Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard.

EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66wk (gjennomføringsforordning (EU) nr. 923­/2012 av 26. september 2012 om fastsettelse av felles lufttrafikkregler og driftsmes­sige bestemmelser knyttet til tjenester og fremgangsmåter i lufttrafikken, og om end­ring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 1035/2011 og forordning (EF) nr. 1265/2007, forordning (EF) nr. 1794/2006, forordning (EF) nr. 730/2006, forordning (EF) nr. 1033/­2006 og forordning (EU) nr. 255/2010, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Luftfartstilsynet er ansvarlig myndighet etter forordning (EU) nr. 923/2012.

• I tillegg til definisjonene opplistet i forordning (EU) nr. 923/2012 artikkel 2 gjelder følgende definisjoner i Norge:
  • AFIS-enhet:  en lufttrafikktjenesteenhet som yter flygeinformasjons- og alarmtjeneste til luftfartøy før avgang, på manøvreringsområdet på en ikke-kontrollert flyplass, samt til luftfartøy innenfor en trafikkinformasjons­sone og trafikkinformasjonsområde
  • HFIS-enhet:  en lufttrafikktjenesteenhet som yter flygeinformasjons- og alarmtjeneste til helikoptre ved landing og avgang fra et helikopterdekk og til luftfartøy innenfor en trafikksone for helikopter (HTZ)
  • trafikksone for helikopter (HTZ):  et ikke-kontrollert luftrom av be­stemte dimensjoner som vertikalt strekker seg fra havets overflate til en angitt høyde over middelvannstand og som etableres rundt en innretning med landingsplattform på kontinentalsokkelen
  • trafikkinformasjonsområde (TIA):  et ikke-kontrollert luftrom av be­stemte dimensjoner som strekker seg oppover fra en angitt høyde over havflaten til et angitt flygenivå eller en angitt høyde over havflaten og hvor det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste av en ATS-enhet
  • trafikkinformasjonssone (TIZ):  et ikke-kontrollert luftrom av be­stemte dimensjoner som vertikalt strekker seg fra jordoverflaten til en angitt høyde over havflaten og hvor det ytes flygeinformasjons- og alarm­tjeneste av en ATS-enhet.

• Gjenstander, væske eller pulver skal ikke kastes, slippes eller sprøytes fra luftfartøy under flyging dersom de er egnet til å forårsake skade eller ulempe for
  • den øvrige luftfart,
  • personer på bakken,
  • bygninger eller andre installasjoner på bakken eller
  • kulturlandskapet på bakken.
• Forbudet i første ledd gjelder ikke:
  • nedkasting av proviant og utstyr til nødstedte
  • nedkasting av ballast i form av vann eller fin sand
  • sprøyting eller slipp av vann eller andre slokkingsmidler til bekjempelse av branner
  • slipp av brennstoff av sikkerhetsgrunner.

• Akroflyging er ikke tillatt over tettbebyggelse, folkeansamling i friluft, over trafikkerte havner eller over sjøgående fartøyer.
• Akroflyging er ikke tillatt i kontrollert luftrom uten etter tillatelse fra vedkom­mende flygekontrollenhet.
• Akroflyging tillates utført når luftfartøyet flyr i samsvar med de visuelle flyge­regler og skal utføres i en høyde av 600 m (2000 fot) eller mer over det høyeste punkt innenfor 1,5 km horisontal avstand fra luftfartøyet.

• For formasjonsflyging i kontrollert luftrom gjelder SERA.3135.  Maksimal ut­strekning på formasjoner av statsluftfartøy i SERA.3135(d) skal være 1 NM hori­sontalt og 100 fot vertikalt.
• Ved formasjoner av statsluftfartøy større enn 0,5 NM og 100 fot skal flyge­kontrolltjenesten øke atskillelsesmina mellom formasjonen og andre luftfartøy til­svarende størrelsen på formasjonen.

Plikten til å svinge til venstre gjelder også på flyplass med AFIS med mindre far­tøysjef ønsker å nytte høyresving og dette kan skje uten fare for den øvrige trafikk og AFIS-enheten er informert.

En reiseplan skal bestå av alle elementene beskrevet i SERA.4005(a).

