Formålet med denne forskriften er å sikre at planlegging og bygging av landbruks­veier skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige helhetsløsninger.  Det skal samti­dig legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturmin­ner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av veiframføringen.

I denne forskriften forstås:

• Landbruksveier:  bilveier og traktorveier som bygges i samsvar med norma­ler for landbruksveier med byggebeskrivelse fastsatt av Landbruks- og matde­partementet, samt enklere veier som er nødvendige for landbruksvirksomhet.
• Landbruksvirksomhet:  jord- og skogbruk, herunder gårdstilknyttet nærings­virksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.
• Ombygging av landbruksvei:  vesentlig opprusting av eksisterende vei til en bedre veiklasse i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskriv­else fastsatt av Landbruks- og matdepartementet.

Denne forskriften omfatter nybygging og ombygging av landbruksveier, hvor land­bruksvirksomhet utgjør hovedformålet.  Forskriften gjelder også etablering av masse­tak som er nødvendig i forbindelse med bygging og vedlikehold av det enkelte vei­anlegg og eventuelle tilgrensende landbruksveier.

Forskriften gjelder ikke for opparbeidelse av oppstillingsplass for landbruksmaski­ner til bruk på eiendommen og enkle avkjørsler fra godkjente landbruksveier.  Det samme gjelder enkle og midlertidige driftsveier som bare medfører ubetydelige ter­renginngrep.  Med ubetydelige terrenginngrep menes planering med samlet omfang på inntil 150 meter eller på areal inntil 450 m², der fylling eller skjæring ikke fører til mer enn 1 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå.  Forskriften gjelder likevel dersom tilta­ket kan ha vesentlig negativ påvirkning på de hensyn som er nevnt i § 1−1.

Forskriften gjelder ikke for vedlikehold, punktutbedring eller enkel opprusting av eksisterende landbruksvei som ikke medfører endring av veiklasse i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse.

Forskriften gjelder ikke for veier som planlegges og bygges etter annet lov- og for­skriftsverk.

Bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 29−5 om tekniske krav og § 29−7 om krav til produkter til byggverk, med tilhørende deler av forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) gjelder så langt de passer til bygging og ombygging av landbruksveier etter denne forskriften.

Nybygging og ombygging av landbruksveier, etablering av massetak, samt tiltak som omfattes av § 1−3 andre ledd, kan ikke iverksettes uten skriftlig tillatelse fra kommunen.

Søknad om tillatelse skal sendes kommunen på skjema fastsatt av Landbruksdirek­toratet.

Nybygging av landbruksveier med en lengde på over 5 kilometer skal vurderes konsekvensutredet før vedtak fattes, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1758 om kon­sekvensutredninger for tiltak etter sektorlover § 3, jf. vedlegg II bokstav f.

Avkjørsler fra offentlig vei og velteplasser som anlegges inn til offentlig vei, skal på forhånd være godkjent av veimyndighetene, jf. veglova § 40 til § 43.

Søkeren plikter å gi de opplysninger som framgår av søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet.

Søkeren skal på forhånd ha underrettet de som blir berørt av veitiltaket og gi opp­lysninger i søknaden om at dette er gjort.

Til søknad om landbruksvei skal kart som viser planlagt vei, eksisterende veier i området, samt planlagt massetak i forbindelse med veibyggingen vedlegges.  For plan­lagt skogsvei skal kartvedlegget vise dekningsområdet som veien har nytte for.  Even­tuelle alternative veitraseer bør også framgå.

Til søknad om enkle og midlertidige driftsveier i skogbruket som omfattes av denne forskriften, skal kart som viser driftsområdet vedlegges.

Vedlagte kart skal også vise beliggenheten for kjente miljøverdier, områder med kjent skredfare, eksisterende bebyggelse eller annen infrastruktur som kan bli berørt av veitiltaket.

Av søknaden skal nytten av veitiltaket framgå.  Det skal videre framgå av søkna­den hvordan hensynet til å minimere faren for flom, erosjon, løsmasseskred og nega­tiv påvirkning på kjente miljøverdier skal ivaretas i forbindelse med tiltaket.

Før vedtak fattes, skal kommunen innhente de uttalelser som er nødvendige, jf. § 1−1, og ellers sørge for at saken er så godt opplyst som mulig.

Kulturminnemyndighetene skal gis anledning til å uttale seg når veitiltaket kan berøre interesser innenfor deres ansvarsområder.

Statens vegvesen, fylkeskommunen og Bane NOR SF skal gis anledning til å uttale seg i saker som kan berøre infrastruktur innenfor deres ansvarsområder.

