Traktat 9. februar 1920

mellem
Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige
angående Spitsbergen

(Svalbardtraktaten)

Utenriksdepartementet.

Traktaten er ratifisert av samtlige nevnte signatarmakter og ratifikasjonsdoku­mentene er deponert i Paris til efternevnte tidspunkter: Nederlandene 3. septem­ber 1920, Storbritannia 29. desember 1923, Danmark 24. januar 1924, Amerikas Forente Stater 2. april 1924, Italia 6. august 1924, Frankrike 6. september 1924, Sverige 15. september 1924, Norge 8. oktober 1924, Japan 2. april 1925.

Traktaten trådte i kraft i sin helhet den 14. august 1925.

Tiltredelses­datoIkrafttre­delsesdatoLand
03.09.192014.08.1925Nederland
29.12.192314.08.1925Australia
29.12.192314.08.1925Canada
29.12.192314.08.1925India
29.12.192314.08.1925New Zealand
29.12.192314.08.1925Storbritannia
29.12.192314.08.1925Sør-Afrika
24.01.192414.08.1925Danmark
02.04.192414.08.1925USA
06.08.192414.08.1925Italia
06.09.192414.08.1925Frankrike
15.09.192414.08.1925Sverige
08.10.192414.08.1925Norge
02.04.192514.08.1925Japan
27.05.192514.08.1925Belgia
22.06.192514.08.1925Monaco
30.06.192514.08.1925Sveits
01.07.192514.08.1925Kina
10.07.192514.08.1925Romania
12.08.192514.08.1925Finland
14.08.192514.08.1925Saudi-Arabia
13.09.192513.09.1925Egypt
20.10.192520.10.1925Bulgaria
21.10.192521.10.1925Hellas
12.11.192512.11.1925Spania
16.11.192516.11.1925Tyskland
23.11.192523.11.1925Afghanistan
03.02.192703.02.1927Den Dominikanske Republikk
06.05.192706.05.1927Argentina
24.10.192724.10.1927Portugal
29.10.192729.10.1927Ungarn
08.02.192808.02.1928Venezuela
17.12.192817.12.1928Chile
12.03.193012.03.1930Østerrike
07.04.193007.04.1930Estland
29.04.193029.04.1930Albania
02.09.193102.09.1931Polen
07.05.193507.05.1935Russland
31.05.199431.05.1994Island
21.06.200601.01.1993 1Tsjekkia
07.09.201207.09.2012Sør-Korea
17.01.2013 2Litauen
16.03.201616.03.2016Nord-Korea
13.06.201613.06.2016Latvia
1At ikrafttredelsesdatoen for Tsjekkia er mange år tidligere enn tiltredelses­datoen, er fordi Frankrike, som depositarland for Svalbardtraktaten, ikke informerte om Tsjekkias tiltredelse til traktaten før i 2007 (note av 1. okto­ber 2007), og hvor tiltredelsesdatoen da ble vurdert satt til 21. juni 2006 selv om dette egentlig var mye tidligere.
2Det har (foreløpig) ikke vært mulig å finne ut om traktaten har trådt i kraft for dette landet, og i tilfelle hvilken dato traktaten trådte i kraft.

Presidenten for Amerikas Forente Stater, Hans Majestet Kongen av Storbritannia og Ir­land og de Britiske Oversjøiske Besiddelser, Keiser av India, Hans Majestet Kongen av Danmark, Presidenten for den Franske Republikk, Hans Majestet Kongen av Italia, Hans Majestet Keiseren av Japan, Hans Majestet Norges Konge, Hennes Majestet Dron­ningen av Nederlandene, Hans Majestet Kongen av Sverige,

Som nærer det ønske ved en anerkjennelse av Norges høihetsrett over Spitsber­gen-øgruppen, derunder innbefattet Bjørnøya, å se innført et rettferdig styre i disse egner, skikket til å sikre deres utvikling og fredelige utnyttelse,

Har opnevnt som sine respektive befullmektigede til å slutte en traktat i dette øie­med:

Presidenten for Amerikas Forente Stater:

Hugh Campbell Wallace, Amerikas Forente Staters overordentlige og befullmekti­gede ambassadør i Paris;

Hans Majestet Kongen av Storbritannia og Irland og de Britiske Oversjøiske Besiddel­ser, Keiser av India:

The Right Honourable the Earl of Derby, K.G., G.C.V.O., C.B., Hans overordentlige og befullmektigede ambassadør i Paris;

Og

For det Kanadiske Dominion:

The Right Honourable Sir George Halsey Perley, K.C.M.G., Kanadas Høikommissær i det Forente Kongerike;

For det Australske Commonwealth:

The Right Honourable Andrew Fisher, Australias Høikommissær i det Forente Konge­rike;

For det Ny-Selandske Dominion:

The Right Honourable Sir Thomas MacKenzie, K.C.M.G., Ny-Selands Høikommissær i det Forente Kongerike;

For den Sydafrikanske Union:

Reginald Andrew Blankenberg, O.B.E., Sydafrikas fungerende Høikommissær i det Forente Kongerike;

For India:

The Right Honourable the Earl of Derby, K.G., G.C.V.O., C.B.;

Hans Majestet Kongen av Danmark:

Herman Anker Bernhoft, Hans Majestet Kongen av Danmarks overordentlige utsen­ding og befullmektigede sendemann i Paris;

Presidenten for den Franske Republikk:

Alexandre Millerand, ministerpresident, utenriksminister;

Hans Majestet Kongen av Italia:

Maggiorino Ferraris, senator;

Hans Majestet Keiseren av Japan:

K. Matsui, Hans Majestet Keiseren av Japans overordentlige og befullmektigede ambassadør i Paris;

Hans Majestet Norges Konge:

Baron Wedel Jarlsberg, Hans Majestet Norges Konges overordentlige utsending og befullmektigede sendemann i Paris;

Hennes Majestet Dronningen av Nederlandene:

John Loudon, Hennes Majestet Dronningen av Nederlandenes overordentlige utsen­ding og befullmektigede sendemann i Paris;

Hans Majestet Kongen av Sverige:

Grev J.-J.-A. Ehrensvärd, Hans Majestet Kongen av Sveriges overordentlige utsen­ding og befullmektigede sendemann i Paris;

Som, efter å ha utvekslet sine fullmakter, der er funnet i god og behørig form, er kom­met overens om følgende:

De høie kontraherende parter er enig om å anerkjenne under de vilkår som er fastsatt i nærværende traktat Norges fulle og uinnskrenkede høihetsrett over Spitsber­genøgruppen, som foruten Bjørnøya eller Beeren-Eiland omfatter alle øer mellem 10° og 35° lengde øst for Greenwich og mellem 74° og 81° nordlig bredde, særlig: Vest-Spitsbergen, Nordostlandet, Barents' Øy, Edge-Øy, Kong Karls Land.  Hopen eller Hopen-Eiland og Prins Karls Forland tillikemed alle de øer, holmer og skjær, som hører dertil (se det vedføiede kart).

Alle de høie kontraherende parters skib og undersåtter skal ha like rett til fiske og jakt innen de områder som er nevnt i artikel 1 og deres territoriale farvann.

Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til sikre bevarelsen og – om nødvendig – gjenoprettelsen av dyre- og plantelivet innen de nevnte områder og deres territoriale farvann, dog så, at disse forholdsregler alltid skal anvendes likt overfor alle de høie kontraherende parters undersåtter uten nogen som helst undtagelser, forrettigheter og begunstigelser, direkte eller indirekte, til fordel for nogen av dem.

De okkupanter hvis rettigheter blir anerkjent i henhold til bestemmelsene i artik­lene 6 og 7, skal ha enerett til jakt på sine grunnstykker: 1. i nærheten av boliger, hus, magasiner, verksteder og anlegg opført til utnyttelse av grunnstykket, på vilkår fastsatt i de stedlige politiforskrifter; 2. innen et område av 10 kilometer om foreta­gendenes eller bedriftenes hovedsæte – og i begge tilfelle under forutsetning av at de retter sig efter de forskrifter som den norske regjering gir overensstemmende med betingelsene i denne artikkel.