• Når det er levert reiseplan og avgangen foretas fra en avgangsplass hvor det ikke utøves flygekontrolltjeneste (ATC) eller lokal flygeinformasjonstjeneste (AFIS) skal fartøysjefen aktivere reiseplanen ved at avgangsmelding gis på radio til den lufttrafikktjenesteenhet som er ansvarlig i området eller, dersom dette ikke er mulig, til en annen lufttrafikktjenesteenhet.  Avgangsmeldingen skal omfatte
  • uftfartøyets kallesignal,
  • avgangsplass,
  • avgangstid og
  • destinasjonsplass.
• Avgangsmeldingen til lufttrafikktjenesten kan gis pr. telefon av fartøysjefen før avgang eller av en person på bakken etter nærmere avtale med fartøysjef.
• Den lufttrafikktjenesteenheten som mottar slik avgangsmelding er ansvarlig for at den aktuelle reiseplanen aktiveres.

I tabell S5-1 skal fotnote (***) gjelde.

Flyging etter de visuelle flygeregler er tillatt om natten.  Vilkår beskrevet i SERA.­5005(c) skal følges.  Dersom flysikten er minst 10 km og skydekkehøyden er minst 2000 fot, kan minstehøyder beskrevet i SERA 5005(c)(5) reduseres, men ikke lavere enn hva som fremgår av SERA.5005(f).

Ansvarlig enhet i flygekontrolltjenesten kan tillate enkeltflyginger over FL 195 opp til og inkludert FL 285.  Flygekontrolltjenesten kan sette vilkår for slike tillatelser.

I tillegg gjelder:

• Minstehøyden kan fravikes når flygingen utføres med helikopter og skjer i sam­svar med driftsforskrifter for ervervsmessig luftfart med helikopter.
• Minstehøyden kan fravikes når det er påkrevd for innflyging for treningsformål såfremt innflygingen ikke foretas over tettbebyggelse eller folkeansamling i fri­luft.
• Seilfly som utfører hangflyging kan fly ned til en minstehøyde av 50 m over bakken eller vannet.

Spesiell VFR-flyging er tillatt om natten.

Når et kontrolltårn ikke yter flygekontrolltjeneste i den tilhørende kontrollsone end­res den publiserte ATS luftromsklassifiseringen til klasse G og Radio Mandatory Zone (RMZ).

• Når et kontrolltårn ikke yter flygekontrolltjeneste i den tilhørende kontrollsone endres den publiserte ATS luftromsklassifiseringen til klasse G og Radio Manda­tory Zone (RMZ).
• TIZ og TIA er Radio Mandatory Zone (RMZ).  Luftfartøy som skal fly innenfor RMZ skal i ATS-enhetens åpningstid etablere og opprettholde to-veis radiokom­munikasjon med vedkommende ATS-enhet.
• Utenfor lufttrafikktjenesteenhetens åpningstid skal fartøysjefen sende posi­sjonsmeldinger blindt.

De atskillelsesminima som benyttes av tjenesteyter ved denne forskrifts ikrafttre­delse kan benyttes til og med 30. april 2015.  Etter denne dato skal alle atskillelses­minima være godkjent av Luftfartstilsynet.

Fartøysjef er fritatt for kravet om å sende posisjonsmeldinger når luftfartøyet ytes overvåkingstjeneste.

Når den tårn- eller innflygingskontrollenhet som er ansvarlig for et terminalområde stenger skal den overføre ansvaret for å utøve flygekontrolltjeneste i terminalområdet til den overliggende kontrollsentral.

