert i , og som bl.a. omfatter

• elsparkesykler,
• ståhjulinger («Segway®» e.l.),
• ståbrett («selvbalanserende scooter», «hoverboard» e.l.),
• enhjulinger («enhjuls elektrisk scooter», «AirWheel®» e.l.).

Skiltets gyldighet og oppheving

Fartsgrensesonen gjelder fra der skiltet er satt opp, og for alle veger og gater som lig­ger innenfor sonen, og gjelder til skiltet blir opphevet med skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 18. mai 2021.

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 15. juni 2022 (var tidligere benevnt som «Fartsgrensesone for små elektriske kjøretøy»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi slutt på område med særskilt fartsgrense etablert med skilt .

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi slutt på område med særlig fartsgrense for liten elektrisk motorvogn etablert med skilt .

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 18. mai 2021.

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 15. juni 2022 (var tidligere benevnt som «Slutt på fartsgrensesone for små elektriske kjøretøy»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere plass eller strekning hvor det er forbudt å stanse kjøretøy.

Skiltets gyldighet og oppheving

Forbudet mot å stanse kjøretøyet gjelder på den side av vegen hvor skiltet er satt opp, og fra der skiltet er satt opp og fram til

• nærmeste vegkryss, eller
• nytt skilt , eller
• skilt med underskilt ,

eller fram til

• skilt , eller
• skilt , eller
• skilt , eller
• skilt , eller
• skilt , eller
• skilt , eller
• parkometerplasser.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt eller dersom forbudet ikke gjelder hele døgnet eller alle dager – se eksempler til venstre.

Skiltet kan ha underskilt for å angi forbudets utstrekning – se eksempler til venstre, hvor

• underskilt kan være plassert
  • vertikalt under skiltet for å angi at forbudet gjelder i begge kjøreretninger fra der skiltet er satt opp, eller
  • horisontalt under skiltet for å angi at forbudet gjelder til begge sider av skil­tet, men slik plassering av underskiltet skal bare unntaksvis brukes.
• underskilt kan være plassert
  • vertikalt under skiltet for å angi at forbudet opphører der skiltet er satt opp, dvs. dersom forbudet skal opphøre før vegkryss eller annen skilting mv. som nevnt ovenfor, eller
  • horisontalt under skiltet for å angi at forbudet gjelder i den retningen fra skil­tet som pilen angir, men slik plassering av underskiltet skal bare unntaksvis brukes.

For nærmere angivelse av forbudet kan skiltet ha underskilt – se eksempel til venstre, hvor føl­gende gjelder:

• Dersom forbudet gjelder for et bestemt område (snuplass, torg e.l.), kan skiltet ha underskilt .

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere plass eller strekning hvor det er forbudt å parkere kjøretøy.

Skiltets gyldighet og oppheving

Forbudet mot å parkere kjøretøyet gjelder på den side av vegen hvor skiltet er satt opp, og fra der skiltet er satt opp og fram til

• nærmeste vegkryss, eller
• nytt skilt , eller
• skilt med underskilt ,

eller fram til

• skilt , eller
• skilt , eller
• skilt , eller
• skilt , eller
• skilt , eller
• skilt , eller
• parkometerplasser.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt eller dersom forbudet ikke gjelder hele døgnet eller alle dager – se eksempler til venstre.

Skiltet kan ha underskilt for å angi forbudets utstrekning – se eksempler til venstre, hvor

• underskilt kan være plassert
  • vertikalt under skiltet for å angi at forbudet gjelder i begge kjøreretninger fra der skiltet er satt opp, eller
  • horisontalt under skiltet for å angi at forbudet gjelder til begge sider av skil­tet, men slik plassering av underskiltet skal bare unntaksvis brukes.
• underskilt kan være plassert
  • vertikalt under skiltet for å angi at forbudet opphører der skiltet er satt opp, dvs. dersom forbudet skal opphøre før vegkryss eller annen skilting mv. som nevnt ovenfor, eller
  • horisontalt under skiltet for å angi at forbudet gjelder i den retningen fra skil­tet som pilen angir, men slik plassering av underskiltet skal bare unntaksvis brukes.

For nærmere angivelse av forbudet kan skiltet ha underskilt – se eksempel til venstre, hvor føl­gende gjelder:

• Dersom forbudet gjelder for et bestemt område (snuplass, torg e.l.), kan skiltet ha underskilt .

Bruk av skiltet

De særlige bestemmelser som gjelder, framgår av symboler, tekst og/eller tidsangivel­ser på skiltet – se eksempler til venstre.

Spesielle bestemmelser eller unntak

For bestemte vegstrekninger innenfor området kan det ved særskilt skilting være fast­satt avvikende bestemmelser om parkering eller stans.  For disse vegstrekninger gjel­der ikke soneskiltets bestemmelser.

Skiltets gyldighet og oppheving

Skilt gjelder fra der skiltet er satt opp til det blir opphe­vet med skilt .

Skilt gjelder fra der skiltet er satt opp til det blir opphevet med skilt .

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever eventuelle andre reguleringer gitt med

• skilt , eller
• skilt , eller
• skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere område hvor det på veg og fortau gjelder særlig forbud mot parkering eller annen hensetting av liten elektrisk motorvogn som definert i , og som bl.a. omfatter

• elsparkesykler,
• ståhjulinger («Segway®» e.l.),
• ståbrett («selvbalanserende scooter», «hoverboard» e.l.),
• enhjulinger («enhjuls elektrisk scooter», «AirWheel®» e.l.).

Spesielle bestemmelser eller unntak

For bestemte vegstrekninger innenfor området kan det ved særskilt skilting være fast­satt avvikende bestemmelser om parkering eller stans.  For disse vegstrekninger gjel­der ikke soneskiltets bestemmelser.

Skiltets gyldighet og oppheving

Skiltet gjelder fra der skiltet er satt opp til det blir opphevet med skilt

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 18. mai 2021.

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 15. juni 2022 (var tidligere benevnt som «Sone med parkeringsforbud for små elektriske kjøretøy»).

Bruk av skiltet

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skilt opphever skilt .

Skilt opphever skilt .

Skiltene opphever eventuelle andre reguleringer gitt med

• skilt , eller
• skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi slutt på område med forbud mot parkering eller annen hen­setting av liten elektrisk motorvogn etablert med skilt .

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 18. mai 2021.

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 15. juni 2022 (var tidligere benevnt som «Slutt på sone med parkeringsforbud for små elektriske kjøretøy»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere område hvor det på veg og fortau gjelder særlig forbud mot bruk av liten elektrisk motorvogn som definert i , og som bl.a. omfatter

• elsparkesykler,
• ståhjulinger («Segway®» e.l.),
• ståbrett («selvbalanserende scooter», «hoverboard» e.l.),
• enhjulinger («enhjuls elektrisk scooter», «AirWheel®» e.l.).

Skiltets gyldighet og oppheving

Skiltet gjelder fra der skiltet er satt opp til det blir opphevet med skilt

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 18. mai 2021.

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 15. juni 2022 (var tidligere benevnt som «Sone med bruksforbud for små elektriske kjøretøy»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi slutt på område med forbud mot bruk av liten elektrisk motor­vogn etablert med skilt .

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 18. mai 2021.

Skiltet endret skiltbenevnelse gjeldende fra 15. juni 2022 (var tidligere benevnt som «Slutt på sone med bruksforbud for små elektriske kjøretøy»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi påbudt kjøreretning når den kjørende forlater vegkrysset, hvor bruksområdet for hvert enkelt skilt er som følger:

Underskilt

Dersom påbudet ikke skal gjelde for buss og drosje, kan skiltet ha underskilt eller – se eksempler til vens­tre.

Dersom det skal gjøres unntak fra påbudet for bestemte kjøretøy- eller trafikant­grupper, kan skiltet ha underskilt – se eksempler til venstre.