Statsforvalteren skal gis anledning til å uttale seg ved søknad om nybygging av bilveier og når veitiltak kan berøre områder med reindriftsinteresser.

Kommunen skal sette en frist for uttalelser basert på tiltakets omfang og karakter.  Kommunen skal videre registrere søknaden og kartfeste veitiltaket og dekningsområ­det i Økonomisystem for skogordningene (ØKS).

Saker som behandles etter denne forskriften skal undergis landbruksfaglige og mil­jøfaglige vurderinger, jf. § 1−1, og hvor det blant annet skal legges vekt på:

• helhetsløsninger for landbruksvirksomhet og andre formål veien tjener, uavhen­gig av eiendomsgrenser,
• konsekvenser som bygging, ombygging og bruk av veien vil ha for miljøverdier,
• faren for flom, erosjon og løsmasseskred.

Når saken er ferdig forberedt, skal kommunen enten fatte vedtak om å godkjenne veiutformingen, byggingen eller ombyggingen, sette vilkår for godkjenningen, jf. § 3−3, eller nekte hele eller deler av veianlegget bygget eller ombygget.  Vedtaket må bygge på at de landbruksressurser veien har betydning for skal kunne brukes på en rasjonell og regningssvarende måte.

Det skal framgå av vedtaket at det er gjort vurderinger i samsvar med naturmang­foldloven § 7.

I vedtaket skal det fastsettes tidsfrist for oppstart og frist for når veitiltaket skal meldes klart for ferdiggodkjenning.  Hvis fristen for oppstart oversittes faller godkjen­ningen bort.  Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge tidsfristene.

Dersom det gjøres vedtak om veitiltak som berører utvalgte naturtyper, skal vedta­ket registreres i Miljøvedtaksregisteret, jf. forskrift 14. juni 2013 nr. 643 om Miljøved­taksregisteret.

Ved godkjenning av nybygging eller ombygging av landbruksveier kan kommunen sette vilkår om planleggerkompetanse, linjeføring, teknisk utforming, vedlikehold og miljømessig tilpasning av veien, samt vilkår som begrenser motorisert ferdsel på veien.

Ved godkjenning av enkle og midlertidige driftsveier i skogbruket kan kommunen sette vilkår til planlegging, gjennomføring og etterarbeider.

Det kan for øvrig settes vilkår som er påkrevd av hensyn til de formålene denne forskriften skal tjene, jf. § 1−1.

Når et godkjent veitiltak er ferdig bygget eller ombygget skal det gis melding til kommunen om at veitiltaket er klart for godkjenning.

Kommunen skal gjennomføre ferdiggodkjenning av veitiltaket og registrere dette i ØKS.

Vedtak fattet av kommunen etter denne forskriften kan påklages til Statsforvalte­ren.  Vedtak fattet av Statsforvalteren i første instans, kan påklages til Landbruksdi­rektoratet.

Statsforvalteren i Oslo og Viken er klagemyndighet for vedtak fattet av kommunen etter denne forskriften for saker innenfor grensene av Marka, jf. forskrift om skogbe­handling og skogsdrift for skogområde i Oslo og nærliggjande kommunar § 2.  Kom­muner innenfor grensene av Marka som ikke ligger i Oslo og Viken sender kopi av klagesakene til den Statsforvalteren de tilhører.  Vedkommende statsforvalter får da anledning til å uttale seg før klagesaken blir endelig behandlet av Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og vedtak fattet med hjemmel i den følges, jf. skogbrukslova § 20 og jordlova § 19.  Statsforvalt­eren kan også føre tilsyn, jf. jordlova § 19.

Kommunen skal utføre miljø- og resultatkontroll av veitiltak etter denne forskriften. Statsforvalteren kan gi nærmere retningslinjer for slik miljø- og resultatkontroll.

Statsforvalteren kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne for­skriften i forbindelse med gjennomføring av tiltak av hensyn til skoghelse, skogpro­duksjon eller for å sikre tømmerverdier, jf. skogbrukslova § 9 og § 10, og forskrift gitt i medhold av denne.

Den som forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelsene i denne forskriften kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år, jf. skogbrukslova § 22.

For å sikre at reglene i forskriften eller vedtak etter forskriften blir gjennomført, kan kommunen pålegge den ansvarlige tvangsmulkt etter skogbrukslova § 23 eller tvangsgebyr etter jordlova § 20.

Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli 2015.

Fra samme dato oppheves forskrift 20. desember 1996 nr. 1200 om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål.