Kongen kan gi forskrifter om gjennomføring av fellesregler om innenlands trans­port i EØS-avtalen, herunder regler om generelle retningslinjer, infrastruktur, konkur­ranseregler, statsstøtte, grenselettelser og kombinert transport.

Når EFTAs overvåkningsorgan behandler saker som gjelder EØS-avtalens vedlegg XIII punkt 6 (rådsforordning nr. 11 av 27. juni 1960) om avskaffelse av forskjellsbe­handling med hensyn til transportpriser og transportvilkår i EØS, gjelder §§ 2 til 4 i EØS-konkurranseloven tilsvarende.  Dersom slike saker bringes inn for EFTA-domsto­len til overprøving, gjelder §§ 2 og 4 i den nevnte loven tilsvarende.

Når saker som gjelder bestemmelsene i EØS-avtalen nevnt i første ledd behandles av Europakommisjonen, gjelder § 2 annet, tredje og fjerde ledd i EØS-konkurranse­loven tilsvarende.  Dersom slike saker bringes inn for EFs førsteinstansdomstol eller EF-domstolen til overprøving, gjelder § 2 første og annet ledd i den nevnte loven.

Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av myndighet mellom departemen­tet og konkurransemyndighetene i saker som gjelder EØS-avtalens vedlegg XIII punkt 6, og som etter reglene i EØS-avtalen eller Avtalen mellom EFTA-statene om oppret­telsen av et overvåkningsorgan eller en domstol kan behandles av nasjonale myndig­heter.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer artikkel 5 nr. 2 eller artikkel 6 i EØS-av­talen vedlegg XIII punkt 6 (rådsforordning nr 11 av 27 juni 1960), eller unnlater å etterkomme en anmodning etter avtalen artikkel 11 eller 13 om å gi opplysninger til norske myndigheter, straffes som fastsatt i konkurranseloven § 30.

På samme måte straffes den som forsettlig gir norske myndigheter uriktige opplys­ninger.

For å sikre at en anmodning etter artikkel 11 eller 13 etterkommes, kan vedkom­mende myndighet ilegge tvangsmulkt etter reglene i konkurranseloven § 28.

Denne lov trer i kraft straks.