Alle de høie kontraherende parters undersåtter skal i farvannene, fjordene og hav­nene innen de områder som er nevnt i artikkel 1 ha like rett til adgang og ophold – uten hensyn til grunn eller formål; de skal der kunne drive uhindret allslags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på fullstendig like fot, forutsatt at de retter sig efter de stedlige lover og forskrifter.

De skal ha samme like adgang til å drive og utnytte alle maritime, industri-, berg­verks- og handelsforetagender både til lands og i de territoriale farvann, uten at noget monopol i nogen henseende eller til fordel for noget foretagende skal kunne innføres.

Uansett de regler som måtte gjelde i Norge for kystfart skal de høie kontraherende parters skib på reise til eller fra de områder som er nevnt i artikkel 1 ha rett til å anløpe norske havner, både på op- og nedreisen, for å ta ombord eller sette i land reisende eller varer, som skal til eller kommer fra de nevnte områder – eller av hvil­ken som helst annen grunn.

Der er enighet om, at der ikke i nogen henseende og særlig ikke forsåvidt angår utførsel, innførsel og gjennemførsel skal pålegges nogen av de høie kontraherende parters undersåtter, deres skib og varer nogen som helst byrde eller innskrenkning som ikke kommer til anvendelse like overfor undersåtter, skib eller varer, som i Norge nyder mest begunstiget behandling, idet norske undersåtter, skib og varer i så måte likestilles med de andre høie kontraherende parters og ikke skal behandles gunstigere i nogen retning.

Der skal ikke pålegges utførselen av varer bestemt til nogen av de kontraherende makters områder nogen annen eller mere tyngende byrde eller innskrenkning enn der fastsettes for utførselen av samme slags varer til en annen kontraherende makts (deriblandt Norges) område eller til hvilket som helst annet land.

Alle offentlige trådløse telegrafstasjoner som er eller blir oprettet med den norske regjerings tillatelse eller efter dens tiltak i de egner som er nevnt i artikkel 1, skal all­tid stå åpen på helt like fot for meddelelser fra skib av alle flagg og fra de høie kontra­herende parters undersåtter på de vilkår som er fastsatt i radiotelegrafoverenskoms­ten av 5 juli 1912 eller fastsettes i den internasjonale overenskomst som måtte bli av­sluttet istedenfor den.

Under forbehold av de mellemfolkelige forpliktelser som måtte følge av krigstil­stand skal eiere av grunnstykker alltid kunne opsette og benytte til egen bruk appara­ter for trådløs telegrafering, som i private anliggender skal ha adgang til å tre i forbin­delse med faste eller bevegelige stasjoner, derunder innbefattet stasjoner ombord i skib og luftfartøier.

De høie kontraherende parter anerkjenner nytten av å oprette en internasjonal meteorologisk stasjon i de egner som er nevnt i artikkel 1.  Ordningen av denne stas­jon vil bli gjenstand for en senere overenskomst.

Der vil likeledes ved overenskomst bli truffet bestemmelser om de betingelser hvorunder videnskapelig forskning skal kunne drives i de nevnte egner.

Med forbehold av bestemmelsene i nærværende artikkel skal erhvervede rettighe­ter som tilhører de høie kontraherende parters undersåtter anerkjennes som gyldig.

Krav som er opstått ved besiddelsestagelser eller okkupasjoner foretatt før under­tegningen av denne traktat skal ordnes efter bestemmelsene i det vedføiede bilag, som skal ha samme kraft og gyldighet som nærværende traktat.

Med hensyn til erhvervelse, utnyttelse og utøvelse av eiendomsrett, derunder inn­befattet bergverksrettigheter, forplikter Norge sig til i de områder som er nevnt i artik­kel 1, innrømme alle de høie kontraherende parters undersåtter en behandling basert på fullstendig likestilling og overensstemmende med bestemmelsene i nærværende traktat.

Ekspropriasjon kan bare skje til almennyttige formål og mot full erstatning.

