For drivstoffanlegg av vesentlig betydning for landets beholdning av drivstoffer kan det treffes særskilte bestemmelser om rådgjerder etter denne lov til sikring mot skade ved krigshandling og sabotasje.

Videre kan det gis pålegg til eier eller bruker av anlegg, som nevnt i første ledd, om å foreta slike utvidelser av anlegget og driften som anses nødvendig av forsvars­messige hensyn.  Herunder kan også gis pålegg om nybygg.

Kongen eller den han gir fullmakt kan gi nærmere regler til gjennomføring av lo­ven.

Kongen kan oppnevne en nemnd til å utøve den myndighet som etter loven er til­lagt departementet.

Ved flytende drivstoffer etter denne lov forstås metanol, etanol og liknende, bensol og liknende, bensin, petroleum, solarolje, dieselolje, fyringsolje, smøreoljer og lik­nende kullvannstoffer som kan brukes til drift eller smøring av maskiner.

Ved anlegg som nevnt i § 1 forstås:

• tankanlegg ved kysten med en samlet lagringskapasitet på minst 2.000 m³ eller enkelttanker på minst 1.000 m³,
• tankanlegg inne i landet med en samlet lagringskapasitet på minst 500 m³ eller enkelttanker på minst 100 m³,
• anlegg for produksjon eller raffinering av flytende drivstoffer,
• lager av smøreoljer ved kysten på minst 50 tonn, inne i landet på minst 10 tonn.

Når særlige omstendigheter tilsier det, kan Kongen eller den han gir fullmakt be­stemme at også andre drivstoffanlegg skal anses av vesentlig betydning for landets forsyning med drivstoffer.

Departementet kan gi bestemmelser om tiltak for sikring av landets anlegg for fly­tende drivstoffer.

Departementet kan pålegge eier eller bruker av anlegg av vesentlig betydning for landets forsyning med drivstoffer å sett i verk eller å finne seg i rådgjerder til sikring av forsyningene under krig.

Departementet kan gi pålegg om rådgjerder som det finner nødvendige i hvert en­kelt tilfelle.  Departementet kan således gi pålegg om bygging og drift av nye anlegg, utvidelse av allerede eksisterende anlegg, deling og plassering av anlegg innen et be­stemt område eller flytting av anlegg til et annet fylke, og byggemåten, herunder inn­bygging i fjell eller nedgraving og om andre særlige sikringstiltak.

Departementet kan ikke gi pålegg med hensyn til våpen, miner eller andre aktive forsvarsmidler.

Departementet kan fastsette en frist for gjennomføringen av tiltak etter § 3 og kan pålegge en løpende tvangsmulkt til statskassen for hver dag eller uke som går uten at tiltaket iverksettes.

Pålegg om tvangsmulkt etter første ledd og krav fra det offentlige mot eier eller bruker av anlegg for omkostninger ved sikringstiltak etter § 3 er tvangsgrunnlag for utlegg.

Erstatning for merutgifter og tap på grunn av rådgjerder etter § 3 fastsettes i man­gel av minnelig overenskomst ved skjønn som avgis etter reglene i lov om forsynings- og beredskapstiltak1 § 7.  Omkostningene ved skjønnet bæres av det offentlige.

Kongen kan bestemme at utgifter ved tiltak etter § 3 skal utlignes på forbrukere av flytende drivstoffer.

Den som vil bygge, endre eller utvide anlegg som nevnt i § 2 skal før arbeidet set­tes i gang melde fra til departementet, som godkjenner eller fastsetter sikringsrådgjer­der ved anlegget.

Meldingen skal være vedlagt planer, beskrivelser, tegninger og karter som er nød­vendige for at departementet kan treffe avgjerd.  Er arbeidet ikke utført innen den frist departementet fastsetter, skal ny melding sendes til departementet.

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder også for mindre anlegg, som etter utvidelse vil komme inn under bestemmelsene i § 2.

Den som eier eller bruker anlegg som nevnt i § 2 plikter å gi departementet og nemnd oppnevnt i medhold av § 1 og den disse gir fullmakt opplysninger som de kre­ver om anlegget, og uhindret adgang til anlegget.

Overtredelse av bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke rammes av strengere straffe­bud.

Er handlingen begått av uaktsomhet, er straffen bøter eller fengsel inntil 3 måne­der.

Denne lov trer i kraft straks.