• Med kjøretøy menes motorkjøretøy (automobil, motorvogn, motorslede, motor­sykkel), kjøretøy med hest eller annet trekkdyr, tilhenger, håndkjerre og vanlig sykkel.

  Som motorkjøretøy regnes enhver innretning som har kraftmaskin til fram­drift, herunder også lokomobil og traktor.

• • Kjører (kjørende) er person som fører kjøretøy.
  • Like med kjører regnes også person til fots som:

    fører håndkjerre eller sykkel,

    fører kjelke eller sparkstøtting i andre tilfelle enn de som er nevnt i punkt 3 nedenfor,

    leier hest eller kreatur.

• Reglene for fotgjenger skal også gjelde person som i vanlig gangfart befordrer barn i barnevogn (barnesluffe), på kjelke eller på sparkstøtting.
• Trafikkreglenes bestemmelser om kjøring og kjører gjelder også for ridning og rytter for så vidt de kan anvendes.
• Vegarbeidsmaskin kan fravike trafikkreglene når det er nødvendig eller til ve­sentlig lettelse under arbeidet.
• Jernbanens skinnegangsvogner går ikke inn under trafikkreglene og sporvogn bare når det uttrykkelig sies.
• Med veg forstås veg og gate (plass) som er åpen for alminnelig ferdsel.  Til ve­gen regnes også skinnegang som følger vegen og er en del av dennes kjørebane.
• Vegkryss er sted hvor offentlig veg skjærer eller grener ut fra annen offentlig veg, likeså sted hvor privat veg skjærer eller grener ut fra annen privat veg.

Alle vegfarende skal opptre hensynsfullt og utvise varsomhet så det ikke oppstår fare eller voldes skade eller ulempe for andre.

Kjører må være legemlig og åndelig skikket til føring av kjøretøy, således ikke være for trett eller påvirket av alkohol, jfr. motorvognlovens § 17.

• Kjører skal før kjøringen begynner forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig stand og at alle nødvendige apparater virker forskriftsmessig og tilfredsstillende. Kjører har også under kjøringen ansvar herfor.
• Kjører skal fra sin plass ha fri utsikt framover og til sidene.

Når føret gjør det nødvendig, skal hjulene på motorkjøretøyet i fornøden utstrek­ning være forsynt med snøkjetting eller på annen betryggende måte beskyttet mot glidning.

Kjøring må bare foregå på de for sådan ferdsel bestemte steder.

• Kjører skal ferdes til høyre på høyre siden av vegen unntatt når særlige forhold gjør det nødvendig å kjøre til venstre.  På uoversiktlige vegstrekninger skal det kjøres så langt til høyre som mulig.  Kjører med liten fart skal holde lengst mulig til høyre.

  Det som foran er sagt gjelder ikke for veger med envegskjøring eller hvor det ved oppsatt trafikkskilt er bestemt noe annet.

  For syklister gjelder som alminnelig regel at de skal kjøre enkeltvis etter hverandre.  Utenfor byer og tettbygde strøk kan dog to syklister kjøre ved siden av hverandre når ferdselen derved ikke hindres eller fare oppstår.

• Kjøring skal foregå slik at fotgjenger på fortau eller vegkant ikke forulempes og ikke uten nødvendighet tvinges ut i veigrøft.
• Når vegen er sølet eller når det står vann på den, skal kjører være varsom så at andre ikke blir tilskvettet.
• Kjøretøy med last av lange gjenstander som tømmer, jernbjelker, rør eller lig­nende, skal om fornødent stanse så andre vegfarende kan passere.

I vegkryss skal kjører ta skarp sving til høyre (innersving) og stor sving til venstre (yttersving).  Er det for samme fartsretning flere kjørebaner, skal den som vil svinge til høyre på forhånd ha kjørt så langt til høyre som mulig og den som vil svinge til vens­tre så langt inn til midten av vegen (gaten) som mulig.

