Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger og forskrift 15. de­sember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplysninger fortsetter å gjelde for

• behandling av personopplysninger etter straffegjennomføringsloven kapittel 1 A og 1 B
• behandling av personopplysninger i forbindelse med gjennomføring av straffe­rettslige reaksjoner i konfliktrådene, jf. konfliktrådsloven § 1 annet ledd.

Pålegg vedtatt etter lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger som ikke er etterkommet ved ikrafttredelsen, fortsetter å gjelde så langt de ikke stri­der mot personvernforordningen eller personopplysningsloven.

Tvangsmulkt som løper ved lovens ikrafttreden, opphører å løpe.  Datatilsynet kan fastsette tvangsmulkt i medhold av personopplysningsloven § 29 så langt pålegget fortsetter å gjelde i henhold til første ledd.

Konsesjoner gitt i medhold av lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av person­opplysninger, forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplys­ninger og lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger opphører å gjelde med mindre annet er bestemt.

Tillatelser gitt i medhold av lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopp­lysninger § 9 tredje ledd opphører å gjelde med mindre annet er bestemt.

Forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplysninger kapittel 4 og konsesjoner gitt i medhold av § 4−5 som gjelder på ikrafttredelsestidspunktet, fortsetter å gjelde.

Rådføringsplikten etter personopplysningsloven § 9 annet ledd, § 10 og § 11 annet ledd gjelder ikke for behandlinger som er gitt konsesjon etter lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger eller lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger, eller som er tilrådd av personvernombud i sam­svar med forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplysninger § 7−27.

Den som har fått tillatelse til behandling av sensitive personopplysninger i medhold av lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger § 9 tredje ledd, kan behandle personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10 i samme utstrekning og på samme vilkår som fastsatt i tillatelsen så langt den åpner for behandling i forbindelse med

• dopingkontroll i treningssentre
• gjennomføring av bakgrunnsundersøkelser (Integrity Due Diligence-undersøkel­ser)
• elektronisk publisering av rettsavgjørelser.

Følgende behandlingsansvarlige kan behandle personopplysninger som nevnt i per­sonvernforordningen artikkel 9 og 10 i samme utstrekning og på samme vilkår som fastsatt i de angitte konsesjonene:

• Stiftelsen Antidoping Norge, jf. konsesjoner 4. desember 2017 om chatte-kanal på nett for bruk til spørsmål relatert til doping, 17. november 2015 om ekstern varslingstjeneste og 14. mars 2016 om dopingkontroll innen den organiserte idretten
• Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. konsesjon 6. juli 2016 om nasjonal plattform for arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser.

Så fremt tillatelsen gjaldt 24. mai 2018, er det uten betydning for adgangen til behandling etter første og annet ledd at en tillatelse er tidsbegrenset.

Datatilsynet kan gi tillatelse til behandling av personopplysninger som nevnt i per­sonvernforordningen artikkel 9 og 10 for formålene nevnt i første ledd dersom viktige samfunnsinteresser tilsier det og det settes i verk tiltak for å sikre den registrertes interesser.