Er menneskeliv gått tapt eller antas å ha gått tapt i forbindelse med ervervsmessig dykking, skal ulykken granskes av den faste granskingskommisjonen for dykkerulyk­ker.

Gransking kan unnlates når hendingsforløp og årsak til dykkerulykken likevel er på det rene, eller antas å ville kunne bringes på det rene etter reglene om sjøforklaring eller vanlig etterforsking.  For øvrig skal gransking finne sted selv om ulykken også etterforskes av politi, sjøfartsinspektør eller annen myndighet.

Gransking av den faste granskingskommisjonen for dykkerulykker kan bare gjelde dykkerulykke

• i riket,
• på norsk kontinentalsokkel i forbindelse med undersøkelse etter, utvinning eller utnytting av undersjøiske naturforekomster,
• i Norges økonomiske sone ved dykking fra norsk skip eller innretning som er norsk eller innført i norsk register.

Når det er inntruffet en dykkerulykke som nevnt i § 1 første ledd, jf § 2, skal hoved­redningssentral, politi, sjøfartsinspektør eller annen berørt myndighet straks varsle kommisjonens formann.  Videre skal alvorlige dykkerulykker eller ulykkestilløp i for­bindelse med ervervsmessig dykking som ikke er blitt gransket av den faste kommi­sjonen, rapporteres av vedkommende myndighet til kommisjonens formann.  Kommi­sjonens formann skal i slike tilfelle ha tilsendt vedkommende myndighets rapport med kopi av nødvendige saksdokumenter etter at undersøkelsen er avsluttet.

Kommisjonens formann tar straks stilling til om dykkerulykken skal granskes av kommisjonen.  Dersom formannen ikke på forhånd har tatt kontakt med vedkom­mende myndighet, må denne straks gis melding om den endelige avgjørelse slik at begjæring om sjøforklaring eller om oppnevning av en særskilt undersøkelseskommi­sjon eventuelt kan inngis uten forsinkelse.

Formannen avgjør også – i samråd med vedkommende myndighet – om gransking skal unnlates i medhold av § 1 annet ledd.

Den faste granskingskommisjon skal bestå av 3 medlemmer.  Formannen (med personlig varamedlem) skal fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer.  Utenom formannen skal kommisjonen bestå av en dykkemedisinsk og en dykketeknisk sak­kyndig.  Formannen (med personlig varamedlem) og de to medlemmene (med et per­sonlig varamedlem hver) oppnevnes av Justisdepartementet for fire år om gangen etter samråd med Handelsdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Justisdepartementet kan etter samråd med de nevnte fagdepartementer i tillegg oppnevne ett eller flere supplerende medlemmer for den enkelte sak.

Sjøforklaring pliktes ikke holdt når en dykkerulykke granskes av den faste gransk­ingskommisjonen ved dykkerulykker.

Justisdepartementet sørger om nødvendig for kontor til kommisjonen og for proto­kollfører samt annen sekretærhjelp som måtte trenges.

Reglene for dommere i domstolloven §§ 106 til 108 gjelder tilsvarende for kommi­sjonens medlemmer.  Reglene for rettsskrivere og protokollførere i § 110 gjelder til­svarende for henholdsvis kommisjonens sekretær og protokollfører.  Reglene for sak­kyndige i tvistemålsloven § 242 gjelder tilsvarende for sakkyndige som oppnevnes av Justisdepartementet etter § 15 fjerde ledd.

Kommisjonens medlemmer, sekretær og protokollfører får skyss- og kostgodtgjør­else etter gjeldende regulativ for reiser for statens regning og slik godtgjørelse for sitt arbeid som departementet bestemmer.

Ønsker kommisjonen å utføre undersøkelser eller for øvrig foreta seg noe som vil påføre det offentlige utgifter av betydning, må den innhente Justisdepartementets sam­tykke.

Kommisjonen skal sette igang undersøkelsene så snart som mulig og bringe dem til avslutning uten ugrunnet opphold.  Undersøkelsene skjer ved vitneavhør, besiktelse og gransking.

