Kystverkets hovedkontor gis myndighet til å fastsette forskrifter med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 13 bokstav c om forbud mot at fartøy eller bestemte grupper av fartøy bruker bestemte farleder eller farvann, eller sær­skilte vilkår for slik bruk.

Forskriftskompetansen kan ikke delegeres videre til regionkontorene.  Dette er i samsvar med departementets tidligere praksis knyttet til delegering av forskriftskom­petanse etter havne- og farvannsloven av 1984.

Forskriftskompetansen er begrenset til situasjoner hvor behovet for regulering opp­står som følge av en konkret hendelse i området.  Dette kan være ulykker, oljesøl og andre uforutsette hendelser, samt planlagte tiltak som krever at ferdselen i farvannet begrenses, som for eksempel brobygging eller annen anleggsvirksomhet.

Farvannsrestriksjonene skal være midlertidige, slik at de fastsettes for en bestemt angitt tidsperiode.  De skal gjelde innenfor avgrensede, konkret angitte områder.

Behovet for restriksjoner må veies mot de samfunnsmessige virkningene slike restriksjoner vil ha.  Kystverket bør, så langt det er mulig, etablere ordninger som i størst mulig grad tar hensyn til den alminnelige ferdselen.  Det bør derfor ikke innføres et totalforbud mot ferdsel der det er mulig å gjennomføre tiltaket med mindre inn­gripende restriksjoner.  I denne vurderingen vil også restriksjonenes varighet være av betydning.