Dersom skiltet brukes i tilknytning til envegsregulerte gater hvor sykling mot kjøre­retningen er tillatt, kan skiltet ha underskilt – se eksempler til venstre.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes hovedsakelig på trafikkøyer, trafikkdelere og midtdelere hvor kjørende trafikk bare skal passere på én side:

Skiltet er vanligvis buet slik at kjørende som skal svinge skal kunne se hvilken side pilen peker mot før de kommer helt frem til skiltet.

Underskilt

Dersom påbudet ikke skal gjelde for buss og drosje, kan skiltet ha underskilt eller – se eksempler til vens­tre.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes sammen med skilt (som skal være øverst) foran alle rundkjøringer – se illustrasjon til venstre.

Skiltkombinasjonen /406 kan også, sammen med underskilt – se illustrasjon til venstre, brukes som forvarsling av rundkjøring dersom denne, eller vikeplikten, kan komme uventet på trafikantene.

Underskilt

Skiltet skal ha underskilt dersom skiltkombinasjonen /406 brukes som forvarsling av rundkjøring – se illustrasjon til venstre.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes på sentraløy i rundkjøringer for å angi kjøreretningen.

Skiltet brukes i stedet for skilt , som tidligere ble brukt i rundkjøringer for angivelse av kjøreretningen.

Underskilt

Skiltet kan ha ikke ha underskilt.

Annen tilleggsinformasjon

I minirundkjøringer, som ikke har fysisk sentraløy og som er overkjørbare, brukes veg­oppmerking for å angi kjøreretningen.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 25. september 2014.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere motorveg hvor gjelder.

Skiltet kan ha skilt (90, 100 eller 110 km/t) plassert over skiltet – se eksempler til venstre.

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av at motorveg begynner – se eksempel til venstre.

På steder hvor utformingen av tilførselsveger til motorvegen er slik at det er fare for at gående og syklende kan komme til å fortsette inn på motorvegen, skal skiltet brukes sammen med skilt plassert under skiltet – se eksempel til venstre.

Skiltets gyldighet og oppheving

Skiltet gjelder fra der skiltet er satt opp og fram til

• skilt , eller
• skilt , eller
• kryss mellom avkjøringsveg fra motorveg og veg som ikke er motorveg.

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever motortrafikkveg etablert med skilt .

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av mo­torveg.

Historikk

502.2 Endret til skilt 503

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere motortrafikkveg hvor gjelder.

Skiltet kan ha skilt (90 km/t) plassert over skiltet – se eksempel til venstre.

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av at motortrafikkveg begynner – se eksempel til venstre.

Dersom motortrafikkvegen ikke har midtdeler eller midtrekkverk, skal skiltet ha fare­skilt plassert over skiltet, og kan i tillegg også ha underskilt når denne skiltkombinasjonen brukes som forvarsling av motortrafikkveg uten midtdeler eller midtrekkverk – se eksempler til venstre.

På steder hvor utformingen av tilførselsveger til motortrafikkvegen er slik at det er fare for at gående og syklende kan komme til å fortsette inn på motortrafikkvegen, skal skiltet brukes sammen med skilt – se eksempel til venstre.

Skiltets gyldighet og oppheving

Skiltet gjelder fra der skiltet er satt opp og fram til

• skilt , eller
• skilt , eller
• kryss mellom avkjøringsveg fra motortrafikkveg og veg som ikke er motortra­fikkveg.

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever motorveg etablert med skilt .

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av motortrafikkveg.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. juni 2006, og erstatter tidligere skilt .

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi slutt på motorveg etablert med skilt .

Skiltet kan brukes med underskilt som forvarsling av at motorveg slutter – se eksempel til venstre.

Skiltet kan også ha skilt plassert over skiltet for å angi hvilken fartsgrense som gjelder når motorvegen slutter (vanligvis 80 km/t med mindre motor­vegen går over til motortrafikkveg) – se eksempel til venstre.

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever skilt .

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av slutt på motorveg – se eksempel til venstre.

Historikk

Tidligere, frem til 1. juni 2006, ble dette skiltet brukt for å oppheve tidligere skilt og .

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi slutt på motortrafikkveg etablert med skilt .

Skiltet kan brukes med underskilt som forvarsling av at motortra­fikkveg slutter – se eksempel til venstre.

Skiltet kan også ha skilt plassert over skiltet for å angi hvilken fartsgrense som gjelder når motortrafikkvegen slutter (vanligvis 80 km/t med mindre motortrafikkvegen går over til motorveg) – se eksempel til venstre.

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever skilt .

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av slutt på motortrafikkveg – se eksempel til venstre.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. juni 2006 (tidligere ble skilt brukt for å oppheve tidligere skilt 502.2 «Motorveg klasse B»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere særskilt kjørefelt for tungtrafikk, dvs. motorvog­ner med tillatt totalvekt høyere enn angitt på skiltet, hvor gjelder.

Vektangivelsen på skiltet som angir minste tillatte totalvekt for å kunne bruke tung­trafikkfeltet kan variere – se illustrasjoner (eksempler) til venstre, og er vanligvis 7,5 tonn (7,5 t) eller høyere hvor vektangivelsen i hovedsak blir angitt i hele tonn.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Når tungtrafikkfelt er etablert med skilt 506, skal feltet være atskilt fra andre kjørefelt med vegoppmerking , og skal være merket med vegoppmerking .

Bruk av feltet

Tungtrafikkfelt etablert med skilt 506, og merket med vegoppmerking , kan brukes av:

• Motorvogn med tillatt totalvekt høyere enn vektangivelsen på skiltet.
• Uniformert utrykningskjøretøy.

Skiltets gyldighet og oppheving

Skiltet gjelder fra der skiltet er satt opp og fram til

• skilt , eller
• første vegkryss, eller
• annet opplysningsskilt som angir annen bruk av feltet.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom bruk av tungtrafikkfelt skal tidsbegrenses til å gjelde i bestemte tidsrom – se eksempler til venstre.

Dersom skiltet er satt opp ved siden av, ikke over, tungtrafikkfeltet, skal skiltet ha underskilt for å angi hvilket kjørefelt skiltet gjelder for – se eksempler til venstre.

Tilleggsskilting eller -oppmerking

Vegoppmerking , plassert midtstilt i tungtrafikkfeltet ved starten av dette, og som kan gjentas ved behov samt etter vegkryss dersom feltet fortsetter etter krysset, skal brukes som supplement til skiltet for å angi at dette er et særskilt kjørefelt som er bestemt for tungtrafikk.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 25. september 2014.

Tidligere, frem til 1. oktober 1986, var dette skiltnummeret i bruk for tidligere skilt 506 «Krabbefelt».

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi slutt på særskilt kjørefelt for tungtrafikk etablert med skilt .

Vektangivelsen på skiltet skal være den samme som på skilt som ble brukt for å angi og etablere tungtrafikkfeltet.

Skiltet kan også, brukt med underskilt , brukes som forvarsling av slutt på kjørefelt for tungtrafikk – se eksempler til venstre.

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever skilt .

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av slutt på kjørefelt for tungtrafikk – se eksempler til venstre.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 25. september 2014.

Tidligere, frem til 1. oktober 1986, var dette skiltnummeret i bruk for tidligere skilt 507 «Kjørefelt slutt».

Bruk av skiltet

Spesielle bestemmelser eller unntak

Når kollektivfelt er etablert med skilt 508.1 eller 508.2, skal feltet være atskilt fra an­dre kjørefelt med vegoppmerking , og kan i tillegg også være merket med vegoppmerking eller – se «Tilleggsskilting eller -oppmerking» nedenfor.

Bruk av feltet

Kollektivfelt etablert med skilt 508, og eventuelt merket med vegopp­merking eller , kan brukes av:

Skiltets gyldighet og oppheving

Skiltet gjelder fra der skiltet er satt opp og fram til

• skilt , eller
• første vegkryss, eller
• annet opplysningsskilt som angir annen bruk av feltet.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom bruk av kollektivfelt skal tidsbegrenses til å gjelde i bestemte tidsrom – se eksempler til venstre.

