Forskriften gjelder trafikkulykker og trafikkuhell på område som angitt i § 1 i lov 18. juni 1965 nr. 4 (vegtrafikkloven).

I denne forskrift menes med:

• Undersøkelsesmyndigheten:  Statens havarikommisjon for transport.
• Alvorlig trafikkulykke:  Ulykke i forbindelse med vegtrafikk som medfører at noen blir drept eller hardt skadd.
• Alvorlig trafikkuhell:  Uhell i forbindelse med vegtrafikk der det har vært fare for alvorlig trafikkulykke eller er gjort betydelig skade på materiell, eiendom el­ler miljø.

Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge hendelsesforløp og årsaksfaktorer knyt­tet til visse kategorier trafikkulykker og trafikkuhell med formål å forbedre trafikksik­kerheten.

Undersøkelsesmyndigheten skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.  Undersøkelser skal foretas uavhengig av annen etterforskning eller undersøkelse.

Politiet og Statens vegvesen skal straks varsle undersøkelsesmyndigheten om al­vorlige trafikkulykker som enten:

• har funnet sted i en tunnel
• involverer buss eller kjøretøy med totalvekt over 7,5 tonn,
• involverer kjøretøy som transporterer farlig gods (ADR).

Politiet og Statens vegvesen skal også straks varsle om alvorlige trafikkulykker og/eller alvorlige trafikkuhell:

• som omfattes av nærmere spesifiserte kriterier fastsatt av undersøkelsesmyn­digheten, og hvor denne skriftlig har bedt om slik varsling, eller
• som de etter en samlet vurdering mener undersøkelsesmyndigheten kan ha interesse av å undersøke, jf. § 3 første ledd.

Varsling skal skje til angitt vakttelefon hos undersøkelsesmyndigheten.

Dersom varsling foretas av Statens vegvesen skal politiet umiddelbart underrettes om varslingen.

Politiet skal så snart som mulig gi skriftlig rapport til undersøkelsesmyndigheten om alle trafikkulykker og trafikkuhell som er varslingspliktige i henhold til § 4.  Politiets «Rapport om vegtrafikkuhell» kan brukes som rapport etter denne bestemmelsen.

Når undersøkelsesmyndigheten har mottatt varsel om alvorlig trafikkulykke eller alvorlig trafikkuhell etter § 4, skal den straks avgjøre om det er behov for å iverksette umiddelbar undersøkelse.

Når undersøkelsesmyndigheten mottar rapport om trafikkulykke mv. etter § 5 skal den uten ugrunnet opphold avgjøre om og eventuelt når det skal iverksettes undersøk­else.

Undersøkelsesmyndigheten avgjør selv omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres.  Ved avgjørelsen skal undersøkelsesmyndigheten blant annet ta hensyn til hvilken lærdom undersøkelsen forventes å gi med tanke på å forbedre trafikksikkerheten.  Det skal tas hensyn til ulykkens eller uhellets alvorlighetsgrad, dens innvirkning på trafikksikkerheten generelt og om den inngår i en serie ulykker eller uhell.

Undersøkelsesmyndigheten kan uten hensyn til tidligere avgjørelser beslutte å undersøke forhold ved en eller flere trafikkulykker eller trafikkuhell.

Undersøkelsesmyndighetens avgjørelser etter denne paragrafen kan ikke påkla­ges.

Bestemmelsene i vegtrafikkloven § 12 gjelder for håndteringen av skadested, kjø­retøy mv.

I de tilfeller det foreligger varslingsplikt etter § 4 må politiet sørge for at det ikke foretas unødige disposisjoner på skadestedet som vanskeliggjør undersøkelsesmyn­dighetens arbeid.

Undersøkelsesmyndigheten kan etter avtale med politiet overta ansvar for kjøretøy eller materiell.

Når undersøkelsesmyndigheten iverksetter undersøkelse, skal den så vidt mulig underrette kjøretøyets eier, bruker, forsikrer og andre som saken angår.  Slik under­retning skal gis så snart som mulig, og skal opplyse om rettighetene etter annet ledd i paragrafen her og etter § 13.