• Kjører — herunder også fører av sporvogn — skal ved tegn tilkjennegi når og hvorledes han vil foreta forandring av sin kjøreretning, kjøre over i den andre siden av vegen eller stanse.
• Tegn skal være tydelig og gis i god tid.
• For stans gis tegn ved at en arm rekkes ut og underarmen bøyes loddrett opp. På motorkjøretøy kan tegn for stans gis med stopplykt.
• For svingning til høyre (henholdsvis til venstre) gis tegn ved at høyre (henholds­vis venstre) arm strekkes vannrett ut.  På motorkjøretøy og på sykkel kan tegn for svingning gis ved mekanisk eller elektrisk retningsviser.  Sporvogn skal ha retningsvisere av type som Vegdirektøren har godkjent.

  Når sporvogn, motorkjøretøy eller sykkel er utstyrt med retningsvisere, har kjøreren (føreren av sporvogn) plikt til å bruke disse.

• Den omstendighet at kjører har avgitt tegn fritar ham ikke for plikten til fullt ut å vise den i § 2 påbudte varsomhet.

Etter en forankjørende skal enhver kjører holde sånn avstand at han kan stanse i tide når den forankjørende stanser.

Kjører som har stanset skal før kjøringen fortsetter forvisse seg om at dette kan skje uten fare for den øvrige ferdsel, også den bakfra kommende.  Tegn skal gis som ved forandring av kjøreretning.

Rygging må ikke finne sted med mindre kjøreren har visshet for at ingen hindring er til stede.  Ryggingen skal så vidt mulig foregå i den siden av vegen hvor kjøretøyet står, og med varsomhet så det ikke blir ulempe for den øvrige ferdsel.

Kjørere som møtes skal i god tid vike tilstrekkelig til høyre, passere hverandre for­siktig og med aktsomhet overfor andre vegfarende, om nødvendig stanse til vegen er fri.

Når kjørere møtes på et sted hvor en del av vegen er sperret, har den vike- eller stoppeplikt på hvis side sperringen er.

• Kjører som vil forbi foran kjørende skal passere til venstre for denne.
• Forbikjøring skal skje varsomt og ikke før vegen er fri.  Forbikjøring må ikke finne sted i og ved vegkryss, uoversiktlig kurve eller bakketopp eller noe annet sted hvor man må regne med at fare eller skade derved kan oppstå.
• Den som vil forbi skal sikre seg at han ikke kommer i vegen for andre.
• Den forankjørende skal så snart forholdene muliggjør det vike lengst mulig til høyre for å gi plass og om nødvendig saktne farten.
• Etter passering skal den forbikjørende svinge til høyre snarest mulig, dog ikke før dette kan skje uten fare eller ulempe.

• Møter eller innhenter motorkjøretøyer, kjører med hest eller annet trekkdyr, ryt­ter, løshest eller annet husdyr, skal føreren av motorkjøretøyet vise særlig for­siktighet.  På tegn, tilrop eller annet varsel eller når dyr er urolig, skal føreren stanse og om nødvendig stoppe motoren inntil dyret er kommet forbi eller brakt til side.  Hermed skal føreren hjelpe til hvis det trengs.
• Når motorkjøretøy nærmer seg, skal vokter av dyr gjøre sitt beste for å frigjøre vegen i tilstrekkelig bredde.
• Kjører med hest eller annet trekkdyr og likeledes rytter som under farlige eller særlige vanskelige forhold møter eller innhentes av motorkjøretøyer kan, etter å ha varslet i tide, holde venstre side av vegen under passeringen.

• Forbikjøring av foran kjørende eller stillestående sporvogn skal skje til høyre når det er plass til det i kjørebanen.
• Passering av sporvogn ved stoppested skal under enhver omstendighet skje sær­lig varsomt.

• Forkjørsrett i vegkryss har den kjører som ferdes på veg eller gate som er ut­styrt med skilt som angir at trafikken på vedkommende veg har forkjørsrett (en på spissen anbrakt hvit firkant med rød rand).

  Kjører som ferdes på veg hvor skiltet «Trafikken på kryssende veg har for­kjørsrett» eller «Stopp. Trafikken på kryssende veg har forkjørsrett» (en på spis­sen anbrakt hvit trekant med rød rand), skal la trafikken på kryssende veg ha forkjørsrett.

  Forkjørsretten bortfaller likeoverfor politiets og brannvesenets vogner under utrykning samt likeoverfor troppeavdelinger og prosesjoner.