Dersom skiltet er satt opp ved siden av, ikke over, kollektivfeltet, skal skiltet ha underskilt for å angi hvilket kjørefelt skiltet gjelder for – se eksempler til venstre.

Tilleggsskilting eller -oppmerking

Vegoppmerking , plassert midtstilt i kollektivfeltet ved starten av dette, og som kan gjentas ved behov samt etter vegkryss dersom feltet fortsetter etter krys­set, kan brukes som supplement til skilt for å markere at dette er et særskilt kjørefelt som er bestemt for buss.

Vegoppmerking sammen med vegoppmerking , plas­sert midtstilt i kollektivfeltet ved starten av dette, og som kan gjentas ved behov samt etter vegkryss dersom feltet fortsetter etter krysset, kan brukes som supplement til skilt for å markere at dette er et særskilt kjørefelt som er bestemt for buss og drosje.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere sambruksfelt hvor gjelder.

Tallet på skiltet som angir minste antall personer som må transporteres i motor­vognen for å kunne bruke sambruksfeltet kan variere – se illustrasjoner til venstre, hvor skilt som angir «2» eller «3» i hovedsak blir brukt.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Når sambruksfelt er etablert med skilt 509, skal feltet være atskilt fra andre kjørefelt med vegoppmerking , og skal være merket med vegoppmerking .

Bruk av feltet

Sambruksfelt etablert med skilt 509, og merket med vegoppmerking , kan brukes av:

• Motorvogn som transporterer minst det antall personer som er angitt ved tall på skiltet.
• Buss i løyvepliktig persontransport.
• Drosje i løyvepliktig persontransport, men gjelder kun drosje som har taklykt med teksten «TAXI».
• Minibuss (med inntil 16 passasjerplasser i tillegg til føreren) som ikke brukes i løyvepliktig persontransport ved transport av minst det antall personer som er angitt ved tall på skiltet.

Sambruksfelt kan også, uavhengig av hvilket tall som fremgår av skiltet og veg­oppmerkingen og hvor mange personer som transporteres i motorvognen, brukes av:

• Elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn (nullutslipps motorvogn).
• Tohjuls motorsykkel (uten sidevogn), tohjuls moped og tråsykkel.
• Uniformert utrykningskjøretøy.

Skiltets gyldighet og oppheving

Skiltet gjelder fra der skiltet er satt opp og fram til

• skilt , eller
• første vegkryss, eller
• annet opplysningsskilt som angir annen bruk av feltet.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom bruk av sambruksfelt skal tidsbegrenses til å gjelde i bestemte tidsrom – se eksempler til venstre.

Dersom skiltet er satt opp ved siden av, ikke over, sambruksfeltet, skal skiltet ha under­skilt for å angi hvilket kjørefelt skiltet gjelder for – se eksempler til venstre.

Tilleggsskilting eller -oppmerking

Vegoppmerking , plassert midtstilt i sambruksfeltet ved starten av dette, og som kan gjentas ved behov samt etter vegkryss dersom feltet fortsetter etter krysset, skal brukes som supplement til skiltet for å angi at dette er et særskilt kjøre­felt hvor trafikkreglenes bestemmelser om sambruksfelt gjelder.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 7. oktober 2005.

Bruk av skiltet

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever skilt (skilt eller ).

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi slutt på sambruksfelt etablert med skilt .

Tallet på skiltet skal være det samme som på skilt som ble brukt for å angi og etablere sambruksfeltet.

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 7. oktober 2005.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi holdeplass for buss hvor gjelder.

Skiltet plasseres ved holdeplass for buss, og kan være plassert på leskur, rute­tavle, skiltstolpe e.l.

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Tilleggsskilting eller -oppmerking

Vegoppmerking kan brukes som supplement til skiltet for å markere holdeplass for buss.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi holdeplass for sporvogn hvor gjelder.

Skiltet plasseres ved holdeplass for sporvogn, og kan være plassert på leskur, ru­tetavle, skiltstolpe e.l.

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi holdeplass for drosje hvor gjelder.

Skiltet plasseres ved holdeplass for drosje, og kan være plassert på leskur, skilt­stolpe e.l.

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Tilleggsskilting eller -oppmerking

Vegoppmerking kan brukes som supplement til skiltet for å markere holdeplass for taxi.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å fortelle gående hvor det finnes et gangfelt som er oppmerket med vegoppmerking og hvor vegen kan krysses, og for å fortelle kjørende at det her finnes et gangfelt hvor gjelder.

Plassering av skiltene

Da skiltenes plassering skal fortelle gående og kjørende hvor gangfeltet faktisk befin­ner seg, skal skiltene være plassert umiddelbart foran eller ved gangfeltet.  Dette er særlig viktig om vinteren når gangfeltet (vegoppmerking ) er skjult av snødekke, eller dersom krysningsstedets plassering ikke er åpenbart ut fra veg- og gateutformingen på stedet.

Ved plassering umiddelbart foran gangfeltet, skal avstanden fra der skiltet (skiltstol­pen) er plassert og fram til gangfeltet ikke være mer enn 2,0 meter – se illustrasjonen til venstre (øverst).

Ved plassering ved gangfeltet, skal skiltene (skiltstolpene) være plassert innenfor gangfeltets utstrekning, fortrinnsvis så nært midten av gangfeltet som mulig og tilnær­met rett ovenfor hverandre – se illustrasjonen til venstre (nederst).

Dersom gangfeltet er plassert på en slik måte at det er vanskelig eller umulig å over­holde ovennevnte plasseringer og avstander med skiltstolpe på bakken, kan skiltene monteres som overhengende skilt på enden av utligger/bom fra bygning, stolpe e.l.

Skiltene skal ikke, sett i kjøreretningen for kjørende på vegen, være plassert etter gangfeltet.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltene skal stå alene på egen skiltstolpe, dvs. at skiltene kan ikke være satt opp sam­men med andre skilt på samme skiltstolpe!  Skiltene kan dog unntaksvis være satt opp på samme skiltstolpe som, og plassert over, skiltkombinasjonen / på trafikkøy med gangfelt på hver side hvor gående passerer over trafikkøya.

Skiltene skal være montert (vendt) slik at figuren på skiltene, sett i kjøreretningen for kjø­rende på vegen, «går ut i» gangfeltet/vegen/kjørefeltet – se illustrasjonene til venstre!

Da skiltene settes opp i umiddelbar nærhet av gangfelt, skal det, for å minimalisere faren for skader fra skarpe deler av skiltet eller skiltets fester dersom gående eller syk­lende ved et uhell treffer skiltstolpen, være en fri høyde på minst 2,25 m (målt ved bar mark) fra bakken til underkant av skiltene og/eller til laveste punkt på skiltenes feste­klammer/-ramme e.l.!  Samme frie høyde gjelder også for skilt som er montert som overhengende skilt.  Skiltstolpen skal også være helt «glatt», dvs. uten skjøtemuffer e.l., i hele lengden.

Skiltene skal ikke brukes foran et gangfelt som forvarsling av dette (avstand fra skiltet fram til gangfeltet over 2,0 m) – se «For­varsling av gangfelt» nedenfor!

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Forvarsling av gangfelt

Gangfelt kan forvarsles dersom gangfeltet, eller eventuell signalregulering av dette, kan komme overraskende på trafikantene – se eksempler til venstre:

• Gangfelt som ikke er opphøyd eller signalregulert kan forvarsles med fareskilt (som skal ha underskilt som stan­dard), og brukes som hovedregel for alle gangfelt som er anlagt på sted som ikke tydelig framstår som tettbygd strøk.
• Enkeltstående opphøyd gangfelt kan forvarsles med fareskilt med underskilt plassert 50–100 m foran gangfel­tet, eller i en avstand fra gangfeltet som angitt med underskilt .
• En strekning med to eller flere påfølgende opphøyde gangfelt kan forvarsles med fareskilt med underskilt plassert 50–100 m foran det første gangfeltet, og hvor avstanden fra skiltet til første og siste gangfelt på strekningen angis med underskilt .
• Signalregulert gangfelt kan forvarsles med fareskilt plas­sert 50–100 m foran gangfeltet eller det første av flere påfølgende og nærlig­gende gangfelt, eller i en avstand fra (det første) gangfeltet som angitt med underskilt .

