Havne- og farvannsloven gjelder på Svalbard, herunder i territorialfarvannet og indre farvann, med de tilpasningene som følger av denne forskriften.  Dette gjelder likevel ikke for lovens § 8.

Forskrifter gitt med hjemmel i havne- og farvannsloven gjelder på Svalbard med de tilpasningene som følger av § 3.

Følgende forskrifter gjelder likevel ikke på Svalbard:

• forskrift 11. desember 2019 nr. 1834 om farleder
• forskrift 15. desember 2009 nr. 1549 om anvendelse av havne- og farvanns­loven for elv og innsjø
• forskrift 29. mai 2013 nr. 539 om sikring av havner
• forskrift 11. juni 2019 nr. 861 om gjennomføring av forordning (EU) 2017/352
• forskrift 7. september 2021 nr. 2692 om infrastruktur for alternativt drivstoff.

Ved tilpasning av forskrifter når de gjelder for Svalbard, skal

• forskrift 29. mai 2013 nr. 538 om sikring av havneanlegg § 2 tredje ledd og § 14 annet ledd ikke gjelde.
• forskrift 19. desember 2012 nr. 1329 om farvannsskilt og navigasjonsinnretnin­ger § 10 tredje ledd endres slik:
  • «Eksisterende godkjente farvannsskilt som ikke tilfredsstiller kravene etter denne forskriften, kan benyttes inntil Kystverket gir pålegg om at utskiftning skal finne sted.»
• forskrift 15. desember 2009 nr. 1543 om lossing, lasting, lagring og transport innen kommunens sjøområde og havner innenfor samme område av farlige stoffer og varer endres slik:
  • I § 1−5 i definisjonen av havneadministrasjon skal «Kommunal eller inter­kommunal administrasjon» erstattes med «Longyearbyen lokalstyre»
  • I § 11−1 første ledd skal «kommunale og interkommunalt utvalg mot akutt forurensning» erstattes med «oljevernutvalget for Svalbard».
• forskrift 17. desember 2014 nr. 1808 om losplikt og bruk av farledsbevis endres slik:
  • Med unntak av § 7, gjelder lospliktforskriften ikke for farvannet ved Bjørnøya.  Kapittel 1 og kapittel 4 gjelder så langt det er nødvendig for å gi § 7 anvendelse.
  • § 4 (1) gjelder ikke for området innenfor grunnlinjene som er angitt i ved­legg 1 når fartøyet benytter farledsbevis eller er under seilas til eller fra losbordingsfeltene i Isfjorden utenfor Barentsburg eller utenfor Longyear­byen.
  • § 11 (2) bokstav a erstattes med:  «Minst ett års effektiv fartstid som ansvarshavende navigatør på Svalbard der fartsområdet omfatter de farledene eller områdene det søkes farledsbevis for.  Inntil ti måneder med effektiv fartstid som ansvarshavende navigatør i polare farvann kan regnes med».
  • § 11 (2) bokstav c erstattes med:  «I løpet av de to siste sesongene har forestått navigeringen ved til sammen minst fem seilinger hver vei i de farleder eller områder det søkes farledsbevis for.  I stedet for fem seilin­ger hver vei, kan det for fartøy som ikke seiler i fast rute legges til grunn at søkeren har vært ansvarshavende navigatør på tre representa­tive seilaser i de områder det søkes farledsbevis for, hvor hver seilas er av minsten ukes varighet.  Seilasene skal være foretatt med det eller de fartøy det søkes farledsbevis for eller et tilsvarende fartøy».
  • I tillegg til punktene i § 13 fjerde ledd, skal den som søker om farleds­bevis for seilas i farvann ved Svalbard vise at vedkommende innehar tilstrekkelig kunnskap om og ferdigheter i isnavigering og tilstrekkelig kunnskap om værforhold på Svalbard.
• forskrift 23. desember 1994 nr. 1128 om losberedskapsavgift, losings- og far­ledsbevisavgift, endres slik:
  • Ved beregning av avgift for enkeltseilinger etter § 8 første ledd, påløper det likevel ikke ny avgift for innseiling og utseiling som er en naturlig del av seilas langs kysten av Svalbard, inkludert seilas til Kvitøya, Kong Karls Land og Hopen.
  • Ved beregning av avgift for enkeltseilinger etter § 8 første ledd, påløper det likevel ikke ny avgift for utseiling og innseiling ved seilas mellom fastlandet og Svalbard, når slik seilas er direkte og uten anløp av uten­landsk havn.
  • Ved beregning av årsavgift etter § 9, skal året regnes fra og med mai til og med oktober for fartøy som kun seiler i avgiftsbelagt farvann under seilingssesongen på Svalbard.  Slike fartøy skal betale losberedskapsav­giften i form av årsavgift når de i løpet av én seilingssesong til sammen seiler mer enn to måneder i avgiftsbelagt farvann eller mellom havner på Svalbard.
  • Ved beregning av losingsavgift etter § 12 første ledd andre punktum, skal antall timer reduseres med inntil 12 timer per døgn ved seilas med los langs kysten av Svalbard, men likevel slik at det betales for alle timer med losing i lospliktig farvann.
• forskrift 20. desember 2018 nr. 2218 om opplæring og sertifisering av loser endres slik:
  • I tillegg til punktene i § 7 første ledd skal losaspiranten eller losen kunne redegjøre for seilas og manøvrering under isforhold for sertifikat på Svalbard.

Longyearbyen lokalstyre har tilsvarende forvaltningsansvar og myndighet innenfor Longyearbyen arealplanområde som kommuner har etter havne- og farvannsloven.

Sysselmesteren har tilsvarende myndighet på Svalbard som kommunen har etter havne- og farvannsloven § 5 på fastlandet.

Med Longyearbyen arealplanområde menes Longyearbyen arealplanområde slik det er fastsatt med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard § 47.

Fartøy som fører passasjerer og fartøy med lengde på 24 meter eller mer i farvan­net ved Svalbard skal avgi rapport i henhold til § 6 og § 7.

Unntatt fra å avgi rapport etter dette kapitlet er

• sivile og militære statsfartøy.  Disse skal søke om anløp og rapportere i henhold til de bestemmelser som følger av forskrift 2. mai 1997 nr. 396 om adgang til og opphold på norsk territorium under fredsforhold for fremmede militære og sivile statsfartøyer
• fartøy som har sporing ved bruk av LRIT, AIS-klasse A eller VMS
• fartøy som har sporing ved bruk av fungerende AIS-klasse B når fartøyet opp­holder seg i Isfjorden øst for en rett linje fra Daudmannsodden til Kapp Linne.

Rapporteringsplikten inntrer

• når fartøyet går inn i og ut av farvannet ved Svalbard,
• når fartøyet ankommer eller avgår fra en havn, eller når fartøyet ankommer el­ler avgår ved ankring og
• hver tolvte time når fartøyet er underveis.

Fartøyene skal rapportere til Kystverket enten elektronisk ved bruk av SafeSeaNet Norway eller ved bruk av maritim VHF eller telefon.  Rapporten skal inneholde

• fartøyets navn og kjenningssignal,
• fartøyets posisjon, i grader og desimalminutter,
• tidspunktet for posisjonen og
• planlagt seilingsrute videre.

Forskriften trer i kraft straks.

Fra samme tidspunkt oppheves:

• forskrift 30. desember 2009 nr. 1846 om havner og farvann på Svalbard
• forskrift 25. juni 2012 nr. 655 om lostjenesten på Svalbard.