Forskrift 19. august 1960 nr. 2

om kontroll med post- og telegramforsendelser

(Forskrift om post- og telegramkontroll m.v.)

Fastsatt i henhold til § 1 i lov om kontroll med post- og telegraf­forsendelser og med telefonsamtaler av 24. juni 1915 jfr. endringslov av 15. desember 1950.

Endret ved forskrift 22. september 2000 nr. 962.

Når noen med grunn mistenkes for overtredelse av den alminnelige borgerlige straffelovs kapitler 8, 9, 12, 13 og 14, lov om enerett for staten til befordring av med­delelser ved hjelp av telegraflinjer og lignende anlegg av 29. april 1899 § 6 jf. tilleggs­lov av 24. juli 1914 § 3, lov om forsvarshemmeligheter av 18. august 1914, lov om forsynings- og beredskapstiltak 14. desember 1956 nr. 7 § 18 eller lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. 18. desember 1987 nr. 93 § 5, kan retten treffe beslutning om at politiet har adgang til å undersøke og tilbakeholde postsendinger og telegrammer til og fra vedkommende person.

I særlig påtrengende tilfelle trer ordre fra påtalemyndigheten i stedet for rettens beslutning.  Kontroll som er påbegynt uten rettens samtykke, skal straks innberettes til retten som avgjør hvorvidt kontrollen skal opprettholdes.

Poststed eller telegrafbestyrer som får skriftlig melding om at kontroll er besluttet, skal mot kvittering levere politiet alle postsendinger eller telegrammer til og fra mis­tenkte.

Innen rammen av den beslutning som er truffet etter § 1, skal kontrollen gjennom­føres etter bestemmelse av politimesteren eller den politiembetsmann han utpeker.

Kontrollen med postsendinger og telegrammer skal foretas av embets- og tjeneste­menn ved politiet eller lensmannsetaten.  Så vidt mulig skal to tjenestemenn delta i kontrollen, og dette skal under enhver omstendighet skje ved kontroll av verdipost og rekommandert post.  Utleverte postsendinger og telegrammer skal straks kontrolle­res.  Hvis de ikke blir holdt tilbake, kan de skrives av, fotograferes eller fotokopieres.  Postsendinger og telegrammer som politiet ikke holder tilbake, skal så snart som mulig igjen leveres til vedkommende poststed eller telegrafstasjon, slik at forsendelsen ikke blir mer forsinket enn høyst nødvendig.  Det samme gjelder hvis det viser seg at til­bakeholdte postsendinger eller telegrammer er uten betydning for etterforskning.  I så fall skal også mulige avskrifter, fotokopier og filmer straks tilintetgjøres.

Det skal føres fortegnelse over de lukkede postsendinger som er åpnet i kontroll­øyemed og over de telegrammer som er kontrollert.  Fortegnelsen skal angi tidspunk­tet for kontrollen, og adressatens navn og resultatet av kontrollen.  Så vidt mulig skal fortegnelsen også inneholde opplysning om avsenderens navn.  Det føres egen forteg­nelse over postsendinger og telegrammer som blir holdt tilbake.

Enhver som får med kontrollen å gjøre, skal bevare taushet både om tjenestesaker og om private forhold som han på grunn av kontrollen får kjennskap til.  Han plikter også å bevare taushet om hvorledes kontrollen blir gjennomført.

Disse bestemmelser trer i kraft straks.

Samtidig oppheves bestemmelser av 27. august 1915 om undersøkelse og tilbake­holdelse av postforsendelser og telegrammer til og fra personer som mistenkes for forbrytelse mot lov om forsvarshemmeligheter av 18. august 1914 eller mot den almin­nelige borgerlige straffelovs kap. 8 eller 9.