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi særskilt anlagt veg som er bestemt for gående, som er fysisk atskilt fra annen veg eller kjørebane med gressplen, grøft, gjerde e.l., og hvor gjelder.

Skiltet kan ha underskilt dersom kjøring på gangveg skal være tillatt i særskilte tilfeller – se eksempel til venstre.

Underskilt

For å angi at kjøring på gangveg skal være tillatt i særskilte tilfeller, kan skiltet ha underskilt , hvor følgende gjelder – se eksempel til venstre:

• Dersom kjøring er nødvendig for å komme fram til eiendom(mer) som ikke kan nås på andre måter, skal skiltet ha underskilt .

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi særskilt anlagt veg som er bestemt for syklende og for fører av liten elektrisk motorvogn (elsparkesykkel o.l.), som er fysisk atskilt fra annen veg eller kjørebane med gressplen, grøft, gjerde e.l., og hvor gjelder.

Skiltet kan ha underskilt dersom kjøring på sykkelveg skal være tillatt i særskilte tilfeller – se eksempel til venstre.

Underskilt

For å angi at kjøring på sykkelveg skal være tillatt i særskilte tilfeller, kan skiltet ha underskilt , hvor følgende gjelder – se eksempel til venstre:

• Dersom kjøring er nødvendig for å komme fram til eiendom(mer) som ikke kan nås på andre måter, skal skiltet ha underskilt .

Tilleggsskilting eller -oppmerking

Vegoppmerking , plassert midtstilt på sykkelvegen ved starten av denne, og som kan gjentas ved behov samt etter vegkryss dersom sykkelvegen fort­setter etter krysset, kan brukes som supplement til skiltet for å angi at dette er en sær­skilt veg som er bestemt for syklende og for fører av liten elektrisk motorvogn (elspar­kesykkel o.l.).

Dersom sykkelvegen deler seg, kan vegoppmerking brukes for angi i hvilken retning sykling kan eller skal foregå.

Dersom det langs sykkelvegen er anlagt fortau, kan vegoppmerking brukes på fortauet for å vise gående hvor de bør ferdes.

Historikk

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 15. juni 2022 (var tidligere definert som «Skiltet angir veg som er anlagt for syklende.  Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestem­melser om bruk av slik veg gjelder.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi særskilt anlagt kjørefelt for syklende og for fører av liten elek­trisk motorvogn (elsparkesykkel o.l.) hvor gjelder.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Midtstilt sykkelfelt (skilt 521.2), dvs. sykkelfelt som er plassert mellom andre kjørefelt, er ikke tillatt benyttet av fører av liten elektrisk motorvogn (elsparkesykkel o.l.).

Underskilt

For å angi at kjøring i sideplassert sykkelfelt skal være tillatt i særskilte tilfeller, kan skilt ha underskilt , hvor følgende gjel­der – se eksempel til venstre:

• Dersom kjøring er nødvendig for å komme fram til eiendom(mer) som ikke kan nås på andre måter, skal skiltet ha underskilt .

Tilleggsskilting eller -oppmerking

Vegoppmerking , plassert midtstilt i sykkelfeltet ved starten av dette, og som kan gjentas ved behov samt etter vegkryss dersom feltet fortsetter etter krysset, kan brukes som supplement til skilt for å angi at dette er et særskilt kjørefelt som er bestemt for syklende og for fører av liten elektrisk motorvogn (elsparkesykkel o.l.), og til skilt for å angi at dette er et særskilt kjørefelt som er bestemt for syklende.

Historikk

Skiltene endret definisjon gjeldende fra 15. juni 2022 (var tidligere definert som «Skil­tet angir at kjørebanen har eget kjørefelt for syklende.  Skiltet angir dessuten at tra­fikkreglenes bestemmelser om bruk av sykkelfelt gjelder.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi særskilt anlagt veg som er bestemt for gående og syklende (kombinert gang- og sykkeltrafikk) og for fører av liten elektrisk motorvogn (elsparke­sykkel o.l.), som er fysisk atskilt fra annen veg eller kjørebane med gressplen, grøft, gjerde e.l., og hvor gjelder.

Skiltet kan ha underskilt dersom kjøring på gang- og sykkelveg skal være tillatt i særskilte tilfeller – se eksempel til venstre.

Underskilt

For å angi at kjøring på gang- og sykkelveg skal være tillatt i særskilte tilfeller, kan skiltet ha underskilt , hvor følgende gjelder – se eksempel til venstre:

• Dersom kjøring er nødvendig for å komme fram til eiendom(mer) som ikke kan nås på andre måter, skal skiltet ha underskilt .

Historikk

Skiltet endret definisjon gjeldende fra 15. juni 2022 (var tidligere definert som «Skiltet angir veg som er anlagt for gående og syklende.  Skiltet angir dessuten at trafikkreg­lenes bestemmelser om bruk av slik veg gjelder.»).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes på veg som er for smal til at to kjøretøyer normalt kan passere hver­andre, for å angi sted med vegutvidelse hvor det ene kjøretøyet kan kjøre til siden og vente til det andre kjøretøyet har passert.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet skal stå alene på egen skiltstolpe, dvs. at skiltet kan ikke være satt opp sam­men med andre skilt på samme skiltstolpe!

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Spesielle bestemmelser eller unntak

Når envegskjøring er etablert med skilt 526, skal skilt alltid være satt opp i motsatt ende av strekningen med envegskjøring for å hindre kjøring mot kjøreretningen.

I spesielle tilfeller kan sykling mot kjøreretningen i envegskjørte gater tillates, hvor følgende gjelder:

• Gatebredden bør være minst 4,0 meter når gaten ikke har sykkelfelt, 5,0 meter når gaten har ensidig sykkelfelt, og 6,5 meter når gaten har tosidig sykkelfelt.
• Gaten skal ha skiltet 30 km/t fartsgrense, eller målinger skal vise at minst 85% av kjøretøyene holder en hastighet på 35 km/t eller lavere.
• Årsdøgntrafikk (ÅDT) i gaten må være under 15000 kjøretøyer.  Ved ÅDT over 4000 kjøretøyer bør gaten ha ensidig eller tosidig sykkelfelt.
• Skilt skal ha underskilt (se eksempel under skilt ).

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt, dog med følgende unntak:

• Dersom sykling eller bruk av liten elektrisk motorvogn (elsparkesykkel o.l.) mot kjøreretningen tillates, skal skiltet ha underskilt – se eksempler til venstre, og samme underskilt skal også være satt opp sammen med skilt .

  I slike tilfeller kan også samme underskilt være benyttet sammen med skilt og/eller dersom disse er satt opp ifb. envegsreguleringen.

Bruk av skiltet

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Spesiell bruk eller utforming

Skilt 527.2 og 527.4 (527.4G, 527.4S og 527.4GS) kan ha varierende utforming tilpas­set forholdene på stedet, f.eks. ved at kryssende veg vises mot høyre og/eller på skrå for å vise et mer korrekt bilde av den faktiske vegføringen på stedet – se eksempler til venstre.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å markere enden av refuge, trafikkdeler e.l., som på begge sider har kjørefelt som fører i samme retning, og hvor kjørende kan velge hvilket av kjørefelt­ene som skal brukes.

Skiltet brukes vanligvis sammen med markeringsskilt – se illustrasjon til venstre.

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt for å angi avstanden til der hvor sammenflet­ting skjer.

Spesiell bruk eller utforming

Skiltet kan ha utforming som er tilpasset kjørefeltenes antall og retning på stedet.