Ved undersøkelsene skal det søkes så vidt mulig fullstendige opplysninger om de faktiske omstendigheter ved og årsakene til vedkommende hending, særlig om forhold som er av betydning for bedømmelsen av sikkerheten ved dykkeroperasjonen eller for vurderingen av reglene om dykking, og om forhold som kan tenkes å begrunne straff­ansvar eller annet ansvar for rettshaver, reder, dykkerselskap, arbeidsgiver eller andre.

For øvrig får reglene om sjøforklaring tilsvarende anvendelse så langt de passer.

Kommisjonen kan holde møter hvor som helst i riket den finner det hensiktsmes­sig.

Med samtykke av Justisdepartementet og vedkommende fremmede stat kan kom­misjonen holde møter utenfor riket.  Ellers kan kommisjonen begjære bevisopptak utenfor riket etter domstolloven § 50.

Til møte som kommisjonen holder for å motta forklaring av vitner eller foreta besiktelse eller gransking, skal den varsle vedkommende offentlige kontrollmyndighet, politimester, sjøfartsinspektør, statsadvokat, rettshaver, reder, dykkerselskap, arbeids­giver og så vidt mulig andre interesserte.  Den som får sitt forhold gransket av kom­misjonen, skal også varsles.

Finner kommisjonen at den vil granske en persons forhold, skal vedkommende straks underrettes om dette.

Vitnene innkalles på den måten som finnes mest hensiktsmessig.

Den som er varslet etter § 12 første ledd, har rett til å være til stede i kommisjon­ens møter.  Skal han avgi forklaring for kommisjonen, jf § 15, må han likevel ikke høre andres forklaringer før han selv har forklart seg.  Kommisjonens møter kan hol­des selv om noen som er eller skulle ha vært varslet, ikke møter.

Vitnene har plikt til å møte personlig til kommisjonens møter.  Det samme gjelder den som får sitt forhold gransket av kommisjonen.

Istedenfor å høre vitner personlig kan kommisjonen begjære vitner avhørt av ved­kommende domstol på stedet ved bevisopptak etter domstolloven § 43 annet ledd.

Enhver som får sitt forhold gransket av kommisjonen, har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig.  Det samme gjelder innkalte vitner og andre som skal varsles etter § 12 første ledd.  Reglene i tvistemålsloven kapittel 4 om prosessfull­mektiger gjelder i tilfelle tilsvarende så langt de passer.

Vitner plikter å forklare seg for kommisjonen i den utstrekning som følger av be­stemmelsene i tvistemålsloven kapittel 15 om vitners forklaringsplikt.  Avgjørelser som nevnt i tvistemålsloven § 207 første ledd annet punktum, § 208 annet ledd og § 209 annet ledd, jf § 209 tredje ledd tredje punktum, treffes av herreds- eller byretten. Vitnene avhøres etter de regler som gjelder for sjøforklaring, jf sjøfartsloven § 310 første og annet ledd.

Den som får sitt forhold gransket av kommisjonen har ikke plikt til å forklare seg. Dersom han er villig til å gi forklaring, skjer dette etter reglene om parter i tvistemåls­loven kapittel 9, likevel slik at sjøfartsloven § 310 annet ledd gjelder tilsvarende.  Han har rett til å høre på forklaring som gis av vitne eller andre, man ikke før han selv har gitt forklaring.  Sjøfartsloven § 310 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Kommisjonen kan kreve at rettshaver, reder, dykkerselskap, arbeidsgiver og andre som er engasjert i ulykken gir kommisjonen opplysninger som kan være av betydning for undersøkelsen, og at de stiller til disposisjon dokumenter, innretninger og andre gjenstander på et sted hvor det er hensiktsmessig at undersøkelsen foretas.