• Når to kjørere samtidig skal passere et vegkryss hvor forkjørsrett ikke er fastsatt eller en åpen plass, har den kjører som kommer fra høyre forkjørsrett.
• Vikeplikt for andre kjørende har den som vil kjøre over i venstre side av vegen. Det samme gjelder den som fra eiendom, fra parkerings- eller holdeplass eller fra privat veg vil kjøre inn på eller tvers over offentlig veg.
• Forkjørsveger samt enkelt vegkryss med forkjørsrett utpekes av Vegdirektø­ren. I byene utpekes forkjørsgater av det stedlige politi med samtykke av Vegdi­rektøren.
• For jernbanetog og sporvogn skal den øvrige trafikk vike og i tilfelle stanse.

I vegkryss skal den stoppepliktige stanse sitt kjøretøy før den forreste del er kom­met fram til den kryssende vegs kjørebane, således at forbindelsen mellom fortau ikke sperres.

• Det er forbudt — også for sporvogn — å kjøre i vegen for troppeavdeling, skole­barn i samlet tropp og andre prosesjoner.
• Brannvesenets og politiets kjøretøyer under utrykning og ambulanse- og andre vog­ner under transport av syke eller tilskadekomne som trenger hurtig hjelp er ikke bundet av de alminnelige fartsregler når de bruker flertonig signalhorn eller klokke eller varsler på annen hensiktsmessig måte.  For disse vogner skal all an­nen trafikk, også sporvogn, stanse eller vike så kjørebanen i størst mulig utstrek­ning blir åpen.  Sluttede avdelinger av militære eller politiet må bare avbrytes el­ler stanses av politiet eller av brannvesenets vogner under utrykning.

• Kjører skal avpasse farten under hensyn til sted-, føre-, vær- og trafikkforhold så det ikke oppstår fare eller ulempe for andre vegfarende og således at den øvrige ferdsel blir minst mulig hindret eller forstyrret.

  Bestemmelsen i dette punkt gjelder også for sporvogner.  For disse gjelder for øvrig det av vedkommende myndigheter fastsatte reglement for sporvegsdrift for så vidt dette ikke strider mot nåværende trafikkregler.

• Kjører skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet og skal under enhver om­stendighet — også på glatt føre — kunne stanse på tredjedelen av den frie veg­strekning foran kjøretøyet.
• Det er forbudt for syklister under kjøringen å slippe styret eller ta føttene vekk fra pedalene.

Særlige fartsregler kan av vedkommende departement fastsettes for enkelte ste­der.

Kjører skal nedsette farten og om nødvendig stanse når personer eller dyr befinner seg på vegen og det er fare for at de ikke kommer tidsnok til side.

Særlig varsomhet skal utvises:  I og ved vegkryss, kurve eller over bakkekam og på andre uoversiktlige steder, forbi hus like ved kjørebanen, ved plankryssing av jern­bane eller sporvegslinje og oppmerket fotgjengerfelt, ved kjøring i trang innsnevring av vegen eller i venstre del av denne.

• I tettbygd strøk må det ikke kjøres fortere enn 40 km i timen og alltid slik at det kan stanses på en bremselengde av høyst 12 meter.  Sporvogns fart må ikke over­stige 35 km i timen.
• Utenfor tettbygd strøk må det ikke kjøres fortere enn 70 km i timen.

  For følgende kjøretøyer er største tillatte fart utenfor tettbygd strøk:

  • motorvogner med registrert totalvekt over 3 500 kg og busser 60 km i ti­men.
  • motorvogn med tilhenger når det er bremser på alle hjul 60 km i timen.
  • motorvogn med tilhenger når det ikke er bremser på alle hjul 45 km i ti­men.
• For traktor med eller uten tilhenger er største tillatte fart både i og utenfor tett­bygd strøk 30 km i timen.
• Over smale bruer eller bruer med ujevn kjørebane skal det kjøres med liten fart og således at bremsing mest mulig unngås.
• I tett skodde (tåke) eller når siktbarheten ellers er nedsatt på grunn av lys- eller værforholdene, skal det kjøres langsomt og særlig varsomt.

• Tettbygd strøk kan av fylkesvegstyret uttrykkelig betegnes som sådant ved opp­setting av skilter som angir den for tettbygd strøk største tillatte fart.
• Vedkommende departement kan treffe endelig bestemmelse om hvorvidt et strøk skal anses som tettbygd.