Dersom skiltet brukes til midlertidig arbeidsvarsling, dvs. i forbindelse med veg­arbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. oktober 1986.

Bruk av skiltet

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Spesiell bruk eller utforming

Skiltet kan ha utforming som er tilpasset kjørefeltenes antall og retning på stedet.

Dersom skiltet brukes til midlertidig arbeidsvarsling, dvs. i forbindelse med veg­arbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. oktober 1986.

Bruk av skiltet

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt for å angi avstanden til der hvor kjørefeltet slutter.

Spesiell bruk eller utforming

Skiltet kan ha utforming som er tilpasset kjørefeltenes antall og retning på stedet.

Dersom skiltet brukes til midlertidig arbeidsvarsling, dvs. i forbindelse med veg­arbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. oktober 1986.

Bruk av skiltet

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Spesiell bruk eller utforming

Skiltet kan ha utforming som er tilpasset kjørefeltenes antall og retning på stedet.

Dersom skiltet brukes til midlertidig arbeidsvarsling, dvs. i forbindelse med veg­arbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. oktober 1986.

Bruk av skiltet

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Spesiell bruk eller utforming

Skiltet kan ha utforming som er tilpasset kjørefeltenes antall og retning på stedet.

Dersom skiltet brukes til midlertidig arbeidsvarsling, dvs. i forbindelse med veg­arbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. oktober 1986.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi hvor mange kjørefelt kjørebanen har, og hvilken kjøreretning som gjelder i hvert enkelt kjørefelt.

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Spesiell bruk eller utforming

Skiltet kan ha utforming som er tilpasset kjørefeltenes antall og retning på stedet.

Dersom skiltet brukes til midlertidig arbeidsvarsling, dvs. i forbindelse med veg­arbeid og lignende arbeid på eller langs veg, kan skiltet ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. oktober 1986.

Bruk av skiltet

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av end­ret kjøremønster.

Spesiell bruk eller utforming

Skiltet kan ha utforming som er tilpasset kjørefeltenes antall og retning på stedet.

Skiltet skal ha fluorescerende gulgrønn bunnfarge, og er for øvrig det ene av totalt to trafikkskilt som alltid skal ha gulgrønn bunnfarge som standard (det andre skiltet er skilt ).

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere gatetun hvor gjelder.

Skiltets gyldighet og oppheving

Skiltet gjelder fra der skiltet er satt opp og fram til skilt .

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever eventuelle andre reguleringer gitt med

• skilt , eller
• skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi slutt på gatetun etablert med skilt .

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Skiltet er ikke lenger i bruk!

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. mai 1981.

Skiltet ble tatt ut av skiltforskriften 1. juli 2006, og hvor oppsatte skilt ble ugyldige fra 1. januar 2011.

Skiltet er ikke lenger i bruk!

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. mai 1981.

Skiltet ble tatt ut av skiltforskriften 1. juli 2006, og hvor oppsatte skilt ble ugyldige fra 1. januar 2011.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi og etablere gågate hvor gjelder.

Skiltets gyldighet og oppheving

Skiltet gjelder fra der skiltet er satt opp og fram til skilt .

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever eventuelle andre reguleringer gitt med

• skilt , eller
• skilt .

Underskilt

For å angi at kjøring i gågate skal være tillatt i særskilte tilfeller, kan skiltet ha under­skilt , hvor følgende gjelder – se eksempler til venstre:

• Dersom kjøring er nødvendig for å komme fram til eiendom(mer) som ikke kan nås på andre måter, skal skiltet ha underskilt .
• Dersom kjøring er nødvendig for å komme fram til en bestemt adresse eller virksomhet som ikke kan nås på andre måter, skal skiltet ha underskilt .
• Dersom kjøring er nødvendig for varetransport innenfor et bestemt tidsrom, skal skiltet ha underskilt , hvor tidsrommet hvor varetransport er tillatt er angitt på skiltet.

Ikke-tillatt skilting

Det har endel steder vært sett at gågate har blitt etablert med skilt med underskilt med teksten «Gågate», som vist i følgende illustrasjon, men da skilt 306.1 ikke er tillatt brukt for å etablere gågate, er dette derfor ikke en tillatt og lovlig skilting:

306.1 808 IKKE TILLATT!

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. juni 2006.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi slutt på gågate etablert med skilt .

Oppheving av andre skilt eller annen regulering

Skiltet opphever skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å angi at parkering er tillatt på stedet dersom parkering ikke vil være i strid med .

Skiltet kan ha underskilt for å begrense adgangen til å parkere, eller for å angi andre bestemmelser, som for eksempel – se eksempler til venstre:

• At parkering kun er tillatt innenfor bestemte tidsrom (underskilt ).
• At parkering kun er tillatt for bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper (under­skilt eller , eventuelt at slik reservert parker­ing kun er tillatt innenfor bestemte tidsrom (underskilt ).
• At parkering kun er tillatt i bestemte retninger fra skiltet (underskilt ).
• At parkering kun er tillatt mot betalt avgift (underskilt eller ), eventuelt med tidsbegrensning (under­skilt ).
• At parkering kun er tillatt når parkeringsskive e.l. som angir tidspunktet for når kjøretøyet er parkert er plassert godt synlig i kjøretøyet (underskilt ).
• At parkering kun er tillatt med særskilt tillatelse (underskilt ).
• At parkering kun er tillatt for elektrisk drevne motorvogner (underskilt ).
• At kjøretøy skal parkeres (oppstilles) på bestemte måter (underskilt ).

Spesielle bestemmelser eller unntak

For skiltet gjelder følgende spesielle bestemmelser:

• Dersom skiltet har underskilt er det tillatt å parkere i retning som anvist på underskiltet selv om slik parkering vil være i strid med .
• Dersom skiltet har underskilt eller , som angir at parkering er forbeholdt bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper som angitt med symbol eller tekst på skiltet, er parkering forbudt for alle andre.
• Dersom en miniatyr av skiltet, eventuelt med underskilt, er anbrakt på parko­meter, er parkering tillatt i overensstemmelse med særlige regler om avgifts­parkering.  Skiltet gjelder da for vedkommende parkeringsfelt/-plass uten hen­syn til .

Skiltets gyldighet og oppheving

Dersom skiltet er plassert på eller ved særskilt avgrenset område, f.eks. parkerings­plass, gjelder skiltet for hele området.

Ellers gjelder skiltet bare på den side av vegen hvor det er satt opp, og gjelder da fram til

• nærmeste vegkryss, eller
• nytt skilt , eller
• skilt med underskilt ,

eller fram til

• skilt , eller
• skilt , eller
• skilt .

Underskilt

Dersom parkering skal være tidsbegrenset, dvs. ikke skal gjelde hele døgnet eller alle dager, skal skiltet ha underskilt – se eksempler til venstre.

Dersom parkering kun skal være tillatt for bestemte kjøretøy- eller trafikantgrup­per (reservert parkering), skal skiltet ha underskilt – se eksempler til venstre.  I stedet for underskilt 807 kan underskilt brukes – se eksempler til venstre.

Skiltet kan ha underskilt for å angi utstrekning av parkeringsreguleringen – se eksempler til venstre, hvor

• underskilt kan være plassert
  • vertikalt under skiltet for å angi at parkering er tillatt i begge kjøreretninger når skiltet står på en plass eller et område hvor kjøreretningen ikke er klart definert, eller
  • horisontalt under skiltet for å angi at parkering er tillatt til begge sider av skil­tet, men slik plassering av underskiltet skal bare unntaksvis brukes.
• underskilt kan være plassert
  • vertikalt under skiltet for å angi at parkering opphører der skiltet er satt opp, og brukes dersom parkering skal opphøre før vegkryss uten å bli avløst av annen skiltet parkeringsregulering eller av parkometerplass, eller
  • horisontalt under skiltet for å angi at parkering er tillatt i den retningen fra skiltet som pilen angir, men slik plassering av underskiltet skal bare unn­taksvis brukes.
• underskilt kan være plassert
  • vertikalt under skiltet for å for å oppheve .

