Forskriftene gjelder forkynning av dokumenter ved bruk av brev i henhold til dom­stolloven § 163a; såkalt postforkynning.

Disse forskrifter gjør ingen endring i de særregler om forkynning som finnes i spe­siallovgivningen.

Utenfor Norge kan forkynning etter forskriften her foretas gjennom norske uten­riksstasjoner.  Myndigheter som nevnt i domstolloven § 163a annet ledd kan foreta for­kynning etter forskriften her overfor adressater i utlandet i den utstrekning og på den måten som følger av overenskomst med fremmed stat.  Ved postforkynning som nevnt i leddet her gjelder ikke § 3, § 4 annet ledd og § 9.  Forkynningstidspunktet, jf. § 7, fastsettes i det enkelte tilfellet under hensyn til den tid postgangen må påregnes å ta.

For postforkynning av dokumenter som mottas fra fremmede stater til forkynning her i riket, gjelder i tillegg til forskriften her forskrift av 12. september 1969 nr. 5 om forkynning av utenlandske dokumenter i Norge.

De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, parkeringskla­genemnda, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn, jf. domstolloven § 163a annet ledd, advokater som forkynner vitnestevninger, jf. § 163a fjerde ledd, og norske utenriksstasjoner, jf. § 180 tredje ledd, omfattes av ordningen.

De myndigheter som omfattes av ordningen skal selv forkynne sine dokumenter dersom ikke annet er bestemt (se § 5 annet og tredje ledd).

Postforkynning av dokumenter skal som hovedregel foretas ved at dokumentene sendes i vanlig brev vedlagt mottakskvittering for utfylling og retur; samt frankert svarkonvolutt.  Når det anses hensiktsmessig kan forkynningen sendes rekommandert uten mottakskvittering.

Alle forliksrådsdokumenter skal som hovedregel forkynnes i vanlig brev uten mot­takskvittering.  Dommer og beslutninger avsagt av forliksrådet kan forkynnes i elek­tronisk form overfor saksøker som er godkjent som bruker etter forskrift om elektro­nisk kommunikasjon med namsmannen i saker etter tvangsfullbyrdelsesloven og i sa­ker for forliksrådet § 2.  Forliksrådet kan forkynne ved rekommandert brev eller ved vanlig brev vedlagt mottakskvittering dersom særlige hensyn tilsier det.

Domstolene kan forkynne alle dokumenter i sivile saker i elektronisk form overfor godkjente brukere etter forskrift 28. oktober 2016 nr. 1258 om elektronisk kommuni­kasjon med domstolene § 3.  Forkynningen gjennomføres elektronisk uten mottaks­kvittering i dokuments form.  Meldingen som automatisk genereres til domstolen når bruker åpner dokument i nettportalen, erstatter fysisk mottakskvittering.

Ved forkynning overfor advokater og offentlige myndigheter kan man, når det anses hensiktsmessig, forkynne i henhold til reglene i domstolloven § 179.

Dom i straffesak skal enten forkynnes samtidig med domsavsigelsen (domsforkyn­ning), ved at retten innkaller siktede til forkynning ved rettens kontor eller ved et annet offentlig kontor (fremmøteforkynning) eller ved vanlig brev vedlagt mottakskvit­tering (ved postforkynning).  Dersom mottakskvittering ved postforkynning ikke er returnert innen en uke etter den fastsatte forkynningsdatoen, skal det forkynnes ved stevnevitne.  Dommen kan også ellers forkynnes ved stevnevitne om forkynning på annen måte ikke lar seg gjennomføre.  Når vedkommende myndighet finner det hensiktsmessig, kan dom i straffesak likevel forkynnes ved vanlig brev vedlagt mot­takskvittering.  Dersom kvitteringen ikke er returnert innen én uke etter den fastsatte forkynningsdatoen, skal dommen forkynnes ved stevnevitne.

Stevnevitneforkynning skal ellers bare brukes dersom postforkynning ikke har nådd fram eller det foreligger særlige forhold som gjør det mest hensiktsmessig å be­nytte stevnevitneforkynning.  At postforkynning ikke har nådd fram, inkluderer de til­fellene hvor mottakskvittering ikke returneres innen rimelig tid, hvor et rekommandert brev kommer i retur uavhentet eller retten ikke mottar melding om at dokument som er gjort tilgjengelig i nettportalen er åpnet, jf. § 4 tredje ledd siste punktum.  I så fall anses ikke forkynning for å ha skjedd, og forkynningstidspunktet skal fastsettes på ny til tidspunktet for stevnevitneforkynningen.