For de områder som er nevnt i artikkel 1 forplikter Norge sig til å istandbringe en bergverksordning som særlig med hensyn til skatter, gebyrer eller avgifter av enhver art og de almindelige eller særlige arbeidsvilkår skal utelukke alle forrettigheter, monopoler eller begunstigelser til fordel for staten eller for undersåtter av nogen av de høie kontraherende parter, Norge innbefattet, og sikre det lønnede personale av enhver art de nødvendige lønnsgarantier og garantier for beskyttelse av dets fysiske, moralske og intellektuelle velvære.

De skatter, gebyrer og avgifter som opkreves skal utelukkende komme de nevnte områder til gode og kan bare pålegges i den utstrekning som deres øiemed tilsier.

Forsåvidt særlig angår utførselen av mineraler har den norske regjering adgang til å pålegge en eksportavgift, som dog for de første 100.000 tons ikke må overstige 1 pct. av de utførte mineralers maksimumsverdi og derefter beregnes efter en synkende skala.  Verdien skal fastsettes ved utløpet av skibningssesongen, på grunnlag av en beregning av den opnådde gjennemsnittlige fob.-pris.

Den norske regjering skal ha meddelt de andre kontraherende makter utkastet til bergverksordning 3 måneder før den trer i kraft.  Hvis én eller fler av de nevnte mak­ter innen denne frist foreslår at der foretas endringer i den, før den bringes i anven­delse, skal den norske regjering meddele disse forslag til de andre kontraherende makter for at de kan bli prøvd og avgjort av en kommisjon bestående av én represen­tant for hver av de nevnte makter.  Denne kommisjon sammenkalles av den norske regjering og skal treffe sin avgjørelse innen en frist av 3 måneder efterat den er trådt sammen.  Dens beslutninger treffes med stemmeflerhet.

Med forbehold av de rettigheter og plikter for Norge som følger av dets tiltredelse av Folkenes Forbund forplikter Norge sig til ikke å oprette eller tillate oprettet nogen flåtebasis i de egner som er nevnt i artikkel 1 eller anlegge nogen befestning i de nevnte egner som aldri må nyttes i krigsøiemed.

Inntil de høie kontraherende parters anerkjennelse av en russisk regjering måtte gi Russland anledning til å tiltre denne traktat, skal russiske undersåtter og selskaper nyte samme rettigheter som de høie kontraherende parters undersåtter.

Krav som de måtte ha å gjøre gjeldende innen de områder som er nevnt i artikkel 1 skal, under de betingelser som er fastsatt i artikkel 6 og bilaget til denne traktat, fremsettes gjennem den danske regjering, som erklærer sig rede til å yde sin velvil­lige medvirkning i den anledning.

Nærværende traktat, hvis franske og engelske tekst skal være autentisk, blir å ratifisere.

Ratifikasjonsdokumentene skal deponeres i Paris snarest mulig.

De makter hvis regjering har sitt sæte utenfor Europa skal kunne innskrenke sig til å meddele den franske Republikks regjering gjennem sin diplomatiske representant i Paris at de har ratifisert, og skal i så fall oversende ratifikasjonsdokumentet snarest mulig.

Denne traktat trer, forsåvidt angår bestemmelsene i artikkel 8, i kraft, når den er blitt ratifisert av enhver av signatarmaktene, og i alle andre henseender samtidig med den i artiklen nevnte bergverksordning.

De utenforstående makter skal innbys av den franske Republikks regjering til å slutte sig til denne traktat, når den er behørig ratifisert.  Denne tilslutning skal skje ved notifikasjon til den franske regjering som vil ha å underrette de andre kontraherende parter.

Til bekreftelse av dette har ovennevnte befullmektigede undertegnet nærværende traktat.

Utferdiget i Paris den niende februar 1920, i to eksemplarer, hvorav det ene tilstil­les Hans Majestet Norges Konges regjering og det annet deponeres i den franske Republikks arkiv; autentiske avskrifter vil bli tilstillet de andre signatarmakter.

