Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, heretter kalt avtalepartene, som ønsker å regulere og utvikle internasjonal frakt av passasjerer og gods på vei mel­lom de to landene og i transitt gjennom de to territoriene; har blitt enige om følgende:

• Denne avtalen skal regulere, i henhold til de to avtalepartenes nasjonale lovgiv­ning, den internasjonale frakten av passasjerer og gods på vei mellom Det for­ente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland (Storbritannia) og Kongeriket Norge.
• Denne avtalen skal ikke påvirke rettighetene og pliktene til avtalepartene som fremkommer av andre internasjonale avtaler de er part i, inkludert Kongeriket Norges plikter som avtalepart i EØS-avtalen.
• Bestemmelsene i denne avtalen skal ikke gjelde i den grad at de er uoverens­stemmende med
  • forordningen om felles regler som sikrer grunnleggende forbindelser ved vei­transport i forbindelse med Det forente kongeriket Storbritannia og Nord- Irlands utmelding av Den europeiske union1, hvis den forordningen er inn­lemmet i EØS-avtalen i overensstemmelse med artikkel 102(1) i den avta­len; eller
  • andre midlertidige tiltak eller ordninger som regulerer veitransport mellom Storbritannia og Norge, som er iverksatt som følge av Storbritannias utmel­ding av Den europeiske union.

• «Transportør» betyr enhver fysisk eller juridisk person som er registrert i en av avtalepartenes territorium og autorisert i den staten i overensstemmelse med rele­vante nasjonale lover og regler til å utføre internasjonal transport av passasjerer og gods mot vederlag eller for egen regning.  En transportør som driver transport mot vederlag, må ha et gyldig løyve utstedt i landet hvor transportøren er regi­strert.
• «Passasjerkjøretøy» betyr et kjøretøy som er registrert i en av avtalepartenes territorium og er egnet til og ment for, i kraft av konstruksjonen og utstyret, å frakte flere enn ni personer, inkludert føreren.
• «Godskjøretøy» betyr en motorvogn som er registrert i en av avtalepartenes territorium, eller en sammenkoblet kombinasjon av kjøretøy der minst motorvog­nen er registrert i en av avtalepartenes territorium, og brukes eksklusivt til gods­transport.
• «Territorium»
  • i forbindelse med Kongeriket Norge betyr Norges territorium; og
  • i forbindelse med Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland betyr England, Wales, Skottland og Nord-Irland.
• Uten hensyn til nr. 4(b) skal begrepet «territorium», der denne avtalen er utvidet i henhold til artikkel 13, utvides til å inkludere de territoriene som denne avtalen skal gjelde for.
• «Tillatelse» betyr et dokument som gir rett til å utføre transport av passasjerer eller gods mellom avtalepartenes territorier i denne avtalen (bilateral transport), i transitt gjennom territoriene deres (transittransport) samt transport til eller fra tred­jeland.
• Kompetent myndighet utpekt for innføring av denne avtalen skal være
  • for Regjeringen i Norge – Samferdselsdepartementet;
  • for Regjeringen i Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland – hva gjelder England, Wales og Skottland – Department for Transport; og hva gjelder Nord-Irland – Department of Infrastructure.
• «EØS-avtale» betyr avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som trådte i kraft 1. januar 1994.