    MERK:

    Denne skiltkombinasjonen kan ikke brukes for andre formål enn dette, og kan heller ikke brukes for å oppheve parkeringsforbud foran gangfelt.

Skiltet kan ha underskilt for å angi hvordan kjøretøy skal parkeres (oppstilles) dersom dette ikke er tilstrekkelig tydelig gjennom parkeringsarealets utforming og oppmerking (vegoppmerking ) – se eksempler til venstre.

I tillegg gjelder følgende – se noen eksempler til venstre:

• Dersom parkering kun er tillatt når anordning som angir tidspunktet for når kjø­retøyet er parkert (parkeringsskive) er plassert godt synlig bak frontruten i kjø­retøyet, skal skiltet ha underskilt .
• Dersom parkering skal være reservert for bestemte kjøretøy- eller trafikant­grupper innenfor bestemte tidsrom, skal skiltet ha underskilt .
• Dersom parkering kun er tillatt med særskilt tillatelse, skal skiltet ha underskilt .
• Dersom parkering kun er tillatt mot avgiftsbetaling med parkometer e.l., even­tuelt med tidsbegrensning, kan eller skal skiltet ha ett av følgende underskilt:
• Dersom parkering skal være reservert for elektrisk drevne motorvogner, skal skiltet ha underskilt .

Bruk av skiltet

Skiltet skal eller kan brukes i følgende tilfeller:

• Havarinisje i tunnel

  Skiltet skal brukes for å angi havarinisje i tunnel.

  Skiltet skal være satt opp umiddelbart foran havarinisjen, og slik at det er synlig på lengst mulig avstand.

  Dersom havarinisjen har brannslukker og nødtelefon, skal skiltet ha ser­viceskilt plassert under skiltet – se illu­strasjon til venstre.

• Vegutvidelse for nødstopp utenfor tunnel

  Skiltet kan brukes for å angi vegutvidelse anlagt for nødstopp, f.eks. på sterkt trafikkerte vegstrekninger som ikke har tilstrekkelig skulderbredde.

  Skiltet skal være satt opp umiddelbart foran vegutvidelsen, og slik at det er synlig på lengst mulig avstand.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom skiltet brukes som forvarsling av veg- eller tunnelutvidelse beregnet for nødstopp, men skal da ikke ha serviceskilt .

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 9. april 2008.

Bruk av skiltet

Alle steder eller vegstrekninger med fotoboks(er) skal skiltes, men det er tilstrekkelig at kun den trafikkretningen som fotoboksen(e) betjener er skiltet.

Skiltet settes opp etter siste vegkryss før fotoboksen.  Dersom avstanden fra siste vegkryss til fotoboksen er så kort at dette er vanskelig eller umulig, settes skiltet i ste­det opp på sidevegen(e) sammen med underskilt , og skal da i tillegg også settes opp på gjennomgående veg etter nest siste vegkryss før fotoboksen.

På veg hvor fartsgrense er skiltet med skilt som står alene på en skiltstolpe, plasseres vanligvis skiltet under dette.  Dersom skilt er satt opp sammen med skilt eller , settes skiltet opp alene ca. 50 m etter disse.

På flerfeltsveg bør skiltet være satt opp på begge sider av kjørebanen.

Underskilt

Skilt 556.2 skal ha underskilt .

Skilt 556.2 kan ha underskilt for å vise hvil­ken fartsgrense som gjelder på vegstrekningen med automatisk trafikkontroll (ATK) – se eksempler til venstre.

Skilt 556.1 og 556.2 kan ha underskilt dersom skiltet er plassert på sideveg(er) – se eksempler til venstre.

Tilleggsskilting eller -oppmerking

Der fartsgrensen er 50, 60 eller 70 km/t, kan vegoppmerking , plas­sert midtstilt i kjørefeltet, brukes som supplement til skiltet for å tydeliggjøre, eller som påminnelse om, hvilken fartsgrense som gjelder på stedet eller vegstrekningen med automatisk trafikkontroll (ATK).

Historikk

Bruk av skiltet

Skiltet brukes for å varsle om sted eller vegstrekning hvor trafikken kontrolleres eller overvåkes med videokamera.

Skiltet skal brukes

• ved bomstasjoner hvor betalingsfeltene overvåkes med video­kamera,
• alle steder hvor trafikken kontrolleres eller overvåkes med videokamera med videoopptak, og hvor det er mulig å identifisere personer og/eller kjøretøyer i videoopptakene, jf. .

Skiltet er ikke påkrevet dersom det ikke gjøres noen form for videoopptak, eller dersom det ikke er mulig å identifisere personer og/eller kjøretøyer i videoopptakene.

Underskilt

Skiltet kan ha underskilt dersom strekningen med videoovervåking er lengre enn 1 km.  Dette er likevel ikke nødvendig for videoovervåking over lengre strekninger i tunnel.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 7. oktober 2005.

Bruk av skiltet

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Spesiell bruk eller utforming

Ved opplysning om planlagt eller pågående vegarbeid kan aktuell vegmyndighet angis ved bruk av navn.

Ved opplysning av særlig interesse for turisttrafikk kan skiltet ha brun bunnfarge.

Ved midlertidig opplysning kan skiltet ha gul bunn, sort bord og sort symbol eller tekst.

Ved opplysning om omkjøring kan skiltet ha oransje bunn, sort bord og sort symbol eller tekst.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. oktober 1986.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes på tilkjøringsramper til motorveg og motortrafikkveg for å avverge kjør­ing i feil kjøreretning ut på motorvegen eller motortrafikkvegen.

Skiltet brukes sammen med skilt og vegoppmerking .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. januar 2012.

Bruk av skiltet

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 9. april 2008.

Bruk av skiltet

Bruken skal begrenses til noen få uttrykk eller temaer om gangen, og bruken skal være tidsbegrenset.  Nasjonale trafikksikkerhetskampanjer o.l. skal prioriteres.

Skiltets budskap skal være lett å oppfatte slik at oppmerksomheten ikke trekkes vekk fra vegen mer enn høyst nødvendig, og skal heller ikke henlede oppmerksomhe­ten på eventuelle etterfølgende skilt 590.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Det er ikke tillatt med noen form for kommersiell reklame i form av bedriftsnavn, fir­malogo, varemerker, produktbilder e.l. på skiltet.

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 1. juli 2009.

Bruk av skiltet

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble formelt tatt ut av bruk fra 1. oktober 1986, men enkelte varianter av skiltet er fremdeles i bruk, som vist ovenfor.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes ved tunneler utstyrt med egen antennekabel for sending av spesiell tra­fikkinformasjon, eller for sending av ordinære radioprogram hvor Statens vegvesen kan bryte programmet for å gi meldinger til trafikantene.  Skiltet settes opp foran tunnelen, og gjentas etter behov i lange tunneler.

Skiltet kan også brukes på vegstrekninger hvor det er spesielle problemer med trafikksikkerhet eller trafikkavvikling, og hvor offentlig myndighet kan bryte program­met for å gi viktig informasjon om veg- og trafikkforhold.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Skiltet kan kun brukes som enkeltstående serviceskilt, og skal ikke være kombinert med, eller plassert sammen med, andre servicesymboler eller trafikkskilt.

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Historikk

Skiltet ble innført og gjeldende fra 5. mai 2017, og erstatter tidligere skilt 601 «Radio­kanal», som vist i følgende illustrasjon, som var i bruk mens FM-båndet ble brukt for kringkasting, hvor det på skiltet var angitt hvilken frekvens i MHz radioen måtte være innstilt på for å kunne motta trafikkmeldinger i det aktuelle området:

601 IKKE LENGER I BRUK!

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på vegvisningsskilt for legevakt, sykehus o.l. som har døgnbe­mannet akuttmottak.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Symbolet skal ikke brukes på vegvisningsskilt til annen helseinstitusjon o.l. som ikke har akuttmottak.