BILAG
  • Notifikasjon om alle krav på landområder som måtte ha vært fremsatt for en regjering før undertegningen av denne traktat, skal innen 3 måneder efterat denne traktat er trådt i kraft, av kravsmannens regjering tilstilles en kommissær som har i opdrag å prøve kravene.  Kommissæren skal være en dommer eller rettslærd av dansk nasjonalitet og i besiddelse av de nødvendige kvalifikasjoner og utpekes av den danske regjering.
  • Notifikasjonen må inneholde en nøiaktig angivelse av grensene for det felt der gjøres krav på, og være ledsaget av et kart i en målestokk ikke under 1/1.000.000 og hvorpå feltet skal være klart avlagt.
  • Notifikasjonen må være ledsaget av et depositum av 1 penny pr. acre (40 ar) av det felt, der gjøres krav på, til dekning av omkostningene ved prøvelsen av krav­ene.
  • Kommissæren kan forlange av kravsmennene at de skaffer frem alle andre do­kumenter, aktstykker eller oplysninger som han måtte finne nødvendig.
  • Kommissæren skal prøve de krav som således er notifisert.  I dette øiemed kan han ty til sådan sakkyndig hjelp som han måtte finne nødvendig og i tilfelle gå til undersøkelser på åstedet.
  • Kommissærens godtgjørelse skal fastsettes ved overenskomst av den danske regjering og de andre interesserte regjeringer.  Kommissæren fastsetter selv godtgjørelsen for de medhjelpere som han finner det nødvendig å benytte sig av.
  • Når kommissæren har prøvd kravene, skal han utarbeide en redegjørelse som nøiaktig angir de krav der efter hans mening bør godkjennes straks som begrun­net, og dem som han, enten på grunn av tvist eller av nogen annen årsak, mener bør undergis voldgift som nedenfor omhandlet.  Kopier av denne redegjørelse skal av kommissæren tilstilles de interesserte regjeringer.
  • Hvis summen av de beløp som er deponert i henhold til post 3 ikke er tilstrekkelig til å dekke omkostningene ved prøvelsen av kravene, skal kommissæren, hvis han synes kravet er begrunnet, straks angi det tilleggsbeløp som kravsmannen skal betale.  Størrelsen av dette beløp skal fastsettes efter utstrekningen av det felt hvortil kravsmannens rett er anerkjent.

    Dersom størrelsen av de beløp som er deponert i henhold til post 3 overskri­der de nevnte omkostninger, skal det overskytende brukes til å dekke utgiftene ved den nedenfor omhandlede voldgift.

  • Innen 3 måneder fra datoen for den redegjørelse som er nevnt i post 7 i denne paragraf skal den norske regjering ta de nødvendige skritt til å meddele dem, hvis krav kommissæren har anerkjent, gyldig hjemmelsdokument, som sikrer dem den utelukkende eiendomsrett til vedkommende felt, overensstemmende med de lover og forskrifter som måtte gjelde eller bli gjeldende for de områder som er nevnt i artikkel 1 i denne traktat og med forbehold av den bergverksord­ning som er nevnt i traktatens artikkel 8.

    I tilfelle av at en tilleggsbetaling måtte bli nødvendig efter post 8 ovenfor, skal der dog bare utferdiges et midlertidig hjemmelsdokument, som blir endelig når kravsmannen innen en sådan passende frist som den norske regjering måtte fastsette, har betalt nevnte ytterligere beløp.

Krav som den i post 1 i forrige paragraf nevnte kommissær av en eller annen grunn ikke har anerkjent som begrunnet, skal avgjøres efter følgende regler:

  • Innen 3 måneder fra datoen for den redegjørelse som er nevnt i post 7 i forrige paragraf skal enhver av de regjeringer, hvis undersåtter har krav som ikke er anerkjent, opnevne en voldgiftsmann.

    Kommissæren skal være formann for den således oprettede domstol.  Han skal ha den avgjørende stemme i tilfelle av stemmelikhet.  Han opnevner en sekretær til å motta de dokumenter som er nevnt i post 2 i denne paragraf og til treffe de nødvendige forføininger til domstolens sammentrede.