Konkurransekjøring på veg kan på visse nærmere betingelser tillates av fylkes­mannen, ved kjøring gjennom flere fylker av Vegdirektøren.  Under konkurransekjø­ring på veg skal fartsreglene overholdes.

• Kjøretøy må ikke hensettes på sted hvor det i noen særlig grad hindrer ferdse­len.  Det må ikke settes i uoversiktlig kurve, på bakketopp, ved stoppested for sporvogn eller rutebil, ved trafikkøy, foran inn- og utkjørsel, inn- og utgang fra forsamlingslokale, skole og liknende.  Det må ikke settes nærmere gatehjørne enn 4 meter fra det punkt hvor fortauskanten begynner å runde.  Utenfor tett­bygde strøk må det ikke settes nærmere enn 20 meter fra vegkryss, bakketopp, uoversiktlig kurve eller fra kjøretøy på motsatt side av vegen.
• Kjøretøy må på veg eller gate settes lengst mulig til siden, ikke på skrå og ikke flere i bredden, medmindre dette er særskilt tillatt eller påbudt.
• • Politiet kan med samtykke av formannskapet anvise parkeringsplasser og gi regler for bruken av disse og for øvrig treffe bestemmelser om hvor lenge kjøretøy kan bli stående på offentlig veg.  I landdistriktet må sånne vedtak godkjennes av fylkesvegstyret.
  • I by fastsetter politiet på samme måte gjennomkjøringslinje og endestasjon for rutebil.  I mangel av enighet mellom politiet og formannskapet treffes avgjørelse av vedkommende departement.
  • Stoppesteder for rutebil fastsettes i by av politiet, i landdistrikt av vegsjefen.
  • Samtlige foran under a−c omhandlede bestemmelser kan omgjøres av de­partementet.  Bestemmelsene i b−c gjelder for så vidt ikke annet er fastsatt med hjemmel i motorvognloven.

• Stoppested for sporvogn og rutebil skal ikke ligge nærmere vegkryss enn at vog­nens forreste (henholdsvis bakerste) kant kommer minst 4 meter fra det punkt hvor kjørebanen eller fortaukanten begynner å runde.
• Politiet kan under hensyn til stedlige forhold gi adgang til å fravike denne bestem­melse.

• Når føreren forlater motorkjøretøyet, skal han sette motoren ut av virksomhet og så vidt mulig sørge for at kjøretøyet ikke kan settes i gang av uvedkommende. En bremse skal være tilsatt.
• Hestekjører som forlater kjøretøyet skal sørge for at hesten er forsvarlig bundet.

• Motorkjører skal varsle i tide med signalhorn, fører av sporvogn med alarm­klokke, syklist med klokke, når dette er nødvendig for å vekke oppmerksomhet hos andre vegfarende.  Sånn varsling for andre formål er forbudt.
• Signalisering skal opphøre når hest eller annet dyr derved blir sky.
• Unyttig og hensynsløs signalisering er forbudt.
• Farten skal avpasses således at det i alminnelighet blir unødvendig å signalisere ved vegkryss.
• Kommunestyret (formannskapet) kan fastsette at all signalering skal være for­budt innen visse områder eller til visse tider av døgnet.

• Under kjøring med motorkjøretøy i mørke og usiktbart vær skal lyktene være tent.  Under møting skal lyset dempes så det ikke blender møtende.
• I tettbygd strøk skal lyset dempes når vegen er tilstrekkelig belyst.
• På fullt belyst veg kan kjøres med parkeringslys.
• Sykkel skal i mørke og usiktbart vær ha tent lykt foran, festet på sykkelen.
• I mørke eller tykk tåke (skodde) skal motorkjøretøy som er hensatt på offentlig veg eller plass ha sin sidebegrensning sett forfra angitt ved hjelp av parkerings­lyset (forlyset) og sett bakfra ved hjelp av baklyset.1  Dette gjelder ikke når kjø­retøyet er tilstrekkelig belyst fra annen lyskilde.