• Transportører fra avtalepartene i denne avtalen er autorisert til å utføre transport med passasjerkjøretøy som er registrert i territoriet til transportøren og konstru­ert for å frakte flere enn ni personer inkludert føreren, mellom avtalepartenes territorier i denne avtalen eller i transitt gjennom territoriet til en av avtalepartene i denne avtalen i overensstemmelse med vilkårene beskrevet i denne avtalen.
• Transport av passasjerer i passasjerkjøretøy som betjenes av en transportør regi­strert i territoriet til en av avtalepartene i denne avtalen, til et hvilket som helst sted eller fra et hvilket som helst sted i territoriet til en av avtalepartenes i denne avtalen eller i transitt gjennom dette territoriet, ekskludert tjenester beskrevet i nr. 3 i denne artikkelen, krever at det innhentes en tillatelse fra et godkjent organ for avtaleparten i denne avtalen.
• De følgende tjenestene er unntatt kravet for autorisasjon omtalt i nr. 2 i denne artikkelen:
  • «lukkede reiser»: det vil si tjenester der samme kjøretøy brukes til å tran­sportere samme gruppe passasjerer gjennom hele reisen og transportere dem tilbake til reisens utgangspunkt;
  • «innkommende transporttjenester»: det vil si tjenester der en gruppe pas­sasjerer bringes fra én av avtalepartenes territorium til den andre avtale­partens territorium for et midlertidig opphold og passasjerkjøretøyet forla­ter territoriet tomt eller på en tjeneste dekket av (c) i dette nummeret;
  • «utgående transporttjenester»: det vil si tjenester der et passasjerkjøretøy brukes til å kjøre inn på den andre avtalepartens territorium tom eller på en tjeneste som dekkes av (b) i dette nummeret, og transport inn til terri­toriet der transportøren er autorisert en gruppe passasjerer hvorav samt­lige passasjerer
    • har blitt transportert til den andre avtalepartens territorium av tran­sportøren;
    • før denne transporten hadde inngått en kontrakt for begge reisene i territoriet til avtaleparten der transportøren er autorisert.
  • et tomt passasjerkjøretøy i transitt gjennom den andre avtalepartens terri­torium i løpet av en reise til eller fra et tredjeland;
  • erstatning av et passasjerkjøretøy som har blitt i ustand, med et som er i stand.
• Alle eller noen av bestemmelsene i denne artikkelen kan utvides av fellesutvalget, i samsvar med artikkel 11 av denne avtalen, til å omfatte kjøretøy i en avtale­parts territorium når det brukes mellom den andre avtaleparten og et tredjeland. Fellesutvalget kan også kreve ordninger med spesialtillatelser for alle eller noen slike tjenester.

• Med forbehold om artikkel 5 i denne avtalen skal transportøren for en av avtale­partene i denne avtalen ha en tillatelse for midlertidig adgang for tomme eller last­ede godskjøretøy til den andre avtalepartens territorium for å transportere gods, inkludert transport av gods på returreisen:
  • mellom et hvilket som helst sted i en av avtalepartenes territorium og et hvilket som helst sted i den andre avtalepartens territorium;
  • i transitt gjennom den andre avtalepartens territorium;
  • mellom et sted i den andre avtalepartens territorium og et hvilket som helst sted i et tredjestats territorium eller omvendt.
• Tillatelser kan være i følgende kategorier:
  • tillatelser for å utføre én reise i den andre avtalepartens territorium, enten den reisen er: én enkeltreise mellom de to avtalepartenes territorier, og den kan i så fall være en tur-retur-reise, eller i transitt gjennom den andre avtalepartens territorium, eller mellom den andre avtalepartens territorium og en tredjestats territorium;
  • tillatelser for å utføre et ubegrenset antall reiser i den andre avtalepartens territorium i løpet av tillatelsens varighet, enten reisene er mellom de to avtalepartenes territorier eller i transitt gjennom den andre avtalepartens territorium, eller mellom den andre avtalepartens territorium og en tredje­stats territorium.
• Tillatelser utstedes til transportører for hver avtalepart av den avtalepartens kom­petente myndighet.
• En tillatelse skal kun brukes av transportøren som tillatelsen er utstedt til.
• Gyldighetsperioden til hver tillatelse som utstedes gjennom kalenderåret, har varig­het frem til 31. januar det påfølgende året.
• Typen eller typene tillatelser og alle andre administrative prosedyresystemer som gjelder innføringen av tillatelsessystemet, skal vedtas av fellesutvalget, som be­skrevet i artikkel 11.
• Begge avtalepartenes kompetente myndigheter skal minst én gang i året utveksle et avtalt antall tillatelsesblanketter for godstransport.  Tillatelsesblankettene skal være stemplet og signert av det aktuelle organet som trykket dem.
• Hver kompetente myndighet kan sende den andre ekstra blanketter etter anmod­ning.
• Avtalepartene skal sørge for nok tillatelser til at handel kan foregå i full grad.

