Forskriften skal sikre at virksomheter har et robust industrivern som forsvarlig og effektivt er i stand til å begrense de konsekvenser uønskede hendelser kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier og å bidra til rask normalisering.

Forskriften gjelder planlegging, organisering, dimensjonering, vedlikehold og sam­arbeid om industrivern i virksomheter som er registrert i næringskoder angitt i tabellen og som gjennomsnittlig i året sysselsetter minimum det antall personer som følger av tabellen:

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan pålegge en virksomhet å etablere indu­strivern dersom virksomheten etter sin registrerte hovedaktivitet faller utenfor første ledd, men likevel driver aktivitet som nevnt der.

Dersom en virksomhet har flere produksjonssteder, og avstanden mellom produk­sjonsstedene tilsier at det er uhensiktsmessig med et operativt samarbeid om industri­vern, regnes hvert produksjonssted som egen virksomhet.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan pålegge også andre virksomheter enn dem som omfattes av første ledd å etablere industrivern når dette anses nødvendig ut i fra virksomhetens risiko eller beliggenhet.

I forskriften menes med

• industrivern: ordning som sikrer at kvalifisert personell i en virksomhet er til­gjengelig for innsats på kort varsel
• fagleder industrivern: den som på virksomhetens vegne har ansvaret for å iverksette forsvarlige og effektive tiltak umiddelbart etter at en hendelse inn­treffer
• håndtering: enhver omgang med godset slik som oppbevaring, behandling, lasting og lossing
• innsatsperson: person i industrivernet som skal være i operativ innsats på skadested
• innsatspersonell: fellesbetegnelse på fagleder industrivern og innsatsperso­ner
• sysselsatte: fast eller midlertidig ansatte og innleide og eventuelt andre som har et avtaleforhold med virksomheten som innebærer tilstedeværelse
• uønsket hendelse: hendelse som avviker fra det normale, og som har med­ført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur
• øvelse: alle aktiviteter som vedlikeholder eller øker ferdighetene i å kunne håndtere virksomhetens uønskede hendelser.

Virksomhet som faller inn under forskriften skal sende melding til Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.  Meldingen skal inneholde virksomhetens navn og adresse, organisasjonsnummer, næringskode, antall sysselsatte og om virksomheten skal ha forsterket industrivern, og hvilke forsterkninger, i henhold til kapittel 3.

Med bakgrunn i risikovurderinger skal virksomheten utarbeide oversikt over uøns­kede hendelser med konsekvenser som gjør det nødvendig for industrivernet å iverk­sette tiltak.  Oversikten skal være grunnlag for organisering, bemanning og utrustning av virksomhetens industrivern.

Oversikten over uønskede hendelser skal gjennomgås minimum én gang i året og oppdateres ved endringer som har betydning for organisering og dimensjonering av industrivernet.

Virksomheten skal oppnevne industrivernleder som skal ivareta de administrative oppgavene med industrivernet.  I de tilfeller der virksomheten har flere produksjons­steder, jf. § 2 andre ledd, kan disse ha felles industrivernleder.

Virksomheten plikter å gi industrivernleder myndighet og ressurser til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Industrivernet skal organiseres med fagleder industrivern og tilstrekkelig antall inn­satspersoner for å kunne iverksette forsvarlige og effektive tiltak ved uønskede hen­delser.

Virksomheten skal utarbeide en skriftlig beredskapsplan.  Beredskapsplanen skal inneholde opplysninger om hvordan industrivernet er organisert, og beskrive:

• plan for varsling
• handling som umiddelbart skal utføres ved alarm
• tilgjengelige interne og eksterne ressurser.

Beredskapsplanen skal gjennomgås minimum én gang i året.  Ved endringer som påvirker virksomhetens risiko eller beredskapsbehov skal beredskapsplanen oppdate­res.

Nødvendige opplysninger i beredskapsplanen skal formidles til kommunen og nød- og beredskapsetatene.

Innsatspersonell skal ha personlig verneutstyr som gir tilstrekkelig vern under øvelser og innsats.

Oversikt over personlig verneutstyr skal dokumenteres skriftlig.

Virksomheten skal ha førstehjelps-, brannvern- og annet beredskapsutstyr for å kunne håndtere uønskede hendelser som fremkommer etter risikovurdering i henhold til § 5.  Utstyret skal være lett tilgjengelig for innsatspersonellet.  Utstyret skal jevnlig kontrolleres og vedlikeholdes.

Oversikt over tilgjengelig utstyr skal dokumenteres skriftlig.

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner for å kunne organisere, dimensjonere og drifte industrivernet i virksomheten.

Fagleder industrivern skal ha god kunnskap om virksomheten og beredskapsplanen og ha kvalifikasjoner for å kunne lede egne innsatspersoner og samarbeide med nød­etatene.

Innsatspersonene skal ha nødvendig kunnskap om virksomheten og beredskaps­planen og ha kvalifikasjoner for å håndtere virksomhetens uønskede hendelser.

Den enkeltes kvalifikasjoner skal dokumenteres skriftlig.

Dersom konsekvensene av en uønsket hendelse kan påvirke annen virksomhet som er pliktig til å etablere industrivern etter denne forskriften, skal virksomhetenes industrivern samordnes.  Samordningen skal avtales skriftlig og beskrives i virksom­hetens beredskapsplan.

Innsatspersonellet skal øves minst hver sjette måned i å håndtere uønskede hen­delser, jf. § 5.

Det skal utarbeides skriftlig øvelsesplan.  Den enkelte øvelse skal planlegges med tema og mål og evalueres.  Evalueringen skal dokumenteres skriftlig og skal minst inneholde opplysninger om hvem som deltok og eventuelle forbedringstiltak.

Industrivernpliktige virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til annen virksomhet og nød- og beredskapsetatene, så langt dette er mulig under hensyn til egen beredskap.  Virksomhet som yter bistand kan kreve refusjon av påførte utgifter fra den som mottar bistand.

Industrivernet skal forsterkes dersom uønskede hendelser, i forbindelse med akti­viteten i virksomheten, kan medføre én eller flere av følgende konsekvenser:

• to eller flere alvorlig skadde personer i samme hendelse
• eksponering av personer utenfor virksomheten
• betydelige og langvarige miljøskader
• betydelige materielle skader.

Slike virksomheter skal i tillegg til kravene i kapittel 2, også etterleve kravene i kapit­tel 3.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan pålegge virksomhet å etablere industri­vern i henhold til kapittel 3.

Virksomhet med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser, jf. § 14, skal organisere industrivernet med redningsstab.  Redningsstaben skal ha myndighet til å ta avgjørelser på strategisk nivå og evne til å vurdere hendelsens utvikling og de fremtidige behov i samarbeid med ledelsen på skadestedet.

Virksomheten skal med bakgrunn i oversikten etter § 5 forsterke industrivernet innenfor ett eller flere av følgende fagområder:

• førstehjelp
• brannvern
• miljø- og kjemikalievern
• kjemikaliedykking
• røykdykking.

Virksomheten skal vurdere behovet for ytterligere forsterkning av industrivernet og gjennomføre nødvendige tiltak.

Når det er behov for bistand til avsperring, sikring av skadested og mottak av nød­etatene, skal virksomheten organisere industrivernet med orden og sikring.

Redningsstaben skal disponere tilstrekkelig og tilfredsstillende utstyr og ha tilgang til egnede lokaler.

Orden og sikring skal disponere tilstrekkelig og tilfredsstillende utstyr.

Oversikt over tilgjengelig utstyr skal dokumenteres skriftlig.

Personer i redningsstab skal ha nødvendig kunnskap om virksomheten og bered­skapsplanen.

Personer i orden og sikring skal ha kvalifikasjoner for å kunne avsperre og bidra til sikring av skadested.

Ved forsterket industrivern etter § 15 stilles følgende krav:

• Innsatspersoner ved forsterket førstehjelp skal ha kvalifikasjoner for å hånd­tere to eller flere skadde personer i samme hendelse.
• Innsatspersoner ved forsterket brannvern skal ha kvalifikasjoner for å håndtere brann.
• Innsatspersoner i miljø- og kjemikalievern skal ha kvalifikasjoner for å hånd­tere hendelser med kjemikalier som ikke innebærer behov for kjemikalievern­drakt og pusteluft.
• Kjemikaliedykkere skal tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere uønskede hendelser med kjemikalier.
• Røykdykkere skal tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha tilfredsstillende kvali­fikasjoner for å håndtere uønskede hendelser med brann.

Den enkeltes kvalifikasjoner skal dokumenteres skriftlig.

Innsatspersonellet skal øves regelmessig og minimum fire ganger i året.  Øvelsene skal planlegges og gjennomføres slik at de dekker variasjoner i tema, årstider, vær­forhold, tider på døgnet, ulike driftssituasjoner og andre forhold av betydning for hånd­teringen av uønskede hendelser.

Personer i redningsstab samt orden og sikring skal minimum én gang i året øves i de oppgavene de kan bli stilt overfor.

Industrivernpliktig virksomhet skal betale en årlig avgift til dekning av utgifter som Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har med å organisere og føre tilsyn med industri­vernet.  Avgiften kan differensieres etter virksomhetenes risiko.

Virksomheten plikter å rapportere om industriverntiltak når Næringslivets sikker­hetsorganisasjon krever det.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fører tilsyn med at kravene i forskriften blir oppfylt.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan dispensere fra bestemmelsene i forskrif­ten når det foreligger særlige grunner og forutsatt at det ikke strider mot internasjo­nale avtaler som Norge har inngått.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er klageinstans for vedtak fattet av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften gjelder bestemmelsene i sivilbeskyttelsesloven § 34 – § 35.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.

Fra samme tid oppheves forskrift 29. november 1996 nr. 1092 om egenbeskyttel­sestiltak ved industrielle bedrifter m.v. og tilhørende retningslinjer.

Ved ikrafttredelse bortfaller vedtak gitt med hjemmel i forskrift 29. november 1996 nr. 1092 om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter m.v. og tilhørende ret­ningslinjer.