• Fotgjenger skal holde seg på fortauet.  Hvor fortau ikke finnes eller hvor det av annen grunn er nødvendig å benytte kjørebanen, skal fotgjenger holde seg i kan­ten av denne.
• Fotgjenger bør gå på venstre fortau og på venstre vegkant.
• Fotgjenger som må benytte kjørebanen og som møter eller blir innhentet av kjø­rende, skal vike godt ut på vegkanten.  Flere fotgjengere i følge skal vike til sam­me side.
• Fotgjengere som møtes på fortau eller vegkant skal vike til høyre for hverandre.
• Fotgjenger skal vise aktsomhet særlig ved kryssing av kjørebanen.  I tettbygd strøk skal fotgjenger gå rett over kjørebanen — ikke på skrå.
• Fotgjengere må ikke stoppe opp eller samle seg i klynger på fortau eller i kjøre­bane således at trafikken hemmes.

Prosesjon skal ikke gå på fortau.  Skolebarn i samlet tropp kan dog gå på fortau, men ikke mer enn to i bredden.  Prosesjon skal ikke i utrengsmål sperre for annen trafikk.

Veg eller vegstrekning som særlig benyttes av skiløpere og akende, men som også er åpen for annen ferdsel, kan etter vedtak av bystyret, for landdistrikt av fylkesveg­styret etterat vedkommende kommunestyre (formannskap) har uttalt seg — for riks­veg dog ikke uten samtykke av Vegdirektøren — merkes etter regler fastsatt av Vegdi­rektøren.  For således merkede veger kan bystyret, for landdistrikt fylkesvegstyret, utferdige innskrenkende og regulerende bestemmelser for kjøring og annen ferdsel i vintertiden.

Hestekjører skal styre sin hest.

• Hest uten særskilt kjører skal være forsvarlig bundet til forangående kjøretøy når det ikke medfører fare.
• I mørke eller tykk tåke (skodde) skal kjøretøy med hest eller annet trekkdyr ha hvite eller gullige lykter eller refleksglass som sett forfra angir kjøretøyets side­begrensning og dessuten rødt lys eller refleksglass som sett bakfra angir dets bakpart.  Lykter som angir sidebegrensningen må ikke anbringes under kjøre­tøyet.1
• Vare- eller arbeidskjøretøy som trekkes av hest og som hører hjemme i by eller til stadighet ferdes der, skal være forsynt med tydelig angivelse av eierens navn.
• Hest som trekker slede skal ha bjelle.
• Håndkjerre skal ha rødt refleksglass bak.  Under kjøring når det er mørkt skal håndkjerre trekkes — ikke skyves.

Sykkel skal være utstyrt med to av hinannen uavhengig virkende bremser, hvorav en hurtigvirkende bakhjulsbremse, og med signalklokke i god stand.  Dessuten skal det bakerste parti av bakskjermen være hvitmalt og forsynt med rødt baklys eller rødt refleksglass.1

I motorvogns førerom, på motorsykkel og på sykkel skal ikke sitte flere enn kjøre­tøyet (førerommet) er bestemt for.

Fri ekshaust og all unødig larm og røyk er forbudt.

• Ingen må føre med seg noen gjenstand på sånn måte at det hindrer ferdselen el­ler utsetter andre for skade eller unødig ulempe.
• Ingen del av lasten på motorvogn må ligge utenfor lasteplanets sider.
• For alle kjøretøyer gjelder at ingen del av lasten må slepe på vegen.  Lasten må være fastbundet eller anbrakt sånn at den ikke bevirker unødig støy eller faller av.
• På langvogn med forskyvbar bakstilling må forbindelsesstangen ikke stikke mer enn 2,5 meter bakenfor bakakselen.
• Tillatelse til unntak fra bestemmelsene i punkt 2 og 4 foran kan gis:  for transport innen byområde av politiet, innen et fylke av vegsjefen, gjennom flere fylker av Vegdirektøren.

• Når et kjøretøy tauer et annet, skal slepetauet være tydelig merket, f.eks. med et stykke hvitt tøy.
• Lange rør eller liknende gjenstander som stikker ut fra kjøretøyets lasteplan bak, skal være merket som angitt i punkt 1 foran.

Det er forbudt å henge på kjøretøy under fart og likeledes å henge kjelke, spark­støtting eller håndvogn etter motorkjøretøy.

Gående og kjørende reklame må ha tillatelse av politiet.