  • Innen én måned efter opnevnelsen av den sekretær som er nevnt i post 1 skal kravsmennene gjennem sine respektive regjeringer tilstille ham en redegjø­relse som nøiaktig angir deres krav og er ledsaget av alle dokumenter og begrunnelser som de måtte ønske å gjøre gjeldende til støtte for kravene.
  • Innen to måneder efter opnevnelsen av den sekretær som er nevnt i post 1 skal domstolen tre sammen i Kjøbenhavn for å prøve de krav som er blitt inn­bragt for den.
  • Domstolens sprog er engelsk.  Alle dokumenter eller begrunnelser kan foreleg­ges den av de interesserte parter i deres eget sprog, men skal i så fall være ledsaget av en oversettelse til engelsk.
  • Hvis kravsmennene ytrer ønske om det, skal de ha rett til å bli hørt av domsto­len enten personlig eller ved rettsfullmektig, og domstolen skal ha rett til å av­kreve kravsmennene alle ytterligere redegjørelser, dokumenter eller begrun­nelser som den måtte anse nødvendig.
  • Før domstolen hører i saken skal den kreve av partene depositum eller sikker­hetsstillelse for de beløp som den finner nødvendig til dekning av den del av utgiftene ved domstolen som faller på hver kravsmann.  Ved fastsettelsen av beløpenes størrelse skal domstolen først og fremst ta hensyn til utstrekningen av det felt som kreves.  Den kan også kreve ytterligere depositum av partene i saker som medfører særlige utgifter.
  • Voldgiftsmennenes godtgjørelse skal fastsettes for måneden og bestemmes av de interesserte regjeringer.  Formannen fastsetter godtgjørelsen for sekretæren og alle de andre personer som domstolen gjør bruk av.
  • Med forbehold av bestemmelsen i dette bilag skal domstolen ha full myndighet til å fastsette sin egen rettergangsordning.
  • Ved prøvelsen av kravene skal domstolen ta i betraktning:
    • Alle folkerettslige regler som er anvendelig på tilfellet;
    • Almindelige rettferdighets- og billighetsgrunnsetninger;
    • Følgende omstendigheter:
      • Datoen, da det felt som kreves, blev okkupert for første gang av kravsmannen eller hans hjemmelsmenn;
      • Datoen, da kravet blev anmeldt til kravsmannens regjering;
      • Den utstrekning, hvori kravsmannen eller hans hjemmelsmenn har bearbeidet og utnyttet det felt han krevet.  I denne forbin­delse skal domstolen ta hensyn til omstendigheter eller inn­skrenkninger der som følge av krigstilstanden fra 1914 til 1919 kan ha hindret kravsmennene i å hevde sine krav.
  • Alle utgiftene ved domstolen skal fordeles på kravsmennene i slikt forhold som domstolen bestemmer.  Dersom summen av de beløp som er deponert i hen­hold til post 6 skulde andra til mer enn utgiftene ved domstolen, skal det over­skytende betales tilbake til dem hvis krav er blitt anerkjent og i slikt forhold som domstolen finner billig.
  • Domstolen skal meddele sine avgjørelser til de interesserte regjeringer og i alle tilfelle til den norske regjering.

    Den norske regjering skal innen tre måneder efter mottagelsen av hver avgjørelse ta de nødvendige skritt til å meddele de kravsmenn hvis krav er blitt anerkjent av domstolen, gyldige hjemmelsdokumenter overensstemmende med de lover og forskrifter som gjelder eller vil bli gjeldende for de områder som er nevnt i artikkel 1 i denne traktat og med forbehold av den bergverksordning som er nevnt i traktatens artikkel 8.  Hjemmelsdokumentene blir dog ikke endelige før kravsmannen har innbetalt sin forholdsvise andel av utgiftene ved domstolen innen en sådan passende frist som den norske regjering måtte fast­sette.

Ethvert krav som ikke er blitt notifisert kommissæren overensstemmende med post 1 i paragraf 1, eller som ikke er blitt anerkjent av ham og ikke innbragt for dom­stolen overensstemmende med paragraf 2, skal anses som endelig bortfalt.