Gransking finner sted etter reglene i tvistemålsloven kapittel 17.  Anser kommisjonen det nødvendig med sakkyndig bistand, jf tvistemålsloven § 228, skal den henvende seg til Justisdepartementet, som kan oppnevne sakkyndige etter samråd med Handels­departementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Kommisjonen kan be om opplysninger og bistand fra offentlige myndigheter.  Etter­forskes saken også av politiet eller sjøfartsinspektøren, eller ber kommisjonen politiet eller sjøfartsinspektøren etterforske en eller flere avgrensete deler av saken, kan kom­misjonen kreve lagt fram det innsamlete bevismateriale, herunder protokollerte avhør.  Taler særlige grunner for det, kan kommisjonen la slikt protokollert avhør tre istedenfor vitneavhør etter reglene her.

Enhver frammøtt som er varslet etter § 12 første ledd skal gis adgang til selv å føre bevis, bl a ved vitner og sakkyndige.

Kommisjonen bestemmer selv om møtene skal være offentlige, og om det skal være adgang til å gjengi offentlig det som kommer fram under møtene eller under det enkelte møte.

Når møtene ikke er offentlige, bør kommisjonen holde pressen underrettet om undersøkelsenes gang i den utstrekning kommisjonen finner det ubetenkelig.

Kommisjonens medlemmer, sekretær, protokollfører og sakkyndige plikter å tie over­for uvedkommende om det de blir kjent med om noens personlige forhold eller om drifts- eller forretningsforhold som det er av konkurransemessig betydning å hemme­ligholde.  Den som har fått kjennskap til andre forhold, kan kommisjonen pålegge taushetsplikt inntil kommisjonens rapport er endelig avgitt.  Om den finner særlig grunn til det, kan kommisjonen pålegge alle tilstedeværende taushetsplikt uten tidsbegrens­ning om forhold som er kommet fram i et møte som ikke er offentlig.  For øvrig gjelder bestemmelsene om taushetsplikt i tvistemålsloven § 204 siste ledd siste punktum, § 205 siste ledd og § 209 annet ledd annet punktum tilsvarende.

Over kommisjonens undersøkelser og de forklaringer den mottar, føres protokoll etter de regler som gjelder for rettsbok under sjøforklaring, jf tvistemålsloven kapittel 11.

I den utstrekning kommisjonen blir bedt om det eller selv finner grunn til det, skal den holde Justisdepartementet, riksadvokaten og vedkommende offentlige kontroll­myndighet orientert om undersøkelsenes gang og resultatene etter hvert som de fore­ligger.

For retten til å undersøke kommisjonens protokoll og dokumenter og til å kreve utskrifter, gjelder tvistemålsloven § 135 tilsvarende så langt den passer.

Når undersøkelsene er avsluttet, skal kommisjonen straks avgi rapport til Justis­departementet.  Kommisjonen sender samtidig kopi av rapporten til riksadvokaten og vedkommende offentlige kontrollmyndighet.  Rapporten skal inneholde kommisjonens uttalelse om årsaken til ulykken og om andre forhold som er nevnt i § 10 annet ledd. Dessuten skal den inneholde forslag til tiltak som etter kommisjonens mening bør tref­fes for å hindre nye ulykker av samme eller liknende art.  Som vedlegg til rapporten inntas utskrift av den protokoll som er ført, jf § 17 første ledd.

Når kommisjonen har avgitt rapport, skal den som regel sende ut pressemelding. Den skal i alminnelighet utarbeides i samråd med vedkommende sjøfartsinspektør. For så vidt kommisjonen finner grunn til det, skal den drøfte et utkast til pressemelding med riksadvokaten og vedkommende offentlige kontrollmyndighet.

Justisdepartementet skal i alminnelighet sørge for at rapporten helt eller delvis blir gjort tilgjengelig for partene og offentligheten, jf lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlig­het i forvaltningen.  Justisdepartementet fastsetter om gebyr skal betales for utskrifter, avskrifter og kopier, jf rettsgebyrloven § 27.

Forskriften tar til å gjelde 1. mars 1985.