Symbolet er ikke lenger i bruk!

Historikk

Symbolet ble tatt ut av bruk fra 1. juli 2006.

For spesiell nødtelefon kunne symbolet også ha bokstavene «SOS» på symbolets nederste blå felt.  Dette er nå erstattet av symbol .

Bruk av symbolet

Symbolet kan kun brukes på serviceskilt som markerer sted med nødtelefon, og kan være kombinert med symbol og skilt .

Historikk

Symbolet ble innført og gjeldende fra 1. juni 2006, og erstatter tidligere symbol med bokstavene «SOS» på symbolets nederste blå felt.

Bruk av symbolet

Symbolet kan kun brukes på serviceskilt som markerer sted med brannsloknings­apparat, og kan være kombinert med symbol og skilt .

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symboler for andre servicetilbud på stedet, og stedsnavn kan også angis.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Det er ikke tillatt å bruke bedriftsnavn, firmalogo o.l. i tilknytning til symbolet.

Særskilte betingelser for bruk av symbolet

For bruk av symbolet må følgende betingelser være oppfylt:

• Verkstedet må være godkjent av Statens vegvesen som kjøretøyverksted iht. verkstedkategoriene i .
• Verkstedet må kunne reparere alle bilmerker, dvs. at verkstedet ikke må være et merkeverksted e.l. som kun reparerer spesielle bilmerker.

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symboler for andre servicetilbud på stedet, og stedsnavn kan også angis.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Det er ikke tillatt å bruke bedriftsnavn, firmalogo o.l. i tilknytning til symbolet.

Historikk

Symbolet ble innført og gjeldende fra 25. september 2014.

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symboler for andre servicetilbud på stedet, og stedsnavn kan også angis.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Det er ikke tillatt å bruke bedriftsnavn, firmalogo, drivstoffmerke/-navn o.l. i tilknyt­ning til symbolet.

Historikk

610.3 Erstattet av 610.2 (CNG)

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symboler for andre servicetilbud på stedet.

Særskilte betingelser for bruk av symbolet

For bruk av symbolet må følgende betingelser være oppfylt:

• Kommunen må ha godkjent anlegget for mottak for alle typer toalettavfall.
• Mottaksanlegget skal være allment tilgjengelig for mottak av toalettavfall innen­for normale åpningstider for serviceanlegg.
• Mottaksanlegget må ha tilfredsstillende avkjørselsforhold og manøvreringsplass for campingvogner, bobiler og busser.

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symboler for andre servicetilbud på stedet.

For rasteplasser med toalett brukes i stedet symbol .  Ved rasteplasser som ikke er utstyrt med toalettanlegg, kan det vises til nær­meste toalett (se symbol ).

Inne på rasteplass kan symbolet brukes på vegviserfløy dersom det er behov for å vise hvor på rasteplassen toalettet ligger.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Symbolet skal ikke brukes sammen med symbol eller , fordi det forutsettes at toaletter der er tilgjengelige for de vegfarende.

Særskilte betingelser for bruk av symbolet

For bruk av symbolet må følgende betingelser være oppfylt:

• Toalettet skal være tilgjengelig hele døgnet.
• Toalettet skal være tilrettelagt og tilgjengelig for rullestolbrukere.

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symboler for andre servicetilbud på stedet.

På veger med høy døgntrafikk bør rasteplass bare være skiltet på høyre side i kjø­reretningen.

Som hovedregel bør rasteplasser være forvarslet minst 1 km, maksimalt 2 km, før rasteplassen.  Ved forvarsling kan også eventuelle andre servicetilbud i tilknytning til rasteplassen være angitt, og avstand til neste rasteplass med tilsvarende eller bedre servicetilbud bør også være angitt.

Særskilte betingelser for bruk av symbolene

For bruk av symbolene må følgende betingelser være oppfylt:

• Rasteplassen må ligge i direkte tilknytning til vegen, dvs. vanligvis høyst 50 m fra vegen.
• Rasteplassen må ha fysisk skille mellom veg/kjørebane med rekkverk, grønt­areal e.l.
• Rasteplassen må ha flere bord og benker.
• Rasteplassen må ha avfallsdunk e.l.
• Dersom rasteplassen har toalett (symbol 613.2), skal dette være tilrettelagt og tilgjengelig for rullestolbrukere.

Rasteplasser som ikke oppfyller disse betingelsene, men som likevel kan brukes til nødvendig stans for hvile, nødstopp o.l., kan være skiltet med skilt med symbol .

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes for:

• Enkle kaféer.
• Spisesteder som ikke serverer varm mat.
• Sted som bare serverer enkle varmretter, som f.eks. gatekjøkken o.l.
• Kiosker, men teksten «Kiosk» skal da være benyttet i tilknytning til symbolet.

Symbolet brukes normalt kun på serviceskilt, men kan om nødvendig være brukt på vegvisningsskilt ved avkjørsel, og type serveringssted kan også angis.

Spesielle bestemmelser eller unntak

Det er ikke tillatt å bruke bedriftsnavn, firmalogo o.l. i tilknytning til symbolet.

Symbolet skal ikke brukes i forbindelse med bensinstasjoner eller campingplasser hvor det normalt forutsettes at det finnes kiosk eller annet serveringstilbud, og heller ikke for museer o.l. med enkelt serveringstilbud.

Særskilte betingelser for bruk av symbolet

For bruk av symbolet må følgende betingelser være oppfylt:

• Stedet skal ha bevilling fra kommunen for å drive servering i henhold til serve­ringsloven.
• Stedet skal være åpent for alle vegfarende minst 8 timer daglig, fortrinnsvis innenfor normale åpningstider for serviceanlegg.
• Stedet skal ligge i nær tilknytning til den vegen hvor skiltet er plassert, dvs. vanligvis høyst 200 m fra vegen.
• Dersom stedet har toalett (symbolet kombinert med symbol ), skal dette være tilrettelagt og tilgjengelig for rullestolbrukere.

Historikk

Symbolet endret benevnelse gjeldende fra 1. juli 2006 (var tidligere benevnt som «Servering»).

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symboler for andre servicetilbud på stedet, og stedsnavn kan også angis.

Navn på spisested eller bedrift kan være angitt i stedet for stedsnavn dersom dette er nødvendig for å skille mellom flere nærliggende spisesteder i samme område.

Særskilte betingelser for bruk av symbolet

For bruk av symbolet må følgende betingelser være oppfylt:

• Stedet skal ha bevilling fra kommunen for å drive servering i henhold til serve­ringsloven.
• Stedet skal være åpent for alle vegfarende minst 8 timer daglig.
• Stedet skal ligge høyst 5 km fra vegen, men i spredtbygde strøk kan større av­stander tillates etter vurdering av hvor langt det er mellom spisestedene langs den aktuelle vegen.  Avstand fra vegen skal i alle tilfelle være angitt på vegvis­ningsskilt.
• Dersom spisestedet har toalett (symbolet kombinert med symbol ), skal dette være tilrettelagt og tilgjengelig for rullestolbrukere.

Symbolet skal ikke brukes for hoteller og andre overnattingssteder hvor servering bare er tilgjengelig innenfor faste serveringstider for stedets gjester.

Historikk

Symbolet endret benevnelse gjeldende fra 1. juli 2006 (var tidligere benevnt som «Restaurant»).

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symbol og/eller dersom kriteriene for disse er oppfylt, samt symboler for andre servicetilbud på stedet.

Særskilte betingelser for bruk av symbolet

For bruk av symbolet må følgende betingelser være oppfylt:

• Campingplassen må dokumentere at den tilfredsstiller kvalitetskrav i regler ut­arbeidet av NHO Reiseliv.
• Campingplassen skal ligge høyst 10 km fra vegen, men i spredtbygde strøk kan større avstander tillates etter vurdering av hvor langt det er mellom camping­plassene langs den aktuelle vegen.  Avstand fra vegen skal i alle tilfelle være angitt på vegvisningsskilt.
• Dersom campingplassen har toalettanlegg (symbolet kombinert med symbol ), skal dette være tilrettelagt og tilgjengelig for rullestolbrukere.