• Hvis det inntreffer kommunikasjonssvikt som medfører at luftfartøy ikke kan følge bestemmelsene i SERA.8035(a), skal det gås frem etter bestemmelsene om svikt i kommunikasjonen fastsatt i ICAO Annex 10 volume II versjon 6 av okto­ber 2001, og i samsvar med de av reglene i andre og tredje ledd som kommer til anvendelse.  Luftfartøyet skal forsøke å etablere kommunikasjon med lufttrafikk­tjenesten ved hjelp av alle tilgjengelig midler.  Luftfartøy som utgjør lokaltrafikk ved kontrollert eller AFIS-betjent flyplass skal dessuten holde utkikk etter anvis­ninger gitt ved optiske signaler.
• Dersom det inntrer kommunikasjonssvikt når luftfartøyet er i VFR-forhold, skal
  • SSR-transponderen settes til kode 7600,
  • flygingen fortsette i VFR-forhold dersom ikke forholdene tilsier at flygingen skal gjennomføres som en IFR-flyging i tråd med bestemmelsen i tredje ledd,
  • luftfartøyet lande på den flyplass som egner seg best og
  • ankomstmelding leveres vedkommende flygekontrollenhet på hurtigst mu­lig måte.
• Dersom det inntrer kommunikasjonssvikt når luftfartøyet er i IFR-forhold eller hvis værforholdene er slik at det ikke er sannsynlig at flygingen kan gjennom­føres i VFR-forhold, skal
  • SSR-transponderen settes til kode 7600, og
  • luftfartøyet fortsette i den sist tildelte hastighet og høyde eller angitt min­stehøyde hvis denne er høyere i en periode av 7 minutter, såfremt ikke annet er beskrevet på bakgrunn av regionale overenskomster.  I de tilfel­ler luftfartøyet opererer på en rute uten obligatoriske rapporteringspunkt eller har mottatt instruksjoner om å utelate rapportering, regnes de 7 mi­nuttene fra det seneste av
    • det tidspunkt luftfartøyet når den sist tildelte høyden eller angitte minstehøyde, eller
    • det tidspunktet transponderen settes til kode 7600.

    I de tilfeller luftfartøyet opererer på en rute med obligatoriske rappor­teringspunkt og ikke har mottatt instruksjoner om å utelate rapportering, regnes de 7 minuttene fra det seneste av

    • det tidspunkt luftfartøyet når den sist tildelte høyden eller angitte minstehøyde,
    • det tidspunkt flygeren har rapportert at han beregner å passere det obligatoriske rapporteringspunkt, eller
    • det tidspunktet flygeren unnlater å rapportere over et obligatorisk meldepunkt.
• Etter at flygingen er etablert i tråd med bestemmelsene i første til tredje ledd skal hastighet og høyde tilpasses i samsvar med den innleverte reiseplan.
• Luftfartøy som vektoreres, eller navigerer offset i forbindelse med RNAV uten en fastsatt grense, skal følge den mest direkte rute til den ATS-rute som er angitt i den gjeldende reiseplanen og gjenoppta denne innen passering av neste spesi­elle punkt, hensyn tatt til angitt minstehøyde.
• Flygingen skal fortsette i samsvar med gjeldende reiseplanrute til det naviga­sjonshjelpemiddel som er fastsatt for destinasjonsplassen til bruk under innflyg­ing ved radiosvikt.  Hvis nødvendig, skal luftfartøyet vente over hjelpemidlet før nedstigning påbegynnes.
• Nedstigningen skal begynne over det navigasjonshjelpemiddel som er spesifi­sert i sjette ledd så nøyaktig som mulig på den antatte innflygingstid som sist er mottatt og kvittert for, eller hvis det ikke er mottatt og kvittert for en antatt inn­flygingstid, så nøyaktig som mulig på den beregnede ankomsttid som fremkom­mer i henhold til gjeldende reiseplan.
• En normal instrumentinnflyging, som foreskrevet for angjeldende naviga­sjonshjelpemiddel, skal fullføres, og landing foretas, så vidt mulig i løpet av 30 minutter etter den seneste av
  • beregnet ankomsttid spesifisert i syvende ledd eller
  • siste antatte innflygingstid som luftfartøyet har kvittert for.