• Tillatelsene angitt i artikkel 4 i denne avtalen kreves ikke for
  • godstransport ved motorvogn der største tillatte totalvekt, inkludert tilheng­ere, ikke er større enn 6 tonn, eller der tillatt nyttelast, inkludert tilheng­ere, ikke er større enn 3,5 tonn;
  • sjelden og uregelmessig godstransport til eller fra flyplasser i tilfeller der tjenestene er omdirigert;
  • transport av kjøretøy som er skadet eller har havarert, og forflytning av kjøretøy for reparasjon ved havari;
  • kjøring uten last med et godskjøretøy som sendes for å erstatte et kjøre­tøy som har havarert i et annet land, samt returreisen, etter reparasjon, for kjøretøyet som hadde havarert;
  • dyretransport i spesialbygde eller permanent ombygde kjøretøy for dyre­transport og godkjent av kompetent myndighet for den avtaleparten hvor operatøren hører hjemme;
  • transport av reservedeler og forsyninger til havgående skip og luftfartøy;
  • transport av medisinsk utstyr og utstyr til nødssituasjoner, spesielt som reaksjon på naturkatastrofer og humanitære behov;
  • transport for ikke-kommersielle formål av verker og kunstgjenstander for messer og utstillinger;
  • transport for ikke-kommersielle formål av eiendeler, utstyr og dyr til og fra teater-, musikk-, film-, sports- og sirkusarrangementer, -messer eller -fes­tivaler og tiltenkt radioopptak eller film- eller tv-produksjon;
  • godstransport på egen regning;
  • liktransport;
  • posttransport utført som en offentlig tjeneste;
  • overføring av nyanskaffede kjøretøy uten last til deres endepunkt; og
  • internasjonale flyttetjenester.
• Denne listen med unntak kan endres eller oppdateres av fellesutvalget, i samsvar med artikkel 11 i denne avtalen.  Unntakene kan utvides i den grad at kravet for tillatelser fjernes fra alle kjøretøy.

Hver part kan kreve en spesialtillatelse for bruk i dens territorium for alle kjøretøy som på grunn av vekten eller dimensjonene til kjøretøyet eller til lasten ikke ellers kan brukes lovlig på veiene i partens territorium.

• En transportør som er autorisert i territoriet til landet til en av avtalepartene, er ikke tillatt uten spesialtillatelse å ta opp passasjerer eller gods på noe sted i den andre avtalepartens territorium for å sette av eller levere noe sted i det samme territoriet.  Den andre avtaleparten skal selve treffe beslutningen om spesialtilla­telsen skal utstedes, etter mottak av søknad fra transportøren, videresendt av transportørens kompetente myndighet.

• Førere og mannskap på kjøretøy som frakter passasjerer og gods som definert i denne avtalen, skal når de er i den andre avtalepartens territorium, overholde nasjonale lover og regler for veitransport og veitrafikk som gjelder i det territor­iet.
• Ingen av avtalepartene skal pålegge krav på passasjer- eller godskjøretøy fra den andre avtaleparten som er mer innskrenkende enn de som gjelder i nasjonale regler og regler for deres egne kjøretøy.
• Enkelte bestemmelser som gjelder kompetansen til yrkessjåfører, finnes i Vedlegg A. Vedlegg A kan endres av fellesutvalget, i samsvar med artikkel 11 i denne avtalen.