Det er ikke påkrevet at campingplassen må være eid av eller tilknyttet organisa­sjon, som f.eks. NHO Reiseliv, NAF, MA eller andre.

Historikk

Tidligere, frem til 1. juli 2006, kunne campingplassens standard være angitt med hvite stjerner i symbolets nederste blå felt.

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symbol og/eller dersom kriteriene for disse er oppfylt, samt symboler for andre servicetilbud på stedet.

Særskilte betingelser for bruk av symbolet

For bruk av symbolet må følgende betingelser være oppfylt:

• Stedet må dokumentere at det tilfredsstiller kvalitetskrav i regler utarbeidet av NHO Reiseliv.
• Stedet skal ha minst 8 oppstillingsplasser for bobiler, og som ikke må være be­regnet for oppstilling av campingvogner.
• Stedet skal ha vannforsyning og avfallsmottak.
• Stedet skal ligge høyst 3 km fra godkjent mottaksanlegg for alle typer toalett­avfall (se symbol ).
• Stedet skal ligge høyst 10 km fra vegen, men i spredtbygde strøk kan større avstander tillates etter vurdering av hvor langt det er mellom tilsvarende steder langs den aktuelle vegen.  Avstand fra vegen skal i alle tilfelle være angitt på vegvisningsskilt.
• Dersom det på stedet finnes toalettanlegg (symbolet kombinert med symbol ), skal dette være tilrettelagt og tilgjengelig for rullestolbrukere.

Det er ikke påkrevet at stedet må være eid av eller tilknyttet organisasjon, som f.eks. NHO Reiseliv, NAF, MA eller andre.

Historikk

Symbolet ble innført og gjeldende fra 1. juli 2006.

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symbol og/eller dersom kriteriene for disse er oppfylt, samt symboler for andre servicetilbud på stedet.

Særskilte betingelser for bruk av symbolet

For bruk av symbolet må følgende betingelser være oppfylt:

• Stedet må dokumentere at det tilfredsstiller kvalitetskrav i regler utarbeidet av NHO Reiseliv.
• Stedet må ha minst fire utleiehytter.  Sted med færre enn fire utleiehytter kan også benytte symbolet, men da kun på vegviserfløy i avkjørsel.
• Stedet skal ligge høyst 10 km fra vegen, men i spredtbygde strøk kan større avstander tillates etter vurdering av hvor langt det er mellom tilsvarende steder langs den aktuelle vegen.  Avstand fra vegen skal i alle tilfelle være angitt på vegvisningsskilt.
• Stedet må være registrert i foretaksregisteret som foretak som driver utleie av overnattingstilbud.
• Dersom det på stedet finnes toalettanlegg (symbolet kombinert med symbol ), skal dette være tilrettelagt og tilgjengelig for rullestolbrukere.

Det er ikke påkrevet at stedet må være eid av eller tilknyttet organisasjon, som f.eks. NHO Reiseliv, NAF, MA eller andre.

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symboler for andre servicetilbud på stedet, og stedsnavn kan også angis.

Særskilte betingelser for bruk av symbolet

For bruk av symbolet må følgende betingelser være oppfylt:

• Stedet må tilfredsstille myndighetenes krav til overnattingssted/-bedrift.
• Stedet må drives av en organisasjon som er tilsluttet «Hostelling International», eller av annen organisasjon som kan dokumentere at stedet oppfyller kvalitets­kravene som stilles av Hostelling International.
• Stedet må være registrert i foretaksregisteret som foretak som driver utleie av overnattingstilbud.
• Dersom stedet har toalett (symbolet kombinert med symbol ), skal dette være tilrettelagt og tilgjengelig for rullestolbrukere.

Bruk av symbolet

Symbolet kan kun brukes på vegviserfløy i avkjørsel, og navn på overnattingssted kan også angis.

Særskilte betingelser for bruk av symbolet

For bruk av symbolet må følgende betingelser være oppfylt:

• Stedet må tilby enkel frokostservering til overnattingsgjestene.
• Stedet skal ligge høyst 1 km fra veg/avkjørsel.
• Stedet må være registrert i foretaksregisteret som foretak som driver utleie av overnattingstilbud.
• Dersom stedet har toalett (symbolet kombinert med symbol ), skal dette være tilrettelagt og tilgjengelig for rullestolbrukere.

Historikk

Symbolet ble innført og gjeldende fra 1. januar 2012.

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symboler for andre servicetilbud på stedet, og stedsnavn eller bedriftens art (f.eks. Hotell, Motell, Fjellstue o.l.) kan også angis.

Navn på overnattingssted eller bedrift kan angis i stedet for stedsnavn dersom dette er nødvendig for å skille mellom flere nærliggende overnattingssteder i samme område.

Særskilte betingelser for bruk av symbolet

For bruk av symbolet må følgende betingelser være oppfylt:

• Stedet må tilfredsstille myndighetenes krav til overnattingssted.
• Stedet må ha minst 4 rom og 8 senger.  Sted med færre enn 4 rom og 8 senger kan også benytte symbolet, men da kun på vegviserfløy i avkjørsel.
• Stedet skal ligge høyst 10 km fra vegen, men i spredtbygde strøk kan større avstander tillates etter vurdering av hvor langt det er mellom overnattingsste­dene langs den aktuelle vegen.  Avstand fra vegen skal i alle tilfelle være angitt på vegvisningsskilt.
• Stedet må være registrert i foretaksregisteret som foretak som driver utleie av overnattingstilbud.
• Dersom stedet har toalett (symbolet kombinert med symbol ), skal dette være tilrettelagt og tilgjengelig for rullestolbrukere.

Historikk

Tidligere, frem til 1. juli 2006, kunne mindre overnattingssteder være angitt med sym­bolet plassert på en vegviser sammen med teksten «Rom».

Symbolet er ikke lenger i bruk!

Historikk

Symbolet ble tatt ut av bruk fra 1. juli 2006, og er erstattet av symbol .

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symboler for andre servicetilbud på stedet.  Symbolet kan også vises på informasjons­tavlen.

På vanlige serviceskilt skal det angis tekst om informasjonens art, eller det sted informasjonen gjelder, dog ikke dersom symbolet er brukt på serviceskilt som er plassert i kombinasjon med skilt .

Historikk

Symbolet ble innført og gjeldende fra 1. juli 2006, og erstatter tidlig­ere symbol .

Symbolet er ikke lenger i bruk!

Historikk

Symbolet ble tatt ut av bruk fra 1. juli 2006, og er erstattet av sym­bol .

Bruk av symbolet

Symbolet kan brukes på serviceskilt og vegvisningsskilt, og kan være kombinert med symboler for andre servicetilbud på stedet.

Særskilte betingelser for bruk av symbolet

For bruk av symbolet må følgende betingelser være oppfylt:

• Turistinformasjonskontoret må ha autorisasjon klasse 1 fra «Autorisasjonsstyret for turistinformasjonskontorer i Norge».
• Turistinformasjonskontoret må i turistsesongen minst være åpent innenfor nor­male åpningstider for serviceanlegg.

Historikk

Symbolet ble innført og gjeldende fra 1. juli 2006, og erstatter tidlig­ere symbol .

Bruk av symbolet

Symbolet angir tilrettelagt parkeringsplass hvor tungtransportsjåfører kan gjennom­føre pålagt døgnhvile.

Historikk

Symbolet ble innført og gjeldende fra 22. juli 2024.

Bruk av symbolet

Historikk

640.30 Erstattet av nytt 640.30

Bruk av symbolet

Historikk

Bruk av skiltet

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.

Bruk av skiltet

Skiltet brukes når det er flere felt inn mot krysset for å vise riktig bruk av de enkelte feltene.

Skiltet kan i noen tilfeller være brukt som alternativ til skilt .

Underskilt

Skiltet kan ikke ha underskilt.