Følgende bestemmelser gjelder for forankrede ballonger som på grunn av stør­relse, brennbarhet, høyde over bakken mv. kan medføre fare eller ulempe for luftfar­ten:

• Forankrede ballonger kan bare sendes opp, og holdes oppe, når
  • bakkesikten er minst 8 km og
  • ballongens avstand til skyer er minst 300 m vertikalt og 1500 m horison­talt.
• Oppsending av forankrede ballonger i kontrollert luftrom og i luftrom med krav til to-veis radiokommunikasjon krever tillatelse fra Luftfartstilsynet.  Søknad om tillatelse må være mottatt av Luftfartstilsynet minst 14 dager før oppsendingen skal finne sted.
• Utenfor kontrollert luftrom og luftrom med krav til to-veis radiokommunikasjon kan oppsendingen til høyder over 45 m bare finne sted såfremt melding er gitt minst 14 dager forut til den enhet av lufttrafikktjenesten som er ansvarlig i luftrommet.  Søker skal fremsette anmodning om at lufttrafikktjenesteenheten utsteder NOTAM.
• Melding etter bokstav c skal inneholde
  • navn, adresse og telefonnummer til den som har ansvaret for oppsend­ingen,
  • sted/posisjon for forankringen,
  • ballongens maksimale høyde,
  • dato, tid og varighet for oppsendingen, og
  • opplysninger om hvordan ballongen med forankringsutstyr er varselmer­ket.
• Forankrede ballonger skal være utstyrt med en anordning for punktering av ballongen.  Anordningen må kunne utløses automatisk dersom ballongen kom­mer i drift.  Hvis eier eller bruker av en forankret ballong blir kjent med at ballongen er kommet i drift uten at punktering har skjedd, plikter han straks å underrette den enhet av lufttrafikktjenesten som er ansvarlig for luftrommet.

• Avskjæring av sivile luftfartøy skal bare finne sted når det er helt nødvendig for å forhindre at det oppstår situasjoner som innebærer fare for
  • annen luftfart eller
  • personer og materiell på bakken.
• Avskjæring skal begrense seg til å fastslå luftfartøyets identitet unntatt når det er nødvendig å lede luftfartøy
  • tilbake til dets planlagte rute,
  • til en posisjon hvor det vil forlate luftrom under norsk suverenitet,
  • bort fra et forbudt område, restriksjonsområde, fareområde eller tettbe­byggelse, eller
  • til en flyplass hvor det vil bli beordret til å lande.
• Avskjæring av sivile luftfartøy for øvelsesformål skal kun finne sted når det på forhånd er avtalt med fartøysjef på det luftfartøy som skal avskjæres, og luft­trafikktjenesten er informert om at avskjæringen vil finne sted.
• Luftfartøy som avskjæres skal gis navigasjonsveiledning og annen relevant informasjon ved bruk av radiokommunikasjon der dette er tilgjengelig.
• Luftfartøy som avskjæres kan kun gis ordre om å lande på en flyplass som er egnet for en sikker landing tilpasset den aktuelle flytype.

• Luftfartstilsynet kan dispensere fra de særnorske bestemmelsene i denne for­skrift dersom det er nødvendig av hensyn til flysikkerheten.  Det kan settes vilkår for dispensasjonen.
• Dispensasjon krever grunngitt søknad.
• Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispen­seres fra blir vesentlig tilsidesatt.  I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a−5 kan ilegges den som ikke oppfyller sine plikter i henhold til:

• Denne forskrifts § 4, § 5, § 6, § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13, § 14, § 15 og § 16
• Forordning (EU) nr. 923/2012, anneksets seksjon 3, 4, 5, 8, 9, 10, 11 og 12
• Forordning (EU) nr. 923/2012, anneksets seksjon 6 punkt SERA.6005 og seksjon 7 punkt SERA.7005
• Forordning (EU) nr. 923/2012, anneksets appendiks 2.

• Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.
• Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 23. september 2014 nr. 1242 om luft­trafikkregler og operative prosedyrer.

• Fra den tid forskriften trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre forskrif­ter:
  • Forskrift 15. mai 2009 nr. 523 om luftromsorganisering § 5 skal lyde:

    EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66wa (forordning (EF) nr. 730/­2006 som endret ved forordning (EU) nr. 923/212) om luftromsklassifi­sering og adgang for flyginger utført i samsvar med visuellflygereglene over flygenivå 195 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

  • Forskrift 20. april 2012 nr. 344 om trafikkflytstyring § 1 skal lyde:

    EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66wi (kommisjonsforordning (EU) nr. 255/2010 som endret ved forordning (EU) nr. 923/2012) om fastset­telse av felles regler om trafikkflytstyring (ATFM) gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.