Vegdirektoratet er utstedelsesmyndighet for de tillatelser, bekreftede kopier av til­delte tillatelser, attester og kontrolldokumenter som følger av § 2, første og annet ledd og § 4.

For de frie transportformene etter EØS–avtalen, kan Vegdirektoratet delegere ut­stedelsesmyndighet av kontrolldokumenter.

Vegdirektoratet er utstedelsesmyndighet for tillatelser og kontrolldokumenter uten­for rammen av EØS–avtalen.  For kontrolldokumenter kan Vegdirektoratet delegere sin utstedelsesmyndighet.

Forordning (EØF) nr. 881/92 av 26. mars 1992 om markedsadgang i Fellesskapet for godstransport på vei som utføres fra eller til en medlemsstats territorium eller krysser en eller flere medlemsstaters territorium med de tilpasninger som følger av EØS–komiteens beslutning 7/94 og forordning (EF) nr. 3298/94 av 21. desember 1994, jf. forordning (EF) nr. 1524/96 av 30. juni 1996, forordning (EF) nr. 609/2000 av 21. mars 2000, forordning (EF) nr. 2012/2000 av 21. september 2000, forordning (EF) nr. 484/2002 av 1. mars 2002 og forordning (EF) nr. 2327/2003 av 22. desember 2003 med de tilpasninger som følger av EØS–komiteens beslutning 15/1999, 68/2000, 75/­2001, 169/2002 og 76/2004, gjelder som forskrift.  Direktiv 2006/94/EF om felles reg­ler for visse former for godstransport på veg med de tilpasninger som følger av EØS–komiteens beslutning 88/2007, gjelder som forskrift.

Forordning (EØF) nr. 3118/93 av 25. oktober 1993 om fastsettelse av vilkårene for transportørers adgang til å utføre innenlands godstransport på vei i en medlemsstat der de ikke er hjemmehørende med de tilpasninger som følger av vedlegg 11 til EØS–komiteens beslutning nr. 7/94 og med de endringer som følger av forordning (EF) nr. 3315/94 av 22. desember 1994, gjelder som forskrift.

Forordning (EF) nr. 792/94 av 8. april 1994 om nærmere regler for anvendelse av forordning (EØF) nr. 3118/93 for foretak som utfører godstransport på vei for egen regning, med de tilpasninger som følger av EØS–komiteens beslutning nr. 20/94 av 28. oktober 1994 om endring av EØS–avtalens vedlegg XIII (Transport) og med de endrin­ger som følger av forordning (EF) nr. 3315/94 av 22. desember 1994, gjelder som for­skrift.

Forordning (EØF) nr. 3916/90 av 21. desember 1990 om tiltak som skal treffes ved en krise i markedet for godstransport på vei med de tilpasninger som følger av ved­legg 11 til EØS–komiteens beslutning nr. 7/94, gjelder som forskrift.

Forordning (EØF) nr. 4058/89 av 21. desember 1989 om prisdannelse for godstran­sport på vei mellom medlemsstater, gjelder som forskrift.  Konkurransetilsynet hånd­hever rådsforordningens art. 3.

Alle transportører som driver godstransport mot vederlag, som er innehaver av en fellesskapstillatelse og, dersom føreren er statsborger i et land utenfor EØS, er inne­haver av en førerattest, i henhold til forordning (EØF) nr. 881/92 av 26. mars 1992 med tilpasninger og endringer som nevnt i § 2, skal på de vilkårene som er fastsatt her, ha rett til midlertidig å utføre kabotasje.

Transportører som nevnt i første ledd, som har utført en internasjonal godstrans­port på veg fra en annen stat, skal straks godset er levert, ha rett til å utføre opptil tre kabotasjeturer med det samme kjøretøyet, eller dersom det dreier seg om et vogntog, med den samme motorvognen.  Den siste lossingen som blir utført i en kabotasjetran­sport før kjøretøyet forlater Norge, skal finne sted innen sju dager regnet fra siste lossing i Norge som var en del av den inngående internasjonale transporten.

Nasjonal godstransport på veg som utføres i Norge av en transportør som ikke hø­rer hjemme i Norge, skal bare regnes for å være i samsvar med denne forskriften dersom transportøren kan legge fram klart bevis for den inngående internasjonale transporten og for hver av de etterfølgende kabotasjeturene som er utført i Norge.

Beviset skal omfatte følgende opplysninger for hver enkelt transport:

• avsenders navn, adresse og underskrift,
• transportørens navn, adresse og underskrift,
• mottakers navn og adresse, og underskrift og leveringsdato straks godset er levert,
• sted og dato for overtagelse av godset, og stedet der godset skal leveres,
• den alminnelige betegnelsen for godset, emballeringsmetoden, og dersom det gjelder farlig gods, en allment godkjent betegnelse for godset, sammen med antallet pakker og særlig merking og nummerering av pakkene,
• godsets bruttovekt eller mengde gods uttrykt på annen måte,
• motorvognens og tilhengerens nummerskilt.

Det kreves ingen tilleggsdokument som bevis på at de vilkårene som er fastsatt i denne forskriften, er oppfylt.

For godstransport samt kabotasje utenfor rammen av EØS–avtalen kreves tillatel­ser i samsvar med internasjonale avtaler Norge har inngått eller på nærmere angitte vilkår fastsatt i medhold av yrkestransportlova § 10.

Forordning (EØF) nr. 684/92 av 16. mars 1992, jf. EØS–komiteens beslutning nr. 7/94 og forordning (EF) nr. 11/98 av 11. desember 1997, jf. EØS–komiteens beslutning nr. 121/98 om innføring av felles regler for internasjonal persontransport med turvogn og buss, gjelder som forskrift.

Forordning (EF) nr. 2121/98 av 2. desember 1998, jf. EØS–komiteens beslutning nr. 56/99 om nærmere regler om gjennomføringen av forordning (EØF) nr. 684/92 av 16. mars 1992, jf. EØS–komiteens beslutning 7/94 og forordning (EF) nr. 11/98 av 11. desember 1997, jf. EØS–komiteens beslutning 121/98 og forordning (EF) nr. 12/98 av 11. desember 1997, jf. EØS–komiteens beslutning 121/98, gjelder som forskrift.

Forordning (EF) nr. 12/98 av 11. desember 1997, jf. EØS–komiteens beslutning nr. 121/98 om fastsetting av vilkår for at transportører skal kunne utføre innenlands per­sontransport på veg i en medlemsstat der de ikke hører hjemme, gjelder som for­skrift.

For persontransport utenfor rammen av EØS–avtalen kreves tillatelser i samsvar med internasjonale avtaler Norge har inngått eller på nærmere angitte vilkår fastsatt i medhold av yrkestransportlova § 10.

Ved utstedelse av felleskapstillatelser for godstransport og fellesskapslisenser for persontransport skal søkeren betale kr 2 010,–1 til den løyvemyndighet som utsteder dokumentet.

For attesterte kopier av fellesskapstillatelser/fellesskapslisenser (vognlisenser) skal søkeren betale et behandlingsgebyr på kr 420,–1.

Vegdirektoratet kan fastsette behandlingsgebyr for utstedelse av de øvrige tillatel­ser og kontrolldokumenter for internasjonal transport, herunder kabotasje.

I særlige tilfeller kan Samferdselsdepartementet dispensere fra gebyrkravene.

Forskriften trer i kraft 1. april 2003.

Samtidig oppheves Samferdselsdepartementets forskrift av 29. juni 1994 nr. 658 om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje.

Vedtak truffet i medhold av tidligere forskrift, gjelder også etter denne forskriftens ikrafttreden.