Innen undersøkelsen avsluttes, skal de som er nevnt i første ledd gis adgang til å fremkomme med opplysninger og synspunkter om trafikkulykken eller trafikkuhellet og dens årsaksfaktorer.  De bør også gis adgang til å være til stede under undersøkel­sen og ha rett til å gjøre seg kjent med dokumentene, i den utstrekning undersøkel­sesmyndigheten finner at dette kan skje uten hinder for undersøkelsen.  Annet punk­tum gjelder med de begrensinger som følger av taushetsplikten etter vegtrafikkloven § 48.

Enhver som forklarer seg for undersøkelsesmyndigheten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen person under forklaringen.

Undersøkelsesmyndigheten kan i forbindelse med undersøkelser anmode om opp­lysninger og bistand fra andre offentlige myndigheter, samt benytte nødvendig sak­kyndig bistand.

Undersøkelsesmyndigheten skal fortløpende holde relevant offentlig organ under­rettet om alvorlige forhold som avdekkes i løpet av undersøkelsen, og sine egne fore­løpige vurderinger av disse, i den grad dette ansees kritisk for trafikksikkerheten.

Undersøkelsesmyndigheten skal utarbeide rapport når den har undersøkt en alvor­lig trafikkulykke.  Undersøkelsesmyndigheten tar selv stilling til om det er nødvendig å utarbeide rapport i andre tilfeller.  Ved undersøkelsesmyndighetens vurdering av om det skal utarbeides en rapport, og hvilket omfang rapporten bør ha, skal den legge vekt på de hensynene som er nevnt i § 6 tredje ledd.  Avsluttes undersøkelser uten rapport, skal disse dokumenteres på annen hensiktsmessig måte.

Rapporten skal redegjøre for hendelsesforløpet og inneholde undersøkelsesmyn­dighetens uttalelse om årsaksforholdene.  Rapporten skal også, så langt det er for­målstjenlig, inneholde undersøkelsesmyndighetens eventuelle tilrådninger om tiltak som bør treffes eller vurderes med henblikk på å hindre lignende ulykker eller uhell i fremtiden.

Rapporten skal ikke inneholde referanser til enkeltpersoners navn eller adresse.

Når rapport er utarbeidet, skal undersøkelsesmyndigheten straks offentliggjøre denne, om mulig innen 12 måneder etter at ulykken/uhellet fant sted.  Hvis rapporten ikke er ferdig innen 12 måneder, skal undersøkelsesmyndigheten gi en foreløpig status for utviklingen i undersøkelsen og de sikkerhetsspørsmål som er aktuelle i forbindelse med saken.

Undersøkelsesmyndighetens avgjørelser etter denne paragrafen kan ikke påkla­ges.

Før undersøkelsesmyndigheten sluttbehandler rapporten, skal et utkast til rapport etter anmodning forelegges for personer som nevnt i § 8, med en rimelig frist for vedkommende til å gi uttalelse, med mindre særlige forhold tilsier at dette ikke gjø­res.  Retten etter første punktum gjelder bare de delene av utkastet til rapport som vedkommende på grunn av sin tilknytning til saken eller undersøkelsen har særlige for­utsetninger for å uttale seg om.

Undersøkelsesmyndighetens avgjørelser etter denne paragrafen kan ikke påkla­ges.

Undersøkelsesrapport oversendes departementet som treffer nødvendige tiltak for å sikre at det tas behørig hensyn til sikkerhetstilrådningene.

Undersøkelsesmyndigheten kan gjenoppta en avsluttet undersøkelse dersom det fremkommer nytt og vesentlig materiale i saken.

Samferdselsdepartementet kan, etter samråd med undersøkelsesmyndigheten, gi undersøkelsesmyndigheten spesielle oppgaver som har trafikksikkerhetsmessig mål­setting.

Denne forskrift trer i kraft 1. september 2005.