• Inntreffer trafikkuhell skal enhver som med eller uten skyld er innblandet i uhel­let straks stanse og yte mulig tilskadekomne hjelp.  Det samme gjelder i den ut­strekning det er fornødent andre som befinner seg i nærheten eller kommer til stede og blir oppmerksom på at uhell er inntruffet.  De som er innblandet i uhellet har gjensidig plikt til å oppgi navn og bopel.
• Voldes ved trafikkuhell skade på person eller gods, skal kjøreren (kjørerne) in­nen 24 timer avgi melding til politiet.
• Denne paragraf gjelder også sporvogn.

• Alle vegfarende er pliktige til å rette seg etter varselskilt og signal som vedkom­mende myndighet har satt opp eller godkjent.  Vedkommende departement fast­setter nærmere regler om hvordan varselskilt og signal skal være og kan i tvils­tilfelle treffe avgjørelse om hvordan de skal plaseres.  Det er forbudt å øve hær­værk på vegskilter, varselskilter og signaler for regulering av ferdselen på gater og veger.
• Alle vegfarende er pliktig til straks å rette seg etter pålegg, tegn eller signal som politiet i det enkelte tilfelle gir for å regulere ferdselen.
• De tegn som politimann skal gi for å regulere ferdselen betyr:
  • Vink i ferdselsretningen:  «Vegen er fri».
  • En arm strekkes opp:

    for trafikanter i den hittil sperrede ferdselsretning:   «Pass på»,

    for trafikanter i den hittil åpne ferdselsretning:   «Stopp»,

    for trafikanter som befinner seg i vegkrysset:   Ut fra krysset».

  • En eller begge armer strekkes ut til siden:

    tvers på ferdselsretningen:   «Stopp»,

    langs ferdselsretningen:   «Vegen er fri».

    Disse tegn gjelder så lenge politimann står i samme frontstilling — selv om tegnet ikke lenger gis.

  Anvendes farvesignaler så betyr:

  • Grønt:   «Vegen er fri».
  • Rødt:   «Stopp».
  • Gult eller blinkende grønt lys:

    for trafikanter i den hittil sperrede ferdselsretning:   «Pass på»,

    for trafikanter i den hittil åpne ferdselsretning:   «Stopp»,

    for trafikanter som befinner seg i vegkrysset:   «Ut fra krysset».

• På tegnet «Vegen er fri» kan en svinge til begge sider.  Til venstre må imidlertid dette bare skje når den kjørende trafikk i den frie motsattgående ferdselsretning ikke forstyrres.  Kjørende som foretar svingning skal ta hensyn til fotgjengere, og disse skal på sin side vise særlige aktsomhet overfor de foran nevnte kjørende.
• På tegnet «Ut fra krysset» skal kjørende som befinner seg i vegkrysset kjøre ut fra dette.
• Bestemmelsene ovenfor i denne paragraf, med unntak av annen setning i punkt 4, gjelder også for sporvogn.
• På tegnet «Stopp» må fotgjengere ikke gå over kjørebanen i den sperrede ret­ning.

• Politiet kan med samtykke av formannskapet for visse områder eller for visse veger fastsette énvegskjøring, rundkjøring, forbud mot å kjøre til venstre side, forbud mot å hensette kjøretøy mot kjøreretningen, forbud mot å svinge til høyre og til venstre i trafikkregulerte vegkryss, forbud mot å gå over kjørebanen uten i vegkryss og andre regulerende bestemmelser.
• For øvrig kan politiet regulere ferdselen således som forholdene i særlige tilfelle krever, og herunder om nødvendig fravike trafikkreglene.

  Dette punkt gjelder også for sporvogn.

• Politiet kan fjerne eller påby fjernet fra veg- eller gategrunn kjøretøy eller annen gjenstand som er hensatt i strid med bestemmelsene gitt i eller hjemlet i trafikk­reglene, eller som for øvrig er til hinder for ferdselen eller for snøbrøyting eller annet arbeid på veg- eller gategrunn.

Samferdselsdepartementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra de foranstående bestemmelser.

Den som overtrer disse bestemmelser eller forskrifter gitt med hjemmel i disse, straffes med bøter i henhold til § 69, jfr. § 68, i lov av 21. juni 1912 om vegvesenet, for så vidt forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse.

Disse trafikkregler trer i kraft 1. august 1938.  Fra samme dag oppheves de någjel­dende alminnelige trafikkregler med unntakelse av §§ 40 og 41.