Ved hver postforkynning skal det fylles ut og vedlegges et særskilt forkynnings­skjema utarbeidet av Justisdepartementet.  Den forkynnende myndighet kan i stedet nytte egne skjemaer dersom de inneholder tilsvarende opplysninger.  Disse skjemaene skal i så fall godkjennes av Justisdepartementet før de benyttes.

Forkynning som skjer i form av brev skal sendes i lukket konvolutt som påføres en oppfordring om at den straks skal returneres til avsender dersom adressaten ikke bor på den oppgitte adresse.  Påskriftene skal ha følgende ordlyd:

«Brevet må straks returneres dersom adressaten ikke bor på den oppgitte adresse.»

Ved forkynning av forliksrådsdokumenter i Norge etter hovedregelen i § 4 annet ledd skal forsendelsen i stedet for påskriften etter forrige ledd, merkes med strekkode eller annen unik identifikasjon som identifiserer avsender og forsendelsen, etter avtale med posttilbyder.  Merkingen må skje på en slik måte at forsendelsens innhold ikke med enkelhet kan avdekkes.  Dersom posttilbyderen har eller får kunnskap om at adressaten ikke bor på brevets oppgitte adresse, skal avsender straks gjøres opp­merksom på dette og forsendelsen stanses.  En forsendelse som blir stanset skal returneres til avsender eller straks makuleres.  Pålegg om tilsvar som forkynnes på denne måten, behøver ikke være undertegnet.

Ved rekommandert forkynning skal det angis en særskilt liggefrist på konvoluttens forside, normalt 14 dager fra den dag brevet postlegges.

Forkynningstidspunktet skal fastsettes til fem virkedager fra den dag brevet post­legges eller elektronisk melding er avsendt til riktig elektronisk adresse.

Ved elektronisk forkynning etter forskrift 28. oktober 2016 nr. 1258 om elektronisk kommunikasjon med domstolene, fastsettes forkynningstidspunktet til fem virkedager fra dagen dokumentet er tilgjengelig for bruker i nettportalen og varsel er sendt i hen­hold til forskriftens § 10.

Første og annet ledd gjelder selv om brevet eller den elektroniske meldingen kom­mer fram eller dokumentet gjøres tilgjengelig i nettportalen på et tidligere tidspunkt.  Hvis særlige grunner foreligger, kan likevel en tidligere eller senere dato fastsettes.

Forkynningsdatoen registreres hos myndigheten, eventuelt i myndighetens journal eller forkynningsprotokoll dersom slik føres.  Datoen påføres også det dokumentet som forkynnes.

Dersom adressaten godtgjør at han/hun ikke har kunnet gjøre seg kjent med dokumentet innen forkynningsdatoen, og vil påberope seg dette, må vedkommende straks si fra til den forkynnende myndighet.  Årsaken til forsinkelsen skal oppgis.  Forkynningsdatoen skal da settes til det tidspunkt da adressaten først kunne gjøre seg kjent med (eventuelt burde ha gjort seg kjent med) dokumentet.  Endringen noteres hos myndigheten.

Eventuell motpart bør underrettes dersom forkynningstidspunktet endres.

Endring som nevnt i første ledd er ikke til hinder for at det senere kan reises tvist om hva som er rett forkynningstidspunkt.

Dersom det er avsagt fraværsdom i forliksrådet og det senere viser seg at verken forkynningen av pålegg om tilsvar eller innkalling til mekling eller forkynning av dom­men har kommet frem til innklagete i rett tid, skal dommen forkynnes for innklagete på nytt.  Nytt forkynningstidspunkt fastsettes etter reglene i § 7.

Innklagte orienteres i et særskilt følgebrev om at det nye forkynnelsestidspunkt blir nytt utgangspunkt for oppfrisknings- og ankefrist.

Med mindre annet er bestemt i domstolloven § 163a kommer de øvrige bestem­melser i domstolloven kap. 9 til anvendelse så langt de passer.

Disse forskrifter1 trer i kraft 1. januar 1986.