• Dersom en av bestemmelsene i denne avtalen overtres av en av avtalepartenes kjøretøy eller fører i den andre avtalepartens territorium, kan den kompetente myndigheten til avtaleparten i territoriet der overtredelsen skjedde, uten at det berører lovmessige sanksjoner som denne avtalepartens domstoler eller politimyn­digheter kan ilegge, anmode den andre avtalepartens kompetente myndighet om å iverksette følgende tiltak:
  • utstede en advarsel til transportøren;
  • utstede en advarsel sammen med en underretning om at senere overtre­delse vil føre til at kjøretøy som er eid eller betjent av transportøren, blir midlertidig, delvis eller permanent utestengt fra territoriet til avtaleparten hvor overtredelsen skjedde; eller
  • utstede en underretning om slik utestengelse.
• De kompetente autoritetene skal, så snart som mulig, informere hverandre om tiltak som er iverksatt i henhold til bestemmelsene i nr. 1 i denne artikkelen.

Tillatelser og andre dokumenter som er påkrevd i henhold til bestemmelsene i denne avtalen, skal finnes om bord i de passasjer- eller godskjøretøyene de gjelder for, og legges frem på anmodning fra en person som er autorisert i en av avtalepartenes territorier til å etterspørre dem.

• For å gjennomgå forvaltningen av avtalen, etablere prosedyrer som regulerer andre transportaktiviteter, og avgjøre spørsmål som kan oppstå i forbindelse med implementeringen av denne avtalen, skal det etableres et fellesutvalg bestående av representanter fra avtalepartenes kompetente myndigheter.
• Fellesutvalget skal møtes ved behov på anmodning av en av avtalepartene annen­hver gang i hver av avtalepartenes territorier.

Eventuelle endringer og tillegg til denne avtalen, som begge avtalepartene har blitt enige om, skal bli en integrert del av denne avtalen.

• Bestemmelsene i denne avtalen kan utvides til territoriet til Guernsey, Jersey eller Isle of Man ved noteveksling.
• Om avtalen utvides til et territorium under nr. 1, skal denne avtalen gjelde dette territoriet fra datoen som ble avtalt ved noteveksling.

• Avtalepartene skal vedta denne avtalen i samsvar med sine interne prosedyrer. Hver av partene skal underrette den andre avtaleparten om at disse prosedyrene er fullført.
• Avtalen skal kun tre i kraft dersom det på tidspunktet da Storbritannia trer ut av Den europeiske union, ikke finnes en avtale om uttreden som gjelder veitran­sport, mellom Den europeiske union og Storbritannia.
• Med forbehold om nr. 2, skal denne avtalen tre i kraft på det tidspunkt som kom­mer sist av:
  • datoen da den siste av avtalepartene mottar underrettelse om at den andre har fullført sine interne prosedyrer, eller
  • tidspunktet da EØS-avtalen ikke lenger finner anvendelse i Storbritannia.
• Fra tidspunktet da avtalen trer i kraft, skal den erstatte overenskomsten mellom Regjeringen i Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland og Regjeringen i Kongeriket Norge om internasjonal godstransport på veg, undertegnet i Oslo den 11. juni 1970.
• Denne avtalen skal forbli gjeldende med mindre én avtalepart gir den andre avtale­parten skriftlig varsel om opphevelse av avtalen.  I det tilfellet skal denne avtalen oppheves seks måneder etter datoen for varselet.

• Frem til avtalen trer i kraft, og med forbehold om nr. 2, skal avtalepartene midler­tidig anvende denne avtalen fra tidspunktet da EØS-avtalen ikke lenger finner anvendelse i Storbritannia.  I perioden med midlertidig anvendelse skal overens­komsten om internasjonal godstransport på veg, undertegnet i Oslo den 11. juni 1970, suspenderes.
• Avtalen skal kun anvendes midlertidig frem til den trer i kraft, dersom det på tids­punktet da Storbritannia trer ut av Den europeiske union, ikke finnes en avtale om uttreden som gjelder veitransport, mellom Den europeiske union og Storbri­tannia.
• En avtalepart kan oppheve den midlertidige anvendelsen av avtalen ved å sende skriftlig varsel til den andre avtaleparten.  En slik opphevelse skal tre i kraft den første dagen av den andre måneden etter varselet.

Til bekreftelse herav har de undertegnede, med fullmakt fra sine respektive regjerin­ger, undertegnet denne avtalen.

Utferdiget i to eksemplarer i Oslo den 18. mars 2019 på engelsk.