For å lette vegtrafikken mellom landene har regjeringene i Danmark, Finland, Norge og Sverige inngått følgende overenskomst:

Et førerkort som er utstedt i det ene landet er gyldig i de øvrige land i samsvar med sitt innhold.  Førerkortet gjelder dog ikke hvis det er ugyldig i det land hvor det er utstedt.

Reglene om førerkortet i denne overenskomst gjelder med de nødvendige tillemp­ninger også «midlertidigt kørekort» og «turistkørekort» utstedt i Danmark, «tilfälligt körkort» utstedt i Finland og «midlertidig kjøretillatelse» utstedt i Norge.

Hvert enkelt land bestemmer i hvilken utstrekning landets egne regler skal gjelde de førerkort som er utstedt i et av de andre landene.

Den som er innmeldt i folkeregisteret i et av landene og har et gyldig førerkort ut­stedt i et av de andre landene, kan søke om å få byttet sitt førerkort med et tilsva­rende førerkort i det land hvor han er innmeldt i folkeregisteret uten å avlegge ny førerprøve.

Når det i et av landene er truffet avgjørelse i en sak om et førerkort utstedt i et av de andre landene, skal det land som førerkortet er utstedt i underrettes om avgjørel­sen.  Hvis avgjørelsen innebærer at førerkortet ikke lenger er gyldig, skal førerkortet oversendes til det land som har utstedt det når avgjørelsen er endelig.

Myndigheter som treffer avgjørelser i saker om førerkort etter denne overens­komst bør ha rett til å gjøre seg kjent med de opplysninger som er tilgjengelig for førerkortmyndighetene i de andre land, og som er av betydning for avgjørelsen.  Dette gjelder dog ikke såfremt annet foranlediges av forhold til et annet land som ikke er bundet av overenskomsten.

Hvert land skal oppnevne en myndighet som skal ta i mot underretninger og fører­kort i samsvar med artikkel 4, og fremskaffe opplysninger i samsvar med artikkel 5.

Motordrevne kjøretøy som er registrert i et av landene, samt tilhengere til kjøretøy kan benyttes i de andre land i inntil ett år.  Kjøretøyet skal være i trafikksikkerhets­messig stand og oppfylle besøkslandets regler om akseltrykk, bruttovekt, lengde, høyde og bredde.  Kjøretøyet skal være forsynt med hjemlandets kjennemerke og nasjonalitetsmerke.

Som bevis for registreringen gjelder kjøretøyenes kjennemerke og

• for andre danske kjøretøy enn personbiler, motorsykler og tilhengere koplet til personbiler:  «registreringsattest»,
• for finske kjøretøy:  «registerutdrag» for kjøretøyet, eller registreringsattest som beviser at kjøretøyet kan anvendes i utlandet, eller «interimsintyg»,
• for norske kjøretøy:  «vognkort»,
• for andre svenske kjøretøy enn terrengkjøretøy:  «kontrollmärke», for svenske lastebiler, biler med tilhengere og terrenggående kjøretøy: i tillegg det sist ut­stedte registreringsbeviset for hvert kjøretøy.

Hvis det i et av landene er gitt spesiell tillatelse til midlertidig benyttelse av et kjø­retøy som ikke er registrert i landet eller som er midlertidig registrert i landet, kan kjøretøyet midlertidig benyttes i de andre land i den periode som tillatelsen gjelder.

Kjøretøyet skal være i trafikksikkerhetsmessig stand og skal oppfylle besøkslan­dets regler om akseltrykk, totalvekt, lengde, høyde og bredde.

Følgende skal gjelde som bevis for kjøretøy som har fått tillatelsen, i

• Danmark:  «midlertidig registreringsattest» og «grænsenummerskilt»,
• Finland:  «Interimistisk registreringsbevis» og tilsvarende skilt, eller «Interims­intyg», og tilsvarende «SF-skylt»,
• Norge:  «Vognkort» og tilsvarende skilt for særlig registrering,
• Sverige:  «Turistvagnslicens» og «turistvagnsskylt», bevis for «eksportvagnre­gistrering» og «eksportvagnskylt» i tillegg til «besiktningsinstrument» eller «in­terimslicens» og «Interimsskylt».

Kjøretøyene skal være merket med hjemlandets nasjonalitetsmerker.

Reglene i artikkel 7 første ledd, finner tilsvarende anvendelse på danske kjøretøy som kan benyttes i Danmark med «faste prøveskilte», finske kjøretøy som kan benyt­tes i Finland med «Provnummerskyltar», norske kjøretøyer som kan benyttes i Norge på «prøvekjennemerke» og svenske kjøretøy som kan benyttes i Sverige på grunnlag av «saluvagnslicens».

Som legitimasjon for de danske kjøretøyer skal i denne forbindelse «registrerings­attest» gjelde.  For de finske kjøretøyer skal «provnummerskyltar» gjelde i tillegg til bevis for retten til å anvende slike kjennemerker.  For de norske kjøretøyer skal «prø­vekjennemerke» eller «vognkort» for «årsprøvekjennemerke» eller kjøreseddel for «dagsprøvekjennemerke» i original gjelde.  For de svenske kjøretøyer skal «salu­vagnsskyltar» gjelde.

Artiklene 7–9 gjelder under forutsetning av at kjøretøyet kan benyttes i sitt hjem­land, og at

• det eies av en fysisk person, som normalt ikke har bopel i besøkslandet, eller av en juridisk person som er etablert i et annet land enn besøkslandet,
• det ikke er eller skal være registrert i besøkslandet,
• det er innført til midlertidig bruk i besøkslandet.

Hvert land kan bestemme at artiklene 7–9 ikke skal gjelde, når kjøretøyene benyt­tes av personer som har bopel i besøkslandet.

Denne overenskomst gjelder ikke spørsmål om tillatelse til personbefordring mot vederlag eller transport av annet gods enn førerens og passasjerers reisegods, og hel­ler ikke de bestemmelser om toll, skatter eller andre avgifter eller om forsikring av motordrevne kjøretøy eller arbeidsmiljø som gjelder eller blir utferdiget i det enkelte land.

Hvert land kan gjøre unntak fra denne overenskomst om førerkort til personer som ikke er fylt 18 år, og for trafikk med kjøretøy som nyttes til transport av personer eller gods mot vederlag, og som utføres med kjøretøy som er registrert i det pågjeldende land.