Forskriften gjelder for de kommuner som beregner og innkrever anløpsavgift med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 25.  Forskriften regulerer beregning og innkreving av slik anløpsavgift.

Kommunen kan i forskrift bestemme at fartøy som anløper havn i kommunen skal betale anløpsavgift til kommunen, jf. havne- og farvannsloven § 25.  Anløpsavgiften skal ilegges per anløp.  Med et anløp menes en inn- og utseiling.  Ved flere anløp til havn i kommunen i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang.

Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er:

• fartøy med største lengde under 15 meter
• bergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbryting
• orlogsfartøy, norske og utenlandske
• Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet
• Sysselmannen på Svalbards tjenestefartøy og Norsk Polarinstitutts fartøy i for­bindelse med arbeid i farvannet på Svalbard
• fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser eller tar om bord passasjerer.

Kommunen kan frita andre fartøy enn de som er nevnt i andre ledd fra plikten til å betale anløpsavgift.

Anløpsavgiften skal bare dekke kommunens kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, samt utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i eller i medhold av havne- og farvannsloven.  Dette kan være kostnader til navigasjonsinnretninger, investeringer og vedlikehold i farleden, fjerning av hindringer i farvannet, oppsynsfunksjoner, isbryting og fastsettelse og håndhevelse av ordensfor­skrifter.

Felleskostnader til administrasjon skal beregnes og fordeles slik at anløpsavgiften bare belastes med sin relative andel av felleskostnadene.

Avskrivning og renter regnes som kostnad.  Avskrivninger beregnes ved å fordele investeringskostnaden jevnt over investeringens levetid.  Ved intern finansiering kan det beregnes kalkulatorisk rente begrenset oppad til effektiv rente på statsobligasjoner med tre års gjenstående løpetid tillagt ett prosentpoeng.

Kostnader som kan dekkes av saksbehandlingsgebyr etter havne- og farvannslo­ven § 6 eller gebyr for kontrolltiltak og tilsyn etter havne- og farvannsloven § 54, samt kostnader som refunderes av andre, skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget.

Ved tvil avgjør Kystverket hvorvidt en kostnad kan dekkes av anløpsavgiften.

Anløpsavgiften skal beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets internasjonale målebrev som er i henhold til Den internasjo­nale konvensjonen om måling av fartøyer av 1969.  Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av kommunen basert på beregning av BT for tilsva­rende fartøy.

Det kan fastsettes en minimumsavgift istedenfor avgift beregnet på grunnlag av fartøyets BT.

Kommunen kan fastsette rabattordninger, herunder årsavgift eller sesongavgift.

Innføring og endring av anløpsavgiften bør skje med virkning fra 1. januar.

Kommunen skal for hvert år foreta en etterkalkulasjon som viser inntekt fra an­løpsavgiften og de kostnader som skal dekkes av anløpsavgiften.  Ved utarbeidelsen av etterkalkylen skal føringen av kostnadene følge de samme prinsippene som ble be­nyttet ved beregning av anløpsavgiften for det enkelte år.  Fordeling av kostnader skal være dokumentert og etterprøvbar.

Anløpsavgiften skal ikke gi økonomisk overskudd.  Kommunen kan fremføre over­skudd og underskudd fra avgiftsregnskapet til påfølgende år.  I løpet av en periode på 3–5 år skal ikke inntektene overstige kostnadene for årene samlet.

Kystverket fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt.

I forbindelse med Kystverkets tilsyn, kan Kystverket kreve at kommunen fremleg­ger avstemt regnskap og annen relevant dokumentasjon.  Slik dokumentasjon skal kunne kreves fremlagt innen en måned etter at årsregnskapet er avlagt og revidert av revisor.

Kystverket kan iverksette forvaltningstiltak etter havne- og farvannsloven kapittel 10 overfor kommunene ved brudd på bestemmelsene i denne forskriften.

Kommunen kan gi forskrift om at eiere eller operatører av havner eller havneter­minaler som er organisert som eget rettssubjekt, skal innkreve anløpsavgift på vegne av kommunen mot særskilt godtgjørelse til dekning av kostnadene ved innkrevingen.

Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften, jf. havne- og farvannslo­ven § 25 fjerde ledd.

Enkeltvedtak som treffes etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.  Kystverkets hovedkontor er klageinstans for vedtak